Transcript Marianne Lillesvangstu

Den 3. leseopplæringa for ungdomstrinnet og videregående skole
Arbeid med skjønnlitterære tekster - i flere fag
Marianne Lillesvangstu, Knps 2009
Lærerens huskeliste i arbeidet med
fagtekster og skjønnlitterære tekster
•
Bakgrunnskunnskap. Gir jeg elevene muligheter til å hente fram egne
bakgrunnskunnskaper i temaet vi skal lese om?
•
Klare mål. Er det klart for elevene hva målet med lesingen av kapitlet/teksten er?
Hva de skal lære seg?
•
Aktive elever. Legger jeg til rette for at alle elever får lese, lytte, snakke og skrive om
kapitlet/teksten vi leser?
•
Metakognisjon. Gir jeg elevene mulighet til å reflektere over hvordan de lærer når de
leser, - og hva de lærer?
Vurderer de teksten og gir uttrykk for hva de har forstått, blitt oppmerksomme på?
•
Modellering. Modellerer jeg læringsstrategier og tilnærmingsmåter så grundig at alle
elevene etter hvert kan arbeid etter strategiene i smågrupper og alene?
Rett bok til rett leser!
Noe for jenter, noe for gutter
Hva er ei god bok for deg? (
•Ei god bok forlenger fantasien! (Morten )
•Ei god bok får meg til å glemme alt rundt meg. Jeg flytter liksom inn i den.
(Annette)
•Ei god bok gir meg sånn litt sjokk, liksom. (Per –Ove)
•Ei god bok er ei sånn at du kommer på noe heile tida.
Du sitter på bussen og plutselig vet du noe. (Ahmed)
•Ei god bok gir meg noe å tygge på. Jeg kan lese den mange ganger og finne
noe nytt jeg ikke så forrige gang jeg leste. ( Siv)
Ungdom inn i teksten, NBI 2005
Å lese for å oppleve, forstå og reflektere
– et dialogisk arbeid.
Leserens egen opplevelse, observasjon
og refleksjon skaper en dynamisk
lesekultur ,
der alle gjøres til deltakere i en åpen
samtale om teksten.
Lærerens rolle er ofte å lede en dialog
om teksten,
der de autentiske spørsmålene er
viktige, de vi stiller fordi vi ikke vet.
(Olga Dysthe 1995)
Grunnmodellen
1.
2.
3.
4.
5.
Lese/lyttetid
Tenketid
Samtaletid
Hurtigskrivetid
Responstid
Hvilken betydning
synes du en slik
arbeidsgang kan ha
for elevens læring?
Elevene er organisert i pargrupper.
Sikre alles deltakelse i læringsprosessen.
(NBI 2005)
Et første møte med teksten – personlig tilnærming,
en strategi for muntlig og skriftlig arbeid.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Da jeg/du leste, la jeg merke til…..
Jeg likte…
Jeg likte ikke…….
Teksten minnet meg om…
Jeg tror at….
Jeg ble overrasket over…….
Jeg lurer på….
Jeg synes……
Hvis jeg var…….
Jeg skulle ønske..
Slutten synes jeg var….
FORDI…. begrunnelse….
Bruke starterne til samtale, skriftlige
loggnotater og sammenhengende
tekst.
(Lillesvangstu, Seip Tønnessen, DahllLarssøn 2006)
Personlig tilnærming, en oppstart
som trener eleven i å bli trygg på sin egen stemme
•
•
•
•
Da jeg leste, la jeg merke til…. Elevens observasjoner i teksten
Jeg likte at…. Elevens mening, vurdering
Jeg likte ikke…
”
Teksten minner meg om…. Elevens forkunnskap, erfaringer
fordi……fortell….elevens begrunnelse, utdyping
Hvor mye skal jeg ta med, lærer? Så mye du klarer.
Personlig tilnærming til språket forfatteren bruker.
Da jeg leste første kapittel av Harald Rosenløw Eegs
”Glasskår” la jeg merke til måten han skriver på.
Han skriver liksom så annerledes enn mye jeg har lest
før. Jeg likte dette:
•
•
•
•
•
•
•
•
- Lufta var kald som et speil ( sammenligning, tenker jeg.)
- Vi var forvirra magneter i ei hule av jern.. (språkbilde, metafor?)
- Vinduene var grønne av svette og døra klamra seg med rustne hengsler..
(Besjeling, tror jeg.Døra blir liksom en person..)
- Frostrøyken blanda seg med soten fra stearinlyset som strakte seg og
vrengte løs en røyksky…. (Vet ikke hva jeg skal kalle dette, men synes det
er godt, ser det for meg..)
- Hvert minutt var en time. Hver time var et år.( Jeg la merke til rytmen, og
at den andre setningen begynner med ordene den første sluttet med).
- ..det så ut som om pupillene var i ferd med å renne ut. (bevegelsen er god,
synes jeg. Jeg ser det for meg.)
- den ene handa hans virka klistra til ansiktet ( jeg synes dette viser hvor
nervøs Arnor er):
- Jeg så bare skygger i ansiktet hans ( Jeg tror dette varsler at noe vondt
kommer til å skje..)
Jente VG1 –høsten 2007
Høytlesing med lesestopp
Bok eller kort-tekst:
• Læreren leser høyt, legger inn stopp der elevene kan
tenke, samtale og skrive om teksten.
Følg gjerne grunnmodellen
• Fra pargruppe til plenum uten håndsopprekning.
Læreren gir pargruppene ordet: Hva snakket dere om?
Læreren leder og bygger sammen samtalen slik at den får
faglig retning og konklusjon.
Lærerstemme fra ungdomstrinnet (Ålesund kommune 2007-2008)
- Det er helt utrolig hvor gode de er, når de er kommet så langt at de stoler på
sin egen stemme. Jeg får masse nyttig fra dem som jeg kan spille på i min
gjennomgåelse. Pargruppene hjelper dem til å bli trygge.
Gjennomgåelsene mine er blitt annerledes. Jeg gjør stopp i det jeg forklarer
og lar dem snakke i pargruppene om hva de har lagt merke til i det jeg har
sagt, om de har spørsmål, eller noe de vil føye til som de vet fra før.
Det er kjempespennende, de er med!
Men jeg ser at med en gang jeg forlater pargruppene og bare bruker
klassesamtalen, faller mange ut og blir uintresserte og lei av å høre på de
andre og meg.
Håndsopprekning er helt slutt, jeg gir pargruppene ordet og sørger for at
begge får snakke. Men jeg må skjerpe meg hele tiden, det er så lett å bare falle
tilbake til sånn som jeg gjorde det før, selv om jeg ser at dette er mye bedre.
Jeg vil ha alle elever aktive, de lærer mye mer, det ser jeg jo både i
klasserommet og på prøver.
Lærer i samfunnsfag og matematikk, u.trinnet
Kolvikbakken
Åpen dialog - kjennetegn
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tillitsforhold
Trygghet i forhold til hverandre
Likeverdighet
Balanse
Ingen fasit
Frihet til å forlate en mal
Improvisasjon
Utopi
For mange ulike parter
Ærlighet
Kritisk tenkning, lov å være uenig
Personkarakteristikk Personskjema
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Navn…
Alder….
Karaktertrekk……
Setter pris på…
Pleier….
Mener….
Liker/liker ikke….
Er ofte sammen med….
Er i konflikt med….
Trenger….
Er flink til…
Mislykkes med….
Er kjent for….
Vil gjerne…..
Bestemmer seg for……
Til samtale, leselogg og skriftlig tekst
om
en eller flere personer.
Enkel oppstart av personkarakterisitkk
•
•
•
•
•
•
•
Kjønn
Alder
Pleier å…
Liker godt…
Liker ikke….
Er venn med…
Trenger at…
ISDRAGEN – høytlesing m. lesestopp (Mikael Engstrøm, Damm 2007)
Personskjemaet er strategien som anvendes for å samle opplysninger
om hovedpersonen Mik. Ved hvert lesestopp skriver elevene inn det de
har på hjertet
Navn: Mik
Alder: ungdom, kanskje 14
Pleier å: Grue seg til å komme hjem fra skolen, få sjokoladepalter i
tobakksbutikken, tenke på ”Brødrene løvehjerte” når noe blir vanskelig…
Liker godt: Å bokse med Tony storebroren, være sammen med Pi når
han er hos sin tante…
Er redd for: Papegøyen og Gulltannen som er barnevernet, for at faren
skal være full når han kommer hjem, for at Tony skal bli borte, for familien
på gården…
Er opptatt av: Å få bestemme hvor han skal bo, at de andre ikke skal
mobbe ham, Pi ..
Er sammen med: Stefan og Ploppy,Tony, tante Lena, seinere Pi…..
Er i konflikt med: Skolen, barnevernet og familien på gården, faren, seg
selv?...
Biodiktet /personskjemaet gir leseren hjelp til å karakterisere
personer, her Herman Fulkt i romanen ”Herman” av Lars Saabye
Christensen. Ut fra biodiktet har en av elevene på 8.trinn ved
Stokmarknes skole skrevet denne ”biofortellingen”:
Herman er en livlig gutt som finner på mye rart. Han spiser blader i parken og
karameller som han har spist før. Herman bor sammen med foreldrene sine i
Oslo.Faren er kranfører og moren jobber i en butikk.
Herman tar ikke alt så alvorlig. Skolen er en av de tingene han ikke bryr seg om.
Han kommer ofte for seint og finner på absurde unnskyldninger. Herman sier ofte
”man” i stedet for ”jeg” av den grunn at da handler ikke de gale tingene han gjør
om ham, men avpersonifiseres. Herman er som oftest glad og har en livlig
fantasi. Han tenker ofte på store spørsmål som hvordan tiden ser ut, og hvorfor
englene går gjennom rommet når det er stille.
Herman har ikke noen gode venner, men det er heller ikke viktig for ham. De
menneskene som betyr mest for ham er bestefaren og foreldrene.
s.76 ”Inn i teksten –Ut i livet” Fagbokforlaget 2007
Skygging av personer i teksten
Du er spaneren som skygger
personen gjennom romanen. Notér
deg alt du observerer som kan
være av interesse for å forstå
hvem hun er, og hva hun vil.
Sjekkpunkter:
•Hvilke miljøer ferdes hun i?
•Hvem er hun venn med?
•Hvem misliker hun?
•Hvilke valg foretar hun?
•Hvilke forandringer skjer med
henne?
Hva sier teksten om punktene? Hvordan ?
”Sommerfugl” av Sonya Hartnett, Cappelen Damm 2009
Jeg har valgt å skygge hovedpersonen ”Plomma”.
Hun ferdes ikke på mange plasser: Skolen, hjemme, er mye på
rommet, litt hos naboen Maureen, av og til i bursdagsselskap der alle
jentene blir bedt.
Hun er egentlig ikke venn med noen, ikke god venn. Kanskje mest
med sin bror Justin.
Hun misliker i grunnen alle jentene i klassen, men det tror jeg er fordi
de er slemme mot henne. Hun er i grunnen et mobbeoffer, selv om
hun er stor i kjeften. Mange mobbere blir jo også mobbere selv, for å
forsvare seg. Hun misliker kroppen sin og synes hun har et stygt
ansikt. Hun misliker nesten alle, fordi hun har det dårlig med seg selv.
Hun velger å passe David for å bli venn med naboen Maureen.
Hun velger å la sinnet få stor plass i livet sitt, men jeg forstår godt at
det blir sånn. Hun velger å gå på skolen selv om hun har det fælt der.
Hun velger til slutt å være kjempeekkel mot Maureen fordi hun får vite
at hun har et forhold til justin selv om hun er eldre enn ham og gift.
Hun gjør dette fordi hun føler seg sveket.
(elevstemme 10.trinn, 2009)
Todelt logg
Fra ytre handling til fortolkning
Rune Belsviks kort-tekst ”Svart bilde”
Teksten handler om:
(Dette skjer..)
Temaet/tematikken:
(Jeg tror det betyr…)
Henrik fotograferer ei jente
utenfor kirka. Det er
konfirmasjons-søndag. Han
løfter kameraet og tar bildet.
Han glemmer å ta av hetta
foran linsa.
Fortellingen dreier seg om
forelskelse. Henrik virker
nervøs. Han vil gjerne gjøre
godt inntrykk på jenta.Jeg
tror han føler seg nokså
mislykka etter fototabben.
(gutt 8. Klasse)
Dialog - logg
• Mellom lærer og den enkelte
elev
• Mellom elever
-------------------------------------
En form for skriftlig samtale om f.
eks.:
• Leseopplevelsen
• Personer i teksten
• Handlingsforløp
• Forfatterens bruk av litterære
virkemidler
Innspill og spørsmål til bruk i dialog-loggen
hentes fra de ulike arbeidsmåtene.
Personskjema/biodiktet:
Pers.tilnærming:
-Hvem er hun ofte sammen
med?
-Hva legger du
merke til ?
-Hvor pleier hun å
oppholde seg? O.s.v.
-Hva overrasker?
- Hvordan synes du
slutten var? O.s.v.
Todelt logg:
. Hva skjer?
- Hva dreier det
seg egentlig om?
Sitater:
Meddiktning:
Hva har du
notert?
- Finn et
vendepunkt i
romanen. Skriv
videre…..
LOGGBOKA
LESEJOURNALEN
Sitat – logg
Å samle på forfatterens gode formuleringer
Gutt i 9.klasse: ”Glasskår” av Harald Rosenløw Eeg
• S. 7: Alt var helt stille – Kjempestart, spennende!
Lufta var kald som et speil – Ny sammenligning!
Vi var forvirra magneter i ei hule av jern. - !!!!!!
•
S.8: Et klirr stakk i øra – Når Roger knuser colaflaska
•
S.9: Øya blei flate og trakk seg oppover som på en
kineser, kjeven jobba seg gjennom hue, og jeg kunne
høre det knirke i nakken hans. – Stilig!
•
s.11: Ole Henrik stirra på oss og tiører begynte å lekke
fra øya – Godt sagt om grining!
•
S. 13: Det var sånn det begynte. Ole Henrik slapp aldri
glasskåret. – Dette skjønner jeg ikke…..
Med - diktning til tekster
• Skrive min egen slutt
• Skrive ny ansats
• Skrive videre fra et
vendepunkt i fortellingen
- Hva har teksten sagt meg
til nå?
- Hvordan vil jeg da skrive
videre?
• Eksempler:
Bent Hallers tekst ”Ispigen”
har en åpen slutt. Hvordan
vil du det skal gå med
Iben, Sandra og Lene?
Hva i teksten vil du bygge
videre på?
Leseopplevelser vi deler
Elevene leser høyt for hverandre i smågrupper:
- noe humoristisk
- noe overraskende
- opptakten til noe
spennende
- noe som viser hva boka
dreier seg om
- det merkelige, det jeg ikke
forstår
- et vendepunkt i teksten
- en flott personskildring
Leseverkstedet for alle
Første leseverkstedøkt:
Bokpresentasjoner, eleven velger bok, utdeling og lesestart.
Leseverkstedet i dagene som følger:
1.Formidlingstid – elevene forteller litt om bøkene de leser
uformelt, enkelt
2. Loggbok med lærerens innspill
3. Lesetid
4. Loggtid. Elevene kommenterer.
Loggene er korte brev mellom lærer og elev.
I loggen tilpasser læreren sine innspill til hver elev.
Eirik,
Jeg så du valgte tegneserieromanen ”Dager jeg har glemt”.
Hva synes du?
Kul. Tegningene er ganske rå. Tror det kommer til å handle om
en forbrytelse.
Hva i teksten og tegningene får deg til å tro det?
Den andre tegningen, der en eller annen tar kvelertak på ei
jente.
De to tegningene av en munn og et øye.
Og det som står i begynnelsen:
Tenker jeg ikke på det, er det som om ingenting har hendt. Men
det som har skjedd, forsvinner ikke, sjøl om huet mitt noen
ganger tror det.
Logg gutt 8.trinn – Ungdom inn i teksten, Ny Krohnborg skole Bergen
Bokønsker for Leseverkstedet, 9.trinn:
•Det må bli Erlend Loe da, vet du. Kul type! Har du den med Kurt som
koker hodet? Nils
•Jeg vil gjerne ha fortsettelsen til ”En øy i havet”. Det beste jeg noen
gang har lest, og jeg har lest alle bøkene i kassa. Laila
•Har du flere bøker av Finn Øglænd? Vil helst ha den om de peneste
jentene på TV, Geir har gjemt den! Marcelo
•Jeg er ikke så veldig flink til å lese, men kunstdetektivene er gøye. Kan
jeg få en til av dem? Mirell
•Kult med leseverksted. Men da skal jeg ha ”Den usynlige” av Mats Wahl.
Jeg har stått på venteliste i ei evighet! Arne
•Jeg ønsker meg fantasybøker. Har du den siste av Ruben Eliassen?
Den heter noe med ”øye”. Mahmud
•Har du noe spennende om biljakt og mysterier og sånt? Det kan godt
være noe å le av. Klissete bøker om forelskelse og kjærlighet vil jeg ikke
ha!! Geir
•Karuss skole, ”Ungdom inn i teksten” 2004
Bok og film
Filmer med litterært forelegg, f. eks.:
Pitbull –Terje går amok av Endre Lund Eriksen
Glasskår av Harald Rosenløw Eeg
Ti kniver i hjertet av Lars Saabye Christensen
BOKA
• Hvordan forteller boka?
FILMEN
• Hvordan forteller filmen?
• Hvilke personer er med?
• Hvordan vises personene?
• Hvilke hendelser er med?
• Hvordan vises
hendelsene?
Den moderne bildeboka
- en bok for alle
• Hva legger du merke til på
bildet?
Hva tror du det kan bety?
• Hva legger du merke til i
teksten?
Hva tror du det kan bety?
• Hva forteller teksten?
• Hva forteller bildet?
• Hvordan forteller teksten og
bildet sammen?
NBI 2005 Ord + bilde= sant
Lesekort - frilogg
Skriv underveis:
• Noe teksten minner deg om…
• Noe du synes er godt i
teksten…
• Spørsmål du har til det du
leser…
• Noen meninger om teksten….
• Noe du ikke liker …
Lesekortet gir retning til elevens lesing, støtter
forståelsen, og fører eleven inn i ulike sider ved
teksten.
NBI 2005
Lesekortet i bruk
Eivind i 10.klasse leser ”Diamanten” av Espen Haavardsholm
• Jeg la spesielt merke til:
Novellens begynnelse, det var liksom sånn rett på sak – in medias
res? Jeg kom brått inn i en situasjon der mora var død.
Smykket og smykke -esken. Dette må bli viktig videre.
At han lurer på hva han skal gjøre med ringen. Han settes liksom på
prøve. Det ville være lett å bare ta den.
Mobbingen – at han blir kalt for dust og Treige-roffen. Dette er nok ei
novelle om mobbing også.
Han og faren på altanen.
At han lurer på hvor den døde mora er nå
Slutten, at han er blitt annerledes og ikke trenger å stjele fra noen
mer.
Jeg lurer på hvorfor novellen heter ”Diamanten”. Har tittelen en
spesiell betydning?
Mer enn det at han fant den ringen.
Det der med tikketi-tu, tikketu- ti når toget kommer.
Spesielt godt skrevet:
Om rasereriet som lyner ned ryggraden hans når han blir mobbet
Om han og faren på altanen når de snakker sammen og ser et
stjerneskudd. Det er godt skrevet!
Også når de snakker om moras begravelse – at de skulle begravd
henne hel.
På konfirmasjonsdagen – at han ikke føler seg hul inni lenger.
Teksten minner meg om da jeg var konfirmant i fjor. Det var en rar
dag. Men jeg følte meg ikke sikrere sånn som Råffen. Da min fetter
døde. Det var i en bilulykke.
Blir slått,
sparket
Setter i verk
”Operasjon Mind –
fuck”.
Treffer Beate, blir
kjæreste med
henne. Hun
støtter ham.
Hun er
omtenksom og
snill
Er mye alene,
har ingen
ordentlige
venner.
TANKEKART
Leif Harald
I ungdomsromanen
”Fordi det er sånn”
av Hans Petter Laberg
Mange mot en
Mobbes daglig av
Mats og
kameratene hans.
Ser mye på Tv. Er
mye hjemme.
Mye alene
Snakker lite
med
foreldrene
Liker musikk og
loppemarkeder.
Er redd for Mats
og vennene hans.
Elevene lager arbeidsplan
Navn: Grethe. Klasse 9C
Selvvalgt bok til lese - verkstedet:
”Den usynlige” av Mats Wahl
Mitt mål:
Finne ut hvilket tema jeg mener boka
tar opp.
Se hvordan forfatteren skriver:
Samle sitater, sjekke hvordan teksten
er bygget opp.
Min plan for uke 44 og 45:
-Bruke lesekortet, ta notater.
-Skrive bokmelding
til skolens hjemmeside, biblio –
teket og nrk.no.
-Skrive todelt logg.
-Sitatlogg.
Inn i teksten, NBI 2002
Noen forfattere:
Mats Wahl,
Jon Ewo, Kari Sverdrup, Gro Dahle, Erlend Loe, Hilde Kvalvåg,
Arne Berggren, Annika Thor, Lene Kaaberbøl,
og mange, mange flere….
Jon Ewo:
VET
ØNSKER Å
FINNE UT
SLIK VIL
JEG
ARBEIDE
Han har skrevet:
Bøkene om Otto
Monster,
•Svart. Og ca. hvitt
•Månen er en feit
gud
Mer om hva han har
skrevet.
Hva han liker å lese.
Hvordan han
arbeider med
bøkene sine.
Finne hjemmesiden
hans på nettet.
Slå opp i
forfatterleksikonet
på biblioteket.
Sende mail til ham.
LÆRTE,
FANT UT
Ungdom inn i teksten 2005
En plan for arbeidet :
Innføre
Vedlikeholde
Refokusere Status og
og videreut- videreføring
(Dette er nå
vikle
praksis hos oss
som vi
viderefører i
årsplanene).
10 nye
ungdomsbøker
Grunnmodell
Pargrupper
Personskjema
(biodikt)
Personlig
tilnærming
Todelt logg
Sitatlogg
Vestfossen ungdomsskole, 8.trinn, Ungdom inn i teksten 2005
MÅLET ER:
Interesserte og glade lesere som bygger litterær
kompetanse,
gjennom å lese,
samtale og skrive
for å
oppleve, forstå og
reflektere.