Transcript Årsplan Mat og helse 2011-2012

SOFIEMYRTOPPENSKOLE AVD FLØYSBONN
Årsplan Mat og helse 2011-2012
Kompetansemål for mat og helse faget på9 trinn
Mat og livsstil (ML)
1. Planlegge og lære å lage trygg ernæringsmessig mat og forklare hvilke næringsstoffer
matvarene inneholder.
2. Sammenligne måltider en selv lager, med kost rådene fra myndighetene.
3. Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og
nyttiggjøre seg av resultatene når en lager mat.
4. Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som, som henger sammen
med livsstil og kosthold.
Vurdere kostholdsinformasjon og reklame i mediene.
Mat og forbruk (MF)
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne
1. Vurdere å velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt
2. Drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av
matvaner
3. Utvikle, produsere, gi produktinformasjon om og reklamere for et produkt
4. Vurdere å velge varer ut fra etisk og bærekraftige kriterier
Mat og kultur (MK)
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne
1. Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en
vertskapsrolle
2. Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape
identitet
3. Gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkningsmåter eller matvaner har
forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvordan dette har virket
inn på folks liv
4. Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetoder og matkult
FAGLÆRER GRETHE KRISTIN GUNDERSEN
SOFIEMYRTOPPENSKOLE AVD FLØYSBONN
Læreplananalyse
Tema
Antall uker
Høst/Vår
Mat og livsstil
-
Forventninger og bli kjent med faget, kjøkkenet, rutiner og
vurderingskriterier. Kjennetegn for måloppnåelse
Praktiske opplysninger, utlevering av bøker, perm,
kopieringsmaler
4
Høst
Mat og livsstil
-
Planlegge å lage trygg og god mat, lage hverdagsmat og
bruke ulike teknikker, kunne lese, forstå og følge
oppskrifter. Kunne skrive plan, logg. Hygiene (personlig,
kjøkken)
-
Innføring av elevbedrift/kantine produksjon grønt flagg,
kildesortering.
Sammenligne måltider en selv lager med rådene fra
helsemyndighetene.
Hele året
Høst/vår
3
Høst/vår
8
Høst/vår
3
Vår
2
Vår
3
Høst
6
Høst/vår
Mat og livsstil
-
Sette samen lage frokost skolemåltid og mellommåltid i tråd
med anbefalingene for et sundt kosthold fra helsemyndighetene
Hvite forskjell på dagens måltider
-
Fortelle hvilke matvarer som inngår i de ulike måltidene
-
Fortelle om sunne matvarer
-
Lage små retter
-
Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke
sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold
-
Mat på data, kunne bruke digitale verktøy til å vurdere
energi- og næringsinnhold i mat og drikke.
Mat og livsstil/mat og kultur
Mat og kultur:
-
Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med
høytider eller fest og ha en vertskaps rolle. Lage
julemiddag, påskefrokost/lunsj
- Skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer,
matlagingsmetoder og matkulturer
◦ beherske de vanligste matlagingsmetodene
◦ kjenne mange råvarer og hvordan de brukes
◦ kombinere elementer fra ulike matkulturer til en ny
Mat og forbruk
-
Mat produksjon, etisk mat, økologiskmat, skal kunne
definere begrepet bærekraftig.
Utvikle, produsere gi produkt informasjon og reklamere
for et produkt
Vurdere å velge matvarer på en mangfoldig matvare
marked når innkjøp blir planlagt.
Skal begrunne innkjøpsvalg
FAGLÆRER GRETHE KRISTIN GUNDERSEN
6
Høst/Vår
Høst/vår
3
SOFIEMYRTOPPENSKOLE AVD FLØYSBONN
-
Skal kunne forklare hva etisk handel er
-
lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte
hvordan mat er med på å skape identitet
Gi eksempler på hvordan kjøkkenredskaper,
tilberedingsmetoder har forandret seg over tid eller flyttet
seg geografisk, og hvordan det har virket inn på folks liv
Mat og kultur
-
4
Vår
2
Vår
Informasjon.
Mat og helse er et praktisk og teoretisk fag. Til praksistimene skal elevene ha med seg forkle.
De som har langt hår, må binde opp håret. Caps og lue skal ikke brukes i timene.
Mat og helsefaget avsluttes dette skoleåret. Det vil si at den karakteren eleven oppnår i faget,
til sommeren, er den karakteren som vil bli stående som avgangskarakter når eleven går ut av
10.klasse. Jeg får mange spørsmål fra elever om hva de kan gjøre og hvordan de skal gjøre
det, for å få god karakter i faget. Jeg prøver å gi elevene individuelle veiledning, tips og råd
om hva akkurat ”du” bør gjøre, underveis. Erfaringsmessig klarer de fleste seg bra, spesielt
hvis de er flinke til å holde seg informert om hva vi holder på med, og får lov til å lage mat
hjemme. Leksene blir lagt ut på ITL i tillegg til arbeidsplanen. Elevene skal levere skriftlige
arbeider på ITL. Det er viktig å lese oppgaven grundig slik at man svarer på det som det
spørres om. Jeg kommer til, foruten karakter, å gi muntlige og skriftlige tilbakemeldinger til
elevene. Disse er ment som en veiledning for eleven – hva var bra og hva bør det jobbes mer
med. Kjennetegn for måloppnåelse blir gått igjennom og ligger på ITL , der kan elevene se
hva de må jobbe med for å bli bedre i faget.
Innleveringsoppgaver har tidsfrister, disse fristene er bestandig skrevet på oppgavene og
arbeidsplanene, i tillegg minner jeg dem stadig på at ”tiden er inne for å starte på en oppgave”
for å rekke fristen. Når oppgaver skal leveres på ITL, vil det være mulig å få levert her etter
fristens utløp, men oppfordrer å levere innen tidsfristen.
Jeg er klar over at det kan bli mye informasjon for elevene, og at det kan være vanskelig å
forstå fagplaner, årsplaner og kjennetegn for måloppnåelse. Jeg kommer til å gjennomgå disse
grundig med elevene og forklare dem hvordan disse er ”bygget” opp. Det er ut fra disse
planene jeg skriver ukentlige arbeidsplaner. På arbeidsplanene vil de finne igjen hvilket mål
vi arbeider med de aktuelle ukene.
Hver uke:
Jeg forventer at elevene kommer forberedt og presis til mat og helsetimene. Det er elevens
ansvar å ha med seg forkle, som skal være rent og hårstrikk til langt hår.
• Det er elevens ansvar og på forhånd ha lest ukens arbeidsplan (ny legges ut hver 14 dag) på
arbeidsplanen vil eleven få opplysninger om hva vi skal arbeide med den aktuelle uken og hva
vi skal lage. Det kan være lurt å ha lest gjennom oppskrift og fremgangsmåte før timen. De
kan også prøve å lage rettene hjemme, foreldre kan hjelpe til med å lese oppskrifter og
forklare mål og vekt. Møt forberedt til praksistimene og levere alle skriftlige og praktiske
oppgaver. Elevene leser oppskrift, fremgangsmåte og lager plan over arbeidet og logg
(egenvurdering) når de er ferdig.
FAGLÆRER GRETHE KRISTIN GUNDERSEN
SOFIEMYRTOPPENSKOLE AVD FLØYSBONN
• Det er elevens ansvar å følge med på felles gjennomgang før vi lager mat. Har eleven på
forhånd satt seg inn i hva vi skal lage, vil utbytte av felles gjennomgang bli større og
eventuelle spørsmål kan besvares før vi lager mat – på den måten vil eleven være i stand til:
• å arbeide mer selvstendig
• ta initiativ
• planlegge egen og gruppens arbeidsprosess
• følge oppskriften
• koordinere at alt blir ferdig samtidig og at det er nok tid til måltid/opprydding
• Bruke eventuell tid til overs på for eksempel å tilegne seg teoretisk kunnskap/arbeide med
oppgaver. Elevene bør derfor ha med seg, skrivesaker og bøker til alle timene.
Praktisk hjemmelekse:
Mat og helse er et omfattende fag, med et vidt spekter av emner og for å bli bedre er det
øvelse som må til.
For å dekke paktiske emner trenger elevene øvelse i praktiske ferdigheter.
Derfor er det ønskelig at de trener så mye som mulig hjemme. Det er fint hvis elevene får
bruke kjøkkenet så ofte de ønsker, og gjerne oppmuntres til å handle, lage mat, vaske opp og
sette på plass. De vil også få praktiske oppgaver som skal gjøres hjemme.
Arbeidsmåter:
•
•
•
•
•
•
•
Praktisk arbeid/gruppe og individet
Praktisk arbeid IKT
Produsere og lage mat kantine
Elevbedrift
Lage mat
Foredrag/ informere hverandre
Arbeidsoppgaver på skolen og hjemme, for eksempel matpakke,
Vurdering:
Ved vurdering legges det hovedvekt på det praktiske arbeidet.
Vurderingskriterier:
•
•
•
•
•
Selvstendighet, behov for mye eller lite veiledning under arbeidet
Ansvarlighet under hele arbeidsprosessen
Om eleven kan vurdere arbeidsprosessen og resultat
Om eleven kan argumentere for valg ut i fra flere perspektiv(praktisk,
allmenndannende og et kreativt perspektiv)
Om eleven kan forklare sammenheng mellom mat, helse og kultur
Vurdering:
• Uten karakter i dialog mellom elev og lærer, muntlig eller skriftlig (logg,
elevsamtaler)
• Med karakter ut fra kompetansemålene og kriterier form mål oppnåelse
• Logg, lekse tester, prøver
FAGLÆRER GRETHE KRISTIN GUNDERSEN
SOFIEMYRTOPPENSKOLE AVD FLØYSBONN
•
•
Underveis vurdering (§§ 3-7, 4-7).
Sluttvurdering (§§ 3-3, 4-4):
Dokumentasjon:
• Observasjon
• Logg etter hver time. (lærer)
• Logg egenvurdering (elev)
• Elevperm, mappevurdering
• Prøver
• Praktiske og teoretiske tester
Grunnleggende ferdigheter:
•
•
•
•
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i mat og helse kan det være å beskrive smak,
lukt og estetikk. Ved måltidene er samtalene viktige. Muntlige ferdigheter i mat og
helse er knyttet til det å beskrive praktisk problem, formulere spørsmål, argumentere
og kommunisere ideer i faget i samtale med andre: skriftelige ferdigheter kan være å
skrive egne oppskrifter og fremgangsmåter, skrive invitasjoner, lage illustrasjoner og
vurdere aktiviteter. Elever kan skrive om prosesser og produkt i en egen mappe for
mat og helse. Boken kan lages som en arbeids mappe der elevene selv setter mål for
arbeidet og også dokumenterer det de gjør. I arbeidsmappen kan eleven legge
beskrivninger av eget arbeid og oppskrifter.
Å kunne lese dreier seg blant annet om å kunne tolke ulike typer tekst, som oppskrifter,
tabeller, varemerking, reklame, bruksanvisninger og diagram, og om å få inspirasjon
til skapende arbeid.
Å kunne regne i mat og helse vil være viktig i praktisk arbeid med bruk av oppskrifter.
Det å kunne regne er også viktig for vurdering av nærings- og energiinnhold og for å
sammenligne priser på varer.
Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig med informasjonssøk,
sammenligning og vurdering av næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold.
Sosial kompetanse:
Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. Faget mat og helse er en
viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevene
•
•
•
Praktisk skapende arbeid, der en legger vekt på ferdigheter, utprøving og kreativitet
Faget gir godt mulighet til samarbeid med lokale matprodusenter, mattilsynet og
skolehelsetjenesten
Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat og
skape arbeidsglede og gode arbeidsvaner, og til å bli beviste forbrukere, slik at de kan
ta ansvar for mat og måltid, både i hjemme og fritid og i arbeidsliv og samfunnsliv.
FAGLÆRER GRETHE KRISTIN GUNDERSEN
SOFIEMYRTOPPENSKOLE AVD FLØYSBONN
FAGLÆRER GRETHE KRISTIN GUNDERSEN