Transcript UTDANNING TIL TIDENS UTFORDRINGER

UTDANNING TIL TIDENS
UTFORDRINGER
Dansk – Norsk konferanse
11.3.2013
15.03.2013
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
Benner et al (2010)
” Det er sykepleierne, den
største gruppen av
helsepersonell, som
tilbringer mest tid i direkte
pasientrettet arbeid, derfor
er deres betydning for
befolkningens helse
avgjørende (s.37)”.
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Samhandlingreformen
Geriatriske
sentre/
Paliasjonsenheter
Operasjon/a
nestesi
Sykehjem
Post-op/
intensiv
Omsorgs
boliger
Sengeposter
Dagsenter
HjemmeSykepleie /
Helsesøstertjeneste
Poliklinikker
Lærings- og
mestringssenter
HELSETJENESTEBILDE
Den enorme utviklingen som har funnet sted
som innen medisin, biologi, fysikk, og
teknologi i de siste 15 årene, samt flere
reformer innen spesialist- og
kommunehelsetjenesten , høgskoler, og et
sterkt fokus på økonomi, mål og
resultatorientering gjennom et New Public
Management styrt helsevesen, har ført til
radikale endringer i hvordan sykepleie
undervises, utøves og organiseres
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Hva er utfordringene?
Profesjonell identitetsdannelse er satt under press både i utdanning
og helsetjenesten
Manglende tydelighet om hva som er sykepleierprofesjonens
kompetanse
Har det eller vil det føre til redusert pasientsikkerhet ?
Bekymrede studenter
Bekymrede lærere? Hvor er de i den offentlige debatt?
Hvordan lage en utdanning som med en innhold, pedagogikk og en
utdanningsledelse som ivaretar sykepleie som profesjon og gir
innhold i sykepleierrollene som gjør at sykepleierprofesjonen får
plass og anerkjennelse i dagens og fremtidens helsetjeneste?
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
SYKEPLEIERROLLEN
På de forskjellige arenaer der sykepleie utøves , har
sykepleiere hatt, har og vil få mange forskjellige roller.
Det vil oppstå nye roller og gamle roller vil oppstå i nye
kontekster.
MEN
Sykepleieprofesjonen har en kjernekompetanse som
bør være den samme i alle roller.
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Grimen og Tærum (2009)
Det som kjennetegner profesjoner er at de
forlanger aksept for at de har særegne
forutsetninger for å ta seg av bestemte oppgaver
på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår
dette, kontrollerer de både adgangen til
arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene
(s.9).
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Hvilke oppgaver er det sykepleiere har særegne
forutsetninger for å ta seg av , og hva er sykepleierens
spesielle bidrag til den totale helsehjelpen som pasienten
trenger?
MED ANDRE ORD
Hva er sykepleieprofesjonens kjernekompetanse?
Hva er sykepleierens særegne kompetanse i et tverrfaglig
team?
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Florence Nightingale (1860)
I følge Florence Nightingale er sykepleie
”ikke sykdommen primært, men den syke selv og
den sykes opplevelse av sykdommen”
( s. 298).
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
14 grunnleggende behov
1. Å puste
8.
Å holde kroppen ren
2. Å spise
9.
Å unngå farer fra omgivelsene
3. Å få fjernet avfallsstoffer
4. Å kunne bevege seg
5. Å få søvn og hvile
6. Å få kledd av og på seg
7. Å kunne opprettholde
kroppstemperaturen
10. Kommunikasjon
11. Å utføre handlinger i pakt med
sin religion
12. Å ha oppgaver som gir følelse
av prestasjon
13. Å leke
14. Å lære og oppdage
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Norsk Sykepleierforbund
Vi vil hevde at sykepleiens særegne funksjon er:
Å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for
sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov.
Sykepleieren utfører dette ved å bidra til at pasientene kan leve
med konsekvensene av sin helsesvikt og/eller behandling.
Sykepleie iverksettes gjennom omsorg, pleie, helsefremmende og
forebyggende arbeid. Videre deltar sykepleieren i behandling og
tverrfaglig samarbeid slik at pasientene får muligheter for god
helse, gjenvinner sin selvstendighet eller får en verdig død.
Sykepleiens grunnlag er respekten for det enkelte menneskes liv
og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet,
omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Pasientenes grunnleggende
behov
Respirasjon og sirkulasjon
Ernæring
Eliminasjon ( urin og avføring)
Aktivitet og hvile
Personlig hygiene
Kommunikasjon
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Patient Outcomes
Sensitive to Nursing Care
Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship
Fall
Decubitus
Embolier
Aspirasjons pneumonie
Postoperative luftveisinfeksjoner
og urinveisinfeksjoner
Sjokk og hjertestans
Medisinerings feil
Smerte
Lengde på sykehusoppholdet
Mortalitet
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Sykepleiens kunnskapsgrunnlag
Kim, H.S. (2011). Grunnleggende kompetanse I kliniske sykepleie,
Akribe
Herdis Alsvåg (2011)
Hvordan blir sykepleierutdanningen i fremtiden? Klinisk sygepleje,2, 4-16.
Det faglige skjønnet som utspiller seg i spenningen
mellom kunnskapsformene, og en konkret pasient- og
pårørendesituasjon, leder den profesjonelle til
dannende og reflekterte handlinger.
Profesjonell omsorg baserer seg på ulike
kunnskapsformer, erfaringsbasert , håndverksbasert og
vitenskapelig kunnskap
Herdis Alsvåg (2011)
Hvordan blir sykepleierutdanningen i fremtiden? Klinisk sygepleje,2, 4-16.
En ikke profesjonell praktisk kunnskap kommer til
uttrykk der hvor den profesjonelle har kunnskaper i
regler, prosedyrer, handlingsanvisninger og standarder
og hvor disse følges slavisk uten at et faglige skjønn
relatert til sitasjonen bringes inn.
Hva skjer?
VG 7/10/11, NRK 13/12/11:
4500 dødsfall etter skade,
halvparten kan unngås
Nasjonalt
HOD:
Stortingsmelding 10,
2012-13: ”God kvalitet
– trygge tjenester”
”I trygge hender”
2011 – 201
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Elin Aasen (2013)
VERDIDISKURS (Verdimeldingen ,1999)
POLITISK DISKURS (LEON økonomisk), (NPM
styring, effektivisering, økonomi,brukermedvirkning)
(Pasienten først NOU 1997)
FAGDISKURS
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Helsereformer, erfaringer fra andre land
:
Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon
Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser
Flere pasienter per sykepleier
Økning av antall oppgaver som kan eller bør gjøres av andre
yrkesgrupper
Mindre tid til faglig fordypning og forskning
Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring
av profesjonsnøytrale lederstillinger
Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse
Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger
Mindre tid til veiledning av studenter
Evidence basert praksis
OPPGAVEGLIDNING, høyt på agenda i EU og OECD
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
DRIFTSKOSTNAND
Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en
”kostnad” enn som et arbeid som knyttes til
verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at
sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når
kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Hva skjer med
sykepleierrollen?
Ole Berg (2012):
Når det gjelder innholdet i rollen er den normativt mer
og mer blitt en sekulær rolle. Verdiene, eller snarere
oppdraget, kommer i stigende grad ovenfra og utenfra
og i synkende grad innenfra………
Man kan tale om en identitetsfragmentering. Det er
god grunn til at denne fragmenteringen vil tilta
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Fjeldbraaten,
2010
Sykepleierne drives i en retning der arbeidet blir mer oppgavesentrert enn
pasientsentrert, hvor avgrensede oppgaver som ligger implisitt i det
administrative og sykepleietekniske arbeidet, blir mer vektlagt enn den
mellommenneskelige tilnærmingen til pasientene. Denne utviklingen kan
karakteriseres som en trussel for den institusjonelle kjernen i sykepleiernes
profesjonelle selvforståelse.
Den overordnede tendensen hos sykepleierne er imidlertid at de opplever at
de, hovedsakelig på grunn av økt behandlingsaktivitet uten økning i tilsvarende
ressurser, har mindre tid til den enkelte pasient og at andelen
sykepleieteknisk og administrativt arbeid har blitt større
Sykepleierne har ingen formelle eller uformelle kollektive strategier for å
beskytte sin profesjonelle identitet og sitt profesjonelle prosjekt på utøvende
nivå, og de tilpasser seg motvillig nye organisatoriske betingelser som verken
tjener deres profesjonsinteresser eller er kompatible med den sykepleiefaglige
logikk eller deres profesjonelle identitet.
Det kan se ut som at endringene i organiseringen av helsetjenesten utfordrer
sykepleiernes profesjonelle identitet ved å gripe inn i profesjonsidentitetens
kjerne……sykepleiernes profesjonelle identitet syntes å være under press
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Aud Moe (2013)
De eldste hadde behov for hjelp til behandling og for å
dekke grunnleggende behov. De hadde en lengsel etter
å bli møtt som fullverdige mennesker. Deltakernes
erfaringer samsvarer til dels dårlig med anerkjent
sykepleie. Det er nødvendig at sykepleiere tar initiativ
til, og deltar i diskusjon og refleksjon er rundt
spørsmålet om hva sykepleie er og skal være.
Dette kan gi argumenter for å styrke kompetansen i
behandling, pleie og omsorg for de kronisk syke eldste
eldre, en voksende pasientgruppe i fremtiden (side 59)
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Per Fugellie
Dagbladet 22.12.2012
Mennesket er ikke bare en biologisk, men også en eksistensiell og
sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og
lavkarbo er disse fem om dagen:
• Verdighet
• Handlingsrom i eget liv
• Tilhørighet
• Mening
• Trygghet
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
VERDIGHET
Gallagher m.fl (2008)
Konteksten for utøvelsen av hjelpen
Omsorgsfilosofien i organisasjonen
Utøvelse av prosedyrer
Ansattes holdninger og væremåte
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Herr Olsen, 78år, gift, tre barn som bor i
andre deler av landet
8 forskjellige diagnoser
Blir eller er blitt behandlet av 6 forskjellige spesialister
Tar 14 forskjellige medisiner
Diagnosene og behandlingene påvirker i økende grad behovet
for observasjoner og vurderinger av hans grunnleggende behov
2 innleggelser i sykehus de siste 8 måneder
Siste innleggelse, ny episode med hjertetrøbbel
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Spesialisthelsetjenesten
forutsetter at pasienten klarer seg selv
3 dagers sykehusinnleggelse
Fikk epikrise og informasjon før utskriving
Ingen melding om observasjoner og vurderinger I
forhold til hans grunnleggende behov
Ble bedt om å ta kontakt med fastlegen innen 7 dager
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Hjemme hos herr Olsen
Klarer ikke å lese epikrisen
Har spørsmål om de nye medisinene, men vet ikke hvem
han skal ringe
Er svak, svimmel og ikke i stand til å spise
Får ikke time hos fastlege før om 10 dager
Før han kommer til fastlegen blir herr Olsen innlagt på
sykehus for 4 gang med akutt hjertesvikt grunnet at han
ikke har klart å følge opp medisineringen fra siste
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Antall poster (inkl intensiv/overvåk)
Antall behandlingssteder
Antall helseforetak
Antall skjema ut
301
35
20
9548
Svarprosent totalt
Gj.sn svarprosent per post
Max
Min
Median
57,1
59,0
100,0
8,7
60,0
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Ikke sikker på at pas klarer seg selv etter utskrivelse
Polen
Hellas
Belgia
Norge
Behandlingssteder i Norge
Spania
Irland
Nederland
Finland
Sveits
England
Tyskland
Sverige
0
0
20
40
60
80
20
40
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
60
80
15.03.2013
Tilstrekkelige observasjoner av pasienten
12,8 - 49%
26,3%
Hudpleie
13,5 – 48,3%
30,1%
Munnstell
Nødvendige oppgaver forble ugjort
11,3
– 57,1 % fra norske sykehus
Hverdagsbeskrivelser
Kunnskapssenteret oktober 2011
29,9 %
Smertebehandling
0,0 – 17,2%
4,0 %
Støtte til/ samtale med pasienten
20,0 - 63,3 %
39,1%
Undervisning pasient og pårørende
15,1 - 36,7 %
25 %
Behandling og prosedyrer
O,00 - 20,7 %
7,0%
Administrerer medikamenter i rett tid
4,0 - 30,6 %
15,5 %
Forberede pasient og pårørende til utskriving
3,2 - 22,4 %
13,6%
Tilstrekkelig dokumentasjon av sykepleie
8,6 -40,9 %
21,6 %
Hyppige leieforandringer
7,5- 48,3 %
23 %
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Resultat:
Profesjonell identitetsdannelse er satt under press
både i utdanning og helsetjenesten
Manglende tydelighet om hva som er
sykepleierprofesjonens kompetanse
Redusert personell og pasientsikkerhet ?
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet
i sykepleierutdanningen Rapport 14/2012 NIFU
Relativt store forskjeller mellom læresteder med hensyn til:
- tilsøkning
- opptaksgrunnlag
- antall studenter per tilsatt
- strykprosent
- karakterer
- frafall
- vurderingsformer
-fagplaner
Hvordan lage en utdanning som med en innhold,
pedagogikk og en utdanningsledelse som ivaretar
sykepleie som profesjon og gir innhold i
sykepleierrollene som gjør at sykepleierprofesjonen
får plass og anerkjennelse i dagens og fremtidens
helsetjeneste?
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Faglige diskusjoner
Hvordan skape identitet?
Hvor skal utdanningen organiseres for å støtte opp om gode
pedagogiske prinsipper?
Hva er det som skal til for å få forskningsbasert kunnskap til
å kommunisere med sykepleiernes kunnskap og pasientenes
kunnskap?
Hvordan skal utdanningene ledes?
Utdanningsledelse
Inger Margrethe Holter, sykepleier, Ph.D
15.03.2013
Herdis Alsvåg (2011)
Hvordan blir sykepleierutdanningen i fremtiden? Klinisk sygepleje,2, 4-16.
Profesjonelle yrkesutdanninger må forberede studentene på å
møte et raskt omskiftelig samfunn.
Skal en kunne møte slike utfordringer, må studentene tilegne
seg kunnskaper og innsikt som er gyldig over tid og som kan
reflekteres inni mange ulike , komplekse pasient- og pårørende –
situasjoner
Det er sykepleiefaglige relevante, stabile og lite omskiftelige
kunnskaper som kan bidra med innsikt og oversikt i konkrete
pasient og pårørende situasjoner
De stabile og grunnleggende kunnskapene vil fungere fleksibelt
fordi de vil kunne reflekteres inn i de mangfoldige og komplekse
konkrete situasjonen