Transcript Hvordan kan vi forstå nonverbale lærevansker og vansker når det

Cerebral Parese og kognitiv
funksjon.
Nonverbal funksjon, oppmerksomhet,
konsentrasjon og sosial funksjon hos barn og
unge med lett og moderat CP.
Sonja Christie
Psykologspesialist, spesialist i klinisk
nevropsykologi.
Eikelund kompetansesenter 2006.
CP diagnosen sier noe om skader
knyttet til hjerneområder som styrer
motorikken vår.
 Hos noen er der og skader/dysfunksjon i
andre områder av hjernen.
 Store eller mindre motoriske vansker sier
ikke noe om graden av vansker kognitivt sett.
Sonja Christie 2006
2
Tatt fra sand, Sjaastad og haug
Menneskets fysiologi
Sonja Christie 2006
3
Relativt dårligere nonverbal enn
verbal funksjon:
 Studier av barn med diplegi.
 Studier av barn med hemiplegi.
 Studier av barn med hydrocephalus og
PVL.
Sonja Christie 2006
4
Studie av barn med CP: Diplegi.
 7 jenter, 6 gutter, alder 7 til 12 år.
 Testet med WISC-R.
 Gjennomsnittsprofil viser VIQ 25
poeng høyere enn PIQ.
 Samme tendens hos alle uavhengig av
total IQ og motorisk funksjon.
Sonja Christie 2006
5
Sonja Christie 2006
6
Mulige forklaringsmodeller:
 Tidlig skade i venstre hemisfære fører til overflytting
av språkfunksjoner til høyre hemisfære på bekostning
av nonverbale funksjoner.
 Endringer i hvit substans i hjernen etter tidlig
skade/påvirkning. Hvit substans i høyre hjernehalvdel
spesielt utsatt ved tidlig skade.
 Kognitiv utvikling påvirket av at barna har hatt
mindre mulighet til motorisk utfoldelse.
Sonja Christie 2006
7
Hjernen sett ovenfra.
Foran
Bak
Sonja Christie 2006
8
Venstresidige / Høyresidige
hjernefunksjoner:
 Språklige/verbale
 Ikke-språklige/non-verbale
funksjoner.
 Forstå språk og bruke språk.
 Bearbeide detaljer som

sanses.
 Sansing og motorikk relatert

til høyre kroppshalvdel.
funksjoner.
Visuospatialt, figur, form,
retning.
Ha det store overblikket over
det en opplever.
Sansing og motorikk relatert
til venstre kroppshalvdel.
Sonja Christie 2006
9
Styrkesider:
 Gode verbale/språklige ferdigheter, til tross for
talemotoriske vansker.
 Snakker gjerne tidlig.
 Beste læringskanal er den auditive. Selektiv og
vedvarende oppmerksomhet og minne i
forbindelse med auditivt materiale.
Sonja Christie 2006
10
 Gode lesere og skrivere, rent teknisk, etter
hvert som de vokser til, leser gjerne tidlig.
 Rutineaktiviteter fungerer best.
 Faktakunnskap god.
 God på ”vite at tenking”.
 Kan være gode lyttere, ta imot lærdom
auditivt.
Sonja Christie 2006
11
Svakere sider:
 Relative vansker med nonverbal
problemløsing, ”vite hvordan gjøre ting”,
”vite hvordan tenking”.
 Det å forstå årsakssammenhenger.
 Få overblikk over sosiale situasjoner ,
spesielt komplekse situasjoner.
 Tankevirksomhet hvor en ikke lett kan støtte
seg til det språklige.
Sonja Christie 2006
12
 Danne seg indre bilder .
 Tenke seg til helheter ut fra deler.
 Oppfatte likheter og ulikheter mellom former
og figurer.
 Rom-retningsvansker.
 Organisere det de ser, visuospatial oppfatning
og organisering.
 Oppmerksomhet og hukommelse for visuelt
materiale.
 Konstruksjonsferdigheter.
Sonja Christie 2006
13
 Pragmatisk språkforståelse, det å forstå
meningen bak ordene, ”skjulte
budskap”, vitser, understatement, det
som formidles i tillegg til ordene.
 Konkret i sin språkforståelse.
 Mer monolog enn dialog.
 Verbal IQ er oftest bedre enn Utførings
IQ.
Sonja Christie 2006
14
 Forstå sosiale regler for samkvem.
 Har ofte selv dårlig repertoar for å sende ut
passende sosiale signaler.
 Kan se ut til å mangle ”sunn fornuft” og viser grad
av naivitet.
 Klarer dårlig å følge tempoet i veksling av sosiale
signaler i sosialt samspill. Spesielt nonverbale
signaler, men og ordveksling kan gå for raskt for
dem.
 Kan fremstå som egosentriske.
 Grad av rigiditet i omgang med andre.
 Vansker med å komme i gang med handlinger.
Sonja Christie 2006
15
 Handle uten å forutse konsekvenser.
 Vansker med å skifte rutiner og tilpasse seg
nye situasjoner.
 Lite utforskeraktivitet.
 Verbalitet er tilnærmingsmåten sosialt.
 Ofte dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit.
 Hos små barn, tendens til utadrettet atferd,
tendens til hyperaktivitet.
 Hos eldre barn og unge/voksne, mer tendens
til nedstemthet og tilbaketrekning.
Sonja Christie 2006
16
Skolemessig:
 Matematikkvansker, både når det gjelder
mekanisk matematikk og mer abstrakt
matematikk.
 Dårligere leseforståelse enn teknisk
leseferdighet.
 Skrivevansker i form av lydrett skriving.
 Problemer med all form for organisering av
lærestoff.
 De sosiale vanskene kan være store.
 Strever med all form for ”lagaktivitet”.
Sonja Christie 2006
17
Mangfoldet innen CPgruppen.
 Barn, unge og voksne i gruppen med lettere CP: Diplegi
og Hemiplegi, vil , i tillegg til å ha ulik motorisk
funksjon, være svært ulike m.h.t. grad av nonverbale
vansker og grad av vansker innen oppmerksomhet,
konsentrasjon, aktivitet og selvregulering. Mange kan
ikke sies ”å ha vansker”.
 De vil likevel oftest ha ujevn evneprofil, med visse
funksjonsområder som, målt med seg selv, ligger under
gjennomsnitt.
 Dette kan føles problematisk, særlig hvis de ofte blir
konfrontert med sine svakeste funksjonsområder.
Sonja Christie 2006
18
Takk for meg!
[email protected]
Sonja Christie 2006
19