Transcript Merete Markussen.pdf

Kreativt Samspill
-om kommunikasjon og samarbeid
med Merete Markussen
1. HVORFOR SKAL VI UNDERVISE I GRUPPER?
 Mulighetenes sted. Vi har et mangfold og ulike ressurser tilgjengelig når det er flere





sammen. Dette må vi utnytte og ta i bruk. Det er en krevende undervisningsform. Når vi
mestrer å skape gode grupper, er det til gjengjeld meget givende og utviklende både for
læreren og elevene.
Å lære sammen gir fellesskap. Fremtidsforskere mener at en av manglende i
fremtiden vil være gode fellesskap, der dialogen og samtalen står i sentrum. Ingenting er
mer naturlig enn å spille sammen og kunne snakke om det vi hører, ser og føler i musikken.
Vi må skaffe oss «redskaper» slik at vi kan være med på å skape kreative fellesskap.
Spille for og med andre. Barn er av natur sosiale individer og vil helst være sammen
med andre. Eleven er både den ene i gruppen og del av en helhet. Å etablere en god
kommunikasjon er selve basisen for et godt fellesskap. Vi skal lære elevene at flere
muligheter kan være riktige - vi skal utnytte mangfoldet. Eks: Det finnes ikke en riktig/god
klang, det finnes ulike klanger som har forskjellige kvaliteter.
Å lære aktiv lytting. Å lytte analytisk; Hva hører jeg? Hvordan klinger det? Hvordan
beskriver jeg det jeg hører? Å lytte kritisk; Hva kan forbedres? Hvordan gjøre annerledes?
Å lytte for å skille mellom og for å holde fra hverandre; Er klangen lys eller mørk? Myk
eller hard? Åpen eller lukket. Er ansatsen tydelig eller utydelig? Å lytte for å observere;
Hvordan gjør de andre? Hvordan holder han instrumentet? Hva gjør du for å mestre den
fingerkombinasjonen? Å lytte for å oppdage nytt; Hva kan jeg lære av deg? Hva kan du
lære av meg? Å lytte for å forstå; Samtalen omkring aspekter i musikken skaper bedre
forståelse og samtidig nysgjerrighet. Samfunnet trenger flere nysgjerrige og søkende
mennesker.
Dialogen. Vi må gjenskape dialogen og samtalen om musikken. Vi kan snakke om alle
elementene i musikken fra første time. Det spennende er vårt mangfold og ulike ståsted,
ikke det riktige svaret. Vi skal lære mer om undringen, den er mer spennende enn svarene.
Sokratisk dialog handler om å stille spørsmål der svarene kommer i konflikt. Denne
konflikten fører til fornyet ettertanke og erkjennelse på et høyere plan. Albert Einstein sier;
«Det som er viktig, er å aldri holde opp med å stille spørsmål. Nysgjerrighet har sin egen
grunn til å eksistere. Mist aldri en hellig nysgjerrighet».
Læreren som veileder - en ny rolle. Læreren får en ny rolle der det å hente ut
kunnskapen er like viktig som å formidle den. Det er læreren som gjennom sin fordypning
kan stoffet (instrumentalteknikk, musikalsk forståelse, musikkteori etc.). Ved å bygge på
kjent kunnskap kan vi hente informasjonen hos elevene selv. Får de gode spørsmål, gir de
klare svar. Arlette Biget sier; «Kan ikke elevene svare på mine spørsmål er de for dårlig
stilt. Da må jeg stille spørsmålet ofte mer konkret og mer presist». Ressursene har vi alle i
oss, det gjelder bare å hente de ut.
1
2. HVORDAN SKAPER VI GODE GRUPPER?
 Skape tydelige rammer. Hver elev i gruppen må ha plass og rom, det vil si at alle har
hvert sitt notestativ og at vi står i sirkel slik at alle ser hverandre. Plasseringen er viktig for
å ha øyekontakt mens vi spiller. Grupper krever plass, og vi må være bevisst på å ha ryddet
god plass for aktiviteter. Tid er et annet aspekt ved grupper. En gruppe på tre bør ha tid
både til å gjøre aktiviteter og til fordypelse. Vi må ha tid til å høre på alle sammen og få til
en samtale rundt spillet.
 God organisering av innholdet. Når det er flere sammen gjelder det å finne frem til
hver enkelt elev sine kvaliteter. Denne analysen må gjøres så raskt som mulig når gruppen
settes sammen. I timen må vi fokusere på èn ting av gangen, det som er fokus blåses opp og
studeres fra ulike synsvinkler. Når vi arbeider på denne måten får vi flere medlærere som
kan hjelpe til med å finne løsninger. God gruppeundervisning har både individuelle stykker
og samspillstoff.
 Gjensidig respekt - likeverd. Det er vår oppgave å skape gjensidig respekt mellom
elevene i gruppen. Dette får vi til ved å legge vekt på mangfoldet i gruppen. Alle har noe å
bidra med, og det er vår oppgave å finne kvalitetene til den enkelte. En elev er god til å
lytte og er musikalsk, en annen har fantasi og er kreativ, en tredje er flink i tekniske
ferdigheter, en fjerde har en vakker klang i instrumentet. Til nå har
instrumentalundervisningen vært preget av instrumentelle ferdigheter. For å ta i bruk hele
mennesket som skapende vesen, må vi hente frem ulike kvaliteter ved det som
kjennetegner en god musiker.
 Jeg & Du. Som pedagoger må vi skape gode subjekt-subjekt forhold i gruppen.
Urettferdighet og manglende respekt overfor hverandre er det vår oppgave å endre. Barn og
unge må læres opp til å se andre likeverdige som seg selv. Det motsatte av jeg-du, er jegdet forhold. Da blir relasjonen et subjekt-objekt forhold. Et slikt forhold mellom
mennesker vil alltid skape utrygghet og manglende respekt. (kilde: Martin Buber: Jeg
&Du)
 Øyekontakt. Vi skal lære opp elevene til å se på hverandre, både i spillet og når vi
snakker til hverandre. Sirkeløvelser der tonen blir gitt med øynene gir en ro og
konsentrasjon i gruppen. Det meste kan spilles i sirkler og skape variasjon.
 Utnyttelse av sansene våre. Hvordan får vi informasjon? Ved å SE (visuelt), HØRE
(auditivt) og ved å FØLE (kinestetisk). Hele tiden får vi informasjoner bevisst og ubevisst.
Ved å bevisstgjøre det ubevisste får vi vite mer om oss selv og menneskene rundt oss.
Pusten, stemmen, blikket og tempo endres etter hvilken sansekanal vi er i selv. Vår egen
bevissthet kan påvirke omgivelsene. Eks; læreren som konsentrerer seg om sin egen dype
pust, vil overføre denne til sine elever, som i neste omgang blir roligere.
 Våre mentale ressurser. Hjernen vår har unike ressurser, og den tredeles for å
forklare de ulike egenskapene. Vi har en ordenskraft som ligger ved hjernebarken, der
kunnskapen systematiseres. Fra hjernestammen, vår indre verden, strømmer kaoskraften
som er et vell av ideer, drømmer og fantasier. Mellom disse finner vi Det Limbiske system
der Jeg`et vårt formes. Jeg`et befinner seg mellom sjel (stammen) og materie (barken). I
Det Limbiske systemet skapes det et vell av muligheter i møte mellom orden og kaos.
Får kreftene virke godt blir vi kreative og skapende individer. Alle i en gruppe har ulike
krefter som styrer deres atferd. Vi må hente ut deres ressurser og bruke de i timene.
Hemmes kaoskraften blir vi lydige og gode til å etterligne. (Kilde: Matti Bergstrøm:
2
Neuropedagogikk-en skola for hela hjernen). I likhet med orden og kaos dimensjonen, må
vi lære oss å utnytte høyre og venstre hjernehalvdel bedre. I dette spennet mellom orden
og positivt kaos, mellom høyresiden og venstresiden er mennesket et utrolig kreativt vesen.
Vi må frigjøre disse kreftene hos oss selv, for å kunne forstå og hente ut det beste hos våre
elever.
 Balanse. Fysisk balanse der vi er sentrerte gir psykisk større ro. For å kunne spille et
instrument må vi være i balanse. Vi må finne sentrum i kroppen der instrumentet
harmonerer med kroppen vår. Mennesker som er sentrerte er samtidig konsentrerte. Ved å
arbeide fysisk med balanse, vil vi skape konsentrasjon i gruppen. Vi må fokusere mer på
indre muskellag ved siden av de ytre muskellag som vi bruker hele tiden.
3. UTNYTTELSE AV SANSENE
Utnyttelse av sanseapparatet skaper fleksibilitet i forhold til det vi ser, hører og føler.
Hvordan skaffer vi informasjon? SE (visuelt), HØRE (auditivt), FØLE (kinestetisk).
Hele tiden får vi bevisst og ubevisst informasjon fra oss selv og verden utenfra. Vi må lære
oss og hente ut ressursene som eksisterer og stadig bevisstgjøre mer av det ubevisste.
Når vi arbeider med grupper, må vi observere og sanse tre eller fire samtidig. Hvis vi selv er
mer tilstede i oss selv, vil vi bedre klare å oppfatte hvordan de andre har det. Ved å følge med
på kroppsspråket til elevene våre får vi verdifull informasjon. Dette er en av de største
utfordringene ved det å undervise flere samtidig. Et hjelpemiddel er å aktivisere bruken av
sansene våre, og bli mer bevisst på de visuelle, auditive og kinestetiske sansene.
Vi skal lete etter grunnaspektene som disse tre sansene består av:
Visuelt: eks: lys, farge, form, bevegelse, dybde, kontraster
Auditivt: eks: tone, klang, styrke, rytme, varighet, betoning, tempo, resonans, hyppighet,
bevegelse, form.
Kinestetisk: eks: trykk, temperatur, retning, form, størrelse, tyngde, fuktighet,
hardhet/mykhet, friksjon, tempo.
Visuell pust sitter i brystet
Auditiv pust sitter lengre nede i magen
Kinestetisk pust er dypt nede i buken
Ved observasjon kan vi legge merke til at blikket, stemmen og tempo endres når vi bruker
ulike sansekanaler.
4. VÅRE MENTALE RESSURSER
Hjernens tre ressurser:
1) Hjernebarken: orden, bevisst, kunnskap, ytre verden, hurtig.
2) Hjernestammen: kaos, kraft, ikke styrt, ubevisst, autonom, indre verden.
3) Det Limbiske systemet: ligger mellom hjernens bark og stammen og forbinder disse med
nervebaner. Denne delen virker inn på individets emosjoner, og det har med minnefunksjonen
og innlæring å gjøre. Her ligger hjernens JEG som har en unik posisjon mellom de miljøer
den grenser til; det indre miljøet, eksistensen, vårt «ER», og det ytre miljøet i form av
kunnskap som hjernen uttrykker med ord. Jeg`et befinner seg mellom sjel (stammen) og
3
materie (barken). Det skapes en mulighetssky i det limbiske systemet, der drømmer, fantasi,
myter, sagaer og eventyr oppstår. Hvis mulighetsskyen får lov å eksistere og skape oppstår det
kreativitet. Verdier og vurderingsevnen må få utvikles fritt.
Utnyttelse av høyre og venstre hjernehalvdel
Venstre hjernehalvdel: logisk, språk, rytme, detaljer, rasjonell, symmetrisk.
Høyre hjernehalvdel: VAK, følelser, musikk, helhet.
Vår oppgave er å skape fleksibilitet mellom høyre og venstre hjernehalvdel.
Øvelse: diagonaler og rotasjoner
Krabbeøvelse, gange med armer som slenger, skigåing, vise ulike eksempler.
5. PRAKTISKE ØVELSER I GRUPPEN
Det er viktig å skape et klima i gruppen som er trygg. Elevene må føle seg vel med hverandre.
Hele tiden må vi stille spørsmål til elevene og la elevene kommentere positivt når en medelev
spiller leksen. Timen består ofte av en liten oppvarming, gjennomgang av stykket/stykkene,
noen øvelser eller leker og ny lekse. Her vises noen eksempler på hvordan vi kan arbeide med
gruppen.
Oppvarming
 Helnote delt opp i 4 (antallet i gruppen)
 Skalaøvelse; en tone på hver, to og to toner på hver.
 Imitasjonsøvelse med ett visst antall toner i en skala. Tar imot - gir videre en ny tone.
 Intonasjon; stem alltid etter den laveste stemmingen i gruppen.
 Treklanger; tersvis 3-stemt, sett an ulike akkorder
Stykket «Bjørnen sover»
 Stille spørsmål for å aktivisere og analysere stykket. Det skaper konsentrasjon gruppen;
Omfang på stykket? Hvilke intervaller brukes ofte? Hvilken form har stykket (ABA)
 Synge med tekst, så på notenavn, tørrspille
 Unisont spill
 Spille en takt hver, spille en tone hver. Huske å tørrspille mens de andre er i aktivitet!
 Kutte ut en tone f.eks.alle «a»er i stykket.
 Styrkegrader - hvordan vil vi ha stykket. Kan vi lage noen overaskelser?
 Improvisering
 Lag en suite med ulike variasjoner av stykket
 Bevisstgjøre hva vi har gjordt, stille spørsmål
 Spille uten noter i sirkel
I boken «Musikkpedagogisk teori» fra 1979 skriver Even Ruud om kreative måter å arbeide
med musikkstykker. Det kalles «limited criteria thinking» og er konstruert av Osborn. De
nevner ni måter å bearbeide/forandre et stoff på;
 Anvende annerledes; variasjon, gjentakelse, imitasjon
4








Forandre noe
Forstørre; legge til, sterkere, høyere
Forminske; ta bort, mindre, svakere, dele opp
Erstatte; kontraster, bytte ut
Omarrangere; bytte rekkefølge, variasjon i formen
Omvending; baklengs
Kombinere; flere alternativer
Tilpasse; hva er likt, hva kan kopieres?
Leker og øvelser i gruppen
Ta god tid til hvert element når vi arbeider med grupper. Forstørr opp et problem og arbeid
med dette ut fra ulike vinkler. Bruk gjerne leker og øvelser som kan belyse dette problemet.
Bruk sansene aktivt for å kunne hente ut det beste hos den enkelte.
 Spørsmål-svar; styrkegrader, lav tone- høy tone, rytmiske spørsmål, korte- lange toner, la
elevene forme spørsmål som en annen skal svare på.
 Stafetter; gi en tone som skal føres videre, gi en tone som skal varieres uten å lage
opphold i klangen.
 Kontraster; bruk alle former for sterke motsetninger, lys/mørk, sterk/svak, kort/lang etc.
 Bruk av avstand i rommet; for å arbeide med styrkegrader kan vi ta i bruk rommet og
spille til hverandre fra ulike hjørner i rommet. Svake toner svares med en ny svak tone som
skal rekke fram til nestemann.
 Tampen brenner; èn går ut - de andre gjemmer en gjenstand som den ene skal finne. Bli
enige om ulike parametre f.eks. korte noter langt unna gjenstanden, lange noter når hun
nærmer seg gjenstanden. Sterkt - svakt kan også brukes. En annen variant er at alle går ut
unntatt en som gjemmer og spiller for de andre som leter.
6. BALANSE & LIKEVEKT
I grupper er det viktig å skape balanse og sentrering for oss selv og for elevene. Balanseaspektet går både mot det fysiske og det psykiske. Konsentrasjon betyr «med sentrering».
Hvis vi i større grad klarer å forbinde kroppens behov med de mentale behov, skaper vi større
fleksibilitet og konsentrasjon.
Balanse
Balanse i alle ledd, er bevegelig balanse.
Stabilitet er viktig for å skape balanse. Vår oppgave er å bevisstgjøre og overføre fysisk
stabilitet til elevene.
Sentrering om midtpunkt i kroppen. Pusten er sentral, og vi må stadig arbeide med å komme
ned med pusten. Lærer elevene våre det i dag?
Indre og ytre muskellag
Bevisstheten om de indre og ytre muskellag handler om hvordan vi utnytter våre fysiske
ressurser. Som pedagoger er vi under stadig press utenfra, og tidsmarginer er noe vi lever med
hele tiden. Det å kjenne til hvordan vi raskt kan finne balansen og komme i sentrum av oss
selv er en stor ressurs i seg selv og en kilde til stadig fornyelse. Fire faktorer er av
grunnleggende betydning for stabiliteten:
5
1) stor understøttelsesflate
2) lavt tyngdepunkt i kroppen
3) kroppsdelene sentrert rundt tyngdelinjen
4) balanse mellom indre og ytre muskellag
Den stabiliserende (indre) og den bevegende muskulaturen (ytre)
Den stabiliserende muskulaturen er kortere, ligger dypere og mer leddnært, arbeider statisk og
langsomt uten for mye motstand.
Bevegelsesmuskulaturen er som oftest lengre, ligger mer utenpå, arbeider raskere, med
motstand (f.eks. vekttrening) og er mer bevisst styrt. For å oppnå god kordinasjon må de to
muskeltypene eller muskellagene arbeide sammen, de indre musklene må holde og stabilisere
mens de ytre beveger.
Øvelse: Gå igjennom kroppens deler for å finne god balanse. Kjenne etter med arm som
langsomt heves for å kjenne etter de indre muskellag.
Balanse på ett ben, med lukket øye.
Oren Brown: «Less is more»
Balanse og likevekt også pedagogisk. Balanse i timen, oppbygging, variasjon. Elevene har
svaret til kunnskap i seg, det er vår oppgave å finne fram til hvordan eleven henter ut sin
kunnskap. I framtiden handler det om den veiledende og forskende lærer mer enn den
formidlende.
7. JEG & DU
Martin Buber (1878-1965), tysk jødisk eksistensfilosof.
Buber fokuserer på likeverdighet som en forutsetning for vår væren. Han fokuserer på to
ordpar som alt dreier seg om. Det er:
JEG - DU
subjekt - subjekt
JEG - DET
subjekt - objekt
Et likeverdige personforhold krever to subjekter. Hvordan skapes gode subjekt-subjekt
forhold, og hva skjer når det oppstår et subjekt-objekt forhold?
Gruppeundervisning har et sterkt behov for gode subjekt-subjekt relasjoner for å kunne lykkes
som en gruppe.
Ved å fokusere på våre egne ressurser og elevenes ressurser og muligheter finnes det
kreative løsninger på de fleste utfordringer og vanskeligheter. Vi har mulighet til å gjøre
denne forandringen. Lykke til!
Vennlig hilsen Merete Markussen
Musikk&Samspill
Merete Markussen, Fjordveien 83 c, 1363 HØVIK
Tlf.67533869, Mob. 95100775
e-post: [email protected]
6
7