Siri Wennberg Høresentralen St. Olavs Hospital

«Spørreskjema ved utredningen for auditive prosesseringsvansker hos barn i alderen 7-15 år»

 Midler fra Felles forskningsutvalg mellom St. Olavs Hospital HF og NTNU Det medisinske fakultet  Prosjektleder:  Dr. med. Ståle Nordgård (NTNU/St. Olavs Hospital)  Prosjektmedarbeidere:  Siri Wennberg (audiograf St. Olavs/master NTNU)  Sigrid Fløan Solum (audiograf/master NTNU)  Tove Leinum Østerlie (audiopedagog, Statped midt)  Brit Kari Stene (ØNH-lege, St. Olavs Hospital) Når hjernen ikke hører - APD hos barn 2

Hensikten med studien

 Hensikten med studien har vært å finne et godt egnet spørreskjema/kartleggingsverktøy som kan benyttes i utredningen av barn med auditive prosesseringsvansker:  Kartlegge hva som finnes internasjonalt av slike spørreskjemaer  Valg og oversettelse av skjema  Gjennomføre en utprøving av skjemaet på 2 grupper for sammenligning Når hjernen ikke hører - APD hos barn 3

CHAPS

 «Children’s Auditory Performance Scale» av Walter J. Smoski, Michael A. Brunt og J. Curtis Tannahill (1992)  CHAPS ble utviklet med bakgrunn i at lytteferdigheter spiller en viktig rolle i identifiseringen av barn med APD, og det manglet et klinisk verktøy som samlet og systematiserte disse dataene  CHAPS er utviklet for systematisk å kunne samle inn opplysninger om observerte lytteferdigheter hos barn i alderen 7 år og oppover Når hjernen ikke hører - APD hos barn 4

Oversettelsen

 Riktig prosedyre for oversettelse ble benyttet:  Oversette det valgte skjemaet begge veier av noen som behersker begge språk, samt vurderes kritisk av fagpersoner  Originalversjonen av CHAPS ble oversatt fra engelsk til norsk, deretter tilbake til engelsk for sammenligning  Godkjent av forfatterne av CHAPS  Statped ved Heidi Gudmundset og Charlotte Caspari Når hjernen ikke hører - APD hos barn 5

Hvorfor CHAPS?

 Skjemaet kan brukes som et screeningverktøy for å identifisere barn med hørselstap som opplever lyttevansker eller barn som er i risiko for auditive prosesseringsvansker  CHAPS kan også bli brukt som et verktøy i intervensjonsstrategier for barn med lyttevansker (både perifere hørselstap og APD), og som evaluering for før og etter intervensjon  Skjemaet gir en gradering av vansker  Er mye brukt internasjonalt Når hjernen ikke hører - APD hos barn 6

Ulike lyttekategorier

Disse kategoriene er hyppigst nevnt i litteraturen som kategorier hvor barn har vansker i forbindelse med henvisning av barn for APD-utredning:  Stille  Ideell  Flere stimuli  Støy  Auditiv sekvensiell minne  Auditivt oppmerksomhetsspenn Når hjernen ikke hører - APD hos barn 7

Gradering

 Mindre vanskelig (+1)  Like vanskelig (0)  Litt mer vanskelig (-1)  Mer vanskelig (-2)  Betydelig mer vanskelig (-3)  Fungerer nesten ikke (-4)  Fungerer ikke (-5) Når hjernen ikke hører - APD hos barn 8

Utfylling av CHAPS

 Studiepopulasjonen er hentet fra Overhalla Barne- og ungdomsskole, St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus  Referansepopulasjonen er definert som barn på lik alder og med tilsvarende bakgrunn  Vedkommende som fyller ut skjema blir spurt om å bedømme i hvilken grad barnet har lyttevansker i forhold til lytteferdighetene hos et barn i en hypotetisk referansepopulasjon  Foreldre kontra lærere? Eller begge deler?

Når hjernen ikke hører - APD hos barn 9

Utprøving av CHAPS

 Gruppe 1: 33 barn (19 gutter og 14 jenter) med diagnosen APD i alderen 7-15 år. Disse har normal perifer hørsel, men fyller kriteriene for en APD-diagnose  Gruppe 2: 76 barn (41 gutter og 35 jenter) i alderen 7-15 år med normal perifer hørsel og besvart sjekkliste for å utelukke kjente tilstander eller vansker som kan sameksistere med APD  For begge gruppene er det foreldre som har fylt ut skjemaet Når hjernen ikke hører - APD hos barn 10

Kriterier for APD-diagnose

 Rapporterte hørselsproblemer som bakgrunn for henvisning  Normal perifer hørsel (auditiv nevropati utelukket)  ≥ 2 SD på minst ett av ørene på 2 tester eller flere, hvor minst en av testene er en taletest  Eventuelle funn på elektrofysiologiske målinger  Kartleggingssamtalen  Andre utredninger gjennomført  Medisinsk utredning Når hjernen ikke hører - APD hos barn 11

CHAPS

 Man finner den totale skåren av CHAPS ved å summere alle de 36 delspørsmålene. Dermed kan den totale skåren variere fra +36 til -180  Når man deler totalskåren på 36 får man en total gjennomsnittsskår som rangeres fra +1 til -5  Skåren i de ulike lyttekategoriene får man ved å dele summen med antall spørsmål i den aktuelle kategorien Når hjernen ikke hører - APD hos barn 12

Skåring av CHAPS

 Med CHAPS kan man også sette inn gjennomsnittskåren grafisk, slik at man direkte kan sammenligne skåren for de ulike kategoriene Når hjernen ikke hører - APD hos barn 13

Resultat

Diagnose Gjennomsnittlig sk år APD (N = 33) Totalt CHAPS

St øyfylte omgivelser Stille omgivelser Ideell lyttesituasjon Flere stimuli

Normal hørsel (N = 76)

Auditivt sekvensielt minne Auditivt oppmerksomhetsspenn

Totalt CHAPS

St øyfylte omgivelser Stille omgivelser Ideell lyttesituasjon Flere stimuli

Min. Max. -4,0

-4,5 -4,0 -3,5 -3,5 -4,5 -4,5

-1,5

-2,0 -0,5 -0,5 -1,0

-1,0

-1,0 0,0 0,5 1,0 -0,5 -0,5

1,0

1,0 1,0 1,0 1,0

Mean -1,89

-2,61 -1,50 -0,85 -1,11 -2,33 -1,95

0,28

0,12 0,41 0,49 0,34

SD 0,74

0,92 0,82 0,81 1,05 1,01 0,89

0,54

0,67 0,48 0,50 0,51 Auditivt sekvensielt minne -3,0 1,0 0,20 0,71 Auditivt oppmerksomhetsspenn -2,0 1,0 0,24 0,63 Deskriptiv stati s tikk for gjennomsnittlig skår for de ulike undergruppene og totalen til CHAPS Når hjernen ikke hører - APD hos barn 14

Resultat

Når hjernen ikke hører - APD hos barn 15

Resultat

 Støy: Barnet har vansker med å høre og oppfatte i et rom med bakgrunnsstøy sammenlignet med jevnaldrende barn med lik bakgrunn

APD

-2,61

Normal

0,12 Støy Når hjernen ikke hører - APD hos barn 16

Resultat

 Ideell lyttesituasjon: Barnet har vansker med å høre og oppfatte i et stille rom, uten distraksjoner, ansikt til ansikt og med god øyekontakt, sammenlignet med jevnaldrende barn med lik bakgrunn.

APD

-0,85

Normal

0,49 Ideell lyttesituasjon Når hjernen ikke hører - APD hos barn 17

Erfaringer

 Et nyttig kartleggingsverktøy  Noe vanskelig for foreldre å fylle ut  Hvem skal fylle ut skjemaet?

 Et godt hjelpemiddel til bruk i kartleggingssamtalen også, for å gi et mer helhetlig bilde  Gir raskt en oversikt over barnets fungering i ulike lyttesituasjoner (risiko – normal) Når hjernen ikke hører - APD hos barn 18

Erfaringer

 Kan ikke brukes alene som et verktøy for å si om et barn har APD eller ikke  Brukes for å måle endringer før og etter intervensjon  Viser hvor viktig det er med en tverrfaglig utredning  Dekker ikke behovet for kartlegging nok  Behov for å kunne kartlegge flere områder Når hjernen ikke hører - APD hos barn 19

Spørreskjema ved utredning av auditive prosesseringsvansker hos barn og unge

Når hjernen ikke hører - APD hos barn 20

Konklusjon

 Studien viser at     resultatet stemmer godt overens med funn fra andre studier utført med CHAPS spørreskjemaet egner seg som et screeningverktøy til å skille mellom de med auditive vansker og de uten, for å identifisere barn som opplever lyttevansker eller er i risiko for auditive prosesseringsvansker CHAPS er et spørreskjema som kan brues til å kvantifisere observerte lytteferdigheter hos barn fra 7 år og oppover CHAPS er et spørreskjema som kan være nyttig for å innhente informasjon om barns lytteferdigheter i ulike situasjoner, som en del av et større testbatteri Når hjernen ikke hører - APD hos barn 21

Konklusjon

 Kan ikke brukes alene, men som grunnlag for kartleggingssamtalen  Bør brukes sammen med andre spørreskjema og en grundig kartleggingssamtale for å få en mer komplett kartlegging  Kan være til nytte når man skal forklare hvordan barns lytteferdigheter stemmer overens med testfunn i APD utredningen  CHAPS kan også bli brukt som et verktøy i intervensjonsstrategier for barn med lyttevansker, som evaluering for før og etter intervensjon Når hjernen ikke hører - APD hos barn 22

Konklusjon

 Et godt verktøy – foreldre må tenke igjennom barnets fungering på forhånd før de kommer til samtalen  Viser viktigheten av en tverrfaglig utredning  Kan også delvis brukes når man skal planlegge tiltak og behov for andre utredninger  Bør fylles ut av både lærer og foreldre  Skjemaet er tatt i klinisk bruk i utredning av APD ved St. Olavs Hospital Når hjernen ikke hører - APD hos barn 23