Transcript Mjøsnytt nr. 1 2013

Mjøsnytt
01/2013
Informasjon fra mjøsen skog
Moderne skogbruk
foto: anne mæhlum
Høyteknologi i alle ledd
Skogeierforbundets 100-årsmarkering
Norges Skogeierforbund er overbygningen for 8 andelslag (bl.a. Mjøsen Skog),
300 lokale skogeierlag og ca 38.000 skogeiere over hele landet. Skogeierforbundet
ble stiftet 2. mai 1913 og starter 100-årsmarkeringen med lansering av videoen
«Moderne skogbruk – Høyteknologi i alle ledd». Les om videoen og skogsektorens
digitale verdikjede i dette nummeret av Mjøsnytt. Vi gratulerer og ønsker Norges
Skogeierforbund lykke til med 100-årsmarkeringen!
mjøsnytt
sagtømmer
massevirke
Digitale løsninger
som strategi
Blant de aller viktigste oppdrag for Mjøsen Skog er å skape størst
mulig verdi ut av råstoffet fra våre eieres skogbruk, og gjøre hverdagen
enklere for våre eiere. I en oljedominert nasjon med en presset fastlandsindustri og et sterkt miljøfokus byr det på utfordringer med hensyn til å
holde kostnadene nede, rekruttere dyktig arbeidskraft og kunne dokumentere alt som skjer i skog på riktig måte.
Strategi handler egentlig om å finne den korteste veien mellom
mål og midler. Et av de viktige valgene vi har tatt er å satse sterkt på å ta i
bruk digitale kart- og forretningsløsninger. Det mener vi er en nøkkel til
å skape en effektiv hverdag, og dermed konkurransekraft, både for skogeier og for våre egne medarbeidere.
Skogbruket håndterer store datamengder i form av skoglige
data, tømmerdata ned på stokknivå og mye geografisk informasjon.
Gjennom flere år har vi satset på å utvikle nettbaserte og mobile kartog forretningsløsninger gjennom ALLMA-systemene. På denne måten
får vi samlet nødvendig dokumentasjon på en rasjonell måte, og lagret
opplysningene på ett sted. Og det hele er tilgjengelig både på PC, på et
nettbrett eller på en smarttelefon som f. eks en Iphone.
I vår styring av tømmerstrømmene til industrikunder tar vi i bruk produksjonsdata fra hogstmaskinene, som gir oss raskere og bedre oversikt
over hva som faktisk er hogd og transportklart. En stammedatabank gir
oss grunnlag for å lage pristabeller som gir mest kundetilpasset råstoff til
våre trelastkunder og dermed grunnlag for en best mulig pris.
foto: anne mæhlum
Sammen med andre aktører i verdikjeden arbeider vi for å effektivisere både måling og transport. For eksempel kan nevnes at vi i styret i Norsk Virkesmåling har godkjent fotoweb som målemetode både
for massevirke og sagtømmer. Det betyr at målingen skjer på grunnlag av
bilder som kan hentes fram og tolkes på et annet sted og til en annen tid
enn der bildene ble tatt. Det åpner for at innmåling kan skje større deler
av døgnet, og at bilparken utnyttes bedre.
Å utvikle effektive digitale løsninger er et «must» for skogbruket i et
høykostland. Mulighetene er mange. Vi mener vi er på god vei, men har
mye mer å hente.
I dette nummer av Mjøsnytt omtales en video som gir noen glimt av hvordan vi arbeider. Videoen er en del av Skogeierforbundets 100-årsmarkering og er tatt opp hos
Mjøsen Skog. Du finner den på vår webside: www.mjosen.no
av erik a. dahl
Adminstrerende direktør
Kontakt din
skogbruksleder
for detaljert
prisinformasjon!
MarkedsBildet
Sagtømmerprisene videreføres ut hogstperiode 4
Positive signaler fra trelastmarkedet i USA, men fortsatt usikkert framover
Prisnedgang på massevirke
20 kr i tillegg på massevirke bartre ved tynning
Fiberbalansen i Norden gjennom vinteren vil avgjøre om det
blir prisoppgang på massevirke utover året
Det er god avsetning på alle sortiment
Sagtømmer - videreføres
Sagbrukene opplever nå fra årsskiftet en betydelig prisnedgang på biproduktene. Hard konkurranse om markedsandeler fra svenske aktører fører til en presset trelastpris. Et lyspunkt er den positive utviklingen på forbruket av trelast i
USA som har ført til en oppgang av trelastimport fra Europa.
Høstens sagtømmerpriser videreføres ut hogstperiode 4. Otta Sag øker prisen
med 10 kr/m³ på sagtømmer furu. Dette er et uttrykk for at det er avgjørende
å skaffe lokalt råstoff og ment som en stimulans til det lokale skogbruket.
Sagtømmerpriser (referansepriser) for hogstperiode 1 til og med 4 (hogst i
perioden 16. desember – 15. april):
Sagtømmer gran
Nivå 415 - 420 kr/m³
Sagtømmer furu*
Nivå 370 - 375 kr/m³
Anne Mæhlum, som har gått over i stilling som
kommunikasjonsrådgiver i Mjøsen Skog,
demonstrerer feltarbeid og filmes av fotograf
Nils Petter Lotherington.
Ny video om
moderne skogbruk
En ny kortvideo lanseres av Norges Skogeierforbund i januar. Opptakene er tatt i
Mjøsen Skogs område og viser hvordan hele skogsektorens verdikjede har blitt
digitalisert.
Tekst og foto: berit sanness
Den som arbeider midt i skogbruket i dag
kjenner godt til hvor høyteknologisk og digital
skogsektoren har blitt. For alle andre kan videoen som NRK Aktivum har produsert for Norges
Skogeierforbund gi fem minutter med overraskelser og ny innsikt.
*Otta Sag ligger 10 kr høyere pr. m³
Det utbetales et tillegg på FSC-sertifisert sagtømmer til Moelven på 10 kr/m³.
De oppgitte sagtømmerprisene er referansepriser som er basert på Mjøsen
Skogs gjennomsnittsleveranse. Oppnådde priser vil variere med dimensjonssammensetningen i det enkelte tømmerparti. Prisene gjelder alle sagbruk med
unntak av furu til Otta Sag som ligger 10 kr høyere pr. m³.
Massevirke - prisnedgang
Vi opplever nå en tilpasning av den norske massevirkeprisen til fiberprisene forøvrig i Norden. Ved årsskiftet er det mye fiber på lager i Norden. Med bakgrunn
i prisutviklingen på massevirke i Sverige sist høst, får vi en prisnedgang fra årsskiftet. Massevirkeprisen forventes nå å ha nådd bunn-nivået. Vi er posisjonert
slik at vi kan forvente full avsetning på massevirke i 2013.
For å opprettholde tynningsaktiviteten utbetales det en tilleggspris på 20 kr/m³
på massevirke bartre som tas ut ved tynning.
Prisene på massevirke fra hogstperiode 1 - 4 (hogst fra 16. desember til 15.
april):
Sortiment
Hogstperiode 1-4
Fersk massevirke gran
215 – 220 kr/m³
Energigran
190 kr/m³
Massevirke furu
200 kr/m³
Tillegg tynning: 20 kr/m³
Tekst: bjørn næsvold
Opptak under skogbefaring, f.v. skogeierparet Kjell Magne
og Maren Aaberg, samt skogbruksleder Anders Flugsrud,
Mjøsen Skog.
Det holder med noen tastetrykk
I videoen ser man innledningsvis skogeierparet Maren og Kjell Magne Aaberg, Ringsaker,
på skogbefaring sammen med skogbruksleder
Anders Flugsrud, Mjøsen Skog. Skogbrukslederen gir skogeierparet faglige råd om hva som
bør gjøres i skogen på grunnlag av den digitale
skogbruksplanen som Mjøsen Skog tilbyr; Allma Eiendom. Mens man tidligere hadde med
seg et stort kart og mappe med skogbruksplan
til skogs, holder det i dag med en smarttelefon
og noen tastetrykk!
Den digitale skogbruksplanen
Videoen gir deretter glimt inn i prosessen som
resulterer i den digitale skogbruksplanen. Flyturen med Blom AS over Mjøsa og innover Ringsaker resulterer i fotoscanning og laserscanning av
skogen. Vi ser PC og annen apparatur inne i flyet.
Etterfølgende analyse av flyregistreringene hos
Blom AS resulterer i kart og bilder som deretter
oversendes til Mjøsen Skogs database.
Hos Mjøsen Skog viser seksjonsleder Odd
Arne Brenn hvordan dataene bearbeides og gjøres
klare på PDA for bruk i felt. Dataene må sjekkes
gjennom feltarbeid, der det også letes etter miljøelementer som krever spesielle hensyn. Kommunikasjonsrådgiver Anne Mæhlum viser hvordan
feltarbeid utføres. Nye observasjoner legges inn
på PDA. Deretter utføres etterarbeidet, og den ferdige skogbruksplanen kan produseres.
Beslutning om hogst
Videoen tar deg deretter med tilbake i skogen.
På forhånd har skogbruksleder Anders Flugsrud
sett på skogbruksplanen til eierparet og gjort en
faglig vurdering av hvilke bestand det er mest riktig å hogge – og hvilke andre tiltak som bør anbefales. Under befaringen snakker de både om
hogstmuligheter, priser og aktuelle oppfølgingstiltak i skogen etter hogst.
Avansert hogst
Videoen viser hvordan skogbrukslederen plan-
Daglig leder Sturla Westrum, Moelven Mjøsbruket (f.h.) og
produsent Tor Paulsen, NRK Aktivum, følger med på
filmingen.
legger drifta og lager driftskart for en hogst etter at kontrakt er inngått. I denne fasen sjekker
han miljødata for det aktuelle bestandet og skriver inn relevante opplysninger på det digitale
miljøskjemaet.
Så er det hogst, og det er fasinerende å se
hvordan unge Bjørn Vegard Lierhagen, Lierhagen Skogsdrift AS, håndterer den avanserte
hogstmaskinen med stø hånd. Det overrasker
nok en del seere å oppdage hvor teknologisk
avansert hogsten er – også at mye av kommunikasjonen skjer via iPad i førerhuset. (Lierhagen er for øvrig også i aksjon på forsiden av dette
nummeret av Mjøsnytt.)
foto: anne mæhlum
TRELAST
Leder
Transport og måling
Tømmeret kjøres deretter ut av skogen. Transportør Johs Lunn henter sagtømmer som kjøres inn på Moelven Mjøsbruket, der tømmeret
går rett inn på målestasjonen til Norsk Tømmermåling. Vi ser hvordan bl.a. laserscanning
brukes ved bedømming av den enkelte stokk.
Fra sagtømmer til byggeplass
Etter måling og sortering følger vi tømmerstokker inn i saghuset. Opptakene fanger bl.a. opp
den digitale, tredimensjonale målerammen,
saging i høyt tempo og operatørrommet der
hele prosessen overvåkes.
Siste stopp er en byggeplass i Lillehammer,
der Nordbohus fører opp en enebolig i tre.
Reisverk og takstoler i tre illustrerer at det går
med 12-15 m³ trelast til å bygge en normal enebolig i tre.
Se videoen på nettet
Videoen «Moderne skogbruk –
Høyteknologi i alle ledd» er produsert av
NRK Aktivum i forbindelse med Norges
Skogeierforbunds 100-årsjubileum i 2013.
Mjøsen Skog tilrettela for opptakene, og vi
takker alle som stilte seg positive til å bli filmet slik at videoen kunne bli til.
Se videoen og les mer på www.mjosen.no
Mjøsnytt
Transport
Notiser
Etterslep i transport av massevirke
Brøyting
Det er nå ved starten av året relativt stort bilveislager av massevirke. I gjennomsnitt tar det nå opp mot 4 uker, men i noen tilfelle kan det ta lengre tid før virket
blir kjørt inn. For sagtømmer går transporten som normalt for årstida.
Tekst: bjørn næsvold
Det er flere årsaker til at det
har oppstått et etterslep i inntransporten av massevirke:
Store strukturendringer
i norsk treforedlingsindustri med
stans av produksjonen både ved
Peterson i Moss og Norske Skog
Follum innebar en betydelig
endring av virkesstrømmene i
2012. Dette har ført til lengre
transportavstander og nye utfordringer for transportapparatet.
Det måtte bygges opp ytterligere
togkapasitet for store volumer
som nå går til industri i Sverige.
Dette førte i perioder til fulle
terminaler. Vi har ikke klart å
bygge ned lagrene tilstrekkelig
utover høsten, slik at det nå ved
årsskiftet er et litt større lager
enn normalt.
Prioritering av transport på
igangsatte drifter pga små velteplasser og dårlige skogsveier
forlenger hentetiden på en del
kontrakter.
Når henteklarmelding sendes, skal virket
Vintermånedene er den
perioden på året da belastningen på transportapparatet er
størst. Ønske om - eller behov
for - vinterdrifter gjør at avvirkningen er høyest på denne tida
og bilkapasiteten er fullt utnyttet. Til tross for dette planlegger
vi en gradvis lagernedbygging
utover vinteren.
Ansvar og roller i virkestransporten
Mjøsen Skog selger tømmer til industri levert ved bilvei. Industrien har ansvaret
for transport inn til industritomt.
I kontraktsvilkårene mellom Mjøsen Skog og leverandør er det en hentefrist
fra henteklardato på 4 uker
i vinterhalvåret og 2 uker
i sommerhalvåret. Denne
fristen sliter Mjøsen Skog for
øyeblikket med å overholde
på grunn av forholdene som
er beskrevet (se egen artikkel).
Operativ transportledelse
er overlatt til et eget selskap,
TFØ AS, som er eid av Mjøsen
Skog, Glommen Skog, Norske
Skog og Moelven.
TFØ skal transportere inn
i henhold til transportplaner
avtalt mellom Mjøsen Skog
og industrien. TFØs oppgave
er å sørge for at virkestransporten drives rasjonelt slik
at kostnadene kan holdes
nede. I tillegg skal TFØ ivareta god henteservice i skog
ved at transporten fortrinnsvis gjennomføres fortløpende
når den er påbegynt, og at
det ikke blir langt opphold
mellom nest siste og siste
Snøbrøyting.
foto: jon braastad
Store strukturendringer i norsk treforedlingsindustri innebar en betydelig
endring av virkesstrømmene i 2012.
Innmålt volum i 2012 var
i overkant av 50 000 m³ over
budsjett. Mot slutten av året ble
transport av sagtømmer prioritert i forhold til massevirke.
Dette fordi flere av våre sagtømmerkunder hadde meget lite
tømmer på tomt.
lass, slik at en unngår klatter
som blir liggende igjen.
Transportkostnader
viktig for konkurransedyktigheten
Transportkostnadene utgjør
en betydelig del av det totale
kostnadsbildet i skognæringens verdikjede. Uten effektive transportløsninger svekkes både mulighetene for å
ta ut en god tømmerpris og
utsiktene for hele industriens overlevelse. Derfor må
alle parter bidra til rasjonelle
løsninger, samtidig som både
leverandørenes og industriens interesser blir ivaretatt.
være transportklart. Dersom annet ikke er
oppgitt er veien brøytet/strødd og klar for
transport på dette tidspunkt. Fra og med det
tidspunktet henteklarmelding er sendt, skal
transportleder/transportør ved endrede værforhold koordinere og avtale brøyting/strøing
for henting av tømmer. Det er med andre ord
ikke nødvendig å brøyte etter henteklartidspunkt før det er avtalt med transportapparatet
at kjøring skal starte. På henteklarmeldingen
skal det fremgå telefonnummer til kontaktperson/veiansvarlig.
Mellomvanskelig
terreng
Hogst med stammelunner.
Gjennom en egen tilskuddsordning for drift
i mellomvanskelig terreng i Gudbrandsdalen
skal det bli lettere å hente ut tømmer i terreng
som ikke er kjørbart med hogstmaskin og lassbærer, og som heller ikke egner seg for drift
med tungt taubaneutstyr.
Les mer om ordningen på www.mjosen.no.
foto: jon braastad
foto: berit sanness
Inntransporten av biovirke er forsinka pga plassmangel
på terminalen på Rudshøgda.
Små parti blir prioritert innkjørt,
mens større parti blir liggende
til forsommeren.