Transcript Kompetanseheving på legevaktene.pdf

ARTIKKEL
Kompetanseheving på
legevaktene
-Ny videreutdanning for sykepleiere i legevakt
I ok tob er 2011 st ar tet den før ste nor ske videreutdanningen
i legevak t s y kepleie. Studiet er en nasjonal videreutdanning
beregnet for s y kepleiere både på små o g store legevak ter.
Det t as s om deltids studie over to år o g gir 6 0 studiep oeng.
Studietilbudet gis av Haraldsplas s diakonale hø gskole
i Bergen o g er ut viklet i tet t s amarb eid med Bergen
legevak t . Utdanningen henter i tillegg under visningskref ter
fra Nasjonalt komp et ansesenter for legevak tmedisin,
Nasjonalt
komp et ans esenter
for
helsetjenestens
kommunikasjonsb eredskap o g andre relevante f agmiljøer.
AV Oddvar Førland 1 og Marta Mjeldheim 2
Førsteamanuensis Haraldsplass diakonale høgskole
og forsker Nas jonalt kompetansesenter for
legevaktmedisin, Uni helse - oddvar .forland@ haraldsplass .no
2
Høgskolelektor Haraldsplass diakonale høgskole og fagutviklingssykepleier Bergen legevakt
- Marta .Hildegunn.Mjeldheim@ haraldsplass .no
1
Frontpersonale og
førstevurderinger
I legevaktsentralen og i mottaket på legevakt
er det ofte sykepleierne som først møter
pasientene og de pårørende og foretar de første
faglige vurderingene. Disse vurderingene,
ofte med sparsom bakgrunnskunnskap om
8
pasienten, fordrer stor breddekunnskap, og
er avgjørende for adekvat prioritering og
videre pasientbehandling. Videreutvikling av
sykepleiernes kompetanse er derfor av stor
betydning for kvaliteten på legevaktarbeidet.
Gjennom teori, trening og hospitering
skal studiet gi videreutviklet kompetanse
knyttet til kliniske vurderinger, triagering og
rådgivning. Inkludert i dette er relasjonell
og etisk kompetanse knyttet til de faglige
vurderingene. I tillegg til å videreformidle
sine vurderinger til legevaktlege blir om
lag en fjerdedel av henvendelsene håndtert
og avklart ved råd fra sykepleier alene1. Til
S c an dinav ian Up dat e M a ga zine
tross for at sykepleierne står i svært krevende
og utfordrende pasientsituasjoner faglig og
menneskelig, har det vært lite fokus på deres
rolle, funksjon og kompetanseutvikling.
I «Forslag til Nasjonal handlingsplan for
legevakt» fra 2009, tilrås det at «Det bør
utviklast program for vidareutdanning i
legevaktsjukepleie ved høgskular. Det bør
utviklast enkeltståande kursmodular for
oppgåver knytta til triage og ulike kliniske
oppgåver for anna helsepersonell enn legar
ved legevaktene»2. Bakgrunnen for dette
er en erkjennelse av sykepleiernes sentrale
funksjon ved norske legevakter.
Kommunalt
opplæringsansvar
Det er kommunene som har ansvar for at
alt legevaktpersonell har den nødvendige
opplæring og kompetanse som sikrer en
forsvarlig legevakttjeneste. I Helsetilsynets
landsomfattende tilsyn med legevaktene
ble det avdekket at det svikter på sikring av
kvalifikasjoner og nødvendig opplæring for
personellet i legevakt3. Kommunene må i
større grad etablere systematiske tiltak som
sikrer nødvendig kompetanse hos personell i
legevakt og legevaktsentral. Videreutdanning
i legevaktsykepleie og annen relevant etterog videreutdanning kan inngå som slike
systematiske tiltak.
Videreutvikling
Ved Bergen legevakt har sykepleiere fra 2002
kunnet følge et treårig bedriftsinternt program
for å bli klinisk spesialist i legevaktsykepleie4.
Programmet har utgjort femte trinn i klinisk
stige ved Bergen legevakt og bygger således
på at sykepleier allerede har et godt erfaringsog kunnskapsgrunnlag når det gjelder
2011 NR 4
Foto: Tor Erik Gregersen
Leg evakt er mer enn lege på vakt.
Leg evakt er en samfunnsinstitusjon
som møter mennesker med akutt
sykdom og skade av svært variert
karakter, der leger, sykepleiere og
andre yrkesgrupper har ulike og
utfyllende roller og funksjoner.
metoder, prosedyrer og arbeidsfunksjoner
ved legevakten. Programmet er godkjent
som klinisk spesialisering av Norsk
Sykepleierforbund. Høgskoleutdanningen i
9
legevaktsykepleie er videreutviklet med basis
i dette programmet.
Oppbyggingen av studiet
Videreutdanningen har som mål å dyktiggjøre
sykepleiere i møte med de varierte og
utfordrende situasjonene på legevaktene
og i legevaktsentralene. Det legges vekt
på tilegnelse av både organisatoriske og
kliniske kunnskaper og ferdigheter. Halve
studiet, det vil si 30 studiepoeng, dreier seg
om videreutvikling av kompetanse innenfor
akuttmedisinske og sykepleiefaglige emner,
samt førstevurdering av pasient, triagesystem
og rådgiving. Dette gjør utdanningen aktuell
også for andre sykepleiere som står overfor
pasienter med akutt sykdom eller skade,
selv om målgruppen primært er sykepleiere
i legevakt. I tillegg til de kliniske emnene
fokuseres det i første del av studiet på
rammevilkårene for sykepleie og legevakt,
blant annet etikk, kultur, jus, organisering,
veiledning,
ledelse
og
samhandling.
Studentene skal tilegne seg kunnskap om
forsknings- og utviklingsarbeid og relatere
dette til legevaktfeltet. I den avsluttende delen
av studiet skal de fordype seg i et valgfritt
legevaktrelatert tema og skrive en avsluttende
oppgave knyttet til dette.
Studentene samles til intensive ukesamlinger
med undervisning og de har dessuten
hospiteringsuker. Mellom ukesamlingene
bearbeider de med fagstoffet ved å lese fagog forskningslitteratur og ved å arbeide med
fagnotat individuelt og i grupper. Det legges
vekt på at kunnskapen skal føre til individuell
kompetanseutvikling og at denne tilbakeføres
og kommer deres lokale arbeidsplasser til
gode.
Legevaktsykepleie som fag
Legevaktsykepleie! Et paradoksalt uttrykk?
Er ikke legevakt en institusjon med lege
på vakt? Visst er det det! Samtidig vet vi at
sykepleiere, sammen med leger, utgjør de
to store personellgruppene på legevaktene.
Legevakt er mer enn lege på vakt. Legevakt er
en samfunnsinstitusjon som møter mennesker
med akutt sykdom og skade av svært variert
karakter, der leger, sykepleiere og andre
yrkesgrupper har ulike og utfyllende roller og
funksjoner.
Samhandling mellom yrkesgrupper fordrer en
avklaring av det profesjonssosiologen Andrew
10
Foto: Vegar Valde
S c an dinav ian Up dat e M a ga zine
Abbott har omtalt som yrkesgruppenes
«jurisdiksjon», det vil si deres ansvars- og
myndighetsområde. Profesjonene knyttes
til hverandre gjennom de arbeidsoppgavene
de utfører. Når flere profesjoner har
tilgang på samme type felt må de, i følge
Abbott, forhandle og fordele arbeidet i
myndighetsområder. Myndighetsområdene
blir da uttrykk for domener som de ulike
yrkesgruppene har ansvar for5. Ettersom
lege og sykepleier er de to dominerende
profesjonene i legevakt kan det være
klargjørende å se nærmere på hva deres
komplementære roller består i. Sykepleie
er en del av det medisinske felt men likevel
annerledes enn av legevitenskapen. Sykepleie
og legegjerning er to virksomheter innenfor
det medisinske felt. Det kan være vanskelig
å trekke skarpe grenser, men forskjellighet er
der, ellers hadde det ikke vært bruk for dem
begge. Det er heller ikke slik at sykepleiere
er «halve leger». Diakonissen Rikke Nissen,
som i 1877 skrev den første norske læreboken
i sykepleie, skilte mellom «hel og selvstendig
sykepleie» og «legeavhengig sykepleie».
Sykepleierne skulle være hele sykepleiere
og ikke halve eller kvarte leger, skrev
hun6. I den legeavhengige sykepleien skal
sykepleieren understøtte og bidra i legens
diagnostiserende og behandlende arbeid.
Medisinsk diagnostisering og behandling er
legens kjernefunksjon og myndighetsområde.
Likefull er bidrar sykepleieren i legevakt
gjennom sine førstevurderinger i den
medisinske diagnostiseringsprosessen, og
hun/han må ha gode medisinske kunnskaper.
Sykepleierens hovedfokus er imidlertid annet
enn medisinsk diagnostisering og behandling.
Sykepleieren forholder seg, også i de plutselig
2011 NR 4
inntrådte situasjonene, mer til hvordan
sykdommen erfares for pasienten, enn til
hvilken medisinsk diagnose og behandling
som er den rette. Sykdom og skade bringer
med seg mange her og nå-utfordringer og
problemer. Det pasienten erfarer, for eksempel
svimmelhet, kvalme, feberfrysninger eller
smerte, fører ofte med seg konkrete problemer
som kan møtes og lindres og hjelpes på ulike
måter. Det er som regel mye gripe fatt i for
sykepleieren med hensyn til dette, enten det
er på telefon eller ansikt til ansikt. Da handler
det ikke om sykdommen i seg selv, men
det den bringer med seg av vanskeligheter
og utfordringer, som for eksempel smerter,
lidelse, sårbarhet, plager, byrder, besvær,
bekymringer, engstelse, sorg, savn, nød,
fortvilelse, mismot, motgang, meningsløshet,
skam, usikkerhet …. men også av mening,
tro, livsmot, trygghet, håp, velvære, glede,
trøst, lettelse, lengsel, drøm … Å møte dette
er ikke en delegert, men selvstendig oppgave
for sykepleieren.
På legevakt er sykepleieren som oftest
fast ansatt og dermed ofte på vakt. Slik
tilstedeværelse gir dem god innsikt i
pasientgruppen som helhet og i gjengangerne
av pasientene. Tilstedeværelsen og opp­
merksomheten på hvordan sykdommen arter
seg og erfares gjør det vanskelig kan avgrense
seg for sykepleieren. Noen må «plukke opp»
det andre ofte avgrenser seg fra, de viktige
«restene» rundt sykdommen og skaden7, 8.
Hva legevaktsykepleie er og handler om er et
utfordrende spørsmål å besvare og våre tanker
utgjør noen refleksjoner det går an å tenke
videre med. Studentene i videreutdanningen
er allerede i gang med å beskrive og
diskutere egenarten og legevaktsykepleiers
rolle og funksjon. Således kan de bidra til å
klargjøre legevaktsykepleien som disiplin og
arbeidsfelt. Det skal bli spennende å følge
dette!
Referanser:
1. Hansen E, Zakariassen E, Hunskaar S.
Sentinel monitoring of activity of outof-hours services in Norway in 2007: an
observational study. BMC Health Services
Research 2009; 9: 123. Available from: http: //
www.biomedcentral.com/content/pdf/14726963-9-123.pdf.
2. Hunskår S. ... er hjelpa nærmast! Forslag
til Nasjonal handlingsplan for legevakt.
Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for
legevaktmedisin; 2009. Available from: http:
//helse.uni.no/upload/Handlingsplan.pdf.
3. Helsetilsynet. Kommunale legevakter Helsetilsynets funn og vurderinger. 2006.
Available from: http: //www.helsetilsynet.no/
no/Publikasjoner/Brev-hoeringsuttalelser/
Brev-hoeringsuttalelser-2006/Kommunalelegevakter-Helsetilsynets-funn-vurderinger/.
4. Mjeldheim M. Klinisk spesialisering i
legevaktsjukepleie. Tidsskriftet Sykepleien
2004; 92: 46-49. Available from: http:
/ / w w w. s y k e p l e i e n . n o / f a g u t v i k l i n g /
fagartikkel/119135/klinisk-spesialisering-ilegevaktsjukepleie.
5. Abbott A. The system of professions: an
essay on the division of expert labor. Chicago:
University of Chicago Press; 1988. XVI, 435
6. Nissen R. Lærebog i Sygepleie for
Diakonisser. Med etterord av Kari Martinsen.
Gyldendals sykepleieklassikere. Oslo 2000
(1877).
7. Førland O. Hvem tar seg av restene? In:
Alvsvåg H, Førland O, editors. Engasjement og
læring: fagkritiske perspektiver på sykepleie:
Akribe Forlag 2007; 291-313.
8. Vike H, Bakken R, Brinchmann A, Haukelien H,
Kroken R. Maktens samvittighet: om politikk,
styring og dilemmaer i velferdsstaten. Oslo:
Gyldendal akademisk 2002; 240.
11