Transcript Hvordan tar vi imot barn fra andre deler av verden?

Jubileumskonferanse:
Childhood Under the Northern
Lights
Hvordan tar vi imot barn fra andre
deler av verden?
Hovedfokus på de barna som kommer
alene EM(A)
Helen Johnsen Christie
Direktør RBUP Øst og Sør
christie 2010
1
Aller først:
GRATULERER MED DAGEN
og TAKK
- fra hele fagfeltet barn og unges
psykiske helse
- og fra RBUP øst og Sør
for Voksne for Barns store engasjement
og arbeidet dere gjør på dette
området!!
christie 2010
2
Egen bakgrunn for interesse for dette
temaet
•
Deltar i nå nordisk forskergruppe- sammenlikne de nordiske landenes måte å
møte flyktningebarn på. RBUP + NKVTS ferdigstilt den norske delrapporten.
Tidligere:
•
Arbeidet 1990- 93 på NWI flyktningeteam
•
1993-1996 psykososialt senter for flyktninger PSSF
•
1996-1999 resilinsprosjektet blant flyktningebarn- NWI
•
Arbeidet ute (gaza, Bosnia, Kurdistan, Nepal, Malawi) med barn i krig og
stor nød (1993-2008)
I fremtiden:
•
Skal nå tre til side som direktør og vil tilbake i dette feltet igjen – startet ICDP
implementering på asylmottak/omsorgssenter for enslig mindreårige
christie 2010
3
Noen utgangsspørsmål
1. Hvilke barn snakker vi
om?
2. Hvor kommer de fra?
3. Hvordan møter det
norske samfunnet dem?
4. Hva har de ”i bagasjen”?
5. Hvordan går det?
6. Hva trenger de?
7. Utfordringer
christie 2010
4
Kilder:
•Answers from Norway –
the Nordic Network’s
project: Reception of
asylum seeking and
refugee children in the
Nordic countries
Enslige mindreårige
flyktninger:
Kunnskapsstatus
og forskningsmessige utfordringer
Av Ketil Eide og Tuva Broch
Ketil Eide RBUP
Leoul Mekonen RBUP
Lutine de Wal Pastoor
NKVTS
christie 2010
5
Kilder forts
•Rapport 2009:11
”Avhengig og Selvstendig.
Enslige mindreårige
flyktningers stemmer i tall
og tale.”
•Egen erfaring med klinikk, og med
resiliensbaserte grupper,
Brit Oppedal
Karoline B. Seglem
Laila jensen
•Tidligere publisert bl a :
•Nå ICDP implementering i omsorgssentre for
EMA
•Intervju og veiledninger av flyktningeteam i
BUP og med kolleger som jobber med EM
•
Waaktaar og Christie: ”Styrk sterke
sider”. Kommuneforlaget
• Christie og Waaktaar: ”tross alt” i
Flukt og fremtid
• ”Repetisjonens gåte”
mestringsperspektivet i bup
Sommerschild,et al
• Dybdahl,R og Christie, H
Tnpf nr 12 2006, ”Psykososialt
arbeid med barn og familier som er
asylsøkere og flyktninger i Norge”
mm
FHI og Imdi
christie 2010
6
Utfordringene i vår måte å møte dem på
Oppsummert:
•
Stor variasjon i norsk flyktningepolitikk over tid, , ideer om assimilering,segregering vs
integrering – balansen mellom disse – konsekvenser for barna
• Likhet/ulikhet i utseende, kultur og religion
•
Stor lokal variasjon – statlige retningslinjer vs lokal fortolking og praksis
• Skole, bosetting,offentlig omsorg, ansvarlig myndighet (BUF, flyktningetjenesten,
sosialomsorgen el) helstilbud, fritid
•
Dårlig balanse mellom et resiliens- vs traumefokus• Elementer fra deres kultur som er resiliente og som oversees/ taes ikke i bruk. Vi er
”blinde” for vår egen kultur
• Avdekket store psykiske plager – økende med tiden, for lite systematisk utredning og
intervensjoer
•
For lite kontinuitet og hjelp til overganger
• Fra mottak til kommune, •
Fra barnevern til selvstendighet, hvordan lage gode overganger
• Overgangen barn til voksne i et kulturelt perspektiv
•
Hva er kulturbelastningen i å gå fra kollektivistisk kultur til den norske individualismen?
• Hva skyldes isolasjonen – hva er nordmenns vis og hva er isoleringen rettet mot nye
landsmenn, mgl referanser norsk variasjon
•
Mulighetene for retur – hvordan forholder vi oss til det – og hvilke konsekvenser får dette for
tilbudene underveis
• Grensevokter vs tabuisering av tema
christie 2010
7
Spm 1) og 2) Hvilke barn snakker vi om og hvor kommer de fra
Tall fra den norske rapporten Eide/Pastoor/Mekkonen (hentet fra UDI):
Asylum seekers in the age 0 – 6 and 7 – 17 received during 2002 – 2008
Year
Age 0 – 6
Age 7 - 17
Total
2002
1 970
2 392
4 362
2003
2 087
2 051
4 138
2004
1 158
942
2 100
2005
755
674
1 429
2006
618
652
1 270
2007
697
794
1 491
2008
1 368
1 973
3 341
Total
8 653
9 478
18 131
christie 2010
8
Hvor mange kommer alene?
Distribution of applications from Asylum seekers registered as
Accompanied vs Unaccompanied 2002 - 2008 (N 18 131)
3270; 18 %
Accompanied
Unaccompanied
14861; 82 %
christie 2010
9
Hvor mange kommer alene - årsoversikt
Unaccompanied refugee minors and year of arrival.
1600
1400
Antall mindreårige
1200
1000
800
600
400
200
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Ankomstår
christie 2010
10
Hvor mange får innvilget opphold?
Residency
Asylum decisions. All aged 0-17
Year
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Total
Rejection
Granted
Total
3147
1226
4373
3001
1308
4309
1389
849
2238
814
684
1498
678
640
1318
727
762
1489
1492
1403
2895
11248
6872
18120
EM:
Opphold i inntil 3 år , ny vurdering når 18 år
Avgjørende faktorer: stadfestet(?) alder (håndrot, tenner, pubertet?)
omsorgsperson i hjemlandet?
Tynne og lærte historier
christie 2010
11
Enslige mindreårige Asylsøkere
EM(A)
Alle transittmottak; deretter:
• 0-15
Barnevernet Buf-etat
• 21 nye omsorgssentra, inntil opphold avgjort, så plassering i
kommune: bofellesskap, hybel, familie, eller fosterhjem
» Iblant flere venteplasseringer
• 15-18
Integrerings og Mangfoldsdirektoratet
IMDI –
• egne mottak for EM(A)? Eller i vanlige mottak
Staten og kommunene ansvarlig for bosettingen
Ventetid ca 1 år
christie 2010
12
Asylsøkeres situasjon
Asylsøkere er ikke i en post-traumatisk
situasjon, langvarig venting er
traumatiserende i seg selv
Ventesituasjonen i mottak er primært preget av
mangel på mestring, mening, nettverk
Uklart tidsaspekt og fremtid gjør det vanskelig å
starte prosesser, knytte relasjoner
christie 2010
13
Hvor kommer de fra?
Unaccompanied refugee minors, year of arrival and nationality
700
600
Antall mindreåruge
500
Afghanistan
400
Irak
Somalia
300
Sri Lanka
200
100
0
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Ankom stsår
christie 2010
14
2009- dramatisk øking i EM(A)
Arrival of unaccompanied refugee minors pr. 31.10.2009 and nationality (N=2106)
2500
2000
1500
1000
500
0
Totalt Afghanistan
Eritrea
Somalia
christie 2010
Irak
Etiopia Sri Lanka Andre
15
2008. EM(A) på omsorgssenter Gutter vs jenter
URM on care centers (children up to 15) pr 31.10.09., age and gender (N=239)
300
250
200
Jenter
150
Gutter
100
50
0
Totalt
0-10 år
11-14 år
christie 2010
15-16 år
17-18 år
16
Helsetilbudet
•
På transittmottaket
•
Kort medisinsk screening
•
Behov for umiddelbar hjelp, tuberkulose, frivillig HIV test,
egenerklæring om psykisk helse
•
PÅ det ordinære mottaket
•
Det ordinære lokale helsetilbudet i kommunen har ansvaret . Alle rett
på samme tilbud som norske
•
Ved bosetting:
•
Vertskapskommunen får statlig tilskudd ved mottak/bosetting
Statens helsetilsyn ansvar for tilsyn og retningslinjer - Men praksis varierer stort
tross statlige føringer
2004 etablering av NKVTS og fire regionale RVTS. men ingen spesialiserte
helsetilbud lenger.( Før PSSF, andreland sentra)
2005 FN s Komité for Barn s rettigheter kritiserer Norge for ikke tilstrekkelig
psykisk helsetilbud til asylsøkerbarn
Opprettelse av ressursteam 6 psykologer i BUF etat som betjener alle EMA
omsorgssentrene
christie 2010
I
17
Barndom på vent?
•
•
Likevel: Stor variasjon i tilbud både i mottak og i kommunene
Støttetilbud:
•
Støttegrupper, samtalegrupper, resiliensgrupper, aktivitetsgrupper
(ressursteamene i BUF etat, rvts , Bup, flyktningetjenesten)
•
•
•
Samtalegrupper a la Magne Raundalen,
ICDP,/Karsten Huneide
Rvts,NKVTS, senter for krisepsykologi etc
christie 2010
18
Rett til skolegang?
Skolen som helsefremmende arena
Alle barn 6-16 har både rett og plikt til utdanning
-hvis trolig opphold i Norge mer enn 3 mnd
Mottaket/omsorgssenteret ansvar for å sikre at barna blir integrert i
lokal skole , og ansvarlig for leksehjelp
Kommunen hvor mottaket/senteret ligger mottar statlig støtte for å
sikre asylssøkerbarn rett til skole. Oftest egne mottaksklasser.
Stor lokal variasjon i bruken av mottaksklasser
christie 2010
19
Asylsøkende ungdom 16-18
begrenset adgang til utdanning
Må ha blitt innvilget opphold (da har de rett men
ikke plikt til å bli opptatt på skolen.)
Men UDI oppfordrer mottakene også til å
fremskaffe skoletilbud til disse. Imidlertid store
regionale forskjeller
Ungdom over 16 med lite utdannelse fra hjemlandet
følger ofte voksenopplæringen. Kommunen kan få
statlig støtte til å sette opp slike tiltak
christie 2010
20
Hvordan går det med dem?
I Rapport 2009:11 ”Avhengig og Selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale.” av Brit
Oppedal, Karoline B. Seglem, Laila jensen fra FHI og Imdi :
•
Utgangspunkt i UngKul (Ungdom, Kultur og Mestring) bygger denne rapporten på undersøkelse
(spørreskjemaer og intervju) med 325 ungdommer fra 25 kommuner. Særlig fokus på: sosiale
nettverk, mestring og psykisk helse hos EM
1.
2.
3.
4.
Krig og virkning av krig
Belastning i hverdagen
Tilknytning og sosialt nettverk
Overgangen til selvstendighet og uavhengighet
EM 79 %gutter, mellom 15-22 år Halvparten av alle sier far er død, 38 %mor er død. Mange vet ikke
hvor de er eller om de er i live.
EM 36% bor alene, 24% bofellesskap, 20% hos familie( 9 i fosterfamilie)
76% OPPLEVD KRIG PÅ NÆRT HOLD, 61% PLAGSOMME MINNER I DAG.
Verre med økt alder, vet ikke om dette skyldes at de eldste har opplevd mer, eller at symptomene
forverrer seg med tiden når man ikke får hjelp
Referansegruppe:
LavRisiko LR min -273 etnisk minoritetsbakgrunn (begge foreldre utenlandsfødt 2/3
selv født i Norge)
LR maj 151 etnisk majoritet
-
Design: EM
-
vs LR min
vs LRmaj
Undersøkt mhp: Depresjon, opplevd krig, PTSS, nær voksenperson, ensomhet,
belastninger mhp økonomi, med mer
christie 2010
21
Noen resultater:
•
Depresjon: Betydelig høyere depresjon hos EM enn LRmin og LRmaj
• 52% av guttene og 60% av jentene har så betydelige depressive plager at FHI
antar de trenger hjelp (over klinisk grenseverdi)
• Symptomnivået stiger med økende alder
• Depresjon knyttet til opplevd PTSS, ikke direkte knyttet til erfart opplevd krig
(62% PTSS blant opplevd krig)
• EM langt flere traume- og tapsopplevelser enn andre flyktninge og selvsagt langt
flere enn LR
• EM som bodde i familie eller fosterfamilie langt lavere depresjonsmål enn de som
bodde alene eller i bofellesskap
•
FHI anbefaler:
•
Hva vet vi virker- har vi forsknngsbaserte intervensjonsmetoder?
• Individuell kartlegging av psykisk helsetilstand før kommunal bosetting
• Iverksetting av forskningsbaserte intervensjoner
• TFcbt?, EMDR,
• De fleste traumemodeller beskriver faseinndelt arbeid.:
Fase 1) Stabiliseringsøvelser, kontroll over symptomene, psykoedukasjon
2) traumeprossessering, 3)integrasjon
(Levi, Mohammed)
christie 2010
22
Kontakt med voksne
•32 av EM: ”Ingen jeg kan
betro meg til.”
•Men - alle under 16 år oppgir
at de har voksne de føler står
dem nær (enten familie,
støttekontakt eller off.ansatte)
•Men EM mer usikker på om
den offentlige ansatte som de
står nær, vil vare
•STOR lokal variasjon på om
de blir opfulgt av barnevern
etter 18 år. Mulighet innenfor
barnevernloven å få hjelp til 23
år.
christie 2010
23
Belastninger i hverdagen
•ENSOMHET:
• 39% ” jeg føler meg ensom
nesten hele tiden”
–LR min 17%
–LRmaj 11%
•Økonomiske bekymringer
33%EM vs 8% LRmin
•
•
Uavhengig om opplevd press på å
sende penger hjem eller ikke
Sammenheng med depresjon
•Store forskjeller mellom kommunene
(ECON 2007) om EM ungdommene får
off økonomisk støtte etter 18 år:
-Noen ut videregående, noen til 20år ,
42% ingen støtte utover 18 år
Der Introduksjonsprogrammet i
kommunene har skole som del av
programmet, får man støtte
christie 2010
24
Akkulturasjonsbelastninger
•”Forstår ikke norsk måte å
være og å tenke på”
• EM 34% LRmin 6%
• (Karem fra Kurdistan)
•”Kritisert av egne landsmenn
for ukorrekt atferd”
• EM 12% LRmin 6%
• Jenter vs gutter hhv
28% vs 8%
christie 2010
25
Hva vi ikke vet??
Eller hva ”vi” ønsker å vite mer?
-Utvikling over tid
-Hvordan rettigheter og policy blir
fulgt opp i praksis når det gjelder
asylprosessen, på
omsorgssentrene, EM-mottakene,
etter bosetting i kommunene.
-Et barneperspektiv
hvordan oppleves dette
fra barnas side, og hvordan
påvirkes utviklingen?
-Hva hjelper?
- Hva er gode resiliensstøttende
tiltak?
christie 2010
26
Hva er størst utfordring?
”Sosial integrering
20
- Jeg mener integreringspolitikken i dag fungerer godt i
forhold til systemintegrasjon – bolig, norskopplæring, skole
osv. Men den sosiale integrasjonen mangler tiltak for
interaksjon. Folk som har mistet sine nettverk trenger
vennskapsforhold og nytt sosialt nettverk.
Månedens profil: Leoul Mekonen
- Mangel på sosial integrasjon er et symptom og en
medvirkende årsak til psykiske lidelser blant etniske
minoriteter, sier Leoul Mekonen.
Vi kan jo tenke oss hva som ville skje om en norsk familie ble
revet opp med røttene og mistet nettverk og sosiale bånd;
problemer som lett kunne løses på hjemmebane, ville bli
forsterket og forverret.
Leoul Mekonen er en av RBUPs travleste formidlere. Når
han
Innvandrere som har vært på flukt og på lange reiser har
opplevd dramatiske skift. Noen får dermed også problemer
med for eksempel barneoppdragelse – de er ukjente med
roller og forventninger i et nytt samfunn, mener Mekonen. ”
Fra kollektivistisk kultur til norsk
individualisme med autonomi og
selvstendighet som dyder, fremfor å
hjelpe og støtte hverandre.
-
christie 2010
27
Utfordringene i vår måte å møte dem på
•Stor variasjon i norsk flyktningepolitikk
over tid, , ideer om
assimilering,segregering vs integrering
– balansen mellom disse –
konsekvenser for barna
• Likhet/ulikhet i utseende, kultur
og religion
•Stor lokal variasjon – statlige
retningslinjer vs lokal fortolking og
praksis
• Skole, bosetting,offentlig
omsorg, ansvarlig myndighet
(BUF, flyktningetjenesten,
sosialomsorgen el) helstilbud,
fritid
•For lite kontinuitet og hjelp til
overganger
• Fra mottak til kommune, • Fra barnevern til
selvstendighet, hvordan lage
gode overganger
•
Overgangen barn til voksne i et
kulturelt perspektiv
christie 2010
28
Utfordringer forts….
•Dårlig balanse mellom et resiliens- vs
traumefokus• Elementer fra deres kultur som
er resiliente og som oversees/
taes ikke i bruk. Vi er ”blinde”
for vår egen kultur
• Avdekket store psykiske plager
– økende med tiden, men for lite
systematisk utredning og
intervensjoer
•Belastningen i å gå fra kollektivistisk kultur
til den norske individualismen?
• Hva skyldes isolasjonen – hva er
nordmenns vis og hva er isoleringen
rettet mot nye landsmenn, mgl
referanser norsk variasjon
•Mulighetene for retur – hvordan forholder vi
oss til det – og hvilke konsekvenser får dette
for tilbudene underveis
• Grensevokter vs tabuisering av tema
• Hva kan vi tilby dem som også
kommer dem til gode dersom de
reiser tilbake?
christie 2010
29