Transcript ØKONOMIPLAN 2015-2018 BUDSJETT 2015

Verdal kommune
ØKONOMIPLAN 2015-2018
BUDSJETT 2015
Foto:Verdalsbilder v/Ole Morten Larsen
Foto: Verdalsbilder v/Ole Morten Larsen
Rådmannens forslag
6. november 2014
Innhold
1.
POLITISK BEHANDLING ...............................................................................................3
2.
ØKONOMIPLANENS ROLLE I PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET .......................................4
3.
FUNDAMENT OG ARBEIDSPLATTFORM ......................................................................5
4.
AKTIVITETSENDRING ................................................................................................10
5.
UTVIKLING AV KOMMUNENS DRIFT OG AV LOKALSAMFUNNET ...............................15
5.1.
Oppvekst ................................................................................................................................................15
5.2.
Helse og velferd......................................................................................................................................16
5.3.
Kultur, teknisk drift, næring ...................................................................................................................18
5.4.
Den norske kirke ....................................................................................................................................22
6.
ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ........................................................................23
6.1
Statsbudsjettet for 2015 ........................................................................................................................23
6.2
Økonomiske rammer .............................................................................................................................28
7.
LANGSIKTIGE FØRINGER FOR UTVIKLINGEN .............................................................31
7.1
Målbilde 2030 ........................................................................................................................................31
7.2.
Samfunnsmål og strategier ....................................................................................................................32
8.
PRIORITERINGER 2015-2018 .....................................................................................33
8.1
Handlingsplan drift .................................................................................................................................34
8.2.
Handlingsplan investering ......................................................................................................................40
8.3
Hovedoversikt drift ................................................................................................................................43
8.4
Hovedoversikt investeringer ..................................................................................................................45
Utfyllende dokumenter:
Beskrivelser av tiltak i økonomiplanens handlingsdel
Gebyrer og betalingssatser 2015
Økonomireglement 2015
Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2015
Sør-Innherad Prosti sitt forslag til budsjett for 2015, driftsbudsjett, investeringsbudsjett, følgeskriv
Plan- og styringssystem
Planstrategi 2013-2016
Forslag til Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030
Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning 2008-2020
Forslag til Kommunedelplan kultur 2015-2030
Forslag til Kommunedelplan oppvekst 2015-2022
Forslag til Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030
Årsrapport Verdal kommune 2013
Regnskap og årsberetning Verdal kommune 2013
1.
Politisk behandling
Kommunestyrets vedtak på Økonomiplan 2015-2018 og Budsjett 2015 vil bli lagt inn her.
Endringer som følge av kommunestyrets vedtak innarbeides i dokumentet.
3
2.
Økonomiplanens rolle i plan- og styringssystemet
Økonomiplanen er en del av kommuneplanen som vist i figur 1 og inngår i kommunens planog styringssystem.
Figur 1 Kommuneplanen
Kommunens økonomi er middel for å sikre ønsket utvikling og for å nå kommunens
samfunnsmål vedtatt i Planstrategi 2013-2016 og foreslått i Kommuneplanens samfunnsdel
2015-2030. Økonomiplanen er redskapet for prioritering av innsats, fordeling av nye midler
og omfordeling av midler som ligger i eksisterende budsjetter. Prioritering, fordeling og
omfordeling skjer med utgangspunkt i strategiene i Kommuneplanens samfunnsdel, på
grunnlag av kommunedelplanene og vurderinger av hva som vil gi de mest helhetlige
løsningene, på tvers av sektorene.
Økonomiplanen er utgangspunkt for å etablere god økonomistyring og prioritering over en
lang tidshorisont. Den økonomiske styringen krever vurderinger av hvordan kommunale
inntekter skal optimaliseres og hvordan kommunale utgifter skal holdes på riktig og
forsvarlig nivå, samtidig som den vedtatte kvaliteten på tjenestetilbudene ivaretas.
De økonomiske bevilgningene kommunestyret gjør i økonomiplanen er bevilgninger til
sektorer. Dette for å sikre klare ansvarsplasseringer for de økonomiske bevilgningene og for
økonomistyringen i det enkelte budsjettår.
Informasjon om alle kommunale styringsdokumenter finnes i årshjulet. Her ligger også
dokumenter fra tidligere år.
4
3.
Fundament og arbeidsplattform
Hvordan vil vi at lokalsamfunnet Verdal skal være i framtiden, hva er målbildet? Hva slags
utvikling må vi ha for å nå målbildet? Hvilke utfordringer ligger i veien for den ønskede
utviklingen? Finnes det ressurser og muligheter som kan virke positivt? Og hva må vi som
kommune gjøre for å håndtere utfordringene og ta i bruk ressursene og mulighetene?
Dette er spørsmål som skal besvares gjennom planleggingen.
Kommunestyret har i Planstrategi 2013-2016 vedtatt kommunens målbilde for 2030 og
hvilken retning kommunen skal utvikle seg. Målbildet er gjengitt i økonomiplanens del 7.1.
I Planstrategien har kommunestyret også vedtatt hva som er de viktigste utfordringene for
kommunen å håndtere på veien fram mot målbildet. Disse utfordringene er overlappende,
og de representerer både trusler og muligheter for til samfunnsutviklingen: Folkehelse;
demografisk utvikling; attraktivitet og bolyst; bruk av teknologi; samfunnssikkerhet;
individualisering og rettighetssamfunn; arbeidskraft, kompetanse og rekruttering;
globalisering; økte sosiale forskjeller, arealdisponering, økonomisk usikker framtid og helhet
og samhandling.
Målbildet og utfordringene har vært utgangspunkt for de planprosesser som har pågått i
2014. Kommuneplanens samfunnsdel og Kommunedelplan oppvekst, Kommunedelplan
helse og omsorg og Kommunedelplan kultur sluttbehandles i desember 2014 eller januar
2015. Det pågår også prosesser med Kommunedelplan sentrum og felles Kommunedelplan
næring for Levanger og Verdal som sluttbehandles våren 2015. I tillegg er det arbeidet med
temaplaner som inngår i beslutningsgrunnlaget for kommunedelplanene.
I henhold til vedtatt planprogram revideres Kommuneplanens samfunnsdel gjennom
kommunedelplanprosessene ved at forslag til nye samfunnsmål og strategier er spilt inn fra
disse prosessene. Medvirkning i kommunedelplanprosessene er dermed også medvirkning i
revideringen av Kommuneplanens samfunnsdel.
Utgangspunktet for alle planprosessene er kommunens fire roller som vist i figur 2:
Figur 2 Kommunens roller
5
De ulike rollene henger sammen og påvirker hverandre, og i alle rollene må vi forholde oss til
og samhandle med innbyggerne og aktører i lokalsamfunnet og i verden rundt oss. I
planprosessene er det gjort vurderinger av hvordan kommunen som samfunnsutvikler,
tjenesteprodusent, lokalpolitisk arena og myndighet kan bidra og legge til rette for den
samfunnsutviklingen som kommunestyret har vedtatt at vi skal jobbe for å få, og hvordan vi
kan mobilisere innbyggere og eksterne aktører til å bidra i partnerskap.
I eller i tilknytning til de ulike planprosessene, er det utarbeidet analyser som er lagt til grunn
for planforslagene. Samlet utgjør sektorenes analyser kommunens helhetlige
samfunnsanalyse. Denne ligger til grunn for forslaget til Kommuneplanens samfunnsdel
2015-2030 og Økonomiplan 2015-2018.
I Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 foreslås samfunnsmål og strategier som skal
legges til grunn for valg av kommunal innsats i årene framover. Disse fremgår i
økonomiplanens del 7.2.
Visjonen vår legger føringer for at vi skal strekke oss mot god livskvalitet og god helse for
innbyggerne i Verdal. Dette er sentrale mål i seg selv, men det er også samfunnets viktigste
ressurs for videre vekst og velstandsutvikling og en grunnleggende investering for et
bærekraftig samfunn.
Folkehelsen påvirkes av alle samfunnssektorer. Derfor er folkehelsestrategien vår vevd inn
som en rød tråd gjennom hele Kommuneplanens samfunnsdel, der livskvalitet, helse og
mestring er sentrale begrep.
Utgangspunktet for utviklingen av kommunen og kommunens roller, er dagens
driftssituasjon. I 2014 har det vært gjennomgående fokus på å tilpasse aktivitetsnivå og
effektivisere arbeidsprosesser etter at 2013 ble avsluttet med for høyt forbruk.
Kommunestyret vedtok budsjettreduksjoner i møte i august som innebærer en helårseffekt
på 7,6 mill. kroner. De frigjorte midlene er disponert til områder med begrensede muligheter
for kortsiktige endringer. Økonomisk sosialhjelp og plasserings- og forebyggingstiltak innen
barnevern er prioritert. Prioriteringene innebærer ikke økning i antall ansatte. Dette er
videreført i 2015 og påfølgende år.
Arbeidet gjennom året for å nå økonomisk balanse med overskriften «Tiltak – effekt –
konsekvens» har vist at flere miljøer i kommunens organisasjon prioriterer hardt for å skape
bidrag til økonomisk balanse. Ved utløpet av andre tertial er muligheten for økonomisk
balanse ved årets slutt reelt til stede, som følge av det arbeidet som er gjort gjennom året
mot det målet. Samtidig er dette særdeles sårbart med hensyn til at vi ikke tåler avvik fra
fastlagt aktivitet og de planer som er lagt. Skatteinngangen er i dette en faktor vi ikke rår
over selv.
6
Det ledelsesmessige konseptet for kommunen står fast, som vist i figur 3.
Basert på dette drives kontinuerlig forbedringsprosesser, hvor helhetsutfordringer stadig blir
prøvd i det daglige ledelsesapparatet.
Folkestyret – Samfunnsmål
Ledelse
Samhandling
Arbeidsprosesser
Strategisk utvikling
Helhetlig
Ansvarliggjort
Kunnskapsbasert
Produksjonseffektivitet
Ledelse er for oss:





Å
Å
Å
Å
Å
ha innbyggerfokus gjennom myndiggjorte medarbeidere
samhandle aktivt
utvikle en lærende organisasjon
ta vare på og utvikle medarbeidere
arbeide ut fra vedtatte planer
Samhandlingsregler
1. En utfordring er alles utfordring.
2. Helheten først – vi hjelper hverandre.
3. Vi vil gjøre hverandre bedre.
Verdier
Lojalitet, ærlighet og respekt
er grunnlag for tillit og troverdighet
internt og utad
Visjon
Livskvalitet og vekst
Figur 3 Det ledelsesmessige konsepetet
7
I andre tertial 2014 er nytt administrativt delegeringsreglement implementert, med
tydeliggjøring av ledelse og helhetlig utøvelse av ledelse, som erstatning av reglement fra
2002. Dette er en del av materialiseringen av ledelsesplattform og utøvelse av seks
strategiske prinsipper som er vedtatt i tidligere økonomiplan:
1. Sterkt fokus på ledelse, samhandling og helhet for effektiv tjenesteproduksjon.
2. Vurderinger om vi har riktig organisatorisk og geografisk bærekraftig struktur må
fortsette.
3. Kontinuitet og samordning av hjelpetjeneste for å skape ”vinnerne på morgendagens
arbeidsmarked”. Programmet ”De utrolige årene” (DUÅ) prioriteres som virkemiddel.
4. Effektivitet i arbeidsprosesser, spesielt innen ”volumtjenester”.
5. Et gjennomgående folkehelseperspektiv og mål om at folk skal mestre eget liv.
6. Infrastruktur må bygges for effektiv kommunal tjenesteyting.
Kravene til «den helhetlige kommune» vil være stadig økende, både ut fra forventningene i
samfunnet og blant brukerne og med hensyn til de økonomiske rammebetingelsene og
tilpasningene som må gjøres til disse.
I kapittel 6 beskrives de økonomiske rammevilkårene kommunen må drive innenfor i
økonomiplanperioden. Det er varlset et nytt inntektssystem for kommuneøkonomi, som kan
bidra til ytterligere press på vår økonomi.
Prioriteringen mellom driftsoppgaver og nødvendig utvikling er krevende. Økonomiplanen
presser samhandlingskravene, ledelse og utvikling av de daglige arbeidsprosesser langt for å
ha rom for videre utvikling og endring. Endring og utvikling må være naturlig i en
organisasjon som vår for å møte de kommende forventninger, volumer og krav.
Kommunen må også stadig tilpasse tjenesteleveransene – hva er godt nok? Denne type
standardisering av tjenester må gjøres for flere områder av kommunens drift. I dette ligger
også at vi må utvikle en tydelig forståelse av hva som er kjernen av virksomheten – og hva
som er kvaliteter og omfang ut over forventning eller standard. Dette er en videreføring av
et fokus i økonomiplan 2014 – 2017, og behovet for kontinuitet innen enkelte områder kan
medføre at antatt gode tiltak må prioriteres bort for å ha rom til kjernevirksomhet over tid.
Prioritering av tiltak må i stadig større grad gjøres faktaorientert ut fra kunnskapsgrunnlag.
Dette vil åpenbart utfordre både faglige og politiske «sannheter», men er nødvendig for å
klare å prioritere. Dette vil både gjelde prioriteringer innen det forebyggende arbeidet og
det rent tjenesteytende. Ikke minst vil dette gjelde arbeidet med å skape gode livsvilkår for
barn og unge, hvor vi også ser en tydelig dreining av statlig politikk i form av
kostnadsøkninger for reaktive tiltak, som for eksempel plassering i fosterheimer og
8
institusjoner. Dette gjør at kommunen må utvikle det kunnskapsbaserte forebyggende
arbeidet og vri ressursbruk innen også barnevern til mer forebyggende tiltakskjeder.
Tidlig 2015 vil egen sak om framtidig bærekraftig skolestruktur diskuteres. I økonomiplan
2014 – 2017 er det forutsatt struktureffekt på 1,97 mill kroner i 2014 og 3,04 mill kroner i de
resterende årene. Struktureffekten for 2014 ble nullet i behandling av tertialrapport for
andre tertial 2014 som realitetsorientering (Kommunestyresak PS 85/14). I økonomiplanen
2015 – 2018 er det forutsatt struktureffekt på 1,5 mill kroner i 2015, og økende utover i
økonomiplanperioden med årlig kroner 1,5 mill. Økningen er antatt realistisk, men også
nødvendig for økonomisk balanse i årene som kommer.
Det innledende arbeidet med sak om framtidig bærekraftig skolestruktur viser at det trengs
oppunder 300 mill kroner for å utbedre dagens skolestruktur til standard TEK 10.
Utredningen videre vil søke å vurdere alternative investeringsløp, rehabilitering og
nybygging, opp mot driftskonsekvenser ved ulike driftsstrukturer.
Vedtak i skolestruktursak vil medføre en revidering av økonomiplanen våren 2015.
I 2015 vil det også utarbeides en lignende struktursak om kommunal barnehagedrift, med
samme perspektiv.
Kommunereformen går fra modningsfase til utredningsfase tidlig i 2015. Dette vil kreve
både politisk og administrativ kapasitet for å lage gode beslutningsprosesser. Viktige
perspektiver i utredningsarbeidet vil blant annet være hvordan medkraft til Trondheim som
regionmotor kan skapes, hvordan det kan legges til rette for videre god lokal
samfunnsutvikling og hvordan vi kan finne posisjon for påvirkningskraft for ulike
politikkområder.
9
4.
Aktivitetsendring
For å gi alle barn og unge en best mulig start på livet samt å legge til rette for trygghet,
mestring og mange aktive leveår med gode helse og trivsel blir det viktig å sette inn tiltak for
å motvirke de utfordrende utviklingstendensene i dagens samfunn. Det handler om å utruste
barn og unge med en god psykisk helse, en god fysisk helse og gode grunnleggende
ferdigheter.
I regjeringens forslag til nytt statsbudsjett vises det til en økning i veksten i kommunenes frie
inntekter som følge av en styrket innsats innenfor pykisk helse og rus. I tråd med
kommunedelplan oppvekst og strategisk prinsipp tre i økonomiplanen brukes disse
ressursene inn mot kommunens valgte virkemiddel på området (psykisk helse) - De utrolige
årene.
Det er god samfunnsøkonomi å forebygge framfor å reparere. I 2015 vil det utarbeides
temaplaner og utredninger for skole, barnehage og hjelpetjenester for gi en god beskrivelse
av hvordan forebygging og tidlig innsats operasjonaliseres. Kontinuitet og kunnskapsbasert
tilnærming vil bli sentralt. I dag brukes det mye ressurser til forebygging, jfr sak PS 89/14 i
formannskapet 16. oktober 2014.
Framover blir det viktig å evaluere effekten av de kommunale forebyggingstiltakene. I tillegg
blir det viktig å sikre god samhandling mellom alle aktører som jobber med barn og unge,
både hjelpetjenester, barnehage og skole, foreldre/foresatte og lag og organisasjoner for å
sikre kontinuitet. Gjør vi det kan vi gjennom et fokus på forebygging oppnå en framtidsrettet
samfunnsbygging.
Driften i oppvekstsektoren er fremdeles svært presset. Barnetallet synker, og dermed
minker også rammeoverføringene fra staten. Ressursene i oppvekstsektoren må derfor
konsentreres rundt kjernevirksomheten for å oppnå et solid og fleksibelt grunntilbud hvor
flest mulig kan få anledning til å utvikle seg innenfor rammene av fellesskapet. Dette er også
beskrevet i tidligere økonomiplaner, og tydeliggjøres gjennom kommunedelpan oppvekst.
Over flere år er det beskrevet et behov for å kostnadseffektivisere i stort volum i
oppvekstsektoren. Dette er knyttet til behovet for en langsiktig innretning for å øke
handlingsrommet. Spesielt i budsjettarbeidet for skolene har dette vært tydelig. For å
komme innenfor årets rammer er det gjennomført meget omfattende kutt i ordinær drift:
Fire nye klasser må finansieres med omstillingstiltak, valgfag finansieres gjennom
omstillingstiltak, delingstimer tas bort, ressurser til utviklingsarbeid reduseres,
vikarmuligheter reduseres og spesialundervisningsressurser forutsettes redusert med 20%.
Ut over dette kan det også være behov for ytterligere aktivitetsjustering i 2015 for å komme
innenfor rammene.
10
Fokus på DUÅ forsterkes i 2015 gjennom at barnevernstejensten tar i bruk et
behandlingsprogram og at helsestasjonen anvender DUÅ-prinsippene direkte i sin
tjenesteproduksjon (foreldreveiledning/konsultasjoner). Samtidig opprettholdes trykket på
skole- og barnehageprogrammet.
Rammene til barnevernet økes som følge av kostnadsveksten i 2013 og 2014.
Flyktningetjenesten er nå på plass, og i 2015 vil det jobbes med å avstemme ressursbruken
på tvers av organisatoriske strukturer.
For barnehagene er det innført ny beregningsmåte for tilskudd til private barnehager
(regnskap for 2013 justert for deflator i 2 år). Med den blir satsene til dem:
- Store barn: 172 309 kroner
- Små barn: 84 303 kroner
For de kommunale barnehagene er rammene lagt i tråd med et nivå som opprettholder
bemanningsnorm (6,2) og med en økt handlefrihet. Totalt sett er rammene til
barnehagedrift styrket i 2015.
I budsjett 2015 er de kommunale forebyggingstiltakene som miljøteam, ungdomskontakten
og øvrige driftstiltak videreført. Videreført innkjøp av konseptet MOT er ikke prioritert.
Helse og omsorgsområdet er i stor endring som følge av samhandlingsreformen og intern
omorganisering, og det er behov for bruke tiden fram mot 2025 til planlegge og prioritere
innsatser slik at tjenestene er godt forberedt på de utfordringene den sterke veksten i de
eldste aldersgruppene vil gi.
Veksten framover er størst i hjemmebaserte tjenester, og prioriteringene innrettes mot
forebygging, sosial- og praktisk bistand. Tiltak som forebyggende hjemmebesøk, aktiv i eget
liv og samarbeid med kulturtjenesten for å tilrettelegge for lokalmiljøenes muligheter for
aktivitet og sosialt nettverk, er eksempler på dette.
Det er behov for å utrede om dagens tilbud innen institusjon, omsorgsboliger og kommunale
boliger for vanskeligstilte, er tilstrekkelig for å møte framtidas behov. Dette arbeidet
gjennomføres i 2015, og Kommunestyrets vedtak i sak 85/13 punkt 21, og 86/14 «Utredning
omsorgsboliger» for demente er en del av dette. Det samme gjelder oppfølging av
temaplanene «boligsosial handlingsplan» og «ruspolitisk handlingsplan».
Det er behov for standardisering av tjenestene slik at det er forutsigbarhet i hva som kan
forventes av kommunens helse- og velferdstjenester. Dette følges opp med flere tiltak, blant
annet arbeidsprosessforbedringer i de enkelte avdelingene, og etablering av
11
saksbehandlerkontor. Utredning av kommunens dagtilbud inngår i dette, jamfør
kommunestyrets vedtak 085/13 budsjett 2014 og økonomiplan 2014 – 2017.
Utredningsarbeidet sluttføres første kvartal 2015, og utredningen skal avklare hvilken
standard og samordning dagtilbudet skal ha for de to målgruppene tilbudet skal ivareta 1) de
som har behov for varig tilrettelagt dagtilbud, 2) de som har midlertidig behov for tilrettelagt
dagtilbud.
Kommunestyrets vedtak i sak 60/14 følges opp med å innføre årsturnus i alle avdelinger.
Det er bebudet opptrappingsplan for tjenestene innen rus og psykisk helse. Videreføring av
tilskudd for rustjenesten i 2014 søkes videreført i 2015, slik at nivået på tjenesten kan
opprettholdes på samme nivå som i år.
Det er ønsket retning å inngå kontrakter med Veksttorget AS på oppgaver som ikke bør
driftes av kommunen. I første omgang gjelder dette vaskeridriften på institusjonene,
kafédriften på Stekke og utlån av utstyr til familier med barn og unge som har slikt behov. Å
inngå kontrakter med Veksttorget AS på disse områdene, har som mål å øke tilgangen og
bredden på arbeidstrening for ulike målgrupper som har behov for slik aktivitet.
Deler av virksomheten i bo- og oppfølgingstjenesten har kontor- og møteromfasiliteter som
må opprustes i 2015. Fire omsorgsleiligheter i Vuku har behov for rehabilitering. Dette er
lagt inn i investeringsbudsjettet.
Helse og omsorgstjenesten har stort rekrutteringsbehov og ressursen lærlingene
representerer skal styrkes i 2015. Dette er viktig for å ta ut effekten de representerer i daglig
drift, og for framtidas rekruttering. Tiltaket «Menn i helse» videreføres som en del av dette.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) lovfestes fra 01.01.15. BPA skal bidra til et aktivt og
selvstendig liv for de med nedsatt funksjonsevne, og er en alternativ måte å organisere
tjenestene praktisk og personlig bistand på. I løpet av 2014 er det utarbeidet standarder for
denne tjenesten, slik at de som søker om slik organisering av tjenesten vet hva som kreves
for å få utmålt og tildelt BPA.
Støttekontakttjenesten i kommunen administreres av helse- og omsorgstjenesten og
ressurssenter oppvekst. Det er behov for å samordne dette, samtidig som det tas en
gjennomgang av hvilke grupper som skal prioriteres. I helse- og omsorg reduseres tilbudet
om støttekontakt i 2015. Reduksjonen fører til en praksisendring i vurderingene om hvem
som blir prioritert og antall timer som tildeles den enkelte.
Tilskudd til ressurskrevende tjenester gir helse- og omsorgstjenestene en rekke utfordringer
når det gjelder å tilpasse drifta tilsvarende tilskuddet kommunen mottar til enhver tid.
12
Variasjonen i behov gir driftsutfordringer, og i 2015 er det behov for å gjennomgå bruken av
tilskudd institusjonene mottar. Målet med gjennomgangen er å sikre at institusjonene til
enhver tid har drift tilsvarende oppgavene som skal løses, slik at bortfall av tilskudd ikke
medfører reduksjon i grunntilbudet. I tillegg til dette er det behov for å intensivere arbeidet
med det kommunale boligtilbudet for vanskeligstilte, slik at de bor lenge nok til å utløse
retten til å søke tilskudd. Utover dette er det behov for videreføring av helse og
omsorgtjenestens samordning med oppvekst, slik at samordnede søknader om tilskudd til
ressurskrevende tjenester videreføres.
Fokus på ledelse i helse og omsorg er et satsingsområde også i 2015. Avdelingslederrollen
skal særlig styrkes innenfor to områder; 1) være prosessdrivere for faglig reorientering i
tjenestene slik at økt mestringsfokus i møte med brukerne er gjennomgående, og 2) sterkere
aktivitetsstyring i daglig drift.
Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud ble etablert 02.06.14 på Verdal bo- og helsetun.
Tiltaket har som mål å redusere sykehusinnleggelser for de som kan behandles i kommunen.
Kommunal medfinansiering faller bort i 2015, og det er uklart hvilke insentiver regjeringen
legger opp til for å redusere sykehusinnleggelser fram i tid. Kommunalt øyeblikkelig hjelp
døgntilbud drives på tilskuddsmidler fram til 31.12.15, og innfasing av tilbudet fra 01.01.16
blir krevende.
Velferdsteknologi er en av løsningene for å håndtere framtidas behov for velferdstjenester.
Kommunen har tatt i bruk trygghets- og sikkerhetsteknologi på Verdal bo- og helsetun.
Denne satsinga skal videreføres på Ørmelen bo- og helsetun, og omsorgsboliger med
heldøgns omsorg. Det skjer mye nasjonalt på dette området, og fokuset er på brukerrettet
velferdsteknologi som understøtter og forsterker brukernes trygghet og sikkerhet, som gir
økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I 2015 skal det utarbeides temaplan i
samarbeid med IKT-enheten og enhet for samfunnsutvikling.
NAV øker sin innsats for å tilrettelegge slik at de som søker om økonomisk sosialhjelp kan
oppfylle kravet om aktivitetsplikt. Innretningen i dette arbeidet leggs opp slik at bruken av
økonomisk sosialhjelp virker fremmende og motiverende for å komme seg over i
arbeid/aktivitet.Virkemiddelet skal sees i sammenheng med reduksjon av stønadslengde,
jamfør orientering forvaltningsrevisjon vedrørende sosialtjenesten i kommunestyret i sak
084/13. NAV har kapasitetsproblemer i håndtering av gjeldssaker. En gjennomgang av
samhandling namsmann, NAV og boligkonter er det behov for.
På kulturområdet innebærer Økonomiplan 2015-2018 en videre satsing på mobilisering av
frivilligheten. Eksempler på denne satsingen er Hagergrynskompaniet og avtaler med
pensjonistforeningene. I økonomiplan 2014-2017 ble det avsatt midler til en stilling med et
tydeligere ansvar for fysisk aktivitet, både gjennom utvikling av infrastruktur og tiltak som
13
øker aktiviteten blant innbyggerne. Allerede etter en kort periode er erfaringen at stillingen
bidrar til god kommunikasjon med frivillige lag og organisasjoner. Dette er et viktig ledd i
strategien for folkehesearbeidet og samspillet med frivilligheten.
I 2015 er det behov for å evaluere Frivillighetssentralen for å se hva som er effekten av
satsingen og vurdere framtidig organisering og samhandling.
I samsvar med nasjonale føringer satses det på bibliotek og kulturskole. Biblioteket skal blant
annet utvikles som møteplass for ulike mennesker med ulik kulturbakgrunn, og bidra til
sosialt fellesskap og integrering.
Kulturskolen gir mestringsmulighet for mange barn og unge som ikke nødvendigvis opplever
mestring i skolehverdagen. I lys av kommunens utfordringer er det viktig å legge til rette for
mestring hos alle barn og unge.
I økonomiplan 2014-2017 er det lagt inn et treårig prosjekt hvor kulturskolen bidrar overfor
lokale musikkorps. Dette er et tiltak for både å utvikle barn og unges ferdigheter og for å
mobilisere frivilligheten. Denne typen partnerskap med frivilligheten gjør det mulig å øke
aktiviteten i lokalsamfunnet og sikre kvaliteten i tilbudet.
I kommunedelplan kultur er det foreslått utareidelse eller revidering av temaplaner både for
bibliotek, kulturskole og frivillighet. Ved utarbeidelse av disse temaplanene er utviklingen av
tjenestene og av lokalsamfunnet sentrale tema for å svare opp framtidige
samfunnsutfordringer- og behov.
Parallelt med behandlingen av økonomiplan/budsjett vil det bli lagt frem sak om nytt bygg
for Nord-Trøndelag teater. I saken vil det bli forutsatt at kommunen blir byggherre og eier av
bygget, med finansiering av kapital- og driftskostnader fra Nord-Trøndelag teater.
Som følge av at skuespillerutdanningen har behov for mer areal, har kommunen sammen
med HINT og Tindved kulturhage, gjennomgått arealbruken på Tindved. Det er gjennom
arbeidet funnet løsninger slik at skuespillerutdanningen får mer areal samtidig som
«speilsalen» gjøres tilgjengelig for kulturskolen som manger areal til danseundervisning og
samspill.
Både realisering av teaterbygget og arealdisponeringer på Tindved innebærer tettere
samspill mellom Verdal kommune og Nord-Trøndelag teater, og er viktig for å sikre at
skuespillerutdanningen også i framtiden er lokalisert i Verdal.
Satsing på nytt teaterbygg og gode arealløsninger på Tindved skal legge til rette for sterkere
synergieffekter mellom teaterutdanning, utøvende teater, kulturbasert næringsutvikling og
14
kommunal kulturtjeneste. Utbygging av teaterbygget ses også som et kommunalt
samfunnsansvar som vil bidra til positiv utvikling av Verdal sentrum.
Det har over flere år vært avsatt 500.000 kroner over investeringsbudsjettet til
utviklingstiltak på Stiklestadområdet. Som følge av pålegg fra revisjonen kan dette ikke
lenger belastes investeringsbudsjettet. Det er ikke funnet rom for tilsvarende tiltak innenfor
driftsbudsjettet.
Aktiviteten på teknisk drift er på samme nivå som høsten 2014. Reduksjon av stillinger
knyttet til vaktmestertjenesten og kommunale bygg og parker er videreført.
Gatelysene vil bli slukket hver natt fra kl. 01.00-kl. 06.00.
5.
Utvikling av kommunens drift og av lokalsamfunnet
Utviklingen av kommunens drift og av lokalsamfunnet er temaet i de foreslåtte
kommunedelplaner som nå ligger på høring: Kommunedelplan oppvekst, Kommunedelplan
helse og velferd og Kommunedelplan kultur. Disse legges til grunn for økonomiplanens
handlingsdel. Revidert kommunedelplan næring og ny kommunedelplan anlegg,
infrastruktur, samfunnsikkerhet og miljø vil foreligge i 2015. Vi har derfor ikke det samme
utgangspunktet for disse områdene i økonomiplanen.
5.1. Oppvekst
Kommunens visjon «Livskvalitet og vekst» betinger at Verdal skal være et godt sted å vokse
opp og bo i for alle kommunens innbyggere, og kommunen skal være attraktiv for tilflytting.
Grunnholdningen er at alle mennesker er likeverdige og samhandler i et trygt og godt
oppvekstmiljø. Det betyr at barn og unge ut fra sine evner, interesser og forutsetninger skal
oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø, der alle blir respektert for den de er.
Barn og unge skal oppleve motivasjon, mestring og glede i samspill med andre. De skal
oppleve faglige utfordringer, medansvar, romslighet, toleranse og se seg selv som en del av et
større fellesskap.
For å gi barna dette er vi avhengige av et nært og godt samarbeid med foreldre/foresatte, og
det blir viktig å legge både et familie- og samfunnsperspektiv til grunn for utviklingen. Det er i
familien oppdragelse og det forebyggende arbeidet primært bør gjøres. Det er også i familien
de grunnleggende normer skapes og læres. Dette krever imidlertid at foreldrene kjenner sitt
ansvar og at de har tid nok sammen med barna. Familien som institusjon må derfor sikres
gode betingelser.
15
Framveksten av kunnskapssamfunnet, et samfunn der det forventes at alle har et minimum
av kunnskap, har medført at institusjoner blir en stadig viktigere del av barns liv. I dag styrer
barnehage, SFO, skole og organisasjonsliv som barna deltar i, en stadig større del av
hverdagen som familien tidligere tok ansvar for. Barnehagene og skolene i kommunen har et
læringssyn der barn og unge er aktive deltakere i egen læring gjennom samhandling med
andre. Barn og unge lærer når de reflekterer rundt det de opplever og erfarer. På den måten
konstruerer de forståelsen av den verden de lever i. Dette krever at barnehage og skole
møter barna og elevene på deres egne premisser, samtidig som opplæringen skal være
utfordrende og grensesprengende, noe vi mener skal gjenspeile seg i arbeidet med barn og
unge i Verdal kommune. Utdanningsløpet må integreres i lokalsamfunnet, og det må skapes
gode koblinger mellom skoler, barnehager og næringslivet.
En god barndom gir et godt grunnlag for voksenlivet, men den har også en egenverdi i seg
selv. I de første leveårene legges grunnlaget for barnets fysiske, språklige og emosjonelle
utvikling. Gjennom å satse ressurser på barn og unge gir vi dem en god plattform for
voksenlivet.
I Kommunedelplan oppvekst inngår en analyse av de viktigste utfordringene for
oppvekstområdet, og det er utarbeidet et målbilde for 2030. I lys av analysen legges
foreslåtte samfunnsmål og strategier i Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 direkte til
grunn for handlingsdelen i kommunedelplanen.
Det pekes to STRATEGIER som er spesielt viktige på oppvekstområdet:
1. Forebygging og tidlig innsats
 Helsefremmende skoler
 Høykvalitetsbarnehager
 De utrolige årene (DUÅ)
2. Fokus på grunnleggende ferdigheter
 SOL – Systematisk observasjon av lesing
 Entreprenørskap som pedagogisk metode i skolen
5.2. Helse og velferd
En stor offentlig velferdssektor har de siste 40 årene både vært med å legge grunnlaget for
økonomisk vekst og utvikling og skapt trygghet for å sette barn til verden. Helse og
omsorgstjenestene må også framover vurderes i lys av den betydningen de har for
verdiskapningen i samfunnet. De offentlige helse- og omsorgstjenesten har gått fra i all
hovedsak å være eldreomsorg til å være et tilbud til brukere i alle aldersgrupper med et
mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og tilstander. Den forventede veksten i en
samlet helsetjeneste skal i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene.
16
Framtidas kommunerolle på helse, omsorg og velferdsområdet vil kreve en tydeligere
politikkutforming med hensyn til innhold, fagutvikling, kompetanse, utdanning, forskning,
innovasjon mv.
Helse-, omsorgs og velferdstjenesten i Verdal skal dekke hele livsløpet med tjenestetilbud til
familier med barn, voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre med sykdom og
funksjonstap. De som har behov for kommunale helse, omsorg og velferdstjenester, skal
oppleve en hverdag med aktivitet og mestring som fundament for trygghet og tilhørighet.
Den enkelte skal, så langt det er mulig, ha medvirkning på utforming av tjenestetilbudet.
MÅL:
Folkehelsen i Verdal skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare
kommuner.
Strategi:
Forsterke innsatsen som bidrar til å begrense behovet for helse-, omsorg- og
velferdstjenester.
MÅL:
Brukere skal oppleve at det kommunale tjenestetilbudet er et godt supplement til
et aktivt og selvstendig hverdagsliv.
Strategi:
Kommunale helse-, omsorg- og velferdstjenester skal ha kvalitetsstandarder som
bidrar til stor grad av egenmestring.
MÅL:
Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig kan klare seg selv, og
ha aktive og meningsfulle dager.
Strategi:
Bidra til oppgradering og universell utforming av eksisterende boliger
MÅL:
Verdal skal være en foregangskommune i å utvikle nye former for samvirke
mellom det offentlige og lokalsamfunnet.
Strategi:
Være en aktiv bidragsyter i utforming av lokalmiljøene med tanke på bruk og
framkommelighet. Oppgaver som kan løses av frivillige organisasjoner skal
videreutvikles og tas i bruk på nye måter.
MÅL:
Verdal skal være en foregangskommune i utvikling og bruk av velferdsteknologi.
Strategi:
Velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukerne, slik at de får bedre muligheter
til å mestre hverdagen.
17
5.3. Kultur, teknisk drift, næring
KULTUR
Kulturbegrepet er definert på mange ulike måter, og ut fra ståsted og egne interesser og
erfaringsbakgrunn har vi alle en oppfatning av hva ”kultur” er. I kommunedelplanen for
kultur har vi lagt til grunn ”det utvidede kulturbegrep”. Det vil si et begrep som dekker
områdene musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og
aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur og kulturarv. Begrepet dekker både
amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. Kultur må også ses på som en prosess, ikke bare
et produkt. Vi må derfor vurdere kulturuttrykk ut fra menneskets måte å tenke, skape og
handle på, og ikke bare ut fra resultatet.
Kultur har en egenverdi i form av glede, mestring og opplevelsesverdi i fellesskap med andre.
Samtidig gir kultur også en samfunnsmessig nytteverdi gjennom forebygging, folkehelse,
folkeopplysning og forsterking av andre sektorer, som kultur og helse, kultur og næring, mv.
Kultur er også viktig når sosiale nettverk skal bygges.
Kultur er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Kulturelle uttrykk er helt grunnleggende
former for menneskelig kommunikasjon. De er midler til erkjennelse, menneskelig samhold,
identitetsbygging og mestring. Derfor er de også i kraft av sin egen verdi kilder til
samfunnsbygging.
HOVEDMÅL: Alle har mulighet til gode opplevelser og deltakelse i et mangfoldig og
inkluderende kulturliv bygd på nyskaping og tradisjon.
MÅL:
Alle barn og unge har mulighet til å prøve ut og oppøve ferdigheter innen
kulturelle uttrykk og fysisk aktivitet. Derigjennom utvikles kreativitet, talent, få
mestringsopplevelse og være en del av kulturelle og sosiale fellesskap.
Strategier
 Utvikle et bredere og kvalitativt godt kulturskoletilbud
 Utvikle Ungdommens Hus i sentrum som en sosial møteplass hvor ungdom kan
utvikle sin egen kultur og sine egne kulturuttrykk
 Stimulere til økt fysisk aktivitet blant ungdom
 Stimulere til økt leseferdighet og språkforståelse
MÅ L
Eldre lever et aktivt og selvstendig liv og er en ressurs i eget og andres kulturliv.
Strategier
 Legge til rette for videreutvikling av kulturelle og fysiske aktiviteter for eldre
 Stimulere til kulturelle opplevelser og aktiviteter for hjemmeboende eldre
 Legge til rette for at den erfaring og kompetanse som eldre besitter kan være
et aktivum for kulturlivet
18
MÅL:
Det frivillige kulturlivet er mangfoldig og engasjerende og alle gis anledning til å
delta. Lag og organisasjoner med kontinuitet og robusthet er den viktigste
bærebjelken.
Strategier
 Legge til rette for at frivillig kulturaktivitet bidrar til involvering og
nettverksbygging
 Stimulere til utvikling og nytenking i de frivillige kultur- og
idrettsorganisasjonene
 Videreutvikle partnerskap med frivillige organisasjoner
 Bidra til kompetanseheving og kvalitetssikring
MÅL:
Innbyggerne har et bredt sammensatt kulturformidlingstilbud av høy kvalitet.
Det er mulig å utvikle seg og bidra både som amatør og profesjonell utøver i
Verdal.
Strategier
 Utvikle biblioteket som lavterskeltilbud, levende formidlingsarena og
kunnskapsbank
 Legge til rette for en aktiv formidling av vår lokalhistorie
 Bidra til nødvendige rammevilkår for eksterne profesjonelle kulturinstitusjoner
 Bidra til at profesjonelle kulturutøvere kan etablere og utvikle seg
MÅL
 Verdal har tilstrekkelige og egnede arenaer for fysisk aktivitet, kulturaktivitet
og kulturformidling.
Strategier
 Anlegg i og rundt skolene videreutvikles som allsidige arenaer for kulturell og
fysisk aktivitet i lokalmiljøene, og terskelen for bruk skal være lav
 I sentrum skal vi:

Sikre og utvikle anlegg som oppmuntrer til fysisk aktivitet

Sikre og utvikle uterom som fungerer som sosiale møteplasser, pusterom i
hverdagen og/eller arenaer for kulturformidling
o Samle og utvikle arenaer og institusjoner for kulturell utøvelse og øving
MÅL
Med slaget i 1030 som utgangspunkt for norsk statsdannelse og innlemmelsen i
den europeiske kristne tradisjon, er Stiklestad Nasjonale Kultursenter et nasjonalt
og internasjonalt fyrtårn
Strategier
 Utvikle et felles ambisjonsnivå, innhold og opplegg for satsingen på Stiklestad
2030 sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Den norske kirke og
Stiklestad nasjonale kultursenter
 Sikre Spelet om Heilag Olav som inspirasjon til kunstnerisk kvalitet, frivillig
arbeid og identitetsbygging i regionen
19
TEKNISK DRIFT
Verdal kommune har i dag ca. 80.000 m2 bygg samt ca. 100.000 m2 uteareal i tilknytning til
byggene. Rammene til vedlikehold av bygg, uteareal, parker og veger har over mange år
vært under de normtallene som er anbefalt. Over tid fører dette til en verdiforringelse av
kommunal eiendom.
Rammen til vedlikehold av den kommunale bygningsmassen reduseres fra 2014 til 2015, og
vil ligge på 60 kroner/m2. Normtallet for 30 års levetid på bygg er stipulert til 100 kroner/m2.
Vedlikeholdsmidlene vil i hovedsak gå til reparasjon av bygningsskader ved innbrudd og
hærverk, faste vedlikeholdsavtaler på tekniske anlegg samt absolutt nødvendige
reparasjoner på bygningsmassen.
For de 100.000 m2 uteareal i tilknytning til kommunens bygningsmasse, er det ikke
budsjettert vedlikehold. Både uteområder og parker forfaller, og kun parkanelegg i sentrum
vil bli vedlikeholdt. Framover vil en ta sikte på å undersøke mulighetene for alternativ innsats
på området.
Drifts- og vedlikeholdskostnad pr.meter veg i Verdal kommune ligger i budsjettforslaget på
ca. 40 kroner/m mens anbefalt nivå for å hindre forfall på vegene ligger på 100 kroner/m.
Større utbedringsarbeid på kommunevegnettet må fiansieringes over investeringsbudsjettet.
I 2015 er strømutgiftene redusert med 500.000 kroner i forhold i 2014 som følge av redusert
strømpris. Kommunen har tatt over ansvaret for graving av graver og plenslått på
kirkegårdene. Lønnsmidler for dette er tatt inn i budsjettet.
For svømmehallen er det i 2015 innlagt åpningstid alle hverdager fra kl. 14-22 samt lørdag og
søndag kl. 11-15. Svømmehallen blir kun stengt for avvikling av ferier i juli.
For de tjenester som finansieres over de kommunale avgifter (vann, kloakk ) opprettholdes
aktiviteten på dagens nivå. Dette er et akseptabelt driftsnivå for disse tjenestene.
Kubikkmeterpris for vann foreslås økt med 10 % fra 2014 til 2015. Fastleddet på årsavgiften
holdes uendret. Kubikkmeterprisen for kloakk foreslås økt med 2% fra 2014 til 2015.
Fastleddet på årsavgiften foreslås holdt uendret.
NÆRING
I budsjettjusteringssak i 2014 ble midlene til bruk innen næringsområdet redusert ved at
tilskuddsmidler til næringsutvikling ble redusert med 300.000 kroner. Dette videreføres i
budsjett 2015. I budsjettet er det avsatt 0,9 mill. kroner som betaling/tilskudd til ulike
næringsformål, eks. tilskudd Tindved næringshage, mirakelseminar SNK, Innherred reiseliv.
Dette innebærer at det bare er midler til allerede inngåtte langsiktige avtaler.
20
Verdal er tradisjonelt jordbrukssamfunn og har ca. 83 km2 jordbruksareal. Etter etableringen
av Aker Verdal (nå Kværner) i 1970 ble Verdal også et industrisamfunn. I dag er Verdal
industripark den tredje største industriparken i landet, med over 160 ulike bedrifter fordelt
på en rekke næringer, og mer enn 3600 ansatte (inkl. innleie) som til sammen omsetter for
over 8,4 mrd. kroner årlig.
Petroleumsvirksomheten kan forklare en betydelig del av de siste årenes konjunkturoppgang
både på nasjonalt og lokalt nivå. Fortsatt går både industri og annet næringsliv i Verdal godt,
det investeres betydelige beløp i nye anlegg og mange planlegger for videre vekst, men også
for mer krevende tider.
Kommunen opplever utfordringer knytta til handelslekkasje fra sentrum, og prognosene
tyder på at den mangeårige konjunkturoppgangen innenfor oljeindustrien nærmer seg en
ende. Det vil atter komme tider da Verdal igjen må vri fokus fra å håndtere vekst til å tenke
mer beredskap.
I en kommune der tre av fire innbyggere er ansatt i det private næringsliv, er det viktig at
kommunen retter ekstra oppmerksomhet mot rollen som tilrettelegger for ny
næringsutvikling. Tilrettelegging av nytt næringsareal er viktig. Kommunen vil i 2015 ta
initiativ til å opprette et partnerskap mellom kommunen, Trondheim interkommunale Havn,
SIVA, Nord – Trøndelag Fylkeskommune og eventuelle industrielle private partnere for å
utvikle nytt næringsareal på Ørin Nord.
Kommunen har hatt gode erfaringer med å legge førstelinjetjenesten, etablerermottak og opplæring ut på anbud. De siste årene har disse tjenestene vært levert av utviklingsselskapet
Proneo, og denne avtalen ble fornyet vinteren 2013. Den nye avtalen løper fra 01.02.2013 til
31.12.2015 med opsjon på forlengelse i ytterligere ett år.
Verdal kommune er godt kjent med å leve i og med konjunktursvingninger. Kommunen har
derfor hele tiden vært oppmerksom på at de siste års høykonjunktur i stor grad har vært et
særnorsk unntak i europeisk sammenheng. Men intet industrisamfunn, og ingen nasjon for
den del, har vært på evig opptur, og i 2014 har en rekke toneangivende industribedrifter
nasjonalt varslet til dels omfattende permitteringer og nedbemanninger bl.a. på grunn av
utsatte og avlyste utbyggingsplaner offshore. Verdal vil også merke effekter av denne
utviklingen.
I en stadig mer global økonomi trengs det ny kunnskap og oppmerksomhet rundt videre
verdiskaping og produktivitet – også lokalt. Dette gjelder både i det offentlige og det private
næringsliv, og utgjør en ekstra motivasjon for at det rettes en særskilt oppmerksomhet mot
tiltak som kan styrke kommunens tiltrekningskraft på spesielt etterspurte
kompetansegrupper.
21
Dette er et omfattende sakskompleks som kommunen vil jobbe videre med tydeliggjøring
av, herunder bolysttiltak og omdømmebygging. Deltakelsen i KRD-prosjektet «Saman om ein
betre kommune» er eksempel på slikt arbeid.
Et ferskere eksempel er etableringen av «Kompetansekraft Verdal». Utviklingsselskapet
Proneo og Verdal Industripark er av Innovasjon Norge plukket ut som ett av i alt sju norske
industrimiljø, som er med i et nytt program for strategisk satsing på kompetanseutvikling.
Parallelt med arbeidet med å etablere «Kompetansekraft Verdal», som hadde sin kick-off på
Stiklestad 22. oktober, har regional utviklingsavdeling i NTFK og Verdal kommune over tid
hatt en dialog om muligheten for å etablere en ny «medstrømspolitikk», det vil si i stedet for
å drive tradisjonelt utviklingsarbeid som er begrunnet i en forestående eller reell krise, drive
en aktiv politikk som jobber med gode konjunkturer, for å forsterke og ta ut økt effekt av
positive markedstrender.
Det er initiert og igangsatt en rekke aktiviteter for kompetansebygging og rekruttering i
Verdal industripark og regionen for øvrig, som «Kompetansekraft Verdal» som er nevnt over,
og «Læring av næring» - en satsing innen Oppvekstprogrammet.
Disse aktivitetene iverksettes samtidig med at Kværner per 2014 har sikret seg en rekordlang
ordrehorisont på 5-6 år. Foruten at den markedsmessige timingen nå synes perfekt, er det
også helt i tråd med nye føringer knyttet til regional utvikling at det er noe mindre fokus på
distrikt og mer fokus på å styrke vekstkraften der den er. Regjeringen forutsetter at
fylkeskommunene prioriterer bedriftsrettede tiltak. Og innsatsen skal særlig spisses mot
entreprenørskap og innovasjon og tiltak innenfor næringsrettet kompetanse, næringsrettet
infrastruktur, samt nærings- og innovasjonsmiljøer.
Som en del av bakteppet peker også OECD på at Norge, spesielt industri og verdiskapende
virksomhet, har store utfordringer knyttet til det man kaller «skills mismatch», det vil si
demografiske forhold, feil yrkesvalg, drop-out i skolen osv.
5.4. Den norske kirke
I økonomiplanen er det årlig lagt inn 6.630.000 kroner, inkl. 330.000 kroner som gjelder
tjenesteytingsavtale, som driftstilskudd til fellesrådet. Det er ikke funnet rom for
underskudddekning på 200.000 kroner som foreslått i fellesrådets budsjettforslag.
Ved utgangen av 2012 hadde fellesrådet et samlet akkumulert underskudd på ca. 3,6 mill
kroner. Dette er gjennom 2013 redusert med ca. 1 mill. kroner, slik at akkumulert
underskudd ved utgangen av 2013 var på ca. 2,6 mill. kroner.
Det vises for øvrig til fellesrådets budsjettforslag.
22
6.
Økonomiske rammebetingelser
6.1 Statsbudsjettet for 2015
I kommuneproposisjonen 2015 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens
samlede inntekter på mellom 4,5 og 5 mrd. kroner i 2015. Det ble varslet at mellom 4,2 og
4,5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger i statsbudsjettet for
2015 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner,
tilsvarende 1,5 %. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Kommunesektoren
kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3 % innenfor de foreslåtte
inntektsrammene for 2015. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Realveksten i
samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst.
Lønnsveksten fra 2014 til 2015 anslås til 3,3 %.
Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2015 (veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i
2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014):
Mrd. kroner
 Frie inntekter
 Frie inntekter ifm nye oppgaver
 Øremerket tilskudd
 Gebyrinntekter
 Samlede inntekter
4,4
0,1
1,3
0,4
6,2
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet at
kommunesektorens merutgifter i 2015 knyttet til den demografiske utviklingen er 2,5 mrd.
kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter.
Departementet anslår at om lag 2,1 mrd. kroner av dette må dekkes av kommunesektorens
frie inntekter, mens om lag 0,4 mrd. kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd
og gebyrinntekter.
Statsbudsjettets betydning for Verdal kommune
For Verdal kommune er veksten i frie inntekter beregnet til nominelt 4,0 % (1,0 % reell
vekst), regnet fra anslått inntektsnivå for 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014.
Gjennomsnittsveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til 4,3 % (hele landet: 4,8
%).
Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Verdal kommunes frie inntekter på 28,1
mill. kroner i forhold til anslått regnskap frie inntekter i 2014 i revidert nasjonalbudsjett
2014. Økningen skal dekke lønns- og prisvekst 2014-2015, demografiendringer og nye
23
oppgaver. I kommunens frie inntekter for 2015 er hensyntatt at kommunens ansvar for
medfinansiering av sykehustjenester er avviklet.
I statsbudsjettet for 2015 er det foreslått en rekke endringer (innlemminger og korreksjoner)
som påvirker kommunens økonomi årene fremover, bl.a.:
Innlemming av tilskudd til gjeldsrådgivning
I 2006 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å stimulere til samarbeid mellom små
kommuner og til utvikling av tjenesten knyttet til økonomi- og gjeldsrådgivning. I 2013 ble
det gitt 11 mill. kroner totalt i tilskudd til 22 interkommunale nettverk med til sammen 109
kommuner. Økonomisk rådgivning er en obligatorisk kommunal tjeneste i NAV-kontorene,
og som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslås tilskuddet innlemmet i
inntektssystemet til kommunene som frie midler. Rammetilskuddet til kommune økes derfor
med 11 mill. kroner. Berører i liten grad Verdal kommune.
Styrking av Arbeids- og velferdsetatens kontaktsentre
Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslås det en styrking av Arbeids- og
velferdsetatens kontaktsentre for å gi brukere av kommunale tjenester like god service på
telefon som brukere av statlige tjenester. Tiltaket vil innebære en avlastning for kommunene
og foreslås finansiert gjennom en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 12 mill.
kroner. Berører i liten grad Verdal kommune.
Styrket tilsyn med barn i fosterhjem – helårseffekt av endring i 2014
Kommunene ble i statsbudsjettet for 2014 kompensert for endringen i reglene for tilsyn med
barn i fosterhjem som trådte i kraft 1. februar 2014. I statsbudsjettet for 2015 foreslås en
økning på 2,1 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene som kompensasjon for
helårsvirkningen. Berører i liten grad Verdal kommune.
Økt kommunal egenandel for opphold i barneverninstitusjoner
Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved plassering i
barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn til inntil om lag 65 000 kroner per barn
per måned fra 1. januar 2015. Dette er en økning på 30% og er tatt høyde for ved
utarbeidelse av budsjett for 2015.
Endringer i adopsjonsloven
Ved behandlingen av Prop. 171 L (2012–2013) Endringer i adopsjonsloven mv. vedtok
Stortinget blant annet at ansvaret for utredning av adoptivsøkere flyttes fra kommunene til
Barne-, ungdoms- og familieetaten. Iverksettelsestidspunktet er satt til 1. februar 2015.
Siden endringen avlaster kommunene, foreslås det at rammetilskuddet til kommunene
reduseres med 4,5 mill. kroner i 2015. Berører i liten grad Verdal kommune.
24
Redusert egenandel for personer på dobbeltrom – helårseffekt av endring i 2014
Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å innføre redusert
egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i
kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. I statsbudsjettet for 2015 foreslås det en økning i
rammetilskuddet til kommunene på 15,5 mill. kroner som delvis kompensasjon for
helårsvirkningen. Berører i liten grad Verdal kommune.
Tuberkuloseforebyggende arbeid – helårseffekt av endring i 2014
Som følge av en omlegging av rutinene i arbeidet med å forebygge tuberkulose fra 1. juli
2014, vedtok Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014 å overføre 1
mill. kroner fra kommunenes rammetilskudd. Endringen får helårseffekt i 2015, og det
foreslås derfor å overføre ytterligere 1,1 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene i
2015. Berører i liten grad Verdal kommune.
Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal
medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) skal avvikles i 2015. Uttrekket fra
kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået
kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at
kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i 2015.
Departementet har valgt alternativet som gir størst trekk for kommunene. Denne metoden
innebærer i realiteten at 0,25 mrd. kroner av kommunenes realvekst i perioden 2012 – 2014
trekkes tilbake i forbindelse med uttrekk av kommunal medfinansiering fra
kommunerammen.
Verdal har i hele perioden medfinansiering av spesialisthelsetjenesten har eksistert hatt
høyere kostnader enn den styrkingen kommunen ble tilført i 2012. Reelt trekkes kommunen
for noe mindre enn forventede utgifter i 2015.
Uttrekk av midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp
Oppbygging og drift av døgntilbud om øyeblikkelig hjelp i kommunene er fullfinansiert
gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de
regionale helseforetakene. Behandling av pasienter i det kommunale døgntilbudet avlaster
spesialisthelsetjenesten og dermed kommunenes utgifter til KMF. Ved beregningen av
uttrekket fra kommunerammen i tilknytning til avvikling av KMF er anslått aktivitet knyttet til
nye døgntilbud i kommunene holdt utenom, og det foreslås derfor at kommunerammen
reduseres med 89 mill. kroner i forbindelse med oppbyggingen av tilbudet om øyeblikkelig
hjelp. Ordning med øyeblikkelig hjelp er etablert i kommunen i samarbeid med
nabokommuner. Kommunen mottar direkte statlige tilskudd slik at et redusert
rammetilskudd ikke har reell betydning.
25
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
I 2015 trer det i kraft endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett til
å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. De samlede
merkostnadene av forslaget er anslått til 300 mill. kroner i 2015, og kommunesektoren
foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Effekt for Verdal kommune er
vanskelig å anslå.
Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager – helårseffekt av
endring i 2014
Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å øke minimumstilskuddet til
ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 %. fra 1. august 2014. I statsbudsjettet for 2015
foreslås kommunene kompensert for helårsvirkningen av tiltaket med 95,9 mill. kroner. I
Verdal kommune likebehandles barnehagene fullt ut, denne endringen vil derfor ikke få
effekt for kommunen i 2015.
Valgfag 10. trinn – helårseffekt av endring i 2014
Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å innføre valgfag på 10. trinn
fra høsten 2014. Valgfag utgjør 1½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er
en omfordeling av eksisterende timetall. I statsbudsjettet for 2015 foreslås kommunene
kompensert for helårsvirkningen av tiltaket med 98,4 mill. kroner. Kostnadene er beregnet
inn i skolenes budsjetter for 2015.
Redusert etterspørsel etter barnehage som følge av økt kontantstøtte – helårseffekt av
endringer i 2014
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble rammetilskuddet til kommunene redusert
med om lag 344 mill. kroner som følge av at økt kontantstøtte for ettåringer var forventet å
medføre en nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser. I revidert nasjonalbudsjett for
2014 vedtok Stortinget å øke rammetilskuddet med 175 mill. kroner fordi søkningen til
barnehageopptaket var høyere enn forventet. Uttrekket fra kommunerammen i 2014 er
dermed om lag 169 mill. kroner. Helårseffekten for 2015 gir et ytterligere uttrekk fra
kommunerammen på 243,4 mill. kroner. Det er vanskelig å se at økt kontantstøtte for
ettåringer har medført redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Verdal kommune
opplever høy etterspørsel etter barnehageplasser, og en reduksjon i rammetilskuddet kan
ikke direkte tas ut i reduserte kostnader innen barnehagesektoren.
Avvikling av kulturskoletime i skole/SFO – helårseffekt av endring i 2014
Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å avvikle ordningen med én
uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden (kulturskoletimen). Effekten av
avvikling av kulturskoletimen for våren 2015 er beregnet til 108,5 mill. kroner som foreslås
trukket fra rammetilskuddet til kommunene. Ordningen er avviklet, og effekten er
hensyntatt i budsjettforslaget.
26
Avvikling av ordning med frukt og grønt i grunnskolen – helårseffekt av endring i 2014
Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å avvikle ordningen med
frukt og grønt i grunnskolen. Effekten av avviklingen av ordningen for våren 2015 er
beregnet til 154,5 mill. kroner som foreslås trukket fra rammetilskuddet til kommunene.
Ordningen er avviklet, og effekten er hensyntatt i budsjettforslaget.
Maksimal foreldrebetaling i barnehage
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å fastsette maksimalprisen for en heltids
barnehageplass til 2 580 kroner per måned og 28 380 per år. Dette gir en reell økning i
maksimalprisen på 100 kroner per måned. Forslaget medfører en reduksjon i
rammetilskuddet til kommunene på 312 mill. kroner. Rådmannen foreslår at det innføres
maksimalpris i Verdal kommune fra 1. januar 2015.
Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen gjeldende fra 01.08.15
Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen gjennom et
nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Kommunene
foreslås kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 111,6 mill. kroner. Effekt for Verdal
kommune er usikker, men det er lagt inn en viss reduksjon i budsjettert oppholdsbetaling
som følge av endringen.
Produksjon av valgkort
Forslag om endringer i valgloven er sendt på høring. Det foreslås blant annet at kostnadene
ved produksjon og utsendelse av valgkort som i dag dekkes av kommunene, skal dekkes av
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra og med 2015. De totale kostnadene utgjør
18 mill. kroner, og beløpet overføres fra rammetilskuddet til kommunene til sentral
valgbevilgning. Berører i liten grad Verdal kommune.
Ressurskrevende brukere
Regjeringen foreslår en økning i Ressurskrevende brukere med 975,5 mill. kroner i
budsjettforslaget for 2015 sammenlignet med 2014. Totalt forslås det å bevilge 7 838,7 mill.
kroner i 2015. Regjeringen er bekymret for kostnadsutviklingen. Derfor ønsker de å redusere
statens utgifter til dette formålet. Regjeringen strammer til ordningen med ressurskrevende
brukere ved at innslagspunkter øker mer enn lønnsveksten. Innslagspunktet øker med
37.000 kroner utover lønnsvekst til 1,08 mill. kroner pr. bruker. Staten sparer 220 mill.
kroner, mens kommunenes utgifter øker tilsvarende. Økningen i kommunens utgifter er tatt
høyde for ved utarbeidelsen av budsjettforslaget for 2015.
27
6.2 Økonomiske rammer
Økonomisk status
Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på 2 prosent av
driftsinntektene. Netto driftsresultat for 2013 ble -1,8 prosent, en nedgang i forhold til de
foregående årene. Slikt sett oppfyller kommunen ikke de sentrale anbefalinger.
Kommunens underliggende drift har vært, og er, utfordrende. Dette gjenspeiler seg i
tertialrapporter gjennom året, noe som har medført relativt omfattende behov for
budsjettjusteringer. Midlertidig inndekking i år krever varige tiltak i 2015. Rådmannen har
lagt vekt på dette i budsjettforslaget, og tilført midler på de områder budsjettrammene ikke
har vært i overensstemmelse med tjenesteproduksjonen.
Driftsbudsjettet
Det må være mål for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe
eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til
økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked
eller finansiering av statlige reformer. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til
rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for
tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom.
Verdal kommune har i en periode levert positivt netto driftsresultat, med unntak av
regnskapsåret 2013. Dette er i det alt vesentligste skapt gjennom eksterne forhold som
større skattevekst enn forutsatt, inntektsføring av premieavvik, momskompensasjon fra
investeringer og synkende rentenivå. Det er derfor nødvendig å sette seg mål for et netto
driftsresultat som øker kommunens disposisjonsfond.
Driftsinntekter
Det er i en viss grad innarbeidet økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som
følger av generell lønns- og prisvekst. Dette gjelder primært egenandel for hjemmetjenester
for brukere med inntekt over 2G. Egenandel økes for å dekke en større andel av
kommunenskostnader ved tilbudet. Verdal kommune har over tid hatt svært lave
egenandeler sammenlignet med andre kommuner. Ellers bestemmes nivået på de
kommunale gebyrer gjennom selvkostkalkyler, lover og forskrifter.
Kommunestyret skal årlig fastsette satser og bestemmelser for eiendomsskatt. Det er ingen
regimeendringer eller satsendringer i økonomiplanen. Inntektsutviklingen er en følge av
volumendringer med nybyggingen som har vært de siste årene.
I forslaget ligger fritak av andel av Ecopro AS sin eiendom fra 2015. Fritak gjøres for den ikkekommersielle andel av driften, som for 2015 anslås til 85% av behandlet tonnasje ved
anlegget. Ecopros virksomhet medfører likevel samlet et markant forbruk av kommunal
infrastruktur – vei og avløp – inn til anlegget. I 2014 er det for eksempel asfaltert deler av
28
veg for 0,4 mill kroner som følge av vegslitasje som forholdsvis eksplisitt kan henføres til
virksomhetens aktivitet. Ut fra det er det ikke skjønnsmessig feil at det er eiendomsskatt for
hele virksomheten, men for å tydeliggjøre skillet mellom kommersiell og samfunnsmessig
aktivitet etableres fritaksløsning i 2015. Rådmannen vil drøfte en partnerskapsavtale med
Ecopro knyttet til vedlikehold av infrastruktur som følge av fritak for eiendomsskatt i 2015.
Brukerbetalinger knyttet til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m.
reguleres i henhold til de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett.
Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i ”Retningslinjer for beregning av selvkost
for kommunale tjenester”. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing og
byggesak/kart/oppmåling. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres
mot selvkostfond.
Driftsutgifter
Pris- og lønnsvekst
Kommunen kompenseres i 2015 for anslått lønns- og prisvekst (deflatoren) på 3 % innenfor
de foreslåtte inntektsrammer gitt i statsbudsjettet for 2015. Lønnsveksten fra 2014-2015 er i
statsbudsjettet 2015 anslått til 3,3 %. Rådmannen har i budsjettforslaget forholdt seg til
dette.
Varer og tjenester
Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er lønns- og
prisjustert i henhold til kommunal deflator. Øvrige driftsutgiftsposter er i varierende grad
prisjustert.
Finansposter
Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det er
budsjettert med følgende gjennomsnittlig renter for kommunens lån for perioden 20152018:





2014: 3,24 % (faktisk)
2015: 3,28 %
2016: 3,06 %
2017: 3,21 %
2018: 3,32 %
Andelen lån med fast / flytende rente er (forutsatt at nye lån etableres med flytende rente):
 Mars 2015: 46 / 54
 Mars 2016: 35 / 65
 Mars 2017: 35 / 65
 Mars 2018: 30 / 70
29
Utvikling i lånegjeld i perioden (eks. pensjonsforpliktelser)
I mill kr
Budsjett
Forslag
Økonomiplan
2014
2015
2016
2017
Lånegjeld 01.01
1 000
1 016
1 115
1 123
Låneopptak
47
131
42
37
Avdrag
-31
-32
-34
-34
Lånegjeld 31.12
1 016
1 115
1 123
1 126
2018
1 126
35
-35
1 126
Budsjetterte avdragsutgifter i perioden er anslått å være tilstrekkelig for å oppfylle
Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Gjeldsbelastningen gjør at kommunen er følsom
overfor renteendringer.
Disposisjonsfond
Utvikling i frie fondsmidler (disposisjonsfond) i perioden
I 1000 kr
Budsjett
Forslag
Økonomiplan
2014
2015
2016
2017
Disp.fond 01.01
22 388
21 388
21 388
25 007
Avsetning til fond
0
0
3 619
4 863
Bruk av fond
-1 000
0
0
0
Disp.fond 31.12
21 388
21 388
25 007
29 870
2018
29 870
6 327
0
36 197
30
7.
Langsiktige føringer for utviklingen
Langsiktige føringer for utviklingen i Planstrategi 2013-2016 og i forslag til Kommuneplanens
samfunnsdel 2015-2030 som er felles for kommunene Verdal og Levanger, fremgår under.
Forslaget til Kommuneplanens samfunnsdel er på høring og skal behandles i kommunestyret
samtidig med økonomiplanen. Eventuelle endringer i samfunnsdelen som følge av
høringsrunden, vil kunne medføre endringer i den foreslåtte økonomiplanen.
7.1 Målbilde 2030
Levanger og Verdal har gjennom samarbeid med hverandre og med andre, størrelse og
slagkraft til å møte ulike utfordringer fra globale, nasjonale og lokale omgivelser.
Næringslivet er robust og omstillingsdyktig, og landbruket har en sterk posisjon i “landets
største landbrukskommune”. Kommuneorganisasjonene og næringslivet kjennetegnes av
innovasjonskultur. Kreativitet og evne til nyskaping verdsettes høyt.
Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at
kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk. Noen av disse
har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi. Kommunene har stor tilflytting,
innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har bruk for alle. Lokal ungdom har
høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Barn og
unge sine oppvekstvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.
Samarbeidet med de videregående skolene har styrket rekrutteringen til videregående
opplæring både for unge og voksne, samt bidratt til at flere gjennomfører videregående
opplæring.
Attraktivitet og kommunenes komplementære næringsstruktur er viktig som grunnlag for at
kommunene har folketallsvekst på nivå med landsgjennomsnittet, og at innbyggertallet i
2030 er på 40 000 fordelt på 23 000 i Levanger og 17 000 i Verdal.
Samsvar mellom arealdisponering og samfunnsutvikling og prioritering av grønne verdier,
har gitt kommunene en moderne infrastruktur og et vedlikeholdt kulturlandskap. Det tilbys
attraktive boligområder og varierte botilbud, blant annet i form av felles boligfelt mellom
Levanger og Verdal. Og det er høy kvalitet og effektivitet på de digitale
kommunikasjonssystemene. Utviklingen av veger, jernbane, havneforhold, sjøveis transport
og av Værnes lufthavn har ført til god kommunikasjon og gode transportløsninger. Som
følge av gode pendlermuligheter er arbeidsregionen utvidet til Trondheim-Steinkjer.
Innbyggerne, inkludert en stor andel pensjonister, deltar på sosiale kulturarenaer, og er
aktive, tilfredse og slutter opp om lokaldemokratiet. De utviser selvstendighet og ansvar for
egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av
lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de livskraftige grendene.
Kvalitet i tjenestetilbudet er sikret gjennom forventningsavklaring mellom innbyggere og
tjenesteytere og tjenester som gis i partnerskap med andre aktører - både frivillig sektor,
private aktører og andre forvaltningsnivå. Deltakelse fra enkelte individ er viktig på ulike
samfunnsnivå. Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Kommunenes
prioritering av beredskap og forebygging, bruk av teknologi og fleksible løsninger skaper
trygghet hos befolkningen, og har ført til at eldre ønsker å bo i egen bolig fordi de opplever
en trygg og god hverdag.
31
7.2. Samfunnsmål og strategier
SAMFUNNSMÅL




Våre kommuner er gode samfunn å leve i hele livet, og alle føler seg som en verdsatt del av fellesskapet
Alle barn får en best mulig start på livet
Alle innbyggere opplever trygghet, mestrer hverdagen, og har flere aktive leveår med god helse og trivsel
Våre kommuner er en utviklingskraft i en bærekraftig og robust del av Midt-Norge
STRATEGIER
A) Sikre en bærekraftig politikk
 Prioritere forebygging og tidlig innsats
 Prioritere tiltak som favner store deler
B) Prioritere en god start og mestring
hele livet
 Prioritere barns oppvekstvilkår og
C) Skape rause og robuste livsmiljøer
 Bygge opp under gode nærmiljø
 Utvikle aktive og mer kompakte senterområder i de ulike delene av
muligheter for å mestre livet
befolkningen
kommunene

Sikre at kommunal innsats prioriteres etter
innbyggernes behov

Legge til rette for inkludering, trygghet og
deltakelse i sosiale fellesskap

Stimulere til vakre og levende sentra og sikre arealer til trygge
grøntområder, møteplasser og tilrettelagt infrastruktur

Legge til rette for et innovativt og lønnsomt
arbeids- og næringsliv og økt matproduksjon

Prioritere virkemidler som reduserer
sosiale ulikheter i helse og livsvilkår


Gjøre det enklere og mer attraktivt å gå og sykle
Ta tydeligere ansvar for miljø- og
klimautfordringene

Legge til rettte for og stimulere til sunne
levevaner

Mobilisere lokalsamfunnets ressurser gjennom
åpenhet, medvirkning fra innbyggere og
gjennom samspill og allianser med
kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, frivillighet
og offentlige aktører

Vektlegge innbyggernes egne ressurser
og erfaringer i tjenesteytingen
Tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes
behov


Vektlegge familie- og nettverksperspektiv
som arbeidsform
Stimulere til at innbyggerne tar bedre vare på hverandre og sine
omgivelser


Ha et nært og likeverdig samarbeid med
innbyggerne
Legge til rette for kontinuitet og robusthet i frivilligheten, og
tydeliggjøre ansvarsdeling og samspill mellom frivillige, offentlige og
private aktører


Forbedre læringsresultatene i skolen

Arbeide for et godt og inkluderende
arbeidsliv
Bygge opp under utvikling og innovasjon som naturlig i organisasjon
og samfunn

Styrke identitet og attraksjonsverdi gjennom satsing på våre fortrinn
og særpreg




Sikre helhetsløsninger, koordinerte
arbeidsprosesser og fremtidsretta og
kunnskapsbaserte tjenester
Avstemme politikk og tjenesteproduksjon
gjennom forpliktende, helhetlig og økonomisk
bærekraftig planverk

Gi alle innbyggere mulighet for
kulturopplevelser
Legg til rette for lek, aktivitet, kultur- og naturopplevelser og
fritidstilbud for alle uavhengig av alder og funksjonsnivå
8. Prioriteringer 2015-2018
I handlingsplanene for drift og investering vises tiltak som er prioritert og tiltak som det ikke
er funnet rom for.
Til venstre i tabellen er tiltakene merket med farger. Fargene viser hvilke strategier i
Kommuneplanens samfunnsdel som tiltaket er i samsvar med.
Handlingsplan drift:
Under kolonnen Kostnad fremgår helårsvirkning av tiltakene og kostnad for hvert av årene.
Under kolonnen finansiering av helårsvirkning fremgår det hvordan tiltakene er finansiert.
Prioriterte driftstiltak finansieres enten ved omstilling i driften uten tilførsel av friske penger,
med tilskudd fra eksterne aktører eller ved tilførsel av friske midler.
Handlingsplan investering:
Kolonnene under Kostnad viser samlet kostnad for investeringene i planperioden og kostnad
for det enkelte år.
Nye tiltak som prioriteres legges inn i enhetenes budsjettrammer for 2015.
8.1 Handlingsplan drift
Beskrivelser av tiltakene ligger i lenket dokument.
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
Prioritere en
Skape rause Tiltak
god start og
og robuste
mestring
livsmiljøer
hele livet
Kostnad
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
mill. kr.
2015
Lagt i
ramma
2016
2017
2018
Omstilling
drift
Ekstern
finansiering
Økonomiplan
PRIORITERTE TILTAK FRA ØKONOMIPLAN 2014-2017
FELLES
Markering 1814
-0,2
Valg
0,4
Reduserte pensjonskostnader pedagogisk
personale
X
-0,4
0,4
X
-0,4
X
-0,75
OPPVEKST
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Lesesatsing SOL
-0,4
Barnehage- og skoleprogrammet DUÅ
-0,2
Økte utgifter knyttet til
fosterheimsplasserte barn
5,0
Valgfag i ungdomsskolen
0,5
Leie Vukuhallen
0,6
Strukturelle endringer
-1,5
-0,6
-0,8
X
X
0,5
0,5
0,5
X
0,5
X
-1,5
-3,0
-4,5
X
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
Prioritere en
Skape rause Tiltak
god start og
og robuste
mestring
livsmiljøer
hele livet
Kostnad
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
mill. kr.
2015
Lagt i
ramma
2016
2017
2018
-1,1
-1,1
-1,1
Omstilling
drift
Ekstern
finansiering
Økonomiplan
HELSE OG VELFERD
Ressurskrevende tjenester i
omsorgstjenesten
X
X
Kommunal medfinansiering til
sykehusene og betaling for liggedøgn
utskrivningsklare pasienter
-16,0
Drift av bofellesskap for personer med
nedsatt funksjonsevne
3,0
-1,1
X
X
KULTUR, NÆRING, TEKNISK DRIFT
X
X
X
Stilling innen idrett og fysisk aktivitet
X
X
X
3-årig prosjekt: Utvidet samarbeid
kulturskole og skolekorps, deltidsstilling
fra 01.08.14.
0,3
0,3
X
X
X
Finans. m/fond
NYE PRIORITERTE TILTAK
OPPVEKST
Strategi 2: Grunnleggende ferdigheter
X
X
X
X
X
Språk – SOL (barnehage)
0,4
0,4
Læring av næring
0,5
0,5
35
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
Prioritere en
Skape rause Tiltak
god start og
og robuste
mestring
livsmiljøer
hele livet
Kostnad
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
mill. kr.
2015
Omstilling
drift
2016
2017
2018
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Lagt i
ramma
Ekstern
finansiering
Økonomiplan
HELSE OG VELFERD
X
Holdningsskapende arbeid blant ansatte
med fokus på forebygging og hjelp til
selvhjelpstenking
Bidra til universell utforming av boliger
X
X
X
X
Sterkere brukerorientering i utvikling av
tjenestetilbudet
X
X
Utarbeide handlingsplan
velferdsteknologi
X
X
Utvikle velferdsteknologi i tett samarbeid
med brukere
X
X
X
X
X
X
X
Ansatte må settes i stand til å ta i bruk
velferdsteknologi
X
X
X
X
X
X
X
Være en pådriver for regionalt
utviklingsarbeid innen velferdsteknologi
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Etablere gjensidig, likeverdig samarbeid
med frivilligheten slik at oppgaver kan
løses på nye måter
Kunnskapsbaserte forebyggende
innsatser som reduserer behovet for
helse, omsorg og velferdstjenester
Innfasing adferdsteam(0,4 årsverk)
X
X
0,2
X
36
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
Prioritere en
Skape rause Tiltak
god start og
og robuste
mestring
livsmiljøer
hele livet
Kostnad
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
mill. kr.
2015
Lagt i
ramma
2016
2017
2018
Omstilling
drift
X
X
Innfasing kreftkoordinator(0,5 årsverk)
0,25
X
X
X
Innfasing øyeblikkelig hjelp døgntilbud
3,25
X
X
X
X
Omsorgsboliger for demente (2,8 årsverk)
1,4
X
X
X
X
Innfasing miljøteam rusboliger
0,85
X
X
X
X
Dagtilbud ATA senteret(bortfall av HNT
tilskudd)
0,33
X
X
X
X
Dagtilbud hjemmeboende
demente(finansieres m/gavemidler)
0,5
X
X
X
X
Helårsvirkning Veslefrikk
X
X
Arken konsekvensutredning
anbudsutsetting NAV
X
X
X
Ekstern
finansiering
Økonomiplan
0,5
KULTUR, NÆRING, TEKNISK DRIFT
X
X
X
X
X
X
Egnede lokaler til kulturskoleundervisning
Temaplan kulturskole
0,2
0,2
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Revidere avtalen med SNK om produksjon
av Spelet om Heilag Olav
X
X
X
Prosjekt: «Kompetansekraft Verdal»
X
X
X
X
Prosjekt: «Medstrømspolitikk»
X
X
X
X
Temaplan bibliotek
X
X
Temaplan frivillighet
Temaplan for kulturbygg
X
X
X
X
X
37
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
Prioritere en
Skape rause Tiltak
god start og
og robuste
mestring
livsmiljøer
hele livet
Kostnad
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
mill. kr.
2015
Lagt i
ramma
2016
2017
2018
Omstilling
drift
Ekstern
finansiering
Økonomiplan
TILTAK DET IKKE ER FUNNET ROM FOR
X
X
X
Voksentetthet barnehager 6,0
4,0
4,0
4,0
4,0
Ressurser til forsterket barnehage
0,6
0,6
0,6
0,6
Økte ressurser som følge av flere klasser
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
Økt to-lærerressurs og
spesialundervisning
2,7
2,7
2,7
2,7
2,7
X
Oppgradering av datamaskinpark i
skolene
2,5
2,5
2,5
2,5
2,5
X
Økt stilling ved Frisklivssentralen
0,6
0,6
0,6
0,6
Økt stilling ved Helsestasjonen
0,6
0,6
0,6
0,6
0,4
0,4
X
X
X
X
X
X
4,0
X
X
X
X
X
X
X
MOT
0,4
X
X
X
Drift av bofellesskap for personer med
hukommelsessvikt og demens.
4,8
4,8
X
X
X
Dagaktivitetstilbud for
institusjonsbeboere og hjemmeboende
1,1
1,1
X
X
Forprosjekt: Verdals nyere historie
0,2
X
X
X
Ungdommens hus
0,6
X
X
X
Biblioteket som verktøy for leseutvikling
for barn og unge
0,4
X
X
X
Forprosjekt Stiklestad 2030
0,3
0,3
X
X
X
Forprosjekt «Karolineren 2018»
0,2
0,2
-0,2
-0,2
0,4
-0,2
0,2
0,6
0,4
0,4
0,4
0,4
38
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
Prioritere en
Skape rause Tiltak
god start og
og robuste
mestring
livsmiljøer
hele livet
Kostnad
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
mill. kr.
2015
Lagt i
ramma
2016
2017
2018
Omstilling
drift
Ekstern
finansiering
Økonomiplan
X
Styrking av vedlikeholdet på
bygningsmassen
2,0
2,0
X
Vedlikehold av uteareal i tilknytning til
kommunal bygningsmasse
0,5
0,5
X
Vedlikehold av kommunale parker
0,5
0,5
X
Vedlikehold av kommunale veger
1,5
1,5
39
8.2. Handlingsplan investering
Beskrivelser av tiltakene ligger i lenket dokument.
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
Prioritere
en god
start og
mestring
hele livet
Kostnad (mill. kr.)
Skape
rause og
robuste
livsmiljøer
Tiltak
Samlet
kostnad
2015
2016
2017
2018
1,5
1,5
1,5
1,5
FELLES
X
IKT-utstyr i kommuneorganisasjonen
OPPVEKST
X
IKT-utstyr i skoler og barnehager
1,5
1,5
1,5
1,5
2,0
2,0
2,0
2,0
X
X
X
Mindre tiltak på skoler
X
X
X
Oppgradering skolebygg
Utredning
X
X
X
X
X
X
Mindre tiltak barnehager
1,0
1,0
1,0
1,0
Utredning
X
X
X
Oppgradering barnehagebygg
HELSE OG VELFERD
X
X
X
Utvikling av velferdsteknologi
Utredning
X
X
X
X
X
X
Oppgradering og universell utforming av boliger
Utredning
X
X
X
X
Utstyr/inventar omsorg og velferd
0,5
0,5
0,5
0,5
Utredning
X
X
X
0,5
0,5
X
X
X
Boliger til flyktninger
X
X
X
Bofellesskap for funksjonshemmede,
Veslefrikktomta
17,5
X
X
Brannsikring/nødstrøm bo- og helsetun
2,0
2,0
X
X
Velferdsteknologi Verdal bo og helsetun
0,5
0,5
X
40
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
X
Prioritere
en god
start og
mestring
hele livet
X
Kostnad (mill. kr.)
Skape
rause og
robuste
livsmiljøer
Tiltak
Samlet
kostnad
2015
2016
2017
2018
X
X
X
2,5
2,5
X
X
X
10,0
10,0
10,0
X
Ombygging trygghetsboliger ØBH, utredning i 2015
1,0
X
X
Oppgradering prost Brandts veg
1,0
X
X
Oppgradering Ringvegen
1,0
X
X
X
Oppgradering 4 omsorgsboliger Vuku
0,5
X
X
X
Ytre skallsikring på ØBH
0,3
X
X
X
Indre skallsikring på ØBH
1,7
KULTUR, NÆRING OG TEKNISK DRIFT
X
X
X
Ulike idretts- og kulturanlegg – kommunal eiendom,
jfr. temaplan for anlegg for leik, idrett og aktivitet.
X
X
X
Friidrettsanlegg
X
X
X
Teaterbygg Nord-Trøndelag Teater
80,0
X
X
X
Ungdommens hus, avklaring i 2014.
X
X
X
X
Sentrumsutvikling
3,0
4,5
6,5
X
Rådhuskvartalet - tilpasninger bygg
6,0
2,0
1,0
1,0
X
ENØK-tiltak
0,5
0,5
0,5
0,5
X
X
Kommunale veger
4,0
4,0
4,0
4,0
X
X
Gang- og sykkelveger
1,0
1,0
1,0
1,0
Maskiner
0,3
0,3
0,3
0,3
Brannordningen
0,3
X
41
Strategier i Kommuneplanens
samfunnsdel
Sikre en
bærekraftig
politikk
X
Prioritere
en god
start og
mestring
hele livet
X
Kostnad (mill. kr.)
Skape
rause og
robuste
livsmiljøer
X
Tiltak
Samlet
kostnad
2015
2016
2017
2018
Kirker og kirkebygg
1,5
1,5
1,5
1,5
Boligfelt Lysthaugen
4,0
Kjøp av tjenestebiler
1,5
X
X
Tiltak hovedplan vannforsyning
7,0
7,0
7,0
7,0
X
X
Utbedring kloakkanlegg sentrum
5,0
5,0
5,0
5,0
X
X
Sanering av spredt avløp
4,0
4,0
4,0
4,0
42
8.3 Hovedoversikt drift
Økonomiplan 2015 -2018
Revidert
budsjett
2014
Budsjett
2014
266 390 789
273 438 000 270 938 000 282 267 000 283 678 335 285 096 727
Alle tall i 2015 kr
Skatt
Inntektsutjevning
Forslag
Budsjett
2015
Regnskap
2013
75 234 991
81 554 000
81 554 000
Økoplan
2016
85 906 000
Økoplan
2017
86 335 530
Økoplan
2018
286 522 210
86 767 208
87 201 044
Rammetilskudd mv.
348 845 000
360 641 000 360 641 000 355 317 000 352 789 170 350 833 440
350 838 465
Sum skatt og rammetilskudd
690 470 780
715 633 000 713 133 000 723 490 000 722 803 035 722 697 374
724 561 719
Eiendomsskatt
32 330 536
33 200 000
33 200 000
34 200 000
34 500 000
35 000 000
35 500 000
Integreringstilskudd flyktninger
18 397 500
17 200 000
18 700 000
0
0
0
0
Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger
2 770 227
2 800 000
2 800 000
2 750 000
2 750 000
2 750 000
2 750 000
Kompensasjonstilskudd skoler
1 656 881
750 000
750 000
1 200 000
1 200 000
1 200 000
1 200 000
Momskompensasjon
5 785 465
0
0
0
0
0
0
769 583 000 768 583 000 761 640 000 761 253 035 761 647 374
764 011 719
Sum inntekter
751 411 389
Netto rentekostnader
30 843 404
33 900 000
33 900 000
31 400 000
30 500 000
31 550 000
32 250 000
Avdragsutgifter
31 578 910
31 000 000
31 000 000
32 000 000
33 500 000
34 000 000
35 000 000
-
-
-
-19 742 066
-19 742 066
-19 742 066
-19 742 066
62 422 314
64 900 000
64 900 000
43 657 934
44 257 934
45 807 934
47 507 934
789 735
0
0
0
0
0
0
Overført til kapitalregnskapet
5 238 770
0
0
0
0
0
0
Bruk av fond/overskudd
4 743 204
1 000 000
1 000 000
0
0
0
0
705 683 000 704 683 000 717 982 066 716 995 101 715 839 440
716 503 785
Kalkuratorske avskrivninger og renter
selvkostområder
Netto kapitalutgifter
Avsatt til disposisjonsfond
Ramme til fordeling
Utviklingsprosjekt, tilskudd til miljø og
bolystfremmende tiltak
Samordningsbehov flyktningetjeneste
Samordning ressurssenter helse/velferd
Samhandlingsreform/utskrivningsklare
pasienter
Avsatt lønnsoppgjør 2014 inkl overheng
2015
Avsatt lønnsoppgjør 2015
687 703 774
692 300
16 871 128
1 000 000
-2 000 000
-2 000 000
-1 500 000
-1 500 000
17 000 000
17 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
18 500 000
17 500 000
23 500 000
23 500 000
23 500 000
23 500 000
13 800 000
13 800 000
13 800 000
13 800 000
Støttefunksjoner
24 937 928
22 242 000
33 136 329
41 005 187
40 599 666
40 999 666
40 599 666
110 Rådmannen
18 037 406
22 042 000
30 756 329
33 099 666
33 099 666
33 099 666
33 099 666
6 500 000
6 500 000
6 500 000
6 500 000
Den norske kirke og andre trossamfunn
Valg
400 000
180 Fellesområder
6 900 522
Markering av 1814
0
Oppvekst
318 249 433
Framskrevet aktivitet
126 Oppvekst felles
127 Virksomhetsleder skole/SFO
128 Virksomhetsleder barnehage
130 Ressurssenter oppvekst
976 605
170 289 768
2 380 000
1 005 521
400 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
308 273 000 314 097 313 317 166 076 314 066 076 312 366 076
310 866 076
310 243 000
317 166 076
200 000
3 277 000
317 166 076 317 166 076
97 682 309 104 406 076
167 525 000 167 469 053 163 891 000
3 578 576
269 000
3 235 818
1 382 000
143 404 484
139 172 000
45 710 133
48 987 000
Lesesatsing SOL
-600 000
Økonomiplan 2014-2017, Budsjett 2014
-800 000
-800 000
Strukturelle endringer
-1 970 000
-1 500 000
-3 000 000
-4 500 000
-6 000 000
500 000
500 000
500 000
264 631 000 249 815 861 233 670 908 232 570 908 231 470 908
232 570 908
264 631 000
233 670 908
Økte barnev.utg.- fosterheim/institusjon
Helse og velferd
262 028 845
Framskrevet aktivitet
132 Vinne og Vuku omsorg
133 Øra omsorgsdistrikt
233 670 908 232 570 908
85 697 833
112 135 724
135 NAV
32 762 231
33 321 000
34 775 000
136 Ressurssenter HOV
31 433 057
31 228 000
0
20 215 000
150 Hjemmetjenesten
0
61 219 000
73 400 171
71 868 480
153 Institusjonstjenesten
0
73 631 000
71 307 740
69 723 429
156 Bo- og dagtilbudstjenesten
Ressurskrevende tjenester
omsorgstjenesten
0
65 232 000
70 332 950
71 863 999
-1 100 000
-1 100 000
-1 100 000
Kultur
22 539 878
23 555 000
23 454 000
17 541 152
17 541 152
17 541 152
17 541 152
125 Kultur
22 539 878
23 555 000
23 454 000
24 041 152
24 041 152
24 041 152
24 041 152
0
0
0
-6 500 000
-6 500 000
-6 500 000
-6 500 000
21 806 255
18 957 000
18 213 000
35 530 112
35 530 112
35 530 112
35 530 112
21 806 255
18 957 000
18 213 000
14 838 046
14 838 046
14 838 046
14 838 046
20 692 066
20 692 066
20 692 066
20 692 066
Den norske kirke og andre trossamfunn
til fellesområder
Anlegg, infrastruktur,
samfunnssikkerhet og miljø
141 Teknisk drift, veg og vedlikehold
Kalkulatorikse avskrivninger, renter og
indirekte kostnader VAR
Fordelt ramme ISK
33 841 030
35 025 000
34 966 497
34 768 631
34 768 631
34 768 631
34 768 631
199 Innherred samkommune
33 841 030
35 025 000
34 966 497
34 768 631
34 768 631
34 768 631
34 768 631
705 683 000 704 683 000 717 982 066 713 376 545 710 976 545
710 176 545
Sum fordelt
700 966 797
Resultat
-13 263 022
0
0
0
3 618 556
4 862 895
6 327 240
44
8.4 Hovedoversikt investeringer
HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER 2015-2018
Tiltak
KOSTNADER
FINANSIERING
Momsk
Lån
Samlet
kostnad
2015-2018
1,5
1,2
4,8
6,0
1,5
1,5
1,2
4,8
6,0
2,0
2,0
1,6
6,4
8,0
0,8
3,2
4,0
0,4
1,6
2,0
0,0
0,0
0,0
3,5
14,0
17,5
0,8
3,2
4,0
0,4
1,6
2,0
2014
2015
2016
2017
2018
IKT-utstyr kommuneorganisasjonen
1,5
1,5
1,5
1,5
IKT-utstyr i skoler og barnehager.
1,5
1,5
1,5
Mindre tiltak på skoler
2,0
2,0
2,0
Oppgradering skolebygg
Mindre tiltak barnehager
Fond
Se særskilt kommentar
1,0
1,0
1,0
1,0
Oppgradering barnehagebygg
1,0
Se særskilt kommentar
Utstyr/inventar omsorg og velferd
1,0
Boliger til flyktninger
5,0
Bofellesskap for funksjonshemmede
0,5
Brannsikring/nødstrøm bo- og helsetun
Velferdsteknologi Verdal bo og helsetun
Tilsk.
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
17,5
2,0
2,0
0,5
0,5
0,5
0,5
Ombygging trygghetsboliger ØBH
1,0
0,2
0,8
1,0
Oppgradering prost Brandts veg
Oppgradering Ringvegen
Oppgradering 4 omsorgsboliger Vuku
1,0
1,0
0,5
0,2
0,2
0,1
0,8
0,8
0,4
1,0
1,0
0,5
Ytre skallsikring ØBH
0,3
0,1
0,2
0,3
0,3
1,4
1,7
2,5
2,5
7,5
12,5
2,0
1,3
3,2
6,5
0,0
80,0
80,0
0,0
0,0
0,0
Indre skallsikring ØBH
Ulike idretts- og kulturanlegg
1,7
1,5
3,0
Friidrettsanlegg
4,5
2,5
2,5
6,5
Nord-Trøndelag teater
80,0
Ungdommens hus
Sentrumsutvikling
1,0
0,0
10,0
10,0
10,0
6,0
24,0
30,0
Rådhuskvartalet - tilpasninger bygg
5,0
6,0
2,0
1,0
1,0
2,0
8,0
10,0
ENØK-tiltak
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,4
1,6
2,0
Kommunale veger
4,0
4,0
4,0
4,0
4,0
3,2
12,8
16,0
Økonomiplan 2014-2017, Budsjett 2014
Gang- og sykkelveger
2,0
1,0
1,0
1,0
1,0
0,8
3,2
4,0
Maskiner
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,2
1,0
1,2
Brannordningen
3,3
0,3
0,1
0,2
0,3
Boligfelt Lysthaugen
0,0
4,0
0,0
0,0
4,0
Kjøp av tjenestebiler
1,5
0,0
1,5
1,5
Tiltak hovedplan vannforsyning
7,0
7,0
7,0
7,0
7,0
5,6
22,4
28,0
Utbedring kloakkanlegg sentrum
5,0
5,0
5,0
5,0
5,0
4,0
16,0
20,0
Sanering av spredt avløp
7,0
4,0
4,0
4,0
4,0
3,2
12,8
16,0
Skatepark
4,0
Jernbaneundergangen
0,5
Utvikling Stiklestad
0,5
Områdeplan Leklemsåsen
0,5
Utbygging boligfelt Forbregd Lein, del 3
7,0
Kjøp av Kinogården
6,0
Utvidelse Ørin Industripark
1,0
Sum investeringer
73,1
145,4
55,5
43,8
42,3
4,5
4,0
40,3
238,2
287,0
Brutto egne investeringer
73,1
145,4
55,5
43,8
42,3
4,5
4,0
40,3
238,2
287,0
Utlån Kinogården AS
21,6
Kirker og kirkegårder
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
6,0
6,0
Startlån for viderutlån
30,0
30,0
30,0
30,0
30,0
120,0
120,0
Egenkapitalinnskudd KLP
2,0
2,2
2,2
2,2
2,2
128,2
-30,0
98,2
-10,0
-1,3
-15,8
-24,6
46,5
128,2
179,1
-30,0
149,1
-12,1
77,5
-30,0
47,5
-8,5
76,0
-30,0
46,0
-8,5
-6,2
89,2
-30,0
59,2
-10,8
-4,5
-2,2
-2,2
-2,2
130,8
179,1
41,7
89,2
36,8
77,5
35,3
76,0
Finansieringsbehov
Videreutlån startlån
Finansiering eks. startlån
Momskompenasjon
Tilskudd
Bruk av fond
Bruk av ubrukte lånemidler
Låneopptak eks. startlån
Sum finansiering
4,0
1,5
8,8
8,8
421,8
-120,0
301,8
-39,8
-4,5
-12,8
0,0
244,7
421,8
46