Transcript Parkeringsklagenemnda i media

Parkeringsklagenemnda i media
Leif N. Olsen, leder Parkeringsklagenemnda:
Etter den senere tids debatt om Parkeringsklagenemnda i media, kan det være grunn til enkelte avklaringer. Særlig på grunn
av feil og unøyaktigheter som er framkommet i «Dine penger» og uttalelser fra bl.a. jurister, som spesielt burde være
tilbakeholdne når de bare kjenner sakene fra en parts side.
Parkeringsklagenemnda ble etablert i 2004 etter avtale mellom Forbrukerrådet og Norges Parkeringsforening (Norpark), og
sekretariatet ble (også etter avtale mellom Forbrukerrådet og Norpark) i første omgang lagt i nær tilknytning til sistnevnte,
slik det er i mange av dagens nemnder. Senere er sekretariatet lagt til et advokatfirma, for å skille klagebehandlingen fra
bransjens daglige drift. At dette firmaet i noen utstrekning også «selger» noe bistand til Norpark i form av undervisning og
litt utredningsarbeid, har ikke vært noe problem i forhold til nemnda. Ordningen med klagenemnd er finansiert av
parkeringsselskapene som er medlem av nemnda. Tidligere hadde parkeringssakene vært behandlet for de alminnelige
domstoler, en kostbar og tungrodd ordningen som var lite praktisk, og i realiteten ikke var noe hjelpemiddel for publikum
som måtte føle seg urettferdig behandlet. Til Parkeringsklagenemnda kan publikum klage enkelt og uten kostnader, en
ordning til fordel for publikum og samfunnet.
Nemnda består av tre medlemmer. En representant fra Forbrukerrådet, en fra parkeringsbransjen og en uavhengig jurist.
Nemnda bygger sine avgjørelser på «Standardvilkår for privat parkeringsregulering» som i fravær av lovregulering, er en
bransjenorm inngått etter en avtale mellom Forbrukerrådet og Norpark. Nemnda behandler ca. 4000 saker i året og sett over
tid har mer enn en tredjedel av klagerne fått medhold. I de aller fleste sakene er de tre medlemmene i nemnda enige om
avgjørelsene, kanskje i rundt 90%.
Nemnda bygger sine avgjørelser på det skriftlige materialet som er framlagt av partene. Det er parkeringsselskapet som har
bevisbyrden og må dokumentere sitt krav på kontrollavgift. Ut ifra det som er framlagt foretar nemnda en bevisvurdering og
treffer sin avgjørelse.
Mange saker er av ganske lik karakter, og disse kan etter avtalen avgjøres av sekretariatet, dersom det er åpenbart at klageren
ikke kan få medhold eller vil få medhold. Det vil i de fleste saker være «ikke medhold» for klageren i disse sakene. Noe som
er helt naturlig siden saker som åpenbart vil resultere i medhold, sjeldent kommer til nemnda – de avgjøres av selskapene
som i slike saker ikke vil påføre seg selv kostnader og i det vesentlige følger tidligere nemndsavgjørelser. Som nemndsleder
får jeg også en del klager på sekretariatets avgjørelse, men svært få av disse medfører videre behandling i nemnda siden de
åpenbart er riktige. Det kan imidlertid i noen ytterst få tilfeller framkomme opplysninger som stiller saken i et nytt lys, og den
gjenopptas med ny behandling.
I den siste tids debatt har det først og fremst dreid seg om billetter som ikke har vært synlige eller lesbare for kontroll. Etter
standardvilkårene er det ikke bare et krav at billett er løst, men den skal også plasseres godt synlig bak frontruten, det vil si at
vilkårene ikke er oppfylt om billetten ligger «usynlig» i en nedfelling i dashbordet. Det skal heller ikke være nødvendig for
kontrolløren å foreta akrobatiske øvelser for å lese billetten.
Som nevnt er det parkeringsselskapet som skal bevise at det ikke finnes billett eller at den ikke er kontrollerbar. Vurderingen
bygger på kontrollørens observasjon og foto tatt på stedet. I tillegg vurderes klagerens innsigelser og øvrig dokumentasjon.
Sentralt står ofte fotoets kvalitet og vinkler dette er tatt fra. På dette grunnlaget gis klageren i mange saker medhold.
Sekretariatet som behandler mange av disse sakene på grunnlag av nemndas tidligere enstemmig avgjørelser, har så vidt jeg
kan se handlet i overenstemmelse nemndas vedtak. Det gjelder også saker som jeg har kunnet identifisere på grunnlag av
mediaoppslag og har vurdert i forhold til den framlagte dokumentasjon eller mangel på slik.
Ellers vil jeg slutte meg til ønsket om at vi nå får forskrifter som regulerer privat parkeringsvirksomhet og at det blir mest
mulig samsvar mellom privat og offentlig håndheving. Og ikke minst at alle får muligheter til utenomrettslig
klagebehandling. Den frivillige klagebehandlingen ved privat parkering er en stor fordel for publikum, en fordel som en ikke
har ved offentlig parkering.
Nemndsbehandling hindrer ikke domstolsbehandling ved privat parkering, mens det ved offentlig parkering er
domstolsbehandling eneste mulighet ved en konflikt. Mangelen ved privat parkeringshåndhevelse er at deltagelse i nemnda
ikke er obligatorisk, noe som gir publikum en dårligere stilling dersom vedkommende får kontrollavgift av et selskap som har
valgt ikke å tilknytte seg nemndsordningen.
(28.11.2013)