Transcript Les om prestegårdens historie i Kulturarven

Verdal prestegård i
Verdal prestegård består av gamle og nye bygninger. Forpakterboligen til venstre ved siden av Lars Solbergs prestebolig fra 1921. Foto: Jiri Havran
Olav den hellige satte Stiklestad på kartet. Der han falt, ble det en kirke,
og rundt graven og Olavskrinet vokste det opp en katedral. Verdal
­prestegård ligger langs pilegrimsveien mellom valfartsstedene. Fra
­prestegården er det en halv kilometer til Stiklestad
og ti mil til Nidarosdomen.
Sigrunn Berdal
Kulturhistoriker, har
skrevet flere lokalhistoriske bøker og artikler.
Arbeider med informasjon, arkiv og historiske
kilder i Opplysnings­
vesenets fond.
[email protected]
64 · Kulturarven nr. 68 · juni 2014
VERDAL: Prestegården har gjennom historien ønsket konger og
kjentfolk velkommen. Gården
hadde tidligere stor offentlig betydning og var fylkets representasjonssted. - Det var særlig under selve
Olavsfeiringen, olsok, at de kom,
sier Nils Åge Aune. Han er prost i
Sør-Innherad prosti og har bodd
med familien i selve presteboligen
siden 2006. - De siste storhetene
over tunet var Kong Olav og dronning Margrethe av Danmark. Prosten var den gang leder i den såkalte
Stiklestadnemnda og hadde ansvaret
for at «Spelet om Heilag Olav» ble
gjennomført. Og i motsetning til
de kongelige bodde skuespillerne
under olsok på selve gården. En av
dem var Liv Ullmann, som spilte
Gudrun. Hun bodde på prestegårdsloftet.
en historisk ramme
Verdal prestegård flyttet til
Stiklestad
Vi må tilbake til Verdalsraset i 1894
for å forstå at prestegårdens offisielle
navn er Verdal, selv om vi er på
Stiklestad. Under et stort leirskred i
1893 forsvant prestegårdens inn- og
utmark, som lå på Nedre Verdal.
Prestefamlien, tjenere og bygninger
ble spart. Men etter den store naturkatastrofen, hvor 116 mennesker
omkom, var sjansen for at prest eller
tjenere ville ønske seg til prestegården liten. Derfor solgte Opplysningsvesenets fond embetsgården på
Verdal og kjøpte en gård med god
beliggenhet på Stiklestad.
Det er hos Kjellrun og Arne i
prestegårdens forpakterbygning at vi
får høre historikken. Her sitter vi på
trygg grunn og får nærmest kongelig traktering. Kjellrun forteller at
hovedbygningen på gården Vestre
Stiklestad er flyttet til Norsk Folkemusem. Der representerer den byggeskikken for Trøndelag.Ved siden
av forpakterbygningen og stabburet,
Snusdåse gitt i gave fra kong Karl Johan til
prost Peter J. Brandt på Verdal prestegård i
hans virketid 1799–1836.
som stod igjen etter flytteposjektet,
står dagens prestebolig, oppført i
1921.Vegger og tak er i særegen stil.
Boligen har brede trapper, balkong,
bad og kontorsafe, mens tjenerrom
og og gjesterom for biskopen er
borte. Trønderarkitekten Lars Solberg fikk oppdraget fra Ovf. Han
var en kjent trønderarkitekt, som
blant annet stod bak rådhuset i
Trondheim.Verdal prestebolig var et
av hans aller siste prosjekt, kanskje
det siste før han døde.
av uteområdet på gården. Hagen på
flere mål med plener og hekker skal
stelles. Og når dagen kommer og
det planlagte pilegrimssenteret og
menighetssenteret er på plass i
låven, som det arbeides for – ja, da
kommer flere enn konger på besøk
til prestegården. 
Nåtida
- Vi har en tydelig opplevelse av å
bo på et sted med mye historie.
Gården er fremdeles en slags institusjon i bygda, og for folk er det
viktig at det bor prest i prestegården, sier Aune, som har fulgt med i
debatten om opphevelsen av prestenes boplikt. - En av grunnene til
at vi trives så godt, er våre fantastiske naboer som bor i den gamle
forpakterboligen. De er pensjonister og er aktivt med i vedlikeholdet
Familien på trappa : Unni Taraldsen Aune,
Ingrid 13 år og Nils Åge Aune.
Opplysningsvesents fond eier rundt 430 presteboliger i landet fordelt på
11 bispedømmer. I Nidaros bispedømme, som består av Sør- og
Nord-Trøndelag fylker, er 14 presteboliger registrert med høy kirkelig
kulturminneverdi. Flesteparten ligger i tilknytning til kirken på stedet.
Verdal (Stiklestad) prestegård er en av dem.
Opplysningsvesenets fond eier bispeboligen og presesboligen i Trondheim,
i tillegg Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) og publikumsbygget ved domkirken.
Opplysningsvesenets fond har et prosjekt som belyser fem prestegårder
gjennom 200 år: Lesja, Nesset, Meldal,Verdal og Selje. Artikkelen om
Verdal prestegård er en smakebit fra dette prosjektet.
Kulturarven nr. 68 · juni 2014 · 65