kampen mot svinn

Download Report

Transcript kampen mot svinn

24 timer
Et magasin fra Securitas
02
Årgang 17 2011
SIDE 04
22. JULI
De var på jobb da terroren
rammet Norge. Her er
vekternes historier.
SIDE 36
lærer av
norge
Danske vektere ser til nord
for å bli bedre.
n
n
i
v
s
t
o
m
n
e
p
m
ka
t
kker ble det stjåle
ti
u
b
e
k
rs
o
n
i
re
a
B
r og kjøpesentre.
ære med på å få
v
te
a
n
g
a
k
ts
u
e
d
d
n
n
a
la
i
rd
r
o
e
v
h
Kriminelle herj
or til juni i år. Les
fj
i
li
ju
a
fr
r
e
n
ro
k
for 3,7 milliarder
2-21
ned tallet. SIDE 1
Leder Skjerpet beredskap
18
For første gang på mange år har
myndighetene og politiet hatt
et offentlig samarbeid med
den private sikkerhetsbransjen. Det skjedde som følge
av en rekke overfallsvoldtekter
i Oslo denne høsten.
Samarbeidet har skapt debatt,
samtidig som mange ser den samfunnsnytten sikkerhetsbransjen gjør.
Vi ønsker ikke å overta politiets oppgaver.
Vår jobb er å observere, vurdere og rapportere. Det var
det også den 22. juli, og i dagene og ukene som fulgte.
Våre tanker går til de pårørende og de som ble berørt av
hendelsene.
Etter 22. juli har samfunnet blitt mer opptatt av beredskap og risikovurdering. Vi merker dessuten at det ikke
er antall timer som er avgjørende, men at det er sikkerhetsbehovene, vurderingene og løsningene som teller. I Securitas er vi opptatt av gode sikkerhetsløsninger.
Det er årsaken til at vi i 2011 har opplevd vekst i alle
divisjoner. Vi legger vekt på global ekspertise, vi deler
erfaringer med hverandre og vi etterstreber lokal perfekt
leveranse.
Vi skal opprettholde vårt fokus på sikkerhet og være
spesialister på det vi gjør. Det er viktig i en tid der vi
registrerer at bransjen preges av flere og større aktører,
men at noen aktører har en bransjeglidning mot andre
type tjenester. Vår strategi er å videreutvikle det vi har
og satse på en ny teknisk divisjon innen høysikkerhet.
Dette for å tilfredsstille kundens behov for en komplett
sikkerhetsløsning samt ønske om én kontaktperson. Vi
er i ferd med å ansette produktansvarlige som skal forvalte eksisterende avtaler og sørge for at vi ekspanderer
gjennom samarbeidspartnere.
I disse dager jobber vi også med ny opplæringsplan
knyttet til forskrifter og lov om vaktvirksomhet, og vi er
spente på utfallet av arbeidet og konsekvensene det vil
få for kunder og leverandører.
Vi takker kunder og ansatte for innsats og samarbeid i
året som har gått.
Med ønske om en god jul og et godt nytt år.
Martin Holmen
Adm. dir. Securitas AS
02
24 timer
lett å stjele
Tyveritesten fra Securitas ga
butikkene på Gulskogen senter
en oppvekker
vokter
tjuvholmen
Securitasvekter Trygve
er mer enn vekter når
han er på jobb.
24
4
på jobb da det smalt
- Jeg er glad jeg for at jeg har fått lov til å være med å hjelpe til, sier
securitasvekter Bente etter terrorangrepene 22. juli.
usynlige
for tyven
14 vektere i Oslo
sentrum ser deg,
uten at du ser
dem.
Innhold
22 juli: 4 vektere. 4 historier
4
Securitasnytt10
Muldvarpene
12
Lamslått av tyveritest
18
Tenkte som tyven
22
Trengte mer sikkerhet
23
Tjuvholmens servicemann
24
Brannmann på minuttet
26
Ikke størrelsen som teller
28
Gambler ikke med sikkerheten
34
Securitassentralen FG-godkjent
35
Ser til Norge
36
Kontroll på trafikken
38
Sjekker alarmene
38
Fire om Securitas
39
sikrer flyplassene
Les hvordan en av landets minste og en av
landets største flyplasser sikres.
12 28
UTGIVER: SECURITAS AS
Adm. dir./ansvarlig redaktør: Martin Holmen
Redaktør: June K. Ragnif
Redaksjon: Tom Pettersen, Marius Lervold, Jørgen K. Hultgren,
Espen Brodahl, Astrid Nøss Olsen.
Tekst og layout: Gazelle Press as
Forsidefoto: Siv Dolmen
Trykk: Merkur Trykk
Spørsmål vedrørende innhold kan rettes til:
kommunikasjonskonsulent June K. Ragnif
[email protected] eller 02452
Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen
eller dens innhold forvaltes av Securitas AS.
Det taes forbehold om at trykkfeil kan forekomme.
Telefon: 02452
securitas.no
24 timer
03
22. juli: fire vektere. fire historier
22. juli 2011
Fire vektere.
Fire historier.
Da bomben smalt i Oslo, kastet securitasvekterne det de hadde
i hendene og startet å redde liv.
TEKST: Lise VAngerud
FOTO: gøril jelstad/scanpix
Jeg
tenkte
at nå må
vi bare
begynne å
redde liv.
Bente
securitasvekter
På jobb da det smalt. Øverst fra venstre: Bente, Tarek, Lars og Mikael.
24 timer
05
VEKTER
E
N
E
P
E
R
G
RORAN
TER
one,
en krigss Ta– Det var
r
te
ritas-vek Han
sier Secu
.
)
5
2
bulsi (
rek Al-Na v nærmere
a
n
é
måtte
er bare
tere som
k
e
v
re
d
hun
gikk
a
b
da bom
rie.
stille opp
to
is
h
s
dere
av. Her er
ldt
r
menneske n tyngste jobbde
m hadde tas-vekter Lars
so
m
de
En av
te
Securi
dag måt
kanskje
g og tirs i å fly tte
en var
1). Manda
let
K rohn (3 til på R ikshospita
s22. juli:
Regjering
han hjelpe de fra Utøya og
dø
ge
an
de m
om
il
tv
bb. Ingen ne på
kvar talet
en
spesiell jo
– Det var t spesielle var å kj tenke
es
m
et
g til bag og ske»,
ba
det. D
a
fr
ne
enne
elle
vektforskj r lå det et dødt m
he
at «inni
Thorenfe
r
na
.
un
hn
G
Tekst:
sier Kro
ladet.no
jortene
gth@dagb
dde fått sk
t såret.
kter ne ha måtte skaffe nye Vonde minner
ve
var hard
av
e
– Fler
ge som
rtsatt
og vi
ren Simon – Det var man rykk . Det er fo
t av blod
te
øl
ls
ek
ti
-v
ne
4S
si
nt
l-NaG
rter, sier
i Oslo sent
gjorde in ke om det, sier A
reine skjo mba gikk av midt e hundre Det
ak
m
a, en at
å sn
br
r
lig
gå
er
bo
ke
t
a
rm
ns
de
ler at
(26). D
te va
det næ
gene.
t de førs
Han fortel
juli var
rum 22. jobb. De var blan vart alet . bulsi. dårlig de første da mmer minv
sk
t ko
m
vektere på am til Regjering området han so jeg prater om de
bilder so
fr
av
– Når
er mange l-Nabulsi .
som kom de og skadde ut ter». Evaake. Det
A
lb
re
ti
er
ek
si
så
bj
ne
r
t,
«o
n
kret
De ba
et- ne
p i hode
r som ha
tehjelp. Si
rende. D
dukker op spesielt et ektepa
og ga førs det. Trøstet pårø
rå
husker
an
H
t.
er
t
de
å
kuer te om stor ie.
rå
de
l
m ti
a om
det og
s hi
ille det ko hjel- hjalp ut fr
ye fra ho
st ,
te er dere
ikke hvor
blødde m m har satt seg fa
for å
te
an
v
ss
H
vi
ho
–
i
be
V
så
–
erkt
på
bildene so
r at det og
vi følte st til vanlig jobber
ett av de ulsi . Han fortelle
bli, men
rende som
ab
mon, som
sier Al-N å snakke med pårø det.
pe, sier Si
en
m
lt
rå
alt,
var spesie
da det sm
me
e inn på om
Oslo Cit y.
vei hjem
fikk høre forsøkte å komm dt at de ville kom ,
Han var på med en gang han
go
jo
to
bben min
rs
jo
n
fo
e
le
Jeg
gjør
–
te
åt
m
snudde bi
g
en je
.
elpe men
seg inn, m ulsi.
m
om bomba es godt å kunne hj ler han .
av de so
ab
fortel
sier Al-N er Frode var en
– Det følt
bomtuasjon,
si
kt
ik
sl
ve
til G4S da
G4S
en
al
tr
nesker i en
Vaktsen
jobbet på
, men da
mange
r å hjelpe
– Glad fo for at jeg var der. På elpe til ba smalt. r egentlig ikke på jobb
e til
va
jeg direkt p
å hj
ad
g
e
te
gl
Je
is
er
–
er
tt
re
g
t
le
Je
r
t
–
t smal
fra hjal
jeg det va
man hver
hørte de
sen . Der . Teleg
Tå
je
på
måter tror hjemme. Da følte
st
Securita
re
sentralen
dkontore
noe, sier
enn å væ
ig hove
anne vakt r Frode (39).
. Til vanl
ed å bem
an gjorde
i jeg m raste inn, fortelle forteller om
fall at m ael Bjørnsvik (24)
ll
ro
nt
ko
ne
ik
vekter M Securitas område losjonen fonene tre vekterselskape orangrepet .
sp
r
rr
jobber fo han hørte om ek t før han Alle de siv pågang etter te
as
da
ne
ri
m
og
en
pssk
el
Oslo
hj
te
rs
.
ne
n fø
rget
på vekter kan spille en
Youngsto
hentet ha
opp mot l Youngstorget og Skal forske
er ne
kt
at
ve
ti
løp videre
at
re
p
leng
viste
sjon . Vi så ig
kom op
– 22. juli
r det ikke
– Da jeg
kr isesit ua
var vikt
vartalet va bare å handle og sentral rolle i en
ng
ri
sk
fa
ng
er
ri
je
Reg
var
epernse og
nke. Det
kompeta
såret. Man
ambulans Pettid til å te elpe de som var hjalp til å deres i, brannvesen og
e,
ic
rv
Se
hj
lit
g
O
å
begynne tt kuttskade og je ene, sier for po sier direktør i NH e organiserer
få
Servic
sonell,
ambulans
ge hadde
as og Se
nd . NHO
dem til
ter Furulu rmaene G4S, Nok r fått for
få båret
fi
ts
.
kter ne ha
ve
sikkerhe
er
Bjørnsvik
en
.
an m
curitas. H ter terrorangrepet plaus på
krigssone
ap
et
kom til
lite skry t e har fått en del
– Som en curitas-vekter som N
si
r de ikul
ab
rn
m
Se
Ale ro ha
– Vekte
En annen dlig var Tarek
t offentlig ksomhet, sier
de
i
en
ti
m
gata,
oppmer
området
sier han . ke vært viet noe
igssone,
.
(25).
har tatt
som en kr r letter såret et- NHO-direktøren
r
va
at de nå
et
D
va
–
Fafo
og
rteller katastrofen
rer
omfanget
ved
stif telsen
ødde fælt
rulund fo rsav
gger og dø - DaFu
gs
ve
in
u,
kn
nd
Mange bl
fo
ar ta
nes inned
r at vi
er
kv
m
te
kt
t
et
re
ve
r
ak
fle
så
er
t om og Utøya ble
kont
Regjeringskvartalet
ov
or
ut
ter kutt
t
pp
bu
ra
ng
en
net am
itt spre
for å lage .
hadde bl ulsi hjalp blant an adde per- klart,
er ne i plan
kontaktet
Oslo
Universitets. juli
ab
sk
vekt
ler. Al-N
ed å få ut ved siden sats 22 bør man ta med lvfølgelig skal
m
t
lle
ne
å
tt
. Se
–N
da
r,vekti
ge
sykehus
Securitas.
De
trengte
e
lanseperso en rest aurant re
am
in
fr
er
ensn
fra
lt 16 vekt
ingen for
nes begr delighet
soner ut
alet . Tota torget og legg
se vekterbistå
ty
ed
ngskvart
også kunne
gs
m
tere
som
sikkerhetstjeri
r
je
un
an
se
eg
m
vi
Yo
R
ruen
på
av
nne gang e en rolle, sier Fu
tas bisto
men deved
fra Securi ndt.
spill
Ullevål
sykehus.
åttenesten
n
m
ka
så
m
so
og
ru
t
at de
vektere
område
edt på, – Det
r mange
lund . var stor trafikk og mye
var forber
– Det va
er de ikke og bisto ambulanbb
jo
e
ør
gj
de
dø
av
mennesker.
Ullevål teller over 60
ot
m
som å ta i
LI
2. JU
2
E
N
R
E
T
E VEK
R 2011
7. OKTOBE
FREDAG
Nyhet
VD
E
L
P
P
O
K
I
L DAGBLADET
so
7. oktober 2011
Bar døde
fire vektere. fire historier
– Vi hadde ikke klart oss uten hjelpen
r
ritas-vekte m
e sier Secu
ko
en krigsson rste vekterne som t.
m
so
r
va
fø
ble spreng ard
NE: – Det , som var en av de
at bomba
KRIGSSO
talet etter lle foto: Benjamin W
abulsi (25)
A
Tarek Al-N nd Regjeringskvar
t ru
til område
DØDE
FLYTTET : Lars
PERSONER
.
Krohn (31)
e
d
e
r
å
s
p
l
a
j
h
g
o
p
l
e
j
h
e
først
STOR PÅ e
od
GANG: Fr
.
(39)
ga
ENER:
STERKE SC
6).
Simon (2
Tarek (25) og Bente (27) er på en helt
vanlig alarmutrykning på 7-Eleven i Skippergata. Litt før halv fire hører de smellet
som får hele Oslo sentrum til å riste. Gatene de pleier å patruljere, er på få sekunder
forandret til det som kan ligne en krigssone. Det er fredag 22. juli, og bomben i
Oslo har nettopp gått av.
De to vekterne løper sammen mot
Regjeringskvartalet. Det er der de hører
lyden komme fra. De er av de første som
ankommer stedet. De hører skrik. Flere
mennesker har kuttskader fra vinduer og
06
24 timer
D
,
E
D
Ø
D
R
A
B
E
abulsi (25)
rdt såret.
m var ha
r mange so
: – Det va
NTRYKK det.
IN
E
D
R
rå
GJO
on ut av om
skadd pers
vegger som har eksplodert. Mange blør
mye. Noen kan gå selv, andre må bæres til
ambulansen. Noen setter de rett i en taxi
og kjører til sykehuset.
– Nå må vi bare begynne å redde liv,
husker Bente at hun tenkte.
De vurderer hvem som trenger mest hjelp.
Tarek setter bandasje på en gammel mann
som blør fra hodet. De gir også fire andre
førstehjelp.
Noe har eksplodert
Litt lenger øst i byen, på Grønland Basar,
Det gjorde
inntrykk.
kelig å
satt vans
Det er fort
snakke om
Al-N
ter Tarek
curitas-vek
n en
hjelper ha
(t.v.). Her Steinar Buholm.
Foto:
det, sier Se
sitter vekter Mikael (24). Når han kjenner
smellet, tror han først det er prøvesprengning i bygningsarbeidet rundt Oslo S. Men
når han skrur på sambandet til de andre
vekterne i sentrum, tyder beskrivelsen han
mottar på noe helt annet. Han tar førstehjelpsskrinet under armen og løper mot
Youngstorget. I Møllergata møter Mikael to av sine
vekterkollegaer. De blir dratt inn i en
restaurant rett overfor Grubbegata. Her
ligger folk med splintskader. Mikael får bruk
for førstehjelpsskrinet og bærer de skadde
13 securitasvektere hjalp til med å frakte de døde, drive
trafikkdirigering og holde media borte fra Rikshospitalet
og Ullevål sykehus.
tt skjorte-
addepåfået stort område,
ne hfordelt
terbygg
k
e
te gjør
v
v
a
e
r
med
mange
g vi måtDette
Fle
oinnganger.
d
lo
b
v
a
kter
ølt svært ressurskrevende
å ve
sikre
6), G4Sne sine tils det
Simon (2
r.
e
t
ved
slike
hendelser,
sier
sikkerhetsr
jo
reine sk sjef Gry Strand ved Oslo Universiskaffe nye
tetssykehus.
Fredag 22. juli kom det 32 skadde
pasienter til Ullevål. Vekterne sør-
ned til skadestedet på Youngstorget. Først
når han får tid til å stoppe opp, går det opp
for han hva han er en del av.
lokalene. Mot han kommer løpende mennesker. Mange i sjokk. Lars forsøker å få
dem til å løpe i retning Aker Brygge.
Folk i sjokk
Doblet bemanningen
Samme retning tar vekter Lars (31) når
han hører smellet fra lokalkontoret i Skippergata. Først løper han til kjøpesenteret
Arkaden, hvor fortvilte butikkansatte spør
om hjelp til å få opp veggen som har blitt
sprengt ut. På veien opp mot Youngstorget
får han butikkansatte til å stenge butikkene.
Noen har forlatt de allerede, uten å låse
Tarek, Bente, Mikael og Lars var fire av
de totalt 14 securitasansatte som kom
til området rundt Regjeringskvartalet og
Youngstorget kun minutter etter at bomben gikk av i hovedstaden. Mens de gir
førstehjelp og redder liv, renner alarmene
inn på Securitassentralen. 50 alarmer fra
kunder ringer inn samtidig, og fra fredag
get for trafikkregulering, adgangskontroll og for å skjerme ansatte
og pasienter mot media. De drepte
ble fraktet til Rikshospitalet for
undersøkelser på rettsmedisinsk
institutt. Her hjalp vekterne til med
å flytte de døde til kjølerom og i
kjølecontainere, og sørget for at
logistikken rundt rettsmedisinsk
institutt ble håndtert på en god
måte, sammen med sykehusets
sikkerhetstjeneste.
– Vi hadde ikke klart oss uten
denne hjelpen. Securitasansatte og
sykehusets vektere har jobbet side
om side og tett på hverandre. ▪
til lørdag skal tallet opp på 1700 alarmer.
500 mer enn hva som er normalt. Samtidig
samler alle vekterne i utrykningsavdelingen
seg. De snakker sammen, legger en plan.
Kort tid etter kjører de til sentrumskjernen.
Etter å ha snakket med politiet får de lov til
å oppsøke kundene. Vekterne blir møtt av
tomme butikker. Ansatte har bare løpt. Alt
står åpent. De sikrer så godt de kan. Dobler
bemanningen, både for å få ting unna, og
for å passe på hverandre. Klokken 03 natt
til lørdag er sikkerheten gjenopprettet hos
alle kundene. ▶
24 timer
07
22. juli: fire vektere. fire historier
Jobbet døgnet rundt på Sundvolden
Fem vektere fra Securitas hjalp til på Sundvolden Hotel etter
massakren på Utøya.
Da ungdommene som overlevde Utøyamassakren ble fraktet til Sundvolden
Hotel, var fem securitasvektere fra Hønefoss blant hjelpemannskapet. To av vekterne fikk i oppgave å registrere lister for
politiet, med navn på savnede og hvem
som hadde kommet til rette.
– Det var også mange pårørende som
kom til vekterne for å sjekke om deres
barn stod på lista, og hvem som ikke var
registrert. Dette var en tøff oppgave, sier
avdelingssjef Henning Olsen i Securitas i
Hønefoss.
Vekterne dro på eget initiativ til Sundvol-
den Hotel da de hørte om skytingen på
Utøya. Hotellet er kunde av Securitas, så
de ønsket å bidra. Og da politiet spurte
om deres hjelp, stilte de opp. Vekterne
hjalp til hele natten. De sørget for mat
og klær til ungdommene og pårørende.
På søndag hjalp tre av vekterne til med å
frakte likposer til Rikshospitalet.
– Vekterne fikk oppgaver de overhodet
ikke hadde forventet seg. Det har vært
en stor belastning, men de har fått god
oppfølging av samme kriseteam som
de andre som var på Sundvolden. Blant
annet fra Hjelp 24, sier Olsen. ▪
Redder liv: Slik så det ut kun minutter etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet.
Første uken var det veldig mye
tanker. Men jeg var på jobb og fikk
god støtte fra kollegene.
tarek
securitasvekter
08
24 timer
De er ajour med den nødvendige sikringen av bygningene.
Mange tanker
For vekterne som var på vakt denne
dagen, sitter fortsatt bildene godt prentet
til hjernen. Mange securitasvektere var
involvert i arbeidet med 22. juli-angrepene.
Både Tarek, Bente, Mikael og Lars sier
de har tenkt mye. Ikke så mye da det hele
stod på, da fokuserte de bare på å handle
på impuls, men i ettertid.
– Første uken var det veldig mye tanker.
Men jeg var på jobb og fikk god støtte fra
kollegene. Man trengte helt enkelt å prate
med andre om hva vi hadde opplevd, sier
Tarek.
Lars beskriver kollegene som en stor
kameratgjeng, hvor alle har passet godt
på hverandre i ettertid. For Mikael har det
også vært god hjelp å snakke med kunder
om det som skjedde.
– Det har både vært bra og vondt i ettertid, men jeg er glad for å ha fått lov til å
være med å hjelpe til, sier Bente. ▪
200 i rosetoget
Flere vektere avlyste ferien for
å sørge for at rosemarsjen i
Oslo skulle gå rolig for seg.
Rundt 250 000 mennesker møtte opp
i Oslo sentrum for å delta i det som ble
en stillestående rosemarsj, kun tre dager
etter terrorhandlingene. Da markeds- og
informasjonssjef André Thomsgård i
Securitas fikk forespørsel om å stille med
vektere til arrangementet, trodde han
at de skulle klare å samle 20 personer.
Men etter å ha sendt ut en sms til alle
vekterne, hadde han i løpet av 24 timer
fått svar fra 200 vektere som ville stille
opp frivillig.
– Dette tyder på at det er mange engasjerte mennesker som er stolte av landet
sitt og Securitas, og som ønsker å bidra
når ting drar seg til. Dette var et minne
for livet, og vi er stolte av å kunne være
med på den type markering, sier Thomsgård.
På lik linje med ambulansepersonell og
politiet, fikk vekterne applaus fra publikum da de gikk oppover bygatene denne
kvelden. ▪
24 timer
09
SECURITASNYTT
Områdekontroll
i Hamar
Trygg
TT-transport
Butikker i Hamar sentrum får hjelp til å forebygge og
forhindre uønskede hendelser.
Vektere fra Securitas skal sørge for en trygg og sikker
reise for forflytningshemmede.
Securitas og Hamar Sentrumsforening har inngått et samarbeid.
1. september startet Securitas opp tjenesten områdekontroll.
Samarbeidet innebærer at butikkene får hjelp til å forebygge og forhindre uønskede hendelser. Securitas vil også bistå med å låse opp og
stenge butikker, aksjonere på assistansealarmer fra butikkene, og yte
akutt førstehjelp ved ulykke. ▪
Securitas har en avtale med Oslo kommune om å utføre kvalitetssjekk
av TT-transporten i kommunen. TT-tjenesten innebærer at personer
med forflytningshemming, som ikke kan benytte annen kollektivtransport, har et egnet transporttilbud. Securitas sine kvalitetskontroller skal
sørge for at TT-brukerne i Oslo får en trygg og sikker reise i tråd med
forskriftene. ▪
Foto: Securitas
Foto: Shutterstock
I resepsjonen til Norske Skog
Kvalitet på Flytoget
Securitasvektere er ikke lenger bare på kveldsvakt for
Norske Skog.
Securitas skal hjelpe til med å gjøre kundene på
Flytoget fornøyde.
Vaktselskapet inngikk en avtale om kveldsvakt med Norske Skog våren 2011.
Nå er avtalen utvidet til også å omfatte resepsjonstjeneste. Det innebærer at
Securitas fra 1. november i år, startet å betjene resepsjonen ved Norske Skog. ▪
Securitas har inngått avtale med Flytoget om å utføre kvalitetskontroller. Ved bruk
av en ”mystery traveller” sjekkes blant annet renholdet på perrongen, om billettmaskiner er i drift, servicenivået og om det blir annonsert riktig informasjon over
høyttaleranlegget. Flytoget har en gjennomsnittlig kundetilfredshet på 96 prosent,
og den ønsker de å beholde.
Tall fra 2008 viste at Flytoget har 5,6 millioner reisende. ▪
Foto: Glenn T. Nilsen
Utvider på Slitu
Morenen Kjøpesenter på
Slitu har utvidet avtalen
med Securitas.
Foto: Flytoget
10
24 timer
Fra tidligere hadde kjøpesenteret i Eidsberg kommune en avtale om mobilrunde
med låsing av senter. Nå leverer Securitas
også stasjonært vakthold mellom klokken
16.00 og 22.15. ▪
Kontrollerer
cruiseturister
Stavanger Havn vil bruke
vektere for å sjekke reisende.
Selskapet har forlenget avtalen med
Securitas om adgangs- og passasjerkontroll. I år hadde Stavanger Havn om lag
130 cruiseanløp, med til sammen over
200.000 gjester. Mellom 160-180
cruiseanløp forventes neste år. Kontrollene Securitas skal foreta er i tråd med
ISPS-regelverket. ▪
Skal vokte
kjøpesenteret
Securitas har forlenget avtalen med Down Town.
Etter å ha vært i reforhandlinger med Down Town kjøpesenter
i Porsgrunn, ble resultatet at avtalen om stasjonært og mobilt
vakthold forlenges med ett år. Down Town vurderte flere tilbydere, men valgte Securitas på bakgrunn av kvalitet og tilfredsheten med vekterstaben som allerede jobber på senteret. ▪
Foto: Down Town
24 timer
11
Muldvarpene
De ser ut som hvermansen, men følger deg med falkeblikk.
14 sivile vektere fra Securitas vokter butikkene i Oslo.
TEKST: Lise VAngerud
FOTO: SIV DOLMEN
3,7
milliarder kroner
Totalt i Norge ble det fra juli 2010
til juni 2011 stjålet for 3,7 milliarder
kroner. Det viser siste statistikk fra
Global Retail Theft Barometer.
49,3 prosent av det skyldes naskeri og
tyveri fra butikk-kunder. 20 prosent av
tyvene har planlagt å utføre et tyveri
når de kommer til butikken, mens 80
prosent bestemmer seg for å stjele når
de først er der.
Sivile vektere
en seg
Slik oppfører tyv
●●
Har ofte blikket mange steder.
●● Har slitte bæreposer eller tomme sekker som skal fylles opp.
●● Stjeler ofte av stativene utenfor butikkene.
●● Tar ofte med seg mange plagg inn i prøverommene.
●●
Skal han stjele?: Andreas gjemmer seg bak klesstativet for å holde øye med en mann som
oppfører seg mistenkelig.
Forsøker å distrahere.
●● Oppsøker ofte plasser med mange mennesker.
Bevis nok?: Før de vurderer å gripe inn må begge være hundre prosent sikre på at de har rett i at mannen skal stjele.
De drøyer denne gangen.
Det er fredag ettermiddag. Hoved-
staden er fylt av helgeklare oslofolk, og på
Jernbanetorget tyder overfylte bussperronger på at det er midt i rushtrafikken.
Midt blant menneskemylderet går Hilde
og Andreas. Hun med sort bukse og jakke,
med en skulderveske over armen. Han
med jeans og en lyseblå olaskjorte. Ikke
annet en ID-beviset som ligger gjemt i
lommen kan avsløre at de er vektere på
jobb for Securitas. De følger to gjerningspersoner på ferske spor. En kvinne på 23 år
og en mann på 25 år. Begge fra Romania
skal de senere få vite.
Leser kroppsspråk
Bare i Oslo sentrum har Securitas 14 sivile
vektere som på skift går rundt ute hos
kunder for å observere og avsløre tyver og
andre kriminelle. De er lært opp til å ”lese”
folks blikk, kroppsspråk og oppførsel for å
14
24 timer
kunne avsløre om de er i ferd med å gjøre
noe ulovlig. Har personen som gikk inn i
prøverommet med seg like mange plagg ut
igjen? Hvorfor går en av personene i butikken med tom sekk på ryggen? Og er du
sikker på at småjentene som prøver klær
ikke har klart å snike med seg en mascara
fra sminkeavdelingen? Vekterne vet hva de
skal se etter.
– De typiske tyvene er alle. Både narkomane, 80-åringer og småjenter som stjeler
sminke og klær, sier Hilde.
Følger etter
Ofte har de rett, erfarer Hilde og Andreas.
Som denne fredagsettermiddagen. De har
gjort observasjoner og holder seg noen
skritt bak personene de mener er lommetyver. Ser de går tett på folkemengder, ser
oppi vesker og lommer uten at folk merker
det. Stopper bestemt rett foran ▶
De typiske
tyvene er alle.
Både narkomane,
80-åringer og
småjenter som
stjeler sminke
og klær.
HILDE
sivil VEKTER
Mistenkelig oppførsel: Jenta og gutten til høyre
i bildet oppsøker store folkemengder, går tett på
folk og forsøker å nærme seg vesker og lommer.
Det får Hilde og Andreas til å følge etter.
Sivile vektere
Falkeblikk: Vekterne vet hva de skal se etter og lar blikket bevisst streife fra den ene til den
andre personen på Karl Johan. Noen meter foran går lommetyvene.
Løp!: Hilde ringer Andreas og ber han løpe til Brugata. Hun tror hun har tyvene.
inngangsdøren til bussen og blir stående,
mens de vrir blikket fra den ene til den
andre siden av folkemengden som går av
og på bussen. Det gir ingen fangst denne
gangen, derfor går de videre. Det de ikke
vet, er at Hilde og Andreas følger dem
noen skritt lenger bak. Opp Karl Johan, til
Skippergata før de går mot Jernbanetorget
igjen.
”Kjenner” tyven
Fra 1. april til 1. juli i år registrerte sivile
securitasvektere i Oslo sentrum 233
anmeldelser til en verdi av 140 311 kroner.
Etter at Securitas startet med tjenesten i
2004, har det vært en jevn etterspørsel
etter ikke-uniformerte vektere i butikker og
på kjøpesentre.
– Vi kjenner tyvenes metoder, og opple16
24 timer
ver at butikker som har mye svinn ønsker
å bruke sivile og uniformerte vektere for å
få slutt på tyveriene, sier Kim André Dalsaune, Key Account Manager i Securitas.
Stjeler på buss
Tilbake på Jernbanetorget hopper 23-åringen og 25-åringen på en stappfull linje
30-buss. Hilde hopper etter og plasserer
seg rett ved siden av dem. Later som
ingenting, men er konsentrert. Så starter
det hun hadde sett for seg. Den 23 år
gamle jenta putter hånden ned i vesken
til damen som står foran dem. Den 25 år
gamle gutten forsøker å skjule det hun
gjør. Det blir ingen fangst nå heller. I Brugata kommer også Andreas på bussen,
etter å ha blitt oppringt av Hilde. De må
observere sammen. Frem til Grünerløkka
Politihjelp: Etter å ha sett at de har forsøkt å stjele fra flere vesker og lommer, stopper Anders og
Hilde lommetyvene ved Grünerløkka skole. Få minutter senere blir de pågrepet av politiet.
skole har jenta forsøkt å stjele fra to lommer og en veske. Så går de av.
Tatt av politiet
– Hei, vi er fra Securitas, sier Hilde når de
går av på buss-stoppet. Viser sitt eget IDkort som bevis og ber om deres legitimasjon. Det får hun. Så om de løper avgårde
vet hun hvem de er. Men de blir stående.
Har ikke klart å stjele med seg noe, men
både Hilde og Andreas har klare observasjoner på at de gjorde et forsøk. Hadde det
ikke vært sikre, ville de latt dem gå. Men de
er sikre vitner. De ringer politiet. Ti minutter senere er de på plass. 25-åringen er en
kjenning av politiet. Begge blir tatt med til
stasjonen. ▪
ned
Ekstrem juni må
I juni i år leverte sivile securitas-
vektere 102 anmeldelser.
●●
Vi kjenner tyvenes metoder,
og opplever at butikker som
har mye svinn ønsker å bruke
sivile og uniformerte vektere
for å få slutt på tyveriene
KIM ANDRé dalsaune
key account manager, securitas
De sivile vekterne står for 32,5 prosent av alle anmeldelsene fra Securitas.
●●
Det ble registrert en anmeld-
else for hver 4,75 arbeidstime.
●●
●● Det tilsvarer 4, 08 anmeldelser per arbeidsdag.
●●
Totalt anmeldelser for
72 087 kroner.
(Tallene gjeler for sivile vektere i Oslo
sentrum. Kilde: Securitas)
24 timer
17
Svinnkurs
Lamslått av tyveritest
Securitas ga butikkene en oppvekker. På én time ble Gulskogen senter
rundstjålet for nærmere 60.000 kroner.
TEKST: therese olavsrud FOTO: siv dolmen
Store poser: Securitas gjør som tyvene, bruker
store poser fra Hansen og Dysvik, som kan
skjule mye småvarer.
Lett omsettelig: Bjørn Egeland nærmest tømmer en av butikkene for klokker. De er lett
omsettelige og lette å ta med seg. Derfor er det noe det stjeles mye av.
Det er en rolig formiddag på Gulskogen
– Dette var skikkelig ekkelt. Jeg trodde
jeg var på vakt, men butikken er stor og
uoversiktlig, sier en av de.
Om en uke skal de på svinnkurs. Et to
timers kurs i regi av Securitas, som går
flere ganger over hele dagen, slik at alle
butikkansatte får være med. Det viktigste
de lærer er hva de skal se etter, og hvordan de skal reagere. Kurset skal gi en forståelse for at det å forebygge svinn er en
naturlig del av forretningsdriften, med stor
betydning for lønnsomheten.
Senter i Drammen. Tre menn, pent kledd
og med koffert i hånden går inn og ut av
butikkene. De tar med seg klokker, store
hagelykter, kjøkkenmaskiner. De smiler,
er høflige, går etter alt med verdi. Ingen
reagerer. Etter én time har de stjålet varer
for nærmere 60.000 kroner.
Skal på kurs
Det kunne vært virkelig, men heldigvis er
det bare en test fra Securitas. For butikkene som er blitt utsatt for testen oppleves
det reelt nok. I en av klesbutikkene ser be­­tjeningen lettere forfjamset ut når de får
vite hva som har skjedd.
Ikke utypisk
Bjørn Egeland, avdelingssjef i Securitas,
er andpusten etter den intense tyveritok-
ten. På senterkontoret står det stabler
med tjuvgods. Oppdraget gikk altfor lett,
mener han.
Men Gulskogen Senter er på ingen
måte utypisk. Det er de frekkeste kriminelle man ikke er forberedt på. Det er
også de som gjør mest skade.
– Organisert tyveri er blitt et kjempeproblem. De opererer som vi gjorde i dag.
Pent kledd, med alarmsikrede kofferter
og store poser, og de går etter de dyreste
og lettest omsettelige varene. Hver dag
går det faste transporter med varer ut av
Norge.
Ifølge Egeland er det altfor mange som
ikke har kontroll på eget svinn. De vet ▶
24 timer
19
svinnkurs
å svinnkurs
Dette lærer du p
Freidig: Stein-Tore Holmen spaserte rett ut av
butikken med en kjøkkenmaskin. Heller ikke
kundene i butikken reagerte.
●●
Hvordan stjeles det?
●●
Hvem stjeler?
●●
Hva ser tyven etter?
●●
Preventive tiltak.
●●
Service og sikkerhet.
●●
Mottiltak.
●●
Nødverge/nødrett.
●●
Aktuelle lovbrudd.
●●
Anmeldelse.
●●
Når kan vi anholde?
For mer informasjon:
[email protected]
Blir dokumentasjon: Stein-Tore Holmen (til
høyre), Bjørn Egeland, og Kim Andre Albertsen
har stjålet det meste; klær, klokker, bøker
og kjøkkenmaskiner. Tyveriene blir en viktig
dokumentasjon i kurset de skal holde for
Gulskogens ansatte.
Mistenksom: Butikksjefen på Babyshop var den eneste som avslørte Securitas. Da var de på vei
ut av butikken med en barnevogn.
ikke hvilke varegrupper som blir stjålet og
hvordan man håndtere det.
– Alle trenger å bli oppmerksomme, og
derfor starter vi svinnkurs med en skikkelig
oppvekker som dette.
Denne type konflikthåndtering er noe
Securitas vil ta tak i på kurset. Det gjelder å
reagere raskt, før det er for sent. Tyvene er
inn og ut av butikken på sekunder.
Dårlig magefølelse
Center Manager Stine Søsveen og driftsleder Håvard Kristensen er mest overrasket
over hvor store varer som ble stjålet, og
hvor åpenlyst dette i noen tilfeller skjedde. – Mange fikk nok en aha-opplevelse. Det
var for frekt til å tro, sier Kristensen.
Det er senteret selv som har betalt kurset.
Målet var å få opp bevisstheten blant butikkansatte. Det tror driftslederen de har klart.
– Det har vært et stort engasjement
under kurset, og det har vært kort vei fra
info til handling. Flere har gjort fysiske
En oppvekker fikk de også på Gulskogen
denne dagen. Bare én butikk tok de sivile
vekterne på fersken. Det var på Babyshop,
hvor Egeland og kompanjongene var i ferd
med å stjele en barnevogn.
– Det var noe rart, jeg fikk dårlig magefølelse og spurte om hva de holdt på med,
sier butikksjefen.
Men han medgir at dersom Egeland
hadde nektet, hadde det vært både ubehagelig og vanskelig å insistere.
20
24 timer
Stort engasjement
Skremmende tall:
Vekter Tom teller
tyvgodset som
kommer inn på
senterkontoret Etter
en time kan han
konstantere at de har
stjålet for nærmere
60 000 kroner.
endringer i butikkene, sier han.
Gulskogen har vært igjennom en stor
ombygging, og stod i november i fjor
ferdig med dobbelt så mange butikker
som før ombyggingen. Senteret har blitt
en populær handelsdestinasjon, noe som
naturlig nok også tiltrekker seg noen med
uærlige hensikter.
Søsveen synes det er
viktig å være i forkant, og sette inn tiltak for
å gjøre butikkene bedre rustet til å møte
alle type kunder. – Jeg tror også kurs som dette gjør
butikkene flinkere til å se kunden, og til å
yte service. Vi har ikke satt punktum ennå,
og håper butikkene ser egeninteressen og
deltar på kurs med deltageravgift senere,
sier hun.
▪
Dette var
skikkelig ekkelt.
Jeg trodde jeg
var på vakt, men
butikken er stor
og uoversiktlig.
Butikkmedarbeider
gulskogen senter
24 timer
21
alarm og adgangskontroll
securitas på kjøpesenteret
Tips for å sikre
bedriften:
•Sikre alle innganger hvor
uvedkommende kan komme inn.
• Det hjelper ikke bare å ha alarm på hovedinngangen.
•Ha adgangskort med koder, og bytt kodene ofte.
•Trekk for gardiner eller
persienner når ingen er i
lokalene.
•Ta med pc hjem fra kontoret.
Får hjelp: Ass. salgssjef Espen J. Frydenberg i Tahitian Noni International Norway har fått hjelp fra
sikkerhetsrådgiver Rikke Bräuner i Securitas til å sikre bedriftens lokaler.
Tenkte som tyven
I butikklokalene til Tahitian Noni finnes det varer
for millioner av kroner. Frykten for innbrudd fikk
bedriften til å handle.
TEKST OG FOTO: LISE VANGERUD
– Nå vet jeg at jeg kan slappe av i helgene, uten å føle at jeg må stikke innom
butikken for å sjekke at alt er som det skal,
sier ass. salgssjef Espen J. Frydenberg i
Tahitian Noni International Norway.
I sommer flyttet butikken, som lever av
å selge, produsere og utvikle produkter
for en sunnere livsstil, fra Oslo sentrum til
Sandvika. Produkter for over en million kroner, kontorutstyr og konfidensiell kunde­
informasjon var bare noe av det som var på
plass fra åpningsdagen 20. juni. Et innbrudd
den første dagen ville vært katastrofe. Derfor var det uaktuelt for Frydenberg ikke å
sikre hele lokalet, både butikken og kontorlokalene, med alarm og adgangskontroll før
de første kundene ble sluppet inn.
– Selv om det var midt i ferien og kort
varsel, var det hyggelig å se at Securitas
sto på helt frem til åpningsdagen for å få på
plass alarmene, sier Frydenberg.
Stjeler fra bedrifter
Ifølge sikkerhetsrådgiver Rikke Bräuner i
Securitas er det flere og flere som installerer alarmer i butikker og bedrifter, men det
er ikke alle som tenker som Frydenberg.
Hun opplever at flere butikker og bedrifter
22
24 timer
slurver med alarmene, hvor stjålne PCer,
penger og produkter har blitt en realitet.
– Folk tenker ikke alltid på at de har mye
verdier på kontorene sine. I dagens samfunn er det færre og færre som går med
kontanter i lommene, derfor er det mer
attraktivt for tyvene å stjele fra butikker og
bedrifter. Ofte er det dessverre enkelt for
tyvene å komme seg inn, sier Bräuner.
Slik sikrer Securitas
din bedrift:
•Alarmmontering/alarmmottak
•Adgangskontroll
•Tåkesikring
•Fjernbetjening
• Teknisk alarm
•Heisalarm
•Ransalarm
• Assistansealarm
Tenker som tyven
For å sikre Tahitian Noni på best mulig
måte, måtte hun derfor forsøke å tenke
som tyven. Hvor er det lett å komme seg
inn?
Ifølge Bräuner er ofte rømningsveier,
glassdører og vinduer tyvenes favoritter.
Derfor hjelper det ikke at man kun har
alarm ved hovedinngangen. For Tahitian
Noni ble løsningen en todelt alarmløsning,
med egen alarm i butikken og en egen
alarm inn til administrasjonen hvor det kreves kort og kode. På den måten kan bedriften bestemme hvem som skal ha tilgang til
de ulike delene av kontorlokalet.
– Nå har vi valgt vårt eget system som
gjør at vi har kontroll på vårt eget lokale,
sier Frydenberg. ▪
Låst kontor: For å komme inn til
kontorlokalet, må Espen J. Frydenberg bruke eget adganskort og kode.
Trengte mer sikkerhet
Da det største kjøpesenteret nord for Dovre stod klart for
to år siden, ble behovet for sikkerhet forsterket.
TEKST: Lise VAngerud FOTO: Amfi steinkjer
Før var det to separate kjøpesentre i Steinkjer. For to år siden ble de slått sammen til
Amfi Steinkjer kjøpesenter. Med over 100
butikker er Amfi blitt det største senteret
nord for Dovre, med opptil 60.000 besøkende i uken.
– Senteret har blitt mer attraktivt for kundene, men også for kriminelle miljøer som
oppsøker store kjøpesentre, sier senterleder Bendik Holstad.
Derfor mener han det er nødvendig med
godt vakthold. Både for å holde ro og
orden, men også for å være et vertskap for
senteret.
– Det er store verdier i et så stort bygg.
For å unngå uønskede hendelser både på
dagen og natten, er det en trygghet å ha
døgnkontinuerlig vakthold, sier Holstad.
Flere utfordringer
Securitas hadde også vektere på de to
gamle kjøpesentrene, og har levert vektertjeneste til Amfi siden 2006. Etter at to
kjøpesentre ble slått sammen, har det blitt
endringer også for vekterne. Avdelingssjef
Sveinung Kristiansen i Securitas i Steinkjer
forteller at store arealer, mange butikker og
mye folk skaper utfordringer.
– Dette er en av de største kundene vi
har i Nord-Trøndelag. Det at senteret har
blitt større, gjør at også vi får utfordret oss
og hevet kompetansen, sier han.
Tas for tyveri
For senterlederen har det ikke vært noe
alternativ ikke å ha vekter på det nye shoppingsenteret. Med én vekter på dagtid og
to på kveldstid, føler han at de er forberedt
på mindre og større hendelser.
– Selv om vi stort sett har vært skånet for
store hendelser, skjer det jo noe hver dag.
Da er det til god hjelp at Securitas bistår og
avlaster oss.
Han forteller at tilbakemelding fra butikkansatte er at de opplever det som trygt og
positivt å samarbeide med vekterne.
I snitt utfører vekterne én pågripelse i uken,
hvor årsaken er naskeri eller tyveri. ▪
Senteret har blitt mer
attraktivt for kundene, men
også for kriminelle miljøer.
BENDIK HOLSTAD
SENTERLEDER AMFI STEINKJER
Securitas på Amfi Steinkjer
Disse tjenestene utfører vekterne:
●●
Mobilt vakthold
●●
Sentervakt
●●
Områdekontroll
●●
Brannverntjenester
●●
Sivilkontroll
●●
Utpasseringskontroll
●●
Kassakontroller
tjuvholmen
Eget kontor: Trygve er stadig innom kontoret
for å loggføre eller sjekke alarmer.
Tjuvholmens
servicemann
Han er en securitasvekter på vakt. Men for Trygve
handler jobben vel så mye om å gi besøkende og
beboere på Tjuvholmen god service.
Alarmutrykning: Monica Clasen får hjelp av
Trygve, etter at alarmen gikk i bygget hun jobber i.
Langt å gå: For å sjekke at alt er som det skal, må hele parkeringsanlegget på Tjuvholmen patruljeres
et par ganger i løpet av vakten,
TEKST: Lise VAngerud FOTO: Håkon eikesdal
Langs stripa på Tjuvholmen ved Aker
Brygge er uteserveringen i ferd med å fylle
seg opp. Siste smak av sensommer skal
nytes. Foreløpig går det rolig for seg. Derfor
kan Securitasvekter Trygve nøye seg med
å gå smilende forbi. Det er bare onsdag. På
fredager eller lørdager har det en tendens
til å bli verre, forteller han. Han jobber som
vekter på Tjuvholmen. Med seg har han
vakttelefonen. Den ringer stadig.
– Service er nøkkelordet her, sier Trygve.
Restauranter som har behov for ulik type
hjelp, har ikke begynt å ringe ennå. Nå er
det beboere i den nye hippe delen av Oslo
som er på tråden.
– Jeg skal åpne med en gang, sier Trygve til
personen som ringer, og trykker på knappen som åpner porten inn til det bilfrie
området.
En totalpakke
Siden de første bedriftene, boligene og
restaurantene etablerte seg på Tjuvholmen
for drøye tre år siden, har Securitas hatt
24
24 timer
ansvaret for sikkerheten for hele området.
Men det er ikke en vanlig sikkerhetstjeneste de utfører.
– Det er mer en totalpakke vi leverer
på Tjuvholmen. Tjenesten omfatter
nesten alt. Både sikkerhet og en serviceog publikumstjeneste for de som er på
området, sier avdelingssjef Frode Wold i
Securitas.
som besøker området skal føle seg trygge.
– Det er en bevisst strategi for å unngå
kriminalitet og skadeverk på området.
Vaktholdet vil øke i takt med utbyggingen
på Tjuvholmen, sier Tenold.
Rykker på alarmer
Sikkerhet på alvor
Det er Tjuvholmen drift som har valgt å
bruke securitasvektere på området.
– Når et område er helt nytt er det
mange nye mennesker som skal etableres, og tekniske installasjoner som skal
ferdigstilles. Byggene er sårbare i denne
fasen, så feil og mangler forekommer
hyppigere enn i en stabil driftsfase. Derfor er det viktig å ha noen som er tilstede
hele døgnet, sier driftssjef Jan Petter
Tenold i Tjuvholmen Drift.
Helt fra starten har de valgt å fokusere på
sikkerhet, slik at beboere, leietakere og folk
På jobb: Securitasvekter
Trygve patruljerer
området på Tjuvholmen.
Etter å ha gått runden rundt på området,
sjekket dører og utganger i parkerings­
anlegget og svart på telefoner som har
ringt, tar Trygve turen innom kontoret som
ligger mellom boligblokkene på Tjuvholmen. Han rapporterer hva han har gjort,
og følger med på overvåkningsskjermene
som er plassert i rommet. Rundt hundre
overvåkningskameraer hjelper han med å
se det meste.
Så piper det igjen. Denne gangen er det
ikke telefonen, men alarmen. Innbrudds­
alarmen har blitt utløst i Storebrandbygget. Han finner døren hvor alarmen gikk.
Han får den ikke opp. Det gjør heller ikke
Monica Clasen eller Hans Petter Lindstad
som har kontorer i bygget. Han viser dem
bakveien inn, og overlater resten av arbeidet til de sikkerhets­ansvarlige på bygget.
Ute på brygga er restaurantene snart fylt
opp og Trygve gjør seg klar for en ny kveld
på jobb. ▪
Securitas på
Tjuvholmen
●
Ansvar for sikkerheten.
●
Stasjonært vakthold.
●
Teknovektertjeneste.
●
Rykker på alarmer i området.
●
Svarer på henvendelser fra beboere og publikum.
●
Drifter tekniske anlegg.
24 timer
25
Helten
Da brannvesenet
kom, var jeg mest
opptatt av å få folk bort
fra området.
OTTAR
senterVEKTER
Brannmann på
minuttet
Sentervekter Ottar (29) kjempet mot flammene da det oppstod
brann i en bil under Arkaden Skien Storsenter.
TEKST: Lise VAngerud
FOTO: JOAKIM S. ENGER
Klokken nærmer seg 14.30 tirsdag
30. august i år. Sentervekter Ottar er
på jobb på Arkaden Skien Storsenter.
Vakten har så langt gått rolig for seg,
men plutselig går brannalarmen. Han
har et par minutter på å sjekke om det
er falsk alarm, før brannvesenet blir
varslet. På grunn av ombygginger
på senteret har det vært en del
feilalarmer. Det kan være falsk
alarm denne gangen også. Men
når han løper ned i parkeringsanlegget under senteret, hvor
alarmen har blitt løst ut, blir
han møtt av en tjukk røyk.
Det er nesten umulig å se
igjennom den.
Uhåndterlige
flammer
Han ringer brannvesenet med en gang og
forklarer at en bil står
i full fyr. I mellomtiden får han hjelp
fra driftssjefen
på senteret til å
hente et brannslokkingsapparat.
Han tømmer
det over bilen,
26
24 timer
men flammene er sterkere. Neste forsøk
er brannslangen, men den er dessverre
for kort til å nå frem til bilen. Heldigvis har
brannvesenet kommet til stedet og tar
over slukkingen. Nå kan Ottar konsentrer
seg om å få folk ut av senteret.
Fikk alle ut
– Jeg fikk litt tunnelsyn oppi alt dette
og har aldri opplevd lignende på jobb. Da
brannvesenet kom, var jeg mest opptatt av
å få folk bort fra området, sier Ottar.
Han fikk ut alle, både kunder og ansatte
på senteret, og hindret folk som ville ned i
parkeringsanlegget å hente ut bilene.
– Folk skal bare, bare. Så utfordringen var
å få alle ut av senteret og ingen ned i parkeringsanlegget, sier Ottar.
Svelget røyk
Da senteret ble åpnet igjen etter et par
timer, ble Ottar tatt med til Legevakten i
Porsgrunn for sjekk. Røyken han hadde
svelget, gjorde at ha ble lagt inn på Sykehuset Telemark for å ta blodprøver og
røntgen.
– Ingen mennesker ble skadet i brannen, og meg gikk det også fint med. Så
jeg synes det tross alt gikk ganske bra, sier
Ottar. ▪
24 timer
27
Ikke størrelsen
som teller
Den ene er en av landets minste flyplasser. Den andre den
femte største. Bli med gjennom sikkerhetskontrollen.
TEKST OG FOTO: lise vangerud
sikkerhetskontroll
Sammen om
sikkerheten
– Passasjerene skal få den samme
opplevelsen når de sjekker inn
her som de gjør på Gardermoen.
Venter: Securitasvekterne Rannveig (t.v.), Nancy og Aina er klare for å ta i mot reisende til dagens andre
flyvning fra Sandane Lufthamn.
Kontrollerer: Bagasjen som sjekkes inn, kontrolleres av Rannveig og Nancy i sikkerhetskontrollen.
Det hender at folk spør om det er
nødvendig med sikkerhet på lille Sandane
flyplass. Og det er det selvfølgelig.
NANCY
securitasvekter
Mellom høye fjell og dype fjorder ligger
en av landets minste flyplasser. Sandane
Lufthamn, med en flystripe som er 970
meter lang. Om en time skal dagens andre,
av totalt fire fly lette herfra.
Langs rullebanen står et lite, grått terminalbygg. På innsiden har sikkerhetsslusen nettopp åpnet. Den har vært stengt
siden første innsjekking i morgentimene.
Securitasvekterne Nancy og Rannveig har
allerede stilt seg opp. Klare for en av de fire
mest hektiske øktene i løpet av dagen.
– Slik pleier det å være, sier de blide
damene mens de setter på datamaskinen
som skal skanne bagasjen, og venter. Venter
på passasjerene som skal igjennom sikkerhetskontrollen før de får gå ombord i flyet.
– Noen ganger kommer alle samtidig,
da kan det være ganske hektisk, forklarer
damene. Men ved denne flyvningen er det
roligere.
Etter et kvarters tid kommer første passasjer. Han har bare håndbagasje. Så tar
det noen minutter før nestemann kommer.
Det blir ingen kø i dag. Det er bare syv
personer som sjekker inn.
Lufthavnsjef Jon Granheim på Sandane
Lufthamn er opptatt av at sikkerheten
skal oppleves og se like proff ut som på
de store flyplassene.
– Vi følger myndighetskravene til sikkerhet på lik linje som alle andre flyplasser. Men det som er spesielt med de
små flyplassene er at det er færre mennesker som gjør flere oppgaver, sier
Granheim.
Derfor er han opptatt av å samarbeide
med Securitas om sikkerhetsrutinene.
– Vi har jobbet mye med tilrettelegging av sikkerhetskontrollen. Det skal
gå fort og folk skal få lyst til å komme
tilbake. ▪
– Det hender at folk spør om det er nødvendig med sikkerhet på lille Sandane flyplass. Og det er det selvfølgelig. Herfra kan
man dra ut i den store verden uten å måtte
sjekke inn på nytt, derfor er sikkerhetskontrollen vel så viktig her. Selv om vi kjenner
igjen mange av passasjerene, sier Nancy.
Store i nord
Noen hundre mil lenger nord ligger Bodø
lufthavn. Lyden av F16 jagerfly som øver
har nettopp sust over flyplassen i militærbyen. Passasjerflyene fra de store byene ▶
24 timer
31
sikkerhetskontroll
Stor trafikk: Bare i august tok 142 669 reisende av eller landet på Bodø Lufthavn.
i landet er i ferd med å taxe inn på landets
femte største flyplass. Inne i terminalen er
det satt opp metervis med sperringer som
skal sørge for at køen inn til sikkerhetskontrollen skal gå så smertefritt som mulig. Ni
vektere fra Securitas har stilt seg opp foran
de to slusene. Mens den ene håndbagasjen
etter den andre settes på rullebåndet, følger
to av vekterne med på røngtenmaskinen.
– Det er hektiske dager her. Spesielt når
fly til de store byene i landet skal fylles
opp. Passasjerene kan være stresset, så da
gjelder det å holde hodet kaldt, sier sikkerhetskontrollør Mariann.
Mens det i snitt reiser 3000 passasjerer
fra Sandane Lufthamn i måneden, hadde
Bodø lufthavn 142 669 reisende bare i
august. Og mens det i snitt er 120 passasjerer med de store flyene fra Bodø, er det ikke
32
24 timer
plass til mer en 39 personer i det som tar av
fra Sandane. Disse er ikke alltid fylt opp.
Nødvendig sikkerhet
Etter terrorangrepene i USA i 2001 og
Kato Air-ulykken i 2004, ble det innført
strengere sikkerhet ved alle norske flyplasser. Økt kontroll av både passasjerer, håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt og post.
Og fra og med mars i år må alle passasjerer
vise frem godkjent reisedokumentasjon før
man går igjennom sikkerhetskontrollen.
Både på Sandane og Bodø sendes det
daglig falske bomber og ulovlige gjenstander gjennom sikkerhetskontrollen, for å
kontrollere at vekterne fanger opp alt. Enten
det er blant de tusenvis av koffertene som
sjekkes inn på Bodø hver dag, eller de få
koffertene som sjekkes inn på Sandane.
Lang kø: Sikkerhetskontollør Lisa Marie forsøker å få fortgang i
sikkerhetskontrollkøen på Bodø lufthavn.
Mer enn sikkerhet
Mens vekterne i Bodø straks venter ny
sikkerhetskontroll, stenges slusene på
Sandane Lufthamn. Det er ikke andre
mennesker å se på flyplassen enn de som
jobber der. Totalt er de 30 personer, men
ikke alle er på vakt samtidig. Seks av dem
er fra Securitas. Når flyet er sendt av gårde,
har vekterne nok av andre ting å henge
fingrene i. De har langt flere oppgaver enn
på de større flyplassene. Blant annet skal
hovedporten til flyplassen være bemannet
og de skal sjekke at alle på parkeringsplassen har betalt for parkering. Vekterne har
også ansvaret for å gjennomføre brannvernrunde og sørge for å fylle opp kaffeog sjokoladeautomater i avgangsrommet.
Når neste fly kommer om noen timer, er
Nancy og Rannveig klare igjen. ▪
Sjekker biler: Sikkerhetskontrolllør Siri følger med og
kontrollerer biler som skal inn på flyplassen.
Mer synlig
enn før
– Alle tar sikkerhet som en
selvfølge. Derfor er det viktig at
den fungerer godt.
Det sier lufthavnsjef Inger Hilde Tobiassen på Bodø lufthavn. Siden 1986 har de
brukt vektere fra Securitas. Selv om hun
understreker at sikkerhet på flyplassen har
vært viktig i mange år, ble den skjerpet
etter terrorangrepet 11. september 2001.
– Vekterne er mer synlig nå enn før. For
oss er det viktig å ha et ansikt utad. Vi er
opptatt av at passasjerene ser at vi tar
sikkerheten på alvor, sier Tobiassen. ▪
Sikrer Torp
Securitas har vunnet tre nye år
på flyplassen i Sandefjord.
Siden 1998 har Sandefjord Lufthavn
Torp brukt sikkerhetskontrollører fra
Securitas. I våres ble anbudet utlyst på
nytt, og nok en gang trakk Securitas det
lengste strået. I tre nye år skal de sørge
for sikkerhetskontroll på flyplassen.
– Dette er vi veldig glade for. Vi har
vært på Torp lenge, og synes vi har et
fint samarbeid med ledelsen. De er en
dyktig kunde som gjør at vi må være
gode, sier daglig leder Dorothy Billett i
Securitas Transport Aviation Security AS.
I dag er det 55 vektere som jobber på
flyplassen. ▪
24 timer
33
norsk tipping
securitassentralen
GUstav thorsrud
eiendomssjef
Gambler ikke med
sikkerheten
Full oversikt: Fra den nye, modern Securitassentralen har vekterne kontroll på hva som skjer
hos kundene.
Selv om det de driver med er forbundet med flaks, har ikke Norsk
Tipping tatt noen sjanser i sitt nye bygg.
Rykker på alarm
Norsk Tipping har securitasvekter på plass i bygget. Vekteren
overvåker også de tekniske rommene og rykker ut på alarm om
noe skjer. De passer på at alt er låst
og i orden, og at ingen uvedkommende kommer inn.
– Mange tror det finnes mye penger hos
oss, så vi vet det kan være mye folk rundt
bygget. Men det finnes faktisk ikke mange
kroner her, sier Thorsrud
og legger til at det er
en trygghet for dem at Securitas er
i bygget.
I tillegg til nye datahaller,
har bygget fått nye kontorer og ny kantine
som brukes av de
rundt 350 ansatte. ▪
31
31
6
– Godkjenningen beviser at vi holder en høy standard,
mener divisjonssjef Arne Fanuelsen.
TEKST: june k. rAGNIF FOTO: joakim s. enger
GUSTAV THOURSRUD
EIENDOMSJEF,
NORSK TIPPING
Securitassentralen har flyttet ut av hovedkontoret i Urtegata 9 i Oslo. Den nye sentralen, som ligger et annet sted i Oslo, er nå
FG-godkjent for fem år.
– Vi har arbeidet hardt og lagt mye ressurser for å få på plass en sentral som har
optimal sikkerhet og som er ekstremt god
rent bygningsteknisk. Jeg vil si at Securitas
nå har den mest moderne, fineste og tilrettelagte stasjonen i Europa, sier Arne Fanuelsen, divisjonssjef i Securitas Alarm.
Høy standard
31
25
25
6
6
38
6
24 timer
Mange tror det
finnes mye penger
hos oss, men det finnes faktisk ikke mange kroner her.
38
25
Overvåker hackere
I kjelleren av bygget er det bygget to
datahaller for å sikre fortsatt stabil drift av
anlegget. Dataparken er kjernen i driften av
spillene. Den server 4000 kommisjonærer og 2 millioner
kunder rundt omkring i
landet. Bare noen få
ansatte har adgang til
data­hallene.
– Vår tidligere datahall hadde ingen utviklingsmuligheter, og
dermed kunne vi heller
ikke utvikle nye produkter og
tjenester
så raskt som vi ønsker.
Moderne datahaller er
helt nødvendig for å
sikre stabil drift av alle
datasystemene våre, sier
Thorsrud.
38
25
I februar kunne ansatte
i Norsk Tipping gå inn
i et splitter nytt bygg i
Hamar. Med 5000 nye
kvadratmeter skal det bli
sikrere å gi ut Lottomillionær-titler.
– Det kan være folk som
vil ramme oss. Derfor har vi
satt krav til at vi må ha 24 timers
bemanning, sier eiendomssjef Gustav
Thorsrud i Norsk Tipping.
For å unngå uvedkommende og for å sikre
fysisk adgangskontroll til selve bygget,
har det blitt installert porter innenfor inngangsdøren. Disse krever adgangskort og
kode fra alle som skal inn. På utsiden er det
overvåkningskameraer.
34
Securitassentralen
FG-godkjent
FOTO: norsk tipping
31
TEKST: Lise VAngerud
En FG-godkjenning er et kvalitetsstempel
på både den fysiske sikkerheten rundt
sentralen og på at Securitas har gode prosedyrer og rutiner.
– For Securitas er FG-godkjenningen et
bevis på at vi holder en høy standard på
det vi holder på med. Med ny sentral har
våre medarbeidere fått en god arbeids-
plass, og det er en trygghet for våre kunder. For fremtiden vil vi jobbe med fullt
fokus på responstid og god service, sier
Fanuelsen.
Gode arbeidsforhold
Det har tatt seks måneder å bygge den
nye sentralen. Forsikringsselskapenes
Godkjennelsesnevnd har hele tiden fulgt
prosessen og kommet med innspill og krav
i henhold til regelverket. Selv om sikkerheten har vært i høysetet, har interiør og
inventar vært prioritert.
– Målet har vært å skape en hyggelig,
moderne og velfungerende arbeidsplass,
hvor medarbeiderne trives og føler seg bra.
Securitas er sikker på at forholdene dermed
er lagt til rette for en sikker og god tjeneste i
årene som kommer, sier Fanuelsen. ▪
Fine lokaler: Den nye Securitassentralen er
moderne og har høy standard.
24 timer
35
det globale securitas
Securitas har virksomhet i 49 land i Europa,
Nord- og Sør-Amerika, Midtøsten, Sør-Afrika
og Asia. I hvert nummer av 24 timer ser vi
nærmere på ett av disse landene.
DANMARK
Hovedstad:
København
Denne gangen går reisen til Danmark.
Danskene ser til Norge
Securitasvektere i Danmark har blitt sendt til Norge for å lære.
TEKST: Lise Vangerud
FOTO: Johnny Christensen
– I Danmark har vi betraktet Norge som
det store forbildet av landene i nord, sier
Brian Riis Nielsen, administrerende direktør
i Dansikring (red. anm. danske Securitas).
Den store forskjellen på Securitas i de
to landene er størrelsen på vaktmarkedet.
Danskenes marked utgjør til sammenligning kun 25 prosent av det norske markedet. I håp om å minske gapet, har direktøren tidligere sendt sine folk til Norge for å
lære.
– Vi vil kunne måle oss med våre broderland, sier Riis Nielsen.
Større konkurranse
Likevel har utviklingen for danskene vært
sterk de siste årene. På fem år har de
mer enn fordoblet virksomheten. Mens
Securitas i Norge blir sett på som en av de
markedsledende innen vakthold i landet,
opplever det danske selskapet større konkurranse. Men de har tatt igjen hovedkonkurrenten på vaktholdtjenesten de siste
årene.
– Vi er i størst grad på det private markedet, men vi håper også at de danske
politikerne kan gjøre som de norske politikerne. Nemlig at offentlig ansatte vektere
blir en del av lovgivningen, sier Riis Nielsen.
Vokter hovedgaten: Strøget er en av de travleste gatene i
København, og et viktig sted å patrulljere for de danske vekterne.
36
24 timer
Vokter kommunene
Mens kommunevakthold har vært et mye
omdiskutert tema i Norge i den siste tiden,
har danskene utført denne tjenesten i lenger tid. Rundt ti kommuner i Danmark har
tatt i bruk kommunevakthold fra Securitas,
for å få bukt med kriminalitet og tyverier.
Dette gjelder i hovedsak i små kommuner,
hvor politibemanningen har blitt kuttet ned.
– I flere av kommunene har kriminaliteten blitt kraftig redusert. Flere steder
oppfordrer faktisk forsikringsbransjen til å
etablere slike beredskaper, forteller direktøren.
Brian riis nielsen
administrerende direktør
Dansikring
Vil lære Norge
Men selv om det danske vaktmarkedet er
mindre enn i Norge, har Riis Nielsen tro
på at det vil utvikle seg. I tillegg til å drive
vakthold på mange av de store kjøpesentrene i landet, har de blitt store på tjenester
knyttet opp mot alarmsentralen.
– Hele vår tekniske virksomhet har vokst
kraftig de siste årene. Vi opplever at flere
vil ha fjernserviceløsninger, med videoovervåkning og alarmer som er knyttet til
vår sentral. Her håper jeg vi kan bidra med
våre erfaringer til Norge, sier Riis Nielsen. ▪
Vi vil kunne
måle oss med
våre broderland.
Securitas i Danmark:
●●
Går under navnet Dansikring.
●●
900 ansatte.
●●
Omsetter for ca. 400 mill. NOK.
Visste du at…
… per 100.000 innbyggere i
Danmark, er det 109 vektere? I
Norge er dette tallet 258, mens i
Sverige er det 149.
24 timer
37
aktuelt
meninger
Kontroll på trafikken
I løpet av sommeren har Lemminkäinen lagt over
70 000 tonn asfalt kun i Finnmark. Derfor trengte de
vekterhjelp.
TEKST: Lise VAngerud
Trafikkdirigering
Siden 1996 har Securitas drevet med
trafikkdirigering i forbindelse med
veiarbeid. Dette omfatter manuell
dirigering, kjøring av ledebil
og varsling og skilting av
arbeidsområdet.
FOTO: securitas
I vår og høst har Lemminkäinen, tidligere
Mesta, lagt ny asfalt i store deler av landet. Tusenvis av tonn har blitt lagt ned i
Finnmark. For å hindre at biler skulle kjøre
på asfalten for tidlig, og at det skulle være
mye trafikk da arbeidet pågikk, hentet selskapet hjelp fra Securitas. Vektere har drevet både manuell trafikkdirigering og ledet
trafikken med ledebil.
– På grunn av sikkerheten til våre folk
som jobber langs veiene er det viktig å
bruke profesjonelle folk til trafikkdirigering.
Det er også viktig for å sikre kvaliteten,
slik at biler ikke kjører på nylagt asfalt,
sier avdelingssjef Kenneth Tangen i Lemminkäinen i Finnmark.
Fokus på jobben
Avtalen med Lemminkäinen i Nord-Norge
omfatter Nordland, Troms og Finnmark.
Da det stod på som verst med veiarbeid i
sommer, var det mellom 30 og 40 vektere
som sørget for å dirigere trafikken.
– Tidligere brukte mange entreprenører
sine egne folk til trafikkdirigering. Men nå
opplever vi at flere ser fordelen av å bruke
eksterne vektere, slik at de kan konsentrere seg om det arbeidet de skal gjøre, sier
områdeleder Pål Olsen i Securitas i Alta.
TOM EGIL RAVNDAL
Utålmodige bilister
Sikkerhetssjef,
Stavangerregionen
Havn IKS
Securitas har trafikkdirigering i hele landet,
fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Tjenesten innebærer at vektere dirigerer trafikken på steder langs veien hvor det pågår
arbeid. Vekterne registrerer også avvik,
dersom det er noen bilister som kjører for
fort, kjører forbi sperringer eller ikke følger
instruksene fra trafikkdirigentene.
– Det er en god del folk som er utålmodige, og som kan bli hissige når de
må vente. Men stort sett så går det bra.
Vekterne våre er godt opplærte til å takle
trafikantene, sier Olsen. ▪
v
Sjekker alarmene
Det er som å ha bilen på EU-kontroll. Mye kan skje i
løpet av et år.
TEKST OG FOTO: THERESE OLAVSRUD
Montør Espen Dagsleth er på besøk hos
Apotek 1 Storgata i Oslo. Han skal ta årskontroll av butikkalarmen, og konstaterer
fort at ”her er alt som det skal”.
– Det er et nytt lokale, så her er det ikke
mye som er endret siden de åpnet, sier
Dagsleth mens han tester alarmene i lokalet.
Men ikke alle har det slik. Han trekker
frem de klassiske feilene som blir gjort. En
gjenganger er at butikker dekorerer vegger
med salgsplakater, flytter hyller og maler
vegger, slik at detektorene ikke fungerer
som de skal.
– Det er vanlig å gjøre grep i butikkene,
men ikke glem å tenke på alarmen. Derfor
38
24 timer
Fire om securitas
bør alle tegne kontrakt på årskontroll. Da
sørger Securitas for å sjekke alarmanlegget
hvert år, sier han.
Apotek 1 Storgata er et lite og oversiktelig lokale, hvor butikkeieren har tatt alle
nødvendige forholdsregler, blant annet
med egen alarmsone for varelevering.
Apoteker Christine Jensen synes det er
ekstra trygt med årskontroll.
– Vi er et lite apotek midt i sentrum, så
det er godt å vite at alarmen fungerer som
den skal, sier hun.
Alt i orden: Apoteker Christine Jensen
og montør Espen Dalseth er fornøyd etter
apotekets første test
Sikkerhetssjef,
Jessheim Storsenter
ANTON WALLIN
Driftssjef,
Storo Storsenter
SEBASTIAN
NORDAHL
Anleggsleder i HENT
– må snu seg raskt – gir trygghet
– fokus på service
– kan sove bedre
Hva hadde Stavangerregionen Havn IKS behov for?
Hvorfor bruker Jessheim Storsenter Securitasvektere?
Hvorfor har Storo Storsenter
behov for vektere?
Hva hadde HENT
behov for?
– Vi hadde behov for en sikkerhetsleverandør med kompetanse som kunne foreta
passasjerkontroller med et smil
om munnen, og som var serviceorientert. Til havnen kommer
cruisebåter fra hele verden, og
de reisende har ulike lokale
skikker som vi må respektere
og ha forståelse for.
– Vi bruker vektere for å forebygge kriminalitet, vise service
og gi trygghet for ansatte og
kunder, slik at våre kunder
opplever trivsel og en hyggelig
handel når de er på kjøpesenteret.
– For å ivareta sikkerheten på
senteret, samtidig yte god
service til leietakere og kunder.
Uniformerte vektere gir en preventiv effekt og hjelper til med
å forhindre svinn, tyveri, ran,
trusler, hærverk og tagging. I
tillegg gir dette en trygghetsfølelse for ansatte og kunder.
– For oss var det viktig å sikre
byggeplassen K2 på Fornebu
mot uvedkommende, samt å
skjerme byggeplassen av hensyn til syklister og fotgjengere.
Vi startet å bygge våren 2010,
på samme tidspunkt som Melodi
Grand Prix ble arrangert og det
ble holdt en rekke konserter på
Fornebu.
Hva var utfordringene for
dere?
I hvilke situasjoner benytter
dere hjelp fra Securitas?
Hvilke sikkerhetsutfordringer
har dere på kjøpesenteret?
– Vår største utfordring var å
finne en leverandør med den
rette kompetansen. Det fant vi
ikke, men vi bygde opp kompetanse i samarbeid med Securitas. Det andre var vårt behov
for en samarbeidspartner som
kunne snu seg raskt. Hos oss
kan en måned være rolig, mens
vi neste måned kan ha behov
for 25 vektere på jobb samtidig. – Vi benytter vekterne i mange
situasjoner. De er som poteten,
kan benyttes til alt. Hovedfokuset er sikkerhet og trygghet.
De forebygger kriminalitet og
har en viktig servicerolle her på
senteret. Vi benytter dem også
til enkelte forefallende driftsoppgaver.
– Den største utfordringen
hos oss er å nå ut til alle 1500
ansatte med informasjon og
opplæring, derfor bruker vi
også vekterne til det. Ekstrahjelpen skal være like sikker på
sine oppgaver ved for eksempel en brann, som en butikksjef
eller utnevnt brannvernleder
skal være.
Hva var utfordringene for
dere?
Hvordan opplever dere
jobben Securitas gjør?
Hvordan opplever dere
jobben Securitas gjør?
Hvordan opplever dere jobben Securitas gjør?
Hvordan opplever dere
jobben Securitas gjør?
– Vekterne gjør en meget god
jobb. Vi på Jessheim Storsenter
er godt fornøyd med vekterne
våre. Når vekterne skal bedømmes måler vi etter opplæring,
kunnskap, erfaring og hvordan
jobben blir utført. Tipp topptommel opp for vekterne. ▪
– Vi opplever at Securitas gjør
en god jobb med stort fokus
på nettopp det vi prioriterer på
Storo Storsenter. De har fokus
på å yte god service samtidig
som de er flinke til å ta seg av
sikkerheten på senteret.▪
– Securitas kan stille på kort
varsel, og utviser fleksibilitet.
Dessuten ønsket vi voksne og
erfarne vektere på byggeplassen, og det har vi fått ▪
– Veldig bra, og dersom det er
avvik rydder Securitas umiddelbart opp. Jeg kan anbefale
Securitas til andre aktører i min
bransje.▪
Du kan bestille årskontroll på telefon
02452. ▪
KRISTIAN SVEEN
– Det var mange mennesker i
området da byggeprosessen
startet, og vi trengte hjelp både
til å sikre området og utføre
adgangskontroll. Vi bygger
kontorer og et hotell, og vi vet
at det er attraktivt å stjele fra
byggeplassene. Vakthold fra
Securitas gjør at vi kan sove litt
bedre i helgene. Vi kjøper oss
litt frihet.
24 timer
39
Last ned appen 24 timer
Hva skjer i løpet av 24 timer?
Securitas sine 4500 ansatte opplever situasjoner og hendelser
det kan være interessant for deg å vite om.
Hverdagshelter. Hver dag.