Transcript Last ned reportasjen fra Aktuell Sikkerhet nr 4/2014 som PDF her

LOv Om vaKtvIrKsOmHet
- skremt
over manglende kunnskap
øystein Knudsen er svært skremt over det han mener er
kunnskapsmangel blant mange vektere, spesielt innen juss og
fysisk konflikthåndtering. derfor har han startet kursvirksomhet
i håp om å bidra til økt kompetanse.
TeksT og foTo: even Rise
[email protected]
For sju år siden tok Øystein Knudsen
vekterutdannelse, og i vår la han den private
sikkerhetsbransjen bak seg etter å ha jobbet
for to store vaktvirksomheter og ett stort
ordensvaktselskap. Etter det har han jobbet
som sikkerhetsvakt i det offentlige.
28-åringen er dessuten i gang med
avslutningen av juss-studiet som i løpet av
kort tid gjør ham til jurist.
– I tillegg er jeg inne i mitt andre år som
student ved Politihøgskolen. Målet er først
og fremst å jobbe som operativt politi, men
senere ser jeg ikke bort i fra at jeg kanskje
vil søke meg inn i påtalemyndigheten som
politiadvokat, sier Knudsen.
Parallelt med studiene og jobben som
sikkerhetsvakt, har han altså etablert selskapet Practical security training (P.S.T.),
som driver med kursvirksomhet. Praktisk
arrestasjonsteknikk, bruk av håndjern,
fysisk konflikthåndtering, førstehjelp og
juss er noe av det han ønsker å skolere
vektere i.
pågripelse og bruk av håndjern, men også
for eksempel bortvisning, ransaking og
visitasjon, sier han.
– Skal det brukes fysisk makt, må
vekteren ha god juridisk forståelse for å vite
hvor grensene går, kombinert med praktisk
opplæring for trygg gjennomføring. Da
jeg tok vekterutdanningen for sju år siden
etterlyste jeg opplæring i ulike typer fysisk
konflikthåndtering på det praktiske plan,
men responsen uteble. Jeg føler at maktbegrepet er tabubelagt, og at det bevisst
dysses ned. Jeg tror årsaken er en frykt med
tanke på at fysisk maktbruk – hvis det settes
på timeplanen - kan bli oppfattet som en
legitimering for alle typer maktbruk fra
bransjens side. Derfor ties det heller ihjel,
legger Knudsen til.
Som eksempel fra sine tidligere jobber,
nevner han at såkalt «tilfeldig kundekontroll» var et godt innarbeidet begrep.
– Det eksisterer utrolig mange myter
blant både vektere og ledere i sikkerhetsselskapene. Det var blant annet fast praksis
Legitimering
å anholde og ransake enkelte ut fra eget
– La det være sagt med en gang: Jeg ønsker forgodtbefinnende. Dette ble presentert
meg ikke en vekter- og ordensvaktbransje
som en «tilfeldig kundekontroll», og de
som bruker mer makt enn det som er
færreste torde å nekte. Men det er ingen
absolutt påkrevet. Men vi må erkjenne at
tvil om at dette er en form for makt som
maktbruk i enkelte tilfeller er helt nødven- klart er lovstridig. Det samme gjelder oppdig – også for vektere. Og da må de som
fatningen om at vektere kan ransake folks
utøver denne makten ha tilstrekkelig kunn- lommer eller vesker for å lete etter tyvegods
skap til å gjøre det på en forsvarlig måte.
eller andre bevis. Det er helt feil. Når
Jeg er svært skremt over hvordan mangelfull lovens vilkår er oppfylt har vektere lov til å
kunnskap blant vektere og ordensvakter
pågripe. Å ransake for å lete etter bevis er et
veldig ofte går utover publikum. Dette
tvangsmiddel vektere ikke har hjemmel til å
gjelder ikke bare fysisk maktbruk som
benytte seg av, sier han.
36
0414 aktuell sikkerhet.indb 36
På P.S.T.´s hjemmeside presenterer
Knudsen ulike juridiske utfordringer med
svar som han mener vekterne må kjenne til.
– Jussen setter grenser for hva vekterne
kan gjøre og ikke gjøre. Jeg håper jeg klarer
å ta livet av en del myter og bidra til økt
kompetanse. Det er altså ikke bare praktiske
kurs vi driver med, men også informasjonsarbeid som gjøres tilgjengelig for alle. Når
det gjelder de praktiske kursene vi arrangerer, er de ment for å forberede vekterne
på det de faktisk kan møte ute på jobb.
Det er ikke nok bare å kunne teorien. Alt
vi lærer bort av teknikker innen pågripelse,
arrestasjon, håndjern og kommunikasjon
fungerer for å dempe konflikter. De er
selvsagt lovlige og bruken av disse, når det
er påkrevet, ivaretar både vekteren og den
andre partens sikkerhet, sier han.
egenvakthold bør fjernes
Sikkerhetsvakten som er på god vei til å bli
både jurist og politi, er lite imponert over at
det nå ligger an til at den nye opplæringen
for vektere og ordensvakter ikke blir spesielt
styrket. Som Aktuell Sikkerhet skriver,
tilsier føringene fra Justisdepartementet at
ordensvaktutdanningen for egenvakthold
blir på 32 timer pluss en avsluttende
eksamen.
Når det gjelder vekterne, vil det bli krav
om 65 timer teori og 45 timers praksisopplæring. Store deler av bransjen stiller seg
undrende til dette, all den tid intensjonen
med den nye vaktvirksomhetsloven var
å styrke folks rettssikkerhet i møte med
vektere. Enkelte i politiet hevder til og med
›
Aktuell Sikkerhet 4–14
05.09.14 09:23
«Det var blant annet fast praksis
å anholde og ransake enkelte ut
fra eget forgodtbefinnende. Det
er helt klart lovstridig.»
Øystein Knudsen er vekter, snart
utdannet jurist og godt inne i
politiutdanningen. Han er kritisk til
det han oppfatter som mangelfull
kunnskap blant vektere.
›
0414 aktuell sikkerhet.indb 37
05.09.14 09:23
LOv Om vaKtvIrKsOmHet
at det nye utdanningsløpet som nå stakes ut
vil redusere folks rettssikkerhet.
- Min oppfatning er at egenvakthold
må fjernes, og at alle ordensvakter må
være ansatt i en godkjent vaktvirksomhet.
Videre må samtlige ordensvakter ha
vekterutdanning i bunnen, og en egen
ordensvaktopplæring på toppen. Dette fordi
ordensvakt-oppgavene ofte byr på langt mer
fysiske utfordringer enn hva tradisjonelle
vektere utsettes for. Og etter mitt syn bør
den supplerende ordensvaktopplæringen
ha spesielt fokus på fysisk maktbruk og
jussen knyttet til dette. Det er ikke tvil om
at ordensvakter risikerer å måtte bruke mer
fysisk makt, og derfor bør de av hensyn til
publikums rettssikkerhet skoleres mer enn
det hittil er lagt opp til, sier Knudsen.
– Jeg mener også at ordensvaktenes
ID-brikke bør utstedes av politiet slik som
før, og ikke av vaktselskapene. På denne
måten sikres publikum en trygghet om at
alle ordensvakter har blitt kontrollert av
politiet før ID-brikken blir utstedt, legger
han til.
P.S.T. sin filosofi er at alle deres kurs skal
være praktiske. Knudsen er opptatt av at
det er stor forskjell på hva som synker inn
under teoriopplæring sammenlignet med
hva som møter vekterne i den virkelige
arbeidshverdagen.
– Operativt sikkerhetsarbeid er så å si helt
fraværende i den obligatoriske opplæringen.
Vi ønsker å tilby spesialiserte kurs på de
områdene vi mener er dårligst dekket i den
allerede pålagte vekteropplæringen, sier
Knudsen.
Rolf Thorkildsen, Norsk Vektertjeneste
– Viktig å
forebygge
– Føler Norsk Vektertjeneste seg sikre på
at selskapets vektere og ordensvakter har
god juridisk forståelse for hvor grensene
går for både fysisk makt og annen
maktbruk, som for eksempel ransaking?
– Ja, men samtidig er kursing og
oppfølging av vektere i alle kategorier
viktig for å holde standarden på et høyt
nivå. Dette gjelder spesielt de som ikke
til vanlig arbeider i tjeneste der dette er
typiske utfordringer, sier daglig leder Rolf
Thorkildsen.
– Med tanke på at deres vektere
og ordensvakter bærer håndjern;
hvilke – og hvor omfattende opplæring
har disse i bruk av håndjern og
arrestasjonsteknikk?
– I tillegg til den obligatoriske opplæringen, holder vi oppdaterende kurs som skal
forebygge både arrestasjoner og bruk av
håndjern. Vi har blant annet brukt Johnny
Brenna til slik skolering. Det er viktig
å vite hvordan en skal håndtere fysiske
situasjoner, men det er minst like viktig å
jobbe preventivt, sier Thorkildsen.
38
0414 aktuell sikkerhet.indb 38
Politiadvokat Kai Spurkland.
Nei til ransaking etter tyvegods
– Korrekt bruk av fysisk makt krever
solide juridiske kunnskaper, sier
politiadvokat Kai Spurkland i Oslo
politidistrikt.
Han er en av forfatterne av boka «Juss
for vektere», og sier at de «tilfeldige
kundekontrollene» som Knudsen viser til
normalt ikke er lovlig.
– Mange steder er det adgang til visitasjon av folk som skal inn på et område,
eksempelvis en fotballkamp. Dette
forutsetter at det er saklig begrunnet og
at det skjer ved inngangen. Publikum vil
da kunne velge om de ønsker å gå inn på
området eller ikke. Visitasjon i etterkant
vil som hovedregel ikke være tillatt. Selv
om vektere har adgang til å foreta sivil/
borgerlig pågripelse når noen blir grepet
på fersk gjerning, har man ikke samme
adgang til å foreta en sivil/borgerlig
ransaking, sier Spurkland.
– Vektere har riktignok en adgang
til å foreta en sikkerhetsransaking av
sivilt pågrepne personer, men denne er
begrenset til å lete etter våpen eller andre
farlige gjenstander – og åpner ikke for
å søke etter tyvegods eller lignende,
legger han til.
Han understreker at reglene om
selvtekt gir en viss adgang til å ta tilbake
for eksempel stjålne gjenstander.
– Det er adgang til å foreta såkalt sivilt
beslag på de samme vilkårene som sivil
pågripelse, men disse bestemmelsene gir
ikke adgang til å foreta søk eller undersøkelser for å finne slike gjenstander, sier
han.
Når det gjelder Knudsens påstand om
at ordensvakter bør ha minst den samme
opplæringen som andre vektere, støtter
Spurkland denne:
– Ordensvakttjeneste kan være
krevende og kan også by på vanskelige
juridiske spørsmål, sier han.
Aktuell Sikkerhet 4–14
05.09.14 09:23
Securitas: – Vi tilfredsstiller kravene
Føler Securitas/PSS Securitas seg sikre
på at selskapenes vektere har god
juridisk forståelse for hvor grensene
går for både fysisk makt og annen
maktbruk, som for eksempel ransaking?
– Securitas og datterselskapet PSS
Securitas tilfredsstiller de lovpålagte opplæringskravene. Kravene til vektere er likt
over hele landet, mens kravene til ordensvakter varierer i de ulike politidistriktene. I
noen distrikt kreves det at ordensvakter har
full vekterutdanning, mens i andre kreves
det kun en ordensvaktopplæring på 25
timer, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Jarle Ramskjær i Securitas.
– Formålet med lov om vaktvirksomhet
er først og fremst å ivareta publikums
rettsikkerhet. I arbeidet med loven ble det
lagt opp til en styrking av opplæringen
både for vektere og ordensvakter. Securitas
mener at dette er viktig for å styrke kvalitet
på tjenestene, og at de grunnleggende
opplæringskravene bør være like for vektere
og ordensvakter, sier han.
– Er svaret JA eller NEI på om ledelsen
er sikker på at samtlige har god juridisk
forståelse som nevnt ovenfor?
Jarle Ramskjær, Securitas.
– Ja, ut ifra dagens opplæringskrav og
våre interne rutiner, mener vi det. Samtidig
mener vi at dette er et av flere områder som
kan styrkes ytterligere, som foreslått i ny
vekterutdanning, sier Ramskjær.
Mange av deres vektere/ordensvakter
bærer håndjern; hvilke – og hvor omfattende opplæring har disse i bruk av
håndjern og arrestasjonsteknikk?
– I enkelte av våre spesialiserte og i
noen tilfeller mer risikoutsatte tjenester,
gis det kurs og trening utover det som er
pålagt i opplæringskravene. De som bærer
håndjern får som et utgangspunkt to dagers
spesialopplæring i konflikthåndtering og
bruk av håndjern, sier Ramskjær.
– Betyr det at samtlige vektere og
ordensvakter som bærer håndjern har
gjennomgått nevnte todagers-opplæring?
– Vårt interne krav er at de skal gjennomføre opplæringen før de kan bære
håndjern. Dette sikrer vi ved at de får
nødvendig opplæring og at dette registerets
i personalmappen til vedkommende.
I tillegg krever vi at all bruk av fysisk
makt, inkludert håndjern, dokumenteres.
Håndjern er ofte siste utvei for en vekter
eller ordensvakt i en nødvergesituasjon.
Gir Securitas alle sine vektere
og ordensvakter opplæring i
arrestasjonsteknikk?
– Nei, kun dem som har behov for
dette i spesialiserte tjenester. For øvrige
vektere og ordensvakter gis det opplæring i
konflikthåndtering med fokus på hvordan
man kan håndtere en konfliktsituasjon, sier
Jarle Ramskjær.
Nokas: – Et gjennomgående tema
– Føler Nokas seg sikre på at selskapets
vektere har god juridisk forståelse for
hvor grensene går for både fysisk makt
og annen maktbruk, som for eksempel
ransaking?
– Vekterne våre møter daglig krevende
situasjoner. For oss er det viktig at all
tjenesteutførelse skjer både innenfor lovens
rammer og våre etiske retningslinjer. Derfor
er vekternes forståelse omkring dette et
gjennomgående tema i all vår opplæring og
kommunikasjon med dem, sier kommunikasjonssjef Ådne Mauritzen i Nokas.
– Opplæringsprogrammet vårt, inkludert undervisningen som gis i juridiske
emner og konflikthåndtering, bygger
på Politidirektoratets retningslinjer. For
særskilt publikumsrettede oppdrag gis det
spesifikk tilleggsopplæring. Både i vekternes grunn- og tilleggsopplæring fokuserer
vi på konflikthåndteringsstrategier og de
juridiske rettigheter, samt begrensninger
som en vekter har i sin tjenesteutførelse,
herunder kommunikasjon, eiers rett og
bruk av tvangsmidler.
Aktuell Sikkerhet 4–14
0414 aktuell sikkerhet.indb 39
Ådne Mauritzen, Nokas.
– Er svaret JA eller NEI på om Nokasledelsen er sikker på at samtlige har god
juridisk forståelse som nevnt ovenfor?
– Alle vektere i Nokas gjennomfører
lovpålagte kurs, herunder også juridiske
emner etter retningslinjer gitt av
Politidirektoratet. Her er læringsmålet
at vekteren skal kjenne sine juridiske
rettigheter og begrensninger. Forståelsen
av dette er noe vi er opptatt av fordi dette
også handler om vekternes sikkerhet i
deres hverdag, sier Mauritzen.
– Med tanke på at mange av deres
vektere bærer håndjern; hvilke – og
hvor omfattende opplæring har
disse i bruk av håndjern og
arrestasjonsteknikk?
– I den tjenesten våre vektere utfører
er det i svært liten grad nødvendig å
benytte håndjern. Det betyr like fullt at
vi i de tilfellene det er påkrevd, må ha
fokus på å etterleve det regelverket og de
retningslinjene som til enhver tid gis av
myndighetene. Dette er noe vi er opptatt
av å kommunisere ut til vekterne, sier
Mauritzen.
– Betyr det at samtlige vektere og
eventuelle ordensvakter i Nokas som
bærer håndjern har gjennomgått
håndjernopplæring, og gir Nokas alle
sine vektere og eventuelle ordensvakter
opplæring i arrestasjonsteknikk?
– De av våre vektere som gjennom sin
tjeneste har behov for å bære håndjern får
tilstrekkelig opplæring i henhold til de
samme retningslinjer, sier han.
39
05.09.14 09:23