Transcript Årsberetning 2012 - Finansklagenemnda

Årsberetning 2012
Innhold
Styrets beretning 2012 4
Regnskapet 2012 7
Revisors beretning 10
Styre- og nemndsmedlemmer, samt ansatte i FinKN 12
Finansklagenemnda (FinKN) 16
Forsikring – sekretariat 16
Forsikring – nemndene 21
FinKN Skade 21
FinKN Eierskifte 22
FinKN Person 23
FinKN Forsikring – samlede tall for nemndene 24
Særlig om de ikke-aksepterte (IA) nemndsuttalelsene 25
Bank, finans og verdipapirfond – sekretariat 28
Bank, finans og verdipapirfond- nemnda 30
Et utvalg av nemndsuttalelser i 2012 32
Avtale om Finansklagenemnda 39
Vedtekter for Finansklagenemnda 43
Saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda 49
FinKN Årsberetning 2012
[3]
Styrets beretning 2012
Finansklagenemnda (FinKN) behandler tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Virksomheten er basert på en avtale mellom Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finans Norge (FNO), Finansieringsselskapenes Forening (Finfo) og Verdipapirfondenes forening (VFF). Kontoret ligger i Oslo. Det forutsettes fortsatt drift.
FinKN ble etablert 1. juli 2010 ved at Forsikringsklagekontoret (FKK) og Bankklagenemnda (BKN) ble slått
sammen. Det er etablert felles administrasjon og sekretariat.
Avtalepartene har inngått en Partneravtale og utarbeidet Vedtekter som trådte i kraft 1. juli 2010. Styret i FinKN
har vedtatt Saksbehandlingsregler som trådte i kraft 1. februar 2011.
Styret
FinKNs styre avholdt 7 styremøter og behandlet 47 saker i 2012. I Egil A. Lunds fravær var Tore Haugli fungerende styreleder frem til 1. juli 2012, da Torgeir Høverstad ble valgt som ny styreleder.
Administrasjon og personal
Pr 31. desember 2012 hadde FinKN 36 fast ansatte, fordelt på 6 ledere, 20 jurister og 10 i øvrige kontorfunksjoner.
En juriststilling var vakant. Kjønnsfordelingen var 25 kvinner og 11 menn. Ledelsen består av 4 kvinner og 2
menn. Kontoret har i 2012 hatt 8 ansatte ute i permisjon.
Ansatte avlønnes ut fra kvalifikasjoner uavhengig av kjønn, etnisitet og funksjonsevne. FinKN tilstreber å rekruttere bredt.
Sykefraværet i 2012 var 4,2 % legemeldt fravær og 1,9 % egenmeldt fravær. I 2011 var 3,4 % legemeldt fravær og
1,6 % egenmeldt fravær.
Det har ikke vært noen skader eller ulykker på arbeidsplassen i 2012. Det gjennomføres målinger for å kartlegge
arbeidsmiljøet og årets resultat var godt. FinKN er IA-bedrift og følger opp langtidssykemeldte i tett samarbeid
med behandlende lege og NAV.
Virksomheten påvirker ikke det ytre miljø.
Økonomi
FinKN er finansiert av de finansforetakene som er tilsluttet klageordningen, ved bidrag basert på antall saker
innklaget til FinKN for det enkelte finansforetak
Oppgaver – sekretariat
Totalt mottok sekretariatet 4 187 skriftlige klager i 2012, mot 4 150 saker i 2011. Det er en oppgang på 37 saker. Det
ble avsluttet 4 530 saker i 2012, mot 4 566 saker i 2011. Sekretariatet hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for alle saker på 29 uker.
Innenfor området Forsikring ble det mottatt 3 465 skriftlige klager i 2012, mot 3 508 i 2011. Dette er en nedgang
på 43 saker målt mot 2011. Det ble avsluttet 3 771 skriftlige saker i 2012, mot 3 809 saker i 2011.
Innenfor Forsikring ble 21,4 % løst helt eller delvis i favør forbruker ved sekretariatets behandling, mot 25,4 % i
2011. 593 saker fant ikke sin endelige løsning i sekretariatet, og ble overført til behandling i nemnd. Sekretariatet
hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle forsikringssaker på 32 uker.
[4]
FinKN Årsberetning 2012
Innenfor området Bank, finans og verdipapirfond (heretter benevnt Bank) ble det mottatt 718 skriftlige klager i
2012, mot 642 i 2011. Dette er en oppgang på 76 saker. I tillegg mottok Bank 39 klager i 2012 vedrørende strukturerte spareprodukter, som aksjeindeksobligasjoner og bankinnskudd med aksjeavkastning. I 2011 mottok Bank
147 saker i denne kategorien.
Innenfor Bank ble det avsluttet 743 skriftlige saker i 2012, mot 757 saker i 2011. I 2012 ble 17,5 % løst helt eller
delvis i favør forbruker ved sekretariatet behandling, mot 21,7 % i 2011. 115 saker fant ikke sin endelige løsning i
sekretariatet, og ble overført til behandling i nemnd. Sekretariatet hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for alle banksaker på 19 uker, som er uendret fra 2011.
Når det gjelder klager på strukturerte spareprodukt er det til sammen registrert 1 957 saker pr 31. desember 2012.
Saksbehandlingen av disse sakene er stanset. Beslutningen om å stanse saksbehandlingen har sin bakgrunn i at
den såkalte Røeggen-saken er bragt inn for domstolene, og det er ventet at resultatet i denne saken kan få betydning for også andre saker. Saken skal behandles i februar 2013.
Oppgaver – nemnd
Nemndene avga totalt 664 uttalelser i 2012, mot totalt 657 i 2011. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2012,
ble 34,0 % løst helt eller delvis i favør forbruker, mot 31,7 % i 2011.
Dette fordelte seg slik i de ulike nemndene:
FinKN Skade avga 234 uttalelser i 2012, mot 163 i 2011. Av disse ble 31,6 % løst helt eller delvis i favør forbruker,
mot 34,4 % i 2011. Nemnda hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 23 uker.
FinKN Person avga 206 uttalelser i 2012, mot 211 i 2011. Av disse ble 31,6 % løst helt eller delvis i favør forbruker,
mot 31,8 % i 2011. Nemnda hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 33 uker. Nemnda skal utvides med 2
medisinsk sakkyndige medlemmer i saker som gjelder spørsmål om selskapet har saklig grunn til å nekte inngåelse av en personforsikringsavtale. I 2012 ble det gjennomført ett møte med utvidet nemnd. I dette møtet ble det
behandlet 3 saker.
FinKN Eierskifte avga 113 uttalelser i 2012, mot 130 i 2011. Av disse ble 57,5 % løst helt eller delvis i favør forbru-
ker, mot 50,0 % i 2011. Nemnda hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 26 uker.
FinKN Bank avga 111 uttalelser i 2012, mot 153 i 2011. Av disse ble 19,8 % løst helt eller delvis i favør forbruker,
mot 13,1 % i 2011. Nemnda hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 9 uker.
Internasjonalt
FinKN deltar i FIN-NET, som er et EØS-samarbeid vedrørende behandling av grenseoverskridende utenomrettslige klager på bank- og forsikringstjenester. Med “grensesak” menes saker hvor kunde og selskap er i ulike land
og det kan være spørsmål om hvilket lovregime eller klageinstans saken hører inn under. I 2012 ble det meldt inn
4 grensesaker og avsluttet 5. Ingen saker ble avsluttet i nemnd. I 2011 ble det meldt inn 26 grensesaker og 23 ble
avsluttet. 4 saker ble avsluttet i nemnd. En sak ble i 2011 overført klagekontor utland.
Virksomheten i 2013
FinKN gjennomførte et prosessforbedringsprosjekt i 2012, og iverksatte en rekke endringer av organisering og
interne arbeidsprosesser mot slutten av året. I 2013 arbeides det videre med kontinuerlig prosessforbedring, med
et mål om mer effektiv saksbehandling og kortere saksbehandlingstid.
Basert på evalueringen av et forprosjekt som ble gjennomført i 2012, har styret vedtatt at det skal etableres en
plattform for elektronisk saksbehandling. Målet er at IT-løsningen for saksbehandling og nemnder skal være
ferdig til bruk innen 1. januar 2014. Plattformen for elektronisk kommunikasjon til bruk for styret og foretakenes
kontaktpersoner utvikles i løpet av 2014.
FinKN Årsberetning 2012
[5]
For Bank er det i styrets beretning redegjort for den betydelige beholdningen av saker innenfor strukturerte
spareprodukter, der saksbehandlingen er stillet i bero i påvente av domstolsbehandlingen av Røeggen-saken.
Avklaring i domstolene vil føre til at saksbehandlingen av porteføljen i sekretariatet gjenopptas. Det er avsatt
økonomiske midler og interne personalmessige ressurser til dette arbeidet. I tillegg er det inngått avtale med et
eksternt advokatfirma.
Avtalepartene har besluttet større åpenhet med hensyn til saksbehandlingen i sekretariatet i FinKN. Det innebærer at årsberetningen for 2012 vil inneholde oversikt over antall klager som mottas pr finansforetak, hvilket
område klagene gjelder, samt resultatet av klagebehandlingen i sekretariatet. Antall klager pr finansforetak vil i
disse statistikkene bli relatert til finansforetakenes markedsandeler.
Oslo, 13. februar 2013
Torgeir Høverstad (FNO) styreleder
Eva-Lill Strandskogen (FNO) nestleder
Øyvind Flatner (FNO)
Merete Christiansen Bernau (FNO)
Veronica Herlofsen (FR)
Ingeborg Flønes (FR)
Jorge Jensen (FR)
Anne-Lise Løfsgaard (Finfo)
Bernt Zakariassen (VFF)
Ingebjørg Harto (NHO)
[6]
FinKN Årsberetning 2012
Regnskapet 2012
Resultatregnskap
Note
2012
2011
Bidrag fra medlemmene
38 345 657
33 040 700
Sum inntekter
38 345 657
33 040 700
1, 2, 6
27 502 362
30 965 097
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler
5
443 031
511 895
Annen driftskostnad
3
6 652 451
6 720 125
34 597 844
38 197 117
3 747 812
-5 156 417
946 254
577 067
3 071
0
Ordinært resultat
4 690 994
-4 579 350
Årsresultat
4 690 994
-4 579 350
Annen egenkapital
4 690 994
-4 579 350
Sum overføringer
4 690 994
-4 579 350
Note
2012
2011
5
1 995 870
2 225 806
Sum varige driftsmidler
1 995 870
2 225 806
Sum anleggsmidler
1 995 870
2 225 806
Andre fordringer
239 395
71 462
Sum fordringer
239 395
71 462
21 757 185
5 709 113
Sum omløpsmidler
21 996 580
5 780 576
Sum eiendeler
23 992 450
8 006 382
6 886 876
2 195 882
Sum opptjent egenkapital
6 886 876
2 195 882
Sum egenkapital
6 886 876
2 195 882
Driftsinntekter og driftskostnader
Lønnskostnader m.m.
Sum driftskostnader
Driftsresultat
Annen finansinntekt
Annen finanskostnad
Overføringer
Balanse pr 31.12
Eiendeler
Anleggsmidler og varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr
Omløpsmidler og fordringer
Investeringer
Bankinnskudd, kontanter o.l.
8, 9
Egenkapital og gjeld
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
4
FinKN Årsberetning 2012
[7]
Balanse pr 31.12
Note
2012
2011
Andre avsetninger for forpliktelser
117 500
235 000
Sum avsetning for forpliktelser
117 500
235 000
401 755
294 443
2 315 511
2 945 250
14 270 808
2 335 807
Sum kortsiktig gjeld
16 988 074
5 575 499
Sum gjeld
17 105 574
5 810 499
Sum egenkapital og gjeld
23 992 450
8 006 381
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Skyldig offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
9
Noter til regnskapet
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder.
Inntekter
Bidrag fra medlemsorganisasjonene blir inntektsført det året bidragene gjelder.
Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år fra etableringstidspunktet er uansett klassifisert som
omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er vurdert til historisk kostpris etter fradrag for avskrivinger. Avskrivingene er beregnet på
grunnlag av kostpris og avskrives lineært over antatt økonomisk levetid.
Fordringer
Kundefordringer er ført opp etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag
av individuell vurdering av fordringene. I tillegg er det foretatt en generell avsetning for å dekke tapsrisiko som
ikke var kjent på vurderingstidspunktet.
Andre fordringer er ført opp til pålydende.
1. Antall ansatte
Kontoret har 36 fast ansatte per 31.12.12. En juriststilling er ubesatt.
2. Ytelser til ledende personell m.v.
Det er ikke utbetalt styrehonorar i 2012.
Lønn og andre trekkpliktige ytelser til daglig leder var kr 1 326 554.
3. Honorar til revisor Revisjon
65 872
Regnskapsmessig bistand
14 100
Rådgivning - bistand
18 250
Sum
98 222
[8]
FinKN Årsberetning 2012
eks. mva
4. Spesifikasjon av fri egenkapital
Egenkapital 1.1.2012
2 195 882
Årets overskudd
4 690 994
Egenkapital pr. 31.12.2012
6 886 876
5. Spesifikasjon av varige driftsmidler
Programvare mv Kontormaskiner
Kostpris 1.1.2012
1 478 461
Webutvikling
Inventar
Sum
3 265 972
1 078 326
6 962 420
1 139 661
Anskaffet i året
Avgang i året
Kostpris pr 31.12.2012
213 095
1 175 209
213 095
24 073
1 199 282
303 252
1 139 661
3 479 067
1 054 253
5 976 233
Akkumulert avskr. tidligere år
1 478 461
998 528
1 516 491
743 134
4 736 614
Akkumulert avskr. årets avgang
1 175 209
24 073
1 199 282
Årets avskriving
Akkumulerte avskrivinger 31.12.2012
Bokført verdi 31.12.2012
Avskrivingssatser
0
98 618
251 591
92 822
443 031
303 252
1 097 146
1 768 082
811 883
3 980 363
0
42 515
1 710 985
242 370
1 995 870
3 år
3 år
10 år
5 år
6. Lønnskostnader
2012
2011
Lønninger
23 218 721
24 645 885
Refusjon av sykepenger mv
-1 364 166
-916 795
Folketrygd (AGA)
3 379 429
3 742 945
Pensjonspremie
1 566 159
2 580 165
Forsikringer personalet
346 890
315 181
Annen personalkostnad
355 329
597 717
27 502 362
30 965 097
Sum
Selskapet har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Personer ansatt etter september 2012 har
innskuddsbasert pensjonsordning. Pensjonforsikringen tilfredsstiller kravet til obligatorisk tjenestepensjon.
7. Tinglyste heftelser
Det er ingen tinglyste heftelser. 8. Bundne midler
Selskapet har bundne midler med kr 1 522 588 på skattetrekkskonto og kr 1 264 599 på depositumskonto.
Totale bundne midler utgjør kr 2 787 187.
9. Strukturerte spareprodukter
Selskapet har mottatt kr 11 982 672 i forskuddsbetaling av tilskudd for saksbehandling av strukturerte spareprodukt. Saksbehandlingen er stanset i påvente av behandling av Røeggen-saken i Høyesterett februar 2013.
FinKN Årsberetning 2012
[9]
Revisors beretning
[10]
FinKN Årsberetning 2012
FinKN Årsberetning 2012
[11]
Styre- og nemndsmedlemmer,
samt ansatte i FinKN
Styret i FinKN
Styreleder:
Egil A. Lund,
Gjensidige Forsikring ASA – til 1.7.
Torgeir Høverstad, Storebrand – fra 1.7.
Nestleder:
Varamedlemmer:
Arne Stokke,
Sparebanken Øst
Kristin Bjørken,
Nordea Bank Norge ASA – fra 1.7
Tore Hauglie,
Finansnæringens Fellesorganisasjon – til 1.7.
Eva-Lill Strandskogen – fra 1.7.
Merete C. Bernau,
Protector Forsikring ASA – til 1.7
Styremedlemmer:
Lise Karlsen,
Storebrand ASA
Torgeir Høverstad,
Storebrand ASA – til 1.7.
Eva-Lill Strandskogen,
DNB Bank ASA – til 1.7
Merete C. Bernau,
Protector Forsikring ASA – fra 1.7
Øyvind Flatner,
Finansnæringens Fellesorganisasjon – fra 1.7
Jorge Jensen,
Forbrukerrådet
Ingeborg Flønes,
Forbrukerrådet
Veronica Herlofsen,
Forbrukerrådet
Bernt Zakariassen,
Verdipapirfondenes forening
Anne-Lise Løfsgaard,
Finansieringsselskapenes forening
Ingebjørg Harto,
Næringslivets Hovedorganisasjon
[12]
FinKN Årsberetning 2012
Bertil Søfteland,
Tryg – fra 1.7
Øyvind Flatner,
Finansnæringens Fellesorganisasjon – til 1.7
Stefi Kierulf Prytz,
Finansnæringens Fellesorganisasjon – fra 1.7
Audun Skeidsvoll,
Forbrukerrådet
Linette Heiberg,
Forbrukerrådet
Lasse Ruud,
Verdipapirfondenes forening
Jan Fredrik Haraldsen,
Finansieringsselskapenes forening
Halvor E. Sigurdsen,
Næringslivets Hovedorganisasjon – til 1.7
Alexander Henriksen Næringslivets Hovedorganisasjon – fra 1.7
Medlemmer i nemndene
FinKN Bank
FinKN Skade
Leder:
Leder:
Lagdommer Cecilie Østensen,
Borgarting lagmannsrett
Professor dr juris Trine-Lise Wilhelmsen,
Universitetet i Oslo
Nestleder:
Nestleder:
Førsteamanuensis dr juris Trygve Bergsåker,
Universitetet i Oslo
Lagdommer Bjørn Lillebergen,
Gulating lagmannsrett
Medlemmer:
Medlemmer:
Stig B. Andersen,
DNB Bank ASA – til 1.7
Kjetil Norseth, Tryg – til 1.8
Elisabeth Kruge,
DNB Bank ASA – fra 1.7
Erik Bøhn, Fokus Bank
Nils Henrik Heen, Forbrukerrådet
Paal Bjønness, Forbrukerrådet
Jan Fredrik Haraldsen,
Finansieringsselskapenes forening
Mette Petersen, Verdipapirfondenes forening
Elisabeth Okkenhaug, If
Anne Glæsel, Gjensidige Forsikring ASA – fra 1.8
Paal Bjønness, Forbrukerrådet
Helga Skofteland, Forbrukerrådet – til 1.8
Valentina Beqiri Faye-Schjøll,
Forbrukerrådet – fra 1.8
Halvor E. Sigurdsen,
Næringslivets Hovedorganisasjon
Hege Stokmo, HSH – til 1.8
Varamedlemmer:
Lars Erik Lundgaard, Norsk Teknologi – fra 1.8
Randi Almås Welhaven,
Sparebanken Hedmark – til 1.11
Varamedlemmer:
Marianne Uppman,
Bank 1 Oslo Akershus AS - fra 1.11
Nora Lund Lefdal, Tryg Forsikring
Kjell Sofus Nielsen, Gjensidige Forsikring ASA
Per Kjetil Lilleskare, Storebrand ASA
Marianne Kvanvik, Protector Forsikring ASA
Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet – til 1.7
Claus Listerud, Protector Forsikring ASA
Håkon D A Amundsen,
Finansieringsselskapenes forening
Andreas Sjursen, Tryg
Siv Blanca Børge-Ask, Verdipapirfondenes forening
Ole Smedsrud, Jernbanepersonalets Forsikring
Gjensidig
Alexander Bolann, DNB Skadeforsikring AS
Line Solveig With, NCL
Jarle Vinje, Forbrukerrådet – til 1.8
Helga Skofteland, Forbrukerrådet – fra 1.8
Lars Erik Lundgaard, Norsk Teknologi – til 1.8
Jon Fors-Skjæveland, Virke
Mia Ebeltoft, Finansnæringens Fellesorganisasjon
Øyvind Flatner,
Finansnæringens Fellesorganisasjon
FinKN Årsberetning 2012
[13]
FinKN Eierskifte
FinKN Person
Leder:
Ledere:
Førsteamanuensis dr juris Trygve Bergsåker,
Universitetet i Oslo
Amanuensis Inge Unneberg,
Handelshøyskolen BI – til 1.7
Nestleder:
Tidligere dommer i Høyesterett
Karen Maria Bruzelius – fra 1.7
Lagdommer Bjørn Lillebergen,
Gulating lagmannsrett
Medlemmer:
Kjetil Norseth, Tryg – til 1.8
Elisabeth Okkenhaug, If
Anne Glæsel, Gjensidige Forsikring ASA – fra 1.8
Jarle Vinje, Forbrukerrådet
Kristin Søhagen Madsen
Halvor E. Sigurdsen,
Næringslivets Hovedorganisasjon
Lars Erik Lundgaard, Norsk Teknologi – fra 1.8
Nestleder:
Lagdommer Bjørn Lillebergen,
Gulating lagmannsrett
Medlemmer:
Truls Nygård, If – til 1.7
Mildrid Felland, Gjensidige – fra 1.7
Kristin Tysse Sangolt, Tryg – fra 1.7
Paal Bjønness, Forbrukerrådet
Ingebjørg Kiil, Forbrukerrådet
Bård Natvig, Diakonhjemmet
Olav Røise, Ullevål Sykehus
Varamedlemmer:
Kjell Sofus Nielsen, Gjensidige Forsikring ASA
Nora Lund Lefdal, Tryg
Marianne Kvanvik, Protector Forsikring ASA
Claus Listerud, Protector Forsikring ASA
Andreas Sjursen, Tryg
Ole Smedsrud, Jernbanepersonalets Forsikring
Gjensidig
Alexander Bolann, DNB Skadeforsikring AS
Line Solveig With, NCL
Odd Arthur Aanesen, Forbrukerrådet
Lars Erik Lundgaard, Norsk Teknologi – til 1.8
Jon Fors-Skjæveland, Virke
Mia Ebeltoft, Finansnæringens Fellesorganisasjon
Øyvind Flatner,
Finansnæringens Fellesorganisasjon
[14]
FinKN Årsberetning 2012
Varamedlemmer:
Rune Telle, DNB Livsforsikring ASA – til 1.7
Eli Cathrine Johansen, Storebrand ASA – til 1.7
Monica de Jonge, Tryg – til 1.7
Leif Raanes, Nordea Liv
Øyvind Flatner, Finansnæringens Fellesorganisasjon
Helga Skofteland, Forbrukerrådet
Kjetil Stien, Storebrand ASA
Ansatte i sekretariatet for FinKN
Administrerende direktør
Avdeling Skade/Kollisjon
Administrasjonsavdelingen
Harald Sverdrup
Avdelingsleder/advokat
Avdelingsleder
Mette Skolmli
Randi Myrvang
Advokater:
Administrativt ansatte:
Arne Gløer Hoel
Dan Robert Sanengen
Christian Enersen
Marianne Berg Sandvold
Avdeling Bank, finans og
verdipapirfond
Avdelingsleder/advokat
Marit Strand
Advokater:
Helle E. Woxholth
Trygve Heyerdahl
Bendik Kvernø
Advokatfullmektiger:
Hilde Hammerstad
Evy-Ann Hagen
Sekretær:
Siv Iren Indal
Avdeling Person
Avdelingsleder/advokat
Ivar Rytter
Advokater:
Espen Holm Jensen
Advokatfullmektiger:
David Schiøtt
Cathrin Stenberg
Øivind Bjerknes
Sekretær:
Hege Karlsrud
Ellen Holt Overå
Jon Anders Walstad
IT-konsulent
Tone Andersen
Inger Lise Bollom
Vikarer:
Avdeling Skade/Eierskifte
Ingvild Tellmann
– advokat
Avdelingsleder/advokat
Marianne Wilhelmsen
– advokatfullmektig
Lotta Bjørknes
Advokater:
Charlotte Egner
Advokatfullmektiger:
Pål Foss Digre
Marie Lea
Ellen Høye Rendedal
– advokatfullmektig
Adam Justin Ahlquist
– advokatfullmektig
Hege Skarning
– advokatfullmektig
Gunn Haugum
Carine Wangen
– sekretær
Kjersti Sandvig
Sekretær:
Sluttet i 2012:
Trude Stormoen
Kjersti Nilsen
Hilde Nordstrand Kapskarmo
Trine Vøien
Advokatfullmektiger:
Kari-Anne Klouman
Trine Hamborg
– advokatfullmektig
Tone Schram Stokke
– konsulent lønn og regnskap
Sekretær:
Aud Mikalsen
FinKN Årsberetning 2012
[15]
Finansklagenemnda (FinKN)
FinKN behandler tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Et eget sekretariat behandler sakene før de eventuelt går til nemndsbehandling. I det etterfølgende presenteres tall for sekretariat og nemnd for “Forsikring” og “Bank, finans og
verdipapirfond”.
Forsikring – sekretariat
Mottatte klager - fordelt på produkt
Produkt
2008
2009
2010
2011
2012
Motorvogn
534
477
464
392
373
Motorvogn – kollisjon
497
417
317
306
226
Bygning – innbo
623
708
774
665
680
80
129
115
121
81
Eierskifte
469
441
372
356
397
Reise
324
283
248
243
197
Rettshjelp
110
139
121
139
109
Båt
51
72
56
53
51
Verdigjenstand
56
52
85
89
118
Husdyr
36
34
43
37
69
Transport/maskin/spesiell næring
42
41
34
39
52
Andre – utgår fra 2011
30
35
3
-
-
2 852
2 828
2 632
2 440
2 353
Reisesyke
129
150
130
108
145
Ulykke
203
198
187
152
169
Yrkesskade
247
253
287
262
269
Liv
255
327
225
152
131
Liv – unntak helsebegrensning
66
73
161
173
166
Sykdom
45
77
96
89
95
Legemiddel
25
18
8
1
2
Motorvogn – personskade
71
88
75
65
86
Andre – utgår fra 2011
0
1
2
-
-
Ansvar – Person – ny fra 2011
-
-
-
11
10
1 041
1 185
1 171
1 013
1 073
Generelle spørsmål
35
36
37
26
27
Ukjent produkt
49
55
33
29
14
3 977
4 104
3 873
3 508
3 465
Ansvar
Sum Skade
Sum Person
Sum Totalt
[16]
FinKN Årsberetning 2012
Med unntak av 2009 har det vært en nedgang i antall mottatte klager i de seneste årene. Fra 2011 til 2012 har
det vært en liten nedgang på 42 saker. Innenfor Skade er det en nedgang på 87 saker, mens det er en økning på 60
saker innenfor Person.
Bygning-innbo er den største gruppen av skadesaker. Antall mottatte klager er relativt stabilt innenfor dette
området de siste 5 årene.
Motorvogn/motorvogn kollisjon er den andre store gruppen av saker. Her har det vært en markert nedgang de
siste 5 årene. I 2008 ble det mottatt 1083 saker i denne gruppen mens det i 2012 ble mottatt 656 saker.
For de øvrige skadeprodukter er det kun mindre endringer fra 2011.
Liv (omfatter alt knyttet til liv, uføre, gjeld og pensjon, både individuelle og kollektive forsikringer) er den største
gruppen av det vi definerer som personsaker. Det ble mottatt 379 saker i 2012, som er en nedgang fra 375 saker i
2011.
Yrkesskade er den nest største gruppen. Innenfor denne gruppen har det vært et relativt stabilt antall mottatte
klager de siste 5 årene. I 2008 ble det mottatt 323 saker, mens det i 2012 ble mottatt 349 saker
Med hensyn til Legemiddel bemerkes det at det fra 1. januar 2004 er Norsk Legemiddelforsikring AS (NLF) som
er forsikringsgiver for legemiddelforsikringer. NLF er et heleid selskap av Legemiddelansvarsforeningen (LAF),
med det formål å yte forsikring i henhold til produktansvarslovens krav. Frem til 1. januar 2004 var det Legemiddelforsikrings-poolen (LMFP) som leverte legemiddelforsikring til produsenter og importører. FinKN håndterer
klageordningen fordi vi her står overfor en produktansvarsforsikring som reguleres av Lov om Produktansvar og
Forsikringsavtaleloven (FAL). Fra mars 2010 har NLF meldt seg ut av klageordningen og i dag er det kun saker
som hører inn under LMPF’s ansvarsområdet som kan behandles via vår klageordning.
FinKN deltar i FIN-NET, som er et EØS-samarbeid vedrørende behandling av grenseoverskridende utenomrettslige klager på bank- og forsikringstjenester. Det ble mottatt 4 grensesaker i 2012, dvs. saker hvor kunde og selskap
er i ulike land og det kan være spørsmål om hvilket lovregime eller klageinstans saken hører inn under.
Kategorien ukjent produkt er begrunnet med at det alltid vil være en andel saker der det går noe tid før det blir
avklart hva som er korrekt produkt. De sakene hvor FinKN ved årsskiftet ikke har mottatt tilstrekkelig informasjon til å angi korrekt produkt, vil stå som ukjent produkt i tabellen over.
Avsluttet i sekretariat - fordelt på produkt
Produkt
2008
2009
2010
2011
2012
Motorvogn
532
458
546
423
385
Motorvogn – kollisjon
551
393
395
294
271
Bygning – innbo
732
655
799
717
698
Ansvar
109
82
140
123
102
Eierskifte
315
446
507
368
387
Reise
324
291
263
289
172
Rettshjelp
112
124
133
146
113
Båt
68
55
68
60
48
Verdigjenstand
58
48
68
95
124
Husdyr
52
33
41
38
45
Transport/maskin/spesiell næring
38
46
34
33
54
Andre – utgår fra 2011
42
35
4
-
-
2 933
2 666
2 998
2 586
2 399
Sum Skade
FinKN Årsberetning 2012
[17]
Produkt
2008
2009
2010
2011
2012
Reisesyke
154
132
129
125
150
Ulykke
254
199
192
198
215
Yrkesskade
323
251
301
309
349
Liv
312
329
281
169
171
Liv – unntak helsebegrensning
132
84
71
206
208
Sykdom
42
56
96
90
111
Legemiddel
34
21
23
5
3
Motorvogn – personskade
78
71
80
72
104
Andre – utgår fra 2011
0
0
1
-
-
Ansvar – Person – ny fra 2011
-
-
-
8
13
1 329
1 143
1 174
1 182
1 324
Generelle spørsmål
40
39
30
20
28
Ukjent produkt
33
51
21
21
13
4 335
3 899
4 223
3 809
3 764
Sum Person
Sum Totalt
Avviste saker
Av de 3764 sakene som ble avsluttet i sekretariatet i 2012, ble 240 saker avvist. Dette utgjør 6,4 % av alle avsluttede
saker i sekretariatet. Avvisningen skjer i hovedsak iht. saksbehandlingsreglene for Finansklagenemnda, pkt. 5.
Det bemerkes at avviste saker for 2012 viser antall saker avvist i sekretariat. For tidligere år har dette tallet omfattet antall saker avvist både i sekretariat og i nemnd. Tallene fra tidligere år er derfor ikke fullt ut sammenlignbare
med tall for 2012, og tas derfor ikke med her.
Resultat for saker avsluttet i sekretariat
Resultat
2011
2012
Saker avsluttet i sekretariatet
3 809
3 764
582
590
3 227
3 174
Favør forbruker
821
803
Favør forbruker i %
25,4
25,3
Saker avsluttet ved overføring til nemnd
Saker med endelig resultat i sekretariat
Favør forbruker viser antall saker med endelig resultat i sekretariat i favør forbruker.
Før 2011 omfattet favør forbruker saker avsluttet både i sekretariat og i nemnd og er derfor ikke sammenlignbare.
Tall fra før 2011 tas derfor ikke med her. Antall saker avsluttet i nemnd og resultat i favør forbruker i nemnd,
fremgår under avsnitt «Forsikring – nemndene».
[18]
FinKN Årsberetning 2012
Endelig avsluttet i sekretariat, antall og resultat fordelt pr foretak
Antall
meldt i
sekretariat
Antall
endelig avsluttet
i sekretariat
Antall medhold
forbruker, endelig
avsluttet i sekretariat
Gjensidige Forsikring
484
503
140
Tryg Forsikring
343
328
67
If Skadeforsikring
283
293
75
SpareBank 1 Skadeforsikring AS
304
287
67
Terra Skadeforsikring AS/eika
160
175
43
Protector Forsikring ASA
177
148
33
DNB Skadeforsikring AS
141
112
21
AmTrust International Underwriters Ltd.
212
109
33
Codan Forsikring
112
100
33
DNB Livsforsikring ASA
52
68
20
SpareBank 1 Livsforsikring AS
92
67
21
Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig
59
65
21
Storebrand Livsforsikring AS
61
65
20
Tennant Forsikring NUF
43
59
21
KLP Skadeforsikring AS
60
58
10
Enter Forsikring
35
53
13
NEMI Forsikring ASA
64
52
6
Storebrand Forsikring AS
65
49
5
Europeiske Reiseforsikring
63
47
12
Unison Forsikring AS
65
38
8
AIG/Chartis Europe S.A.
46
35
14
Frende Skadeforsikring AS
53
32
8
ACE European Group Limited
30
30
11
Agria Dyreforsikring
47
28
7
Alpha Insurance A/S
39
24
12
Genworth Financial
22
24
12
Nordea Liv Norge AS
19
23
13
HELP Forsikring AS
18
18
3
International Insurance Company of Hannover Ltd.
33
17
4
Statens Pensjonskasse
24
15
0
Sportscover Europe LTD
18
14
10
Norsk Hussopp Forsikring
8
12
1
GAIA Insurance AS
3
11
2
13
10
2
4
9
0
17
9
0
Finansforetak
Landbruksforsikring AS
Anticimex Forsikring NUF
Oslo Forsikring as
FinKN Årsberetning 2012
[19]
Endelig avsluttet i sekretariat, antall og resultat fordelt pr selskap forts.
Antall
meldt i
sekretariat
Antall
endelig avsluttet
i sekretariat
Antall medhold
forbruker, endelig
avsluttet i sekretariat
Yrkesskadeforsikringsforeningen
10
9
0
Gouda Reiseforsikring NUF
11
8
1
Moderna Försäkringar
12
8
6
6
7
2
12
7
1
OBOS Skadeforsikring AS
4
7
3
CIGNA International
5
6
5
Lloyds of London
1
6
1
SOLID Försäkrings AB
3
5
3
UKJENT
6
5
0
Foretak ikke registrert
49
58
-
Andre (foretak med færre enn 5 saker
ferdigbehandlet i 2012)
77
61
13
3 465
3 174
803
Finansforetak
Danica Pensjon
KNIF Trygghet Forsikring AS
Sum
Kategorien «andre» omfatter 45 foretak. Ingen av disse har mer enn 5 saker meldt eller 5 saker ferdig behandlet i
sekretariatet i 2012.
Statistikken er ny i 2012.
[20]
FinKN Årsberetning 2012
Forsikring – nemndene
I det etterfølgende vil tallene for FinKN Skade, FinKN Eierskifte og FinKN Person presenteres særskilt, før det
avslutningsvis vises en samlet oversikt for alle tre.
FinKN Skade
FinKN Skade behandler i hovedsak saker etter lov om forsikringsavtaler del A. I følgende tabell gis en oversikt
over saker som er behandlet i nemnda i 2012, inndelt etter produkt.
Behandlet
Produkt
2008
2009
2010
2011
2012
Motorvogn
38
20
34
35
38
Bygning – innbo
77
33
43
56
81
Ansvar
23
9
24
17
21
Eierskifte utgår fom 2011
84
126
103
-
-
Reise
29
10
21
15
23
Rettshjelp
30
12
19
17
33
Båt
9
2
5
12
8
Verdigjenstand
5
0
2
5
11
Husdyr
8
0
2
0
9
12
5
4
6
10
3
0
0
-
-
318
217
257
163
234
Transport/maskin/spesiell næring
Andre utgår fom 2011
Sum Skade
Eierskifte ble behandlet i skadenemnda frem til 1.7.10, da det ble opprettet egen eierskiftenemnd, se nedenfor. Tall
for eierskifte frem til 1.7.10 er derfor medtatt her.
For 2012 fremgår det at Bygning – innbo er det produkt med flest saker i nemnda, 81 saker mot 56 saker i 2011.
Resultat
Favør
finansforetak,
enstemmig
Favør
finansforetak,
dissens
Favør
forbruker,
enstemmig
Favør
forbruker,
dissens
Avvist
Motorvogn
18
0
14
4
2
Bygning – innbo
45
3
20
5
8
Ansvar
12
1
6
0
2
Reise
16
4
3
0
0
Rettshjelp
23
2
5
2
1
Båt
2
0
5
0
1
Verdigjenstand
4
0
4
1
2
Husdyr
5
1
3
0
0
Transport/maskin/spesiell
næring
7
0
1
1
1
132
11
61
13
17
Produkt
Sum Skade
i%
61,1
31,6
7,3
FinKN Årsberetning 2012
[21]
Favør forbruker
Behandlingen i FinKN Skade førte til et bedre resultat for forbruker i 31,6 % av sakene (74 av 234 saker).
Favør finansforetaket
Behandlingen i FinKN Skade førte til at 61,1 % av sakene gikk i favør av finansforetaket. (143 av 234 saker).
Dissenser
I FinKN Skade ble 24 uttalelser avgitt under dissens, 11 i favør av finansforetaket og 13 i favør av forbruker. Med
dissens i favør finansforetak menes at flertallet gir finansforetaket medhold i saken.
Avvisninger
17 saker ble avvist fra FinKN Skade, dette utgjør 7,3 % av sakene.
FinKN Eierskifte
FinKN Eierskifte behandler saker etter lov om avhending av fast eiendom, samt etter aktuelle bestemmelser i lov
om forsikringsavtaler del A. FinKN Eierskifte ble opprettet 1.7.10, og behandlet i 2012 totalt 113 saker.
Behandlet
Produkt
2010
2011
2012
Eierskifte
55
129
113
0
1
0
55
130
113
Eiendomsmegleransvar
Sum Eierskifte
Resultat
Produkt
Favør
finansforetak,
enstemmig
Favør
finansforetak,
dissens
Favør
forbruker,
enstemmig
Favør
forbruker,
dissens
Avvist
Eierskifte
41
5
45
20
2
Sum Eierskifte
41
5
45
20
2
i%
40,7
57,5
1,8
Favør forbruker
Behandlingen i FinKN Eierskifte førte til et bedre resultat for forbruker i 57,5 % av sakene (65 av 113 saker).
Favør finansforetaket
Behandlingen i FinKN Eierskifte førte til at 40,7 % av sakene gikk i favør av finansforetaket (46 av 113 saker).
Dissenser
I FinKN Eierskifte ble 25 uttalelser avgitt under dissens, 5 i favør av finansforetaket og 20 i favør av forbruker. Med
dissens i favør finansforetak menes at flertallet gir finansforetaket medhold i saken.
Avvisninger
2 saker ble avvist fra FinKN Eierskifte, dette utgjør 1,8 %.
[22]
FinKN Årsberetning 2012
FinKN Person
FinKN Person behandler i hovedsak saker etter lov om forsikringsavtaler del B, samt saker etter lov om yrkesskade og lov om skadeserstatning. I følgende tabell gis en oversikt over saker som er behandlet i nemnda i 2012,
inndelt i produkt.
Behandlet
Produkt
2008
2009
2010
2011
2012
Reisesyke
14
7
5
17
11
Ulykke
36
11
15
21
34
Yrkesskade
76
47
43
76
64
Liv
45
40
31
27
14
Liv – unntak helsebegrensning
26
19
4
43
54
7
4
1
6
11
11
4
4
2
0
Motorvogn – personskade
5
6
8
17
17
Andre
0
1
0
2
1
220
139
111
211
206
Sykdom
Legemiddel
Sum Person
Resultat
Favør
finansforetak,
enstemmig
Favør
finansforetak,
dissens
Favør
forbruker,
enstemmig
Favør
forbruker,
dissens
Avvist
6
0
4
1
0
Ulykke
19
4
7
4
0
Yrkesskade
40
9
5
6
4
7
0
4
1
2
23
7
14
8
2
Sykdom
2
1
7
1
0
Legemiddel
0
0
0
0
0
14
0
2
0
1
0
0
1
0
0
111
21
44
21
9
Produkt
Reisesyke
Liv
Liv – unntak helsebegrensning
Motorvogn – personskade
Andre
Sum Person
i%
64,1
31,6
4,4
Favør forbruker
Behandlingen i FinKN Person førte til et bedre resultat for klager i 31,6 % av sakene (65 av 206 saker).
Favør finansforetak
Behandlingen i FinKN Person førte til at 64,1 % av sakene gikk i favør av finansforetaket (130 av 206 saker).
FinKN Årsberetning 2012
[23]
Dissenser
I 2012 ble det avgitt 42 uttalelser under dissens, 21 i favør av finansforetaket og 21 i favør av klager. Det er en
betydelig reduksjon i antall uttalelser avgitt under dissens fra 2011 med 71 uttalelser, til 2012 med 42 uttalelser.
Reduksjonen gjelder særlig for uttalelser avgitt under dissens i favør finansforetaket. Av de 71 uttalelsene som ble
avgitt under dissens i 2011, var det 54 i favør finansforetaket, mot 21 uttalelser under dissens i favør finansforetaket i 2012. Med dissens i favør finansforetak menes at flertallet gir finansforetaket medhold i saken.
Avvisninger
9 saker ble avvist fra FinKN Person, dette utgjør 4,4 %.
Medisinsk kompetanse
FinKN Person ble med virkning fra 1. januar 2009 utvidet med to medlemmer med medisinsk kompetanse.
Utvidet nemnd ble opprettet for behandling av saker som gjelder tvist om selskapet har saklig grunn til å avslå
inngåelse av en forsikringsavtale, og avslaget er basert på medisinsk grunnlag. Utvidet nemnd behandlet 3 saker
i 2013, henholdsvis uttalelse nr 2012-523, 2012-524 og 2012-525.
FinKN Forsikring – samlede tall for nemndene
I det følgende presenteres en samlet oversikt over tallene for FinKN Skade, FinKN Eierskifte og FinKN Person.
Behandlet
2008
2009
2010
2011
2012
Avgitte uttalelser
611
391
453
504
553
Favør forbruker
320
213
158
188
204
52,4
54,5
34,9
37,3
36,9
Dissens i forbrukers favør
57
32
53
41
54
Dissens i finansforetakets favør
45
20
26
59
37
Sum dissens
102
52
79
100
91
Avviste saker
37
18
30
34
28
i%
Dissenser og avviste saker
I 2012 ble 553 uttalelser avgitt av FinKN. Av disse ble 91 uttalelser avgitt under dissens. 54 uttalelser ble avgitt
med «dissens i forbrukers favør». Det betyr i all hovedsak at nemndenes selskapsrepresentanter avga dissens. 37
uttalelser ble avgitt med «dissens i finansforetakets favør». Det betyr i all hovedsak at nemndenes forbrukerrepresentanter avga dissens.
28 uttalelser ble avvist fra behandling av nemndene. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange av disse som
er avgitt under dissens.
Resultat
Av de 553 uttalelsene fra FinKN gikk 204 i favør av forbruker. Det betyr at totalt 36,9 % gikk i favør av forbruker.
Det er ulikheter i resultatene i de 3 forsikringsnemndene.
Andel uttalelser i favør av finansforetakene:
Finansforetakene fikk medhold i 61,1 % av sakene i FinKN Skade, 40,7 % i FinKN Eierskifte og 64,0 % i FinKN
Person.
Andel uttalelser i favør av forbruker:
Forbruker fikk medhold i 31,6 % av sakene i FinKN Skade, 57,5 % i FinKN Eierskifte og 31,5 % i FinKN Person.
[24]
FinKN Årsberetning 2012
Særlig om de ikke-aksepterte (IA) nemndsuttalelsene
I det følgende presenteres statistikker som viser hvor mange nemndsuttalelser som er avgitt pr selskap i 2012
(”Alle”). Videre viser statistikken hvor mange av disse som endte i favør av forbruker og hvor mange uttalelser
hvert finansforetak ikke har akseptert. Nederst i tabellen er det gitt en prosentvis oversikt over andel ikke-aksepterte saker målt mot totalt antall nemndsuttalelser.
Det er stor forskjell på antallet saker hvert finansforetak har i nemnda. Det minnes her om store forskjeller i markedsandeler og at det er naturlig at de største finansforetakene også har flest saker i nemnda, totalt sett.
Finansforetak
Alle
Favør forbruker
Ikke akseptert
ACE European Group Limited
6
4
2
Agria Dyreforsikring
7
3
1
11
8
1
Aker Insurance Services AS
1
0
0
Alpha Insurance A/S
9
6
2
60
33
0
Anticimex Forsikring NUF
6
3
0
Broadgate Syndicate
1
0
0
CIGNA International
1
1
1
14
7
0
2
0
0
DNB Livsforsikring ASA
10
3
0
DNB Skadeforsikring AS
17
5
0
Europeiske Reiseforsikring
7
0
0
Frende Livsforsikring AS
1
1
0
Frende Skadeforsikring AS
6
1
0
GAIA Insurance AS
1
0
0
Genworth Financial
3
3
1
101
31
6
Gouda Reiseforsikring
5
1
0
Sportscover Europe LTD
3
0
0
Handelsbanken Liv
1
0
0
IF Skadeforsikring
53
17
3
Industriforsikring AS
2
0
0
Inter Hannover
4
2
0
Jernbanepersonalets Forsikring Gj.
7
2
0
KLP Skadeforsikring AS
8
2
1
KNIF Trygghet Forsikring AS
1
0
0
Landbruksforsikring AS
1
0
0
Lloyds of London
2
1
0
AIG
AmTrust International Underwriters
Codan Forsikring
Danica Pensjon
Gjensidige Forsikring
FinKN Årsberetning 2012
[25]
Finansforetak
Alle
Favør forbruker
Ikke akseptert
Møretrygd Gjensidig Forsikring
1
0
0
Navigators & General Insurance
2
1
1
10
4
1
Nordea Liv
2
1
0
Norske Sjø AS
1
0
0
Oslo Forsikring as
3
0
0
Oslo Pensjonsforsikring AS
1
0
0
50
27
1
Silver Pensjonsforsikring AS
1
0
0
SLE Worldwide Ltd.
1
1
0
SpareBank 1 Livsforsikring AS
19
10
1
SpareBank 1 Skadeforsikring AS
24
7
0
Statens Pensjonskasse
6
0
0
Storebrand Forsikring AS
9
3
0
Storebrand Livsforsikring AS
4
0
0
Tennant Forsikring NUF
8
4
0
Terra Skadeforsikring AS
10
4
0
Tryg Forsikring AS
41
6
1
Unison Forsikring ASA
5
1
0
Yrkesskadeforsikringsforeningen
3
1
1
Zurich Insurance plc Norway Branch
1
0
0
553
204
24
36,9
11,8
NEMI Forsikring ASA
Protector Forsikring ASA
Sum
IA i % for uttalelser avgitt i 2012
Andel ikke-aksepterte uttalelser måles mot andel saker der uttalelsen går i favør av forbruker.
I 2012 var den prosentvise andelen av ikke-aksepterte uttalelser på 11,8 %. Andelen i 2011 var på 10,6 %.
Det er å bemerke at de tre største selskapene, Gjensidige, If og Tryg, som samlet har en markedsandel på ca 65 %
av all landbasert skadeforsikring i Norge, hadde 10 ikke-aksepterte uttalelser i 2012. Sakene er fordelt med 6 på
Gjensidige, 3 på If og 1 på Tryg.
Kilde: www.FNO.no - Premie- og markedsstatistikk pr. 4. kvartal 2012.
[26]
FinKN Årsberetning 2012
Følgende uttalelser avgitt i 2012 er registrert som ikke-akseptert
Uttalelse
Nemnd
Dissens
Finansforetak
Produkt
2012-023
Skade
3-2
Gjensidige Forsikring
Rettshjelp
2012-043
Person
3-2
CIGNA International
Kollektiv uførepensjon
2012-060
Person
4-1
Gjensidige Forsikring
Yrkesskade
2012-062
Person
3-2
Gjensidige Forsikring
Yrkesskade
2012-064
Person
4-1
ACE European Group Limited
Yrkesskade
2012-082
Eierskifte
3-2
Protector Forsikring ASA
2012-092
Skade
2012-131
Skade
2012-144
Person
2012-152
Person
2012-173
Person
2012-200
Person
2012-229
Person
2012-252
KLP Skadeforsikring AS
Bygning
3-2
Gjensidige Forsikring
Motorvogn
4-1
Gjensidige Forsikring
Uføredekning
IF Skadeforsikring
Ulykke
Yrkesskadeforsikringsforeningen
Yrkesskade
NEMI Forsikring ASA
Uføredekning
3-2
Gjensidige Forsikring
Gjeldsforsikring
Skade
3-2
IF Skadeforsikring
Verdisak
2012-261
Person
3-2
ACE European Group Limited
Yrkesskade
2012-281
Skade
AIG
Sikkerhetsstillelse for advokater
2012-352
Person
Tryg Forsikring
Reisesyke
2012-353
Person
3-2
Genworth Financial
Uføredekning
2012-380
Person
3-2
SpareBank 1 Livsforsikring AS
Uføredekning
2012-434
Person
Alpha Insurance A/S
Yrkesskade
2012-469
Person
Alpha Insurance A/S
Yrkesskade
2012-471
Person
IF Skadeforsikring
Sykeforsikring
2012-513
Skade
Agria Dyreforsikring
Dyr
2012-669
Skade
Navigators & General Insurance
Båt
3-2
3-2
Av de 24 ikke-aksepterte nemndsuttalelsene er 9 avsagt med enstemmig nemnd og 15 er avgitt med dissens.
Ikke-aksepterte uttalelser – utvikling
2008
2009
2010
2011
2012
Favør finansforetak
311
192
218
282
321
Favør forbruker
263
181
205
187
204
37
18
30
34
28
611
391
453
504
553
32
23
16
20
24
12,2
12,7
7,8
10,6
11,8
Avvist
Avgitte uttalelser
Ikke akseptert
i % av favør forbruker
Hva gjelder andelen ikke-aksepterte uttalelser de siste 5 år, så er denne relativt stabil.
FinKN Årsberetning 2012
[27]
Bank, finans og verdipapirfond – sekretariat
Mottatte klager - fordelt på sakstype
Sakstyper
2008
2009
2010
2011
2012
388
395
329
276
223
Andre betalingsmåter
14
16
12
15
26
Innskudd
61
61
51
71
63
Finansiell rådgivning
76
164
122
101
108
106
164
126
114
110
30
25
28
32
20
Andre banktjenester
5
1
14
17
155
Generelle spørsmål
7
13
19
16
13
687
839
701
642
718
Betalingskort
Utlån
Kausjon
Sum totalt
Det kommenteres at antallet mottatte klager som gjelder betalingskort, er gått betydelig ned i den siste 4 års
perioden.
Videre mottok avdeling Bank 39 klager i 2012 som gjelder strukturerte spareprodukter, som aksjeindeksobligasjoner og bankinnskudd med aksjeavkastning. Til sammen er det registrert 1957 saker pr 31.12.12. Sakshandlingen er her stanset i påvente av en dom i Høyesterett og sakene er holdt utenfor i tallene for samtlige år i tabellene.
Avsluttet i sekretariatet - fordelt på sakstype
Sakstyper
2008
2009
2010
2011
2012
388
402
311
327
239
Andre betalingsmåter
16
17
14
12
24
Innskudd
57
52
64
78
72
Finansiell rådgivning
33
136
107
127
106
Utlån
58
154
142
140
111
Kausjon
22
26
29
37
24
Andre banktjenester
5
1
12
15
155
Generelle spørsmål
9
13
15
21
12
588
801
694
757
743
Betalingskort
Sum totalt
Det ble i 2012 avsluttet 25 flere saker enn det som innkom.
Resultat 2012 for saker avsluttet i sekretariatet
Resultat
2011
2012
Saker avsluttet i sekretariatet
757
743
Saker avsluttet ved overføring til nemnd
163
115
Saker med endelig resultat i sekretariatet
594
628
Favør forbruker av saker løst i sekretariatet
129
110
Favør forbruker av saker løst i sekretariatet i %
21,7
17,5
Favør forbruker for 2011 viser antall saker med endelig resultat i sekretariat i favør forbruker. Det er en svak nedgang fra 2011 (21,7 %) til 2012 (17,5 %).
[28]
FinKN Årsberetning 2012
Endelig avsluttet i sekretariat, antall og resultat fordelt pr foretak
Finansforetak
DNB Bank ASA
Antall
meldt i
sekretariat
Antall
endelig avsluttet
i sekretariat
Antall medhold
forbruker, endelig
avsluttet i sekretariat
217
191
18
Nordea Bank Norge ASA
61
57
11
Acta Kapitalforvaltning AS
70
36
4
Skandiabanken AB NUF
27
25
3
Santander Consumer Bank AS
16
20
4
Danske Bank/Fokus Bank
27
19
6
EnterCard Norge AS
23
18
3
SpareBank 1 SR-Bank
20
18
6
SpareBank 1 Nord-Norge
17
17
2
SpareBank 1 Hedmark
10
12
2
SpareBank 1 SMN
17
11
2
Handelsbanken
9
10
5
Sparebanken Vest
8
9
0
Sandnes Sparebank
13
8
5
Bank Norwegian AS
11
7
3
Sparebanken Sør
6
7
3
Terra Finans og Kredittbank AS
3
7
4
Bank 1 Oslo Akershus AS
8
6
2
GE Money Bank
4
6
2
EuroCard, filial av Eurocard AB
4
5
0
Gjensidige Bank ASA
6
5
2
Acta Asset Management AS
7
4
0
BN Bank ASA
4
4
2
Sparebanken Møre
2
4
1
Sparebanken Sogn og Fjordane
5
4
0
Storebrand Bank ASA
4
3
0
yA Bank
5
3
1
Landkreditt Bank AS
4
2
0
Foretak ikke registrert
34
41
0
Andre (foretak med færre enn 3 saker meldt eller
ferdigbehandlet i 2012. Til sammen 58 foretak)
76
69
19
718
628
110
Sum
Kategorien «Andre» omfatter til sammen 58 foretak. Statistikken er ny i 2012. Det gjøres oppmerksom på at antall
saker i statistikken må sees i lys av foretakenes markedsandeler. Se nærmere om dette www.fno.no, Markedsandeler - utlån til og innskudd fra kunder.
FinKN Årsberetning 2012
[29]
Bank, finans og verdipapirfond - nemnda
Behandlet
Sakstyper
2008
2009
2010
2011
2012
69
58
61
53
39
Andre betalingsmåter
3
2
5
4
0
Innskudd
7
10
22
22
12
Finansiell rådgivning
10
47
49
23
33
Utlån
15
43
42
36
17
Kausjon
7
15
14
12
8
Andre banktjenester
1
0
1
1
1
Generelle spørsmål
0
2
3
2
1
112
177
197
153
111
Betalingskort
Sum totalt
Resultat
Favør
finansforetak,
enstemmig
Favør
finansforetak,
dissens
Favør
forbruker,
enstemmig
Favør
forbruker,
dissens
Avvist
Betalingskort
3
28
5
0
3
Andre betalingsmåter
0
0
0
0
0
Innskudd
8
0
4
0
0
Finansiell rådgivning
20
1
9
0
3
Utlån
14
0
1
0
2
Kausjon
4
0
2
0
2
Andre banktjenester
1
0
0
0
0
Generelle spørsmål
0
0
1
0
0
50
29
22
0
10
Sakstype
Sum
i%
71,2
19,8
9,0
I betalingskortsakene er det lav medholdsandel for forbruker. I de fleste av disse sakene har nemnda lagt til grunn
at koden har vært tilgjengelig for tredjemann. Nemnda har langvarig praksis på området.
Favør forbruker
Behandlingen i FinKN Bank førte til et bedre resultat for forbruker i 19,8 % av sakene (22 av 111 saker).
Favør finansforetaket
Behandlingen i FinKN Bank førte til at 71,2 % av sakene gikk i favør av finansforetaket. (79 av 111 saker).
Dissenser
I FinKN Bank ble 29 uttalelser avgitt under dissens, alle i favør av finansforetaket. Med dissens i favør finansforetak menes at flertallet gir finansforetaket medhold i saken. 28 av de 29 dissensene er avgitt i saker som gjelder
betalingskort
Avvisninger
10 saker ble avvist fra FinKN Bank, dette utgjør 9,0 % av sakene.
[30]
FinKN Årsberetning 2012
FinKN Bank – uttalelser fordelt på finansforetak
Finansforetak
Acta Asset Management AS
Alle
Favør forbruker
2
0
29
8
Bank Norwegian AS
2
0
Danske Bank/Fokus Bank
5
1
Acta Kapitalforvaltning AS
DNB Bank ASA
34
6
EnterCard Norge AS
2
1
Fornebubanken
1
1
Gjensidige Bank ASA
1
0
Handelsbanken
1
0
Harstad Sparebank
1
1
Ikano Bank SE, Norgesfilialen
1
1
Møller Bilfinans AS
1
0
Nordax Finans AB
1
0
Nordea Bank Norge ASA
1
0
Sandnes Sparebank
3
0
Selbu Sparebank
1
0
Seljord Sparebank
1
0
Skandiabanken AB NUF
4
0
Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) Oslofilialen
1
0
SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
3
0
SpareBank 1 Gudbrandsdal
1
0
SpareBank 1 Hedmark
2
0
SpareBank 1 Lom og Skjåk
1
0
SpareBank 1 Nord-Norge
1
0
SpareBank 1 SMN
3
0
SpareBank 1 SR-Bank
4
1
Sparebanken Sogn og Fjordane
1
0
Storebrand Bank ASA
2
1
Voss Veksel- og Landmandsbank ASA
sum for 2012
1
0
111
21
i%
18,9
Særlig om de ikke-aksepterte (IA) nemndsuttalelsene
Samtlige uttalelser fra Finansklagenemnda Bank avgitt i 2012, ble akseptert av finansforetakene.
Ikke-aksepterte uttalelser – utvikling
2008
2009
2010
2011
2012
Favør finansforetak
82
127
132
110
79
Favør forbruker
21
31
38
20
22
9
16
27
23
10
112
177
197
153
111
Ikke akseptert
0
4
4
0
0
i % av favør forbruker
0
12,9
10,5
0
0
Avvist
Avgitte uttalelser
FinKN Årsberetning 2012
[31]
Et utvalg av nemndsuttalelser i 2012
I det etterfølgende gjengis noen aktuelle uttalelser fra nemndene.
Uttalelser fra Finansklagenemnda Bank
Uttalelse nr 2012-109 - Storebrand Bank ASA
Betalingsformidling (bl.a. misbruk av betalingskort) Svindel ved betaling av kameraer på Gran Canaria –
ansvar for banken etter fil § 54 b?
Klager ble svindlet da han kjøpte to kameraer på Gran Canaria. Han betalte først en gang for utstyret, og da
med sitt debetkort. Etter feilaktig påstand fra brukerstedet om at betalingen på kr 13.563,- ikke var skjedd,
betalte han på nytt med sitt kredittkort. Da han oppdaget svindelen, mottok han € 400 og to andre kameraer
i bytte. Disse viste seg å være brukte kameraer av liten verdi. Nemnda kom til at klager selv var ansvarlig for
debetkortbelastningene selv om han hadde betalt for høy pris. Han hadde imidlertid krav på at banken tilbakeførte til ham kredittkortbelastningene på kr 18.810,-. Kontantbeløpet gikk ikke til fradrag i kravet, men ble
ansett å være kompensasjon for betalt overpris.
Uttalelse nr 2012-169 - EnterCard Norge AS
Betalingsformidling (bl.a. misbruk av betalingskort). Om angrerett kan påberopes overfor kredittgiver etter finansavtaleloven § 54 b – angrerettloven § 17.
I august 2011 kjøpte klager 10 malerier av en dørselger. Kjøpet ble finansiert ved bruk av klagers MasterCard.
Klager angret på kjøpet og kontaktet selger noen dager senere for å benytte sin angrerett. Selger bekreftet å ha
mottatt klagers henvendelse. Selger unnlot imidlertid å besvare ytterligere henvendelser fra klager. Klager henvendte seg deretter til kredittgiver og gjorde angreretten gjeldende overfor denne. Nemnda ble stilt spørsmål om
angreretten kunne gjøres gjeldende overfor kredittgiver etter finansavtaleloven § 54 b. Nemnda fant ikke grunn
til å ta stilling til dette, ettersom det følger direkte av angrerettloven § 17 at kredittavtalen skal oppheves ved
bruk av angreretten. Klager fikk tilbakeført beløpet.
Uttalelse 2012-419 - Acta Kapitalforvaltning AS
Innskudd. Investeringsrådgivning – Boligutleie Holding III AS – delvis lånefinansiert investering.
I mars/april 2008 investerte klager (f. 1930) til sammen ca kr 800.000 i Boligutleie Holding III AS. Halvparten
av denne investeringen ble lånefinansiert. Nemnda la til grunn at klager var bistått av sin datter og at hun hadde
hatt tid og anledning til å områ seg før avtalen ble inngått. Nemnda fant videre at klager måtte anses å ha vært
kjent med at investeringen gjaldt kjøp av aksjer, og at klager også måtte anses å ha vært kjent med låneopptaket.
Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å rette kritikk mot Acta for rådgivningen knyttet til den egenkapitalfinansierte delen av investeringen. Nemnda fant imidlertid at det ut fra klagers lave inntekt og høye alder ikke
var tilrådelig å ta opp lån for å investere ytterligere kr 400.000. Nemnda ga klager delvis medhold.
Uttalelse 2012-482 - DNB Bank ASA
Betalingsformidling (bl.a. misbruk av betalingskort) Misbruk av betalingskort – dopet ned av kvinne på
hotellrom i Thailand?
Kortholder spiste middag sammen med en kvinne på sitt hotellrom i Thailand. Hans to betalingskort ble brukt
til flere minibankuttak som han bestred. Han anførte at kvinnen dopet ham ned og lurte ham til å oppgi pinkodene, og at han fortsatt var omtåket da han opplyste til banken at han hadde kortene i behold. Flertallet la til
grunn at han på grovt uaktsomt vis hadde oppbevart kodene sammen med kortene, og at det mest sannsynlige
alternative hendelsesforløpet ellers var at uttakene var foretatt av ham selv. Mindretallet ville avvise saken som
uegnet for nemndas skriftlige saksbehandling.
Uttalelse 2012-501 - Acta Kapitalforvaltning AS
Innskudd. Investeringsrådgivning – uforsvarlig rådgivning – notat – garantert utbytte?
Saken gjelder Actas rådgivning da klager investerte ca kr 510 000 i Boligutleie Holding IV AS, ca kr 710 000 i
Næringsbygg Holding III AS og ca kr 406 000 i Global Skipsholding AS i desember 2006. Investeringene ble i
sin helhet finansiert ved at klager trakk på et rammelån på kr 2 mill som allerede var tatt opp. I situasjonsbeskrivelsen utarbeidet etter investeringen ble det krysset av på at han ønsket en investeringshorisont på 5-10 år,
[32]
FinKN Årsberetning 2012
samt aksepterte høy risiko. Investor hadde allerede etablert et kundeforhold til Acta i 2003 og hadde tidligere
foretatt flere investeringer. Klager fikk seg forelagt prospekt før avtaleinngåelsen, der det ble informert om risikoaspekter ved investeringene. Klager fremla i forbindelse med klagebehandlingen et håndskrevet notat der det
var gitt et økonomisk anslag basert på garantert minimum utbytte på 4 % som skal dekke rentekostnadene og at
investeringen er fritatt for formuesskatt. Flertall kom til at formuleringen i notatet om et garantert minimumsutbytte var uheldig, men klager kunne ikke ha lagt nevneverdig vekt på dette da det allerede året etter viste seg
å ikke være tilfelle. Nemndas flertall kom til at Actas rådgivning ikke var uforsvarlig. Mindretall la vekt på at
innholdet i notatet klart var egnet til å villede investor, og mente at Acta måtte dekke en skjønnsmessig del av
klagers tap med kr 200.000. Klagen førte ikke frem.
Uttalelse 2012-542 - Sparebanken Sogn og Fjordane
Betalingsformidling (bl.a. misbruk av betalingskort). Sperring av misbrukt betalingskort opphevet av
kortholder .
Banken oppdaget uvanlig bruk av kortholders betalingskort under et opphold i Brasil. Kortholder ble kontaktet
og kortet sperret. Senere ringte kortholder tilbake til banken og bad om at kortet skulle reaktiveres, idet han
etter det opplyste mente at korttransaksjonen var oppstått ved innsjekking på hotell. Nemnda legger imidlertid til grunn at banken hadde gjort kortholder kjent med at det var foretatt minibankuttak og forsøk på uttak
med kortet. Bestemmelsen i fil § 34 pålegger kortholder ansvar for inntil kr 12.000,- hvis han ved utvist grov
uaktsomhet har unnlatt å kontakte banken når han blir kjent med uautoriserte belastninger. Nemnda kom til at
bestemmelsen må forstås slik at det samme gjelder når en kortholder får opphevet en allerede registrert sperring av kortet med kunnskap om at misbruk har funnet sted. Kortholder kunne holdes ansvarlig for tapet på kr
9.917,-.
Uttalelse 2012-622 - DNB Bank ASA
Betalingsformidling (bl.a. misbruk av betalingskort). Kjøp av et maleri på auksjon – forfalskning – finansavtaleloven § 54 b.
På en auksjon i 2010 kjøpte klager ved bruk av sitt MasterCard et maleri som var opplyst malt av Ludvig
Munthe. Det viste seg senere at maleriet likevel ikke var malt av ham. Klager har fremmet mangelskrav mot
auksjonshuset og mot banken som kredittgiver. Nemnda la til grunn at det ikke forelå en mangel ved maleriet i
henhold til auksjonshuset vilkår. Det fremgikk av disse vilkårene at malerier selges «as is» og at auksjonshuset
ikke garanterer for ektheten med mindre dette er sagt uttrykkelig. Nemnda fant ikke grunnlag for å anta at
vilkårene var i strid med preseptorisk amerikansk rett. Klager fikk ikke medhold.
Uttalelser fra Finansklagenemnda Person
Uttalelse nr 2012-202 – Gjensidige Forsikring
Yrkesskade/yrkessykdom. Beskyldninger om påkjørsel – arbeidsulykke – YFL § 11(1)a.
Saken dreier seg om hvorvidt en fotgjengers påstand rettet mot en drosjesjåfør om at denne hadde kjørt på ham,
kan regnes som en arbeidsulykke etter yfl. § 11 første ledd a). Begrepet arbeidsulykke i yfl. § 11 første ledd a)
skal forstås på samme måte som i ftrl. § 13-3, jf. Ot.prp nr 44 (1988–1989) side 89. Det fremgår av ftrl. § 13-3 at
som arbeidsulykke skal regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke skal også regnes en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning
eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Ytterligere er det i
ftrl. § 13-3 tredje ledd presisert at belastningslidelser ikke regnes som yrkesskade, herunder heller ikke lidelser
som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Nemnda finner det utvilsomt at den beskrevne episode ikke kan anses som en arbeidsulykke.
Uttalelse nr 2012-203 – Gouda Reiseforsikring
Ulykke. Spørsmål om skade oppstått ved kutting av fenalår kan anses som en ulykkesskade.
Saken gjelder spørsmålet om en kuttskade i hånda kan anses som forårsaket ved ulykke, og som omfattes av en
reiseforsikring. Skaden skjedde ved at forsikrede skar seg selv under kutting av et fenalår. I vilkårene er ”Ulykkesforsikring” i pkt. 3 definert slik: ”Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer sikrede. Med ulykke
menes fysisk skade på legemet forårsaket ved en plutselig ytre fysisk begivenhet, et ulykkestilfelle, som inntreffer på reisen i forsikringstiden.” Det er ikke omtvistet at skaden skjedde på reise og i forsikringstiden. Nemnda
finner det klart at når den som bruker en kniv ved et uhell skjærer seg selv, foreligger det en ulykkesskade. Den
FinKN Årsberetning 2012
[33]
plutselige ytre fysiske begivenhet består i at kniven glipper. Selv om det generelt ikke er upåregnelig at slike skader kan skje, er det ikke dermed utelukket at de må betraktes som ulykkeshendelser. Statisk skjer det en rekke
ulykkeshendelser i trafikken, i skibakker, i hjemmet osv. De er ikke derved utelukket som ulykker. Nemnda har
ikke tatt stilling til hvilke ytelser forsikrede har krav på, kun at inngangsvilkåret ulykke er oppfylt.
Uttalelse nr 2012-230 – NEMI Forsikring ASA
Ulykke i bob-bane – avkortning 25 % - skadelidtes alder. Tivoliloven § 7.
Saken gjelder spørsmål om avkortning i erstatning som følge av uaktsom medvirkning fra jente på 11 år ved
bruk av bobbane. Grunnlaget for påstanden om uaktsom medvirkning er at hun uriktig oppga å være 12 år,
og at hun skjøv bremsen feil vei. Arrangørens ansvar er ubetinget objektivt, jf. tivoliloven § 7:Eier plikter uten
hensyn til skyld å erstatte skade som voldes ved drift av [leke- og fornøyelsesinnretninger i omreisende og permanente tivolier og fornøyelsesparker]. Eier plikter å tegne forsikring til dekning av dette ansvaret. Skadelidte
har rettet krav direkte mot ansvarsforsikrer, jf. fal. § 7-6. Tivoliloven inneholder ingen uttrykkelige regler om
betydningen av medvirkning eller om anvendelsen av alminnelige erstatningsregler. Det er imidlertid forutsatt i
forarbeidene at medvirkningsreglene i skadeserstatningsloven (skl.) § 5-1 får anvendelse, se Ot.prp. nr. 49 (19901991) side 17. Det fremgår av skl. § 5-1 nr. 1 at vurderingen av medvirkningens betydning skal bygge på en vurdering av «atferden, og dens betydning for at skaden skjedde». Dersom også skadevolder har utvist uaktsomhet,
må det foretas en sammenligning av utvist skyld på begge sider. Tilsvarende må også gjøres hvor skadevolders
ansvar – som her – er objektivt. Videre gir lovteksten anvisning på en vurdering av de ansvarsbetingende forholds betydning som årsaksfaktorer. I denne vurdering må det ses hen til at ansvarsgrunnlaget er rent objektivt. Det er tilstrekkelig at skaden skyldes drift av bobbanen. Det kreves verken uaktsomhet, eller noen konkret
påvist ekstraordinær risiko. Slik sett kan det sammenlignes med bilansvarsloven § 4. Begge sett av ansvarsregler
bygger på at virksomheten skaper en risiko for omgivelsene som hhv. bileier og tivolieier står nærmest til å
bære. Det er fra lovgivers side forutsatt at eierne av tivoliet skal bære en forholdsmessig større del av ansvaret for
skader forvoldt av driften, jf. Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 5. utgave (§ 7), side 174 ##. I medvirkningsvurderingen må det videre ses hen til at ansvaret for fornøyelsesparken pulveriseres gjennom ansvarsforsikring, og
at utgiftene til denne er en driftsomkostning, sammenlign Rt-2003-433 (46) og Rt-2005-1714 (29). Bestemmelsen
i skl. § 5-1 nr. 1 siste punktum om at barn under 10 år ikke har selvskyldevne kommer ikke til anvendelse, heller
ikke indirekte, jf. Rt-2003-433 (43). Særregelen var ikke begrunnet i manglende selvskyldevne, men i rimelighet
og oppgjørstekniske hensyn, jf. NOU-1987-4 side 31, II og Ot.prp. nr. 81 (1986-1987) side 42-43. Vurderingen
av skadelidtes forhold må vurderes i tråd med alminnelige retningslinjer for barns selvskyldevne i skl. § 1-1, og
må gjøres konkret i forhold til den oppståtte skade, jf. Rt-2005-1714 (28). Det er klanderverdig å oppgi uriktig
alder, men nemnda finner at dette forhold ikke har hatt særlig betydning for at skaden skjedde. Barn utvikler
seg ulikt. Konkret kan det derfor ikke anføres at denne 11-åring er vesentlig mindre moden og fornuftig enn om
hun hadde vært 12. Det forhold at hun bevisst har satt seg i en situasjon som krever minstealder 12, innebærer
på den annen side at hun må vurderes som 12-åring. Det forhold at skadelidte skjøv bremsespaken feil vei er en
klar og vesentlig årsaksfaktor, og må i noen utstrekning bebreides selv en 12-åring. Sammenholdt med lovens
forutsetning omkring hvilket ansvar arrangøren skal bære, og at arrangøren grunnet tidligere erfaringer burde
ha gitt bedre opplæring, har nemnda kommet til at skadelidte ikke har medvirket. Med det store antall barn
som benytter bobbanen, må det rent statistisk påregnes at noen opptrer uforsiktig og at skader derfor fra tid
til annen kan skje. Nemnda finner at risikoen for slike skader ligger innfor det ansvarsområdet tivoliloven § 7
pålegger eieren av anlegget. Nemnda finner derfor at det ikke foreligger grunnlag for avkortning i erstatningen.
Uttalelse nr 2012-433 – Europeiske Reiseforsikring
Reisesyke – avbestilling grunnet fare for svangerskapsforgiftning – akutt sykdom.
Forsikringen erstatter avbestillingskostnader når en reise ikke kan gjennomføres pga. «uventet akutt og behandlingskrevende sykdom». Samtidig er «svangerskap, svangerskapsplager og frivillig abort» unntatt fra dekning. Nemnda er bedt om å ta stilling til om tilfellet omfattes av vilkåret «uventet akutt og behandlingskrevende
sykdom», eller om unntaket for «svangerskap, svangerskapsplager» får anvendelse. Etter nemndas syn er grunnvilkåret for dekning «uventet akutt behandlingskrevende sykdom» ikke oppfylt i dette tilfellet. Legens uttalelse
om at forsikrede ville kunne få preeklampsi bygger ikke på noen påvisning av sykdommen. Når så er tilfelle,
finner nemnda ikke grunn til å vurdere om unntakene for svangerskap og svangerskapsplager får anvendelse.
[34]
FinKN Årsberetning 2012
Uttalelse nr 2012-448 – Europeiske Reiseforsikring
Ulykke. Selvmord – spørsmål om det forelå akutt sinnsforvirring. FAL § 13-8.
Forsikrede (f. 89) ble funnet død om morgenen idet han hadde tatt sitt eget liv ved å henge seg i dusjforhenget på
badet til en kamerat. Det ble opplyst at forsikrede var en blid og glad gutt uten problemer som tilsa at han skulle
ta sitt eget liv. Punkt 6.4 bokstav h i vilkårene lyder: Har den forsikrede forsettlig fremkalt forsikringstilfellet, er
Europeiske ikke ansvarlig. Vi er likevel ansvarlig hvis den forsikrede på grunn av alder eller sinnstilstand ikke
kunne forstå rekkevidden av sin handling. Vi svarer uansett ikke for selvmord eller forsøk på selvmord som
skyldes sinnslidelse. Dersom kravstilleren kan sannsynliggjøre at selvmordet skyldes en akutt sinnsforvirring,
som skyldes ytre årsak, og ikke en sinnslidelse, er vi likevel ansvarlig. Vilkåret er gyldig etter fal. § 13-8 første
ledd tredje punktum. Nemnda er bedt om å ta stilling til om forsikredes selvmord skyldes en akutt sinnsforvirring med ytre årsak. Det er de etterlatte som må sannsynliggjøre at selvmordet skyldes en «akutt sinnsforvirring» som har en «ytre årsak», og ikke en sinnslidelse i medisinsk forstand. Det dreier seg etter nemndas praksis
ikke om en streng bevisbyrde. Kravet om «akutt sinnsforvirring» er således tidligere forstått slik at selvmord er
dekket når dette skyldes en plutselig svikt i tilregneligheten, men at et selvmord i seg selv ikke er bevis på at det
foreligger en slik svikt, se uttalelse FSN-5879. De etterlatte har pekt på flere faktorer som skulle tilsi at avdøde
ikke ønsket å ta sitt eget liv, men kanskje bare ønsket å skremme. Det er blant annet anført at avdøde kan ha fått
en atypisk rus som medførte at han ikke forsto rekkevidden av egen handling. Slik nemnda ser det, er imidlertid
dette ikke tilstrekkelig for å si at selvmordet skyldes en akutt sinnsforvirring som har ytre årsak.
Uttalelse nr 2012-563 – Statens Pensjonskasse
Yrkesskade/yrkessykdom. Bombeangrep 22.7.11 – overbringing av dødsbudskap – YFL § 11.
Forsikrede var ansatt i et departement, men ikke på jobb den dagen bomben gikk av 22.7.11. Forsikrede fikk i
etterkant oppgaven å ringe til sine kollegaer og fortelle at en annen kollega var omkommet i bombeangrepet.
Forsikrede fikk psykiske plager. Spørsmål om forsikrede var utsatt for en arbeidsulykke ved at hun var ansatt
i et departement som var rammet av angrepet, subsidiært at hun måtte ringe rundt med dødsbudskapet. Rett
til yrkesskadeerstatning forutsetter at arbeidstakeren er påført skade eller sykdom «i arbeid på arbeidsstedet i
arbeidstiden» jf. yfl. § 10. I tillegg må det være tale om skade og sykdom som nevnt i yfl. § 11 første ledd. Det er
sikker rett at begrepet arbeidsulykke i yfl. § 11 første ledd bokstav a skal forstås på samme måte som tilsvarende
begrep i folketrygdloven § 13-3. I paragrafens annet ledd defineres et markert og et avdempet ulykkesbegrep.
Vilkårene for det markerte ulykkesbegrep er at vedkommende utsettes for en plutselig og uventet ytre hending,
mens det avdempede ulykkesbegrep er definert som «en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører
en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid».
Yfl. omfatter både fysiske og psykiske skader etter en arbeidsulykke, og det kreves ikke at forsikrede er påført
fysisk skade. Enhver psykisk sykdom kan godkjennes, men vilkårene til årsakssammenheng og adekvans må
være oppfylt, og det må være på det rene at sykdommen skyldes en arbeidsulykke. I Navs Rundskriv R13-00-12
avsnitt 3.11 er med henvisning til kjennelser fra Trygderetten og to lagmannsrettsdommer uttalt at psykiske påkjenninger bare unntaksvis anses som arbeidsulykke. I Trygderettens kjennelse 7.1.05 heter det at psykiske belastninger kan oppstå på mange måter i et arbeidsforhold, og at belastninger som skyldes for eksempel tyngende
ansvar faller utenfor folketrygdlovens ulykkesbegrep. Det pekes videre på at det må skilles mellom rene psykiske belastninger på den ene siden og psykisk skade som følge av fysisk angrep eller svært alvorlige trusler som
etter sin art og konsekvens kan sammenlignes med fysisk angrep, på den annen. Forsikrede var som nevnt ikke
i arbeid på arbeidsstedet 22.7.11 og nemnda kan da ikke se at psykiske skader som tilskrives hendingene denne
dagen, er dekket under yrkesskadeforsikringsloven. Det er heller ikke tilstrekkelig nærhet til de dramatiske
begivenhetene i Regjeringskvartalet til at det er grunnlag for å vurdere dette som en «nestenulykke». Spørsmålet om forsikredes psykiske plager pga. telefonsamtalene 28.7. skyldes en arbeidsulykke må vurderes etter det
avdempede ulykkesbegrep. For at forsikredes opplevelser 28.7. skal anses som omfattet av det avdempede ulykkesbegrep kreves at det oppstod noe uventet eller uforutsett med en viss plutselighet. Årsaken må ligge utenfor
arbeidets alminnelige ramme. Men det er ikke i seg selv tilstrekkelig at hendelsen er en uvanlig påkjenning.
Arbeid i departementene må generelt etter 22.7.11 ha budt på store vansker for de ansatte. Nemnda aksepterer at
det var en vanskelig oppgave for forsikrede å ringe til de fraværende kollegene i seksjonen for å gi dem dødsbudskapet, og at dette ikke var en del av hennes vanlige arbeid. Men nemnda kan vanskelig se at det var noe uventet
eller uforutsett ved denne oppgaven som kan gjøre at vilkårene i det avdempede ulykkesbegrep er oppfylt.
FinKN Årsberetning 2012
[35]
Uttalelser fra Finansklagenemnda Skade
Uttalelse nr 2012-089 – If Skadeforsikring
Ansvar. Prosessvarslet – fal. § 8-5.
FB AS foresto i 1999 utbygging av et boligfelt og inngikk i den forbindelse avtale med en kjøper om oppføring
av bolig. FB AS utførte entreprisen ved bruk av en underentreprenør – sikrede. Kjøper reklamerte senere over
mangler ved boligen, herunder setninger og fremsatte i den forbindelse krav om utbedringer overfor FB AS.
Kjøper fikk medhold i Forliksrådet og FB AS tok ut stevning 25.2.08 med påstand om frifinnelse. Ved prosesskriv av 11.5.09 ba FB AS om at sikrede ble prosessvarslet. Ved prosesskriv av 8.9.10 fremsatte FB AS et regresskrav mot sikrede. Sikredes advokat fremsatte krav om dekning over sikredes ansvarsforsikring 29.9.10,
hvilket selskapet avslo under henvisning til at kravet var for sent meldt. Spørsmål om FB AS ved prosessvarslet
av 11.5.09 i tilstrekkelig grad tilkjennega at han ville fremme et krav overfor sikrede og da slik at ett års fristen
begynte å løpe fra samme tidspunkt, eller om fristen først løper fra det tidspunkt sikrede mottok prosesskriv
av 8.9.10 hvor FB AS fremsatte et regresskrav mot sikrede. Nemnda viste til at etter ordlyden ga varselet kun
beskjed om et mulig fremtidig krav. Nemnda mente det måtte stilles strengere krav til klarhet om at krav blir
reist før fristen begynte å løpe slik at et prosessvarsel eller annet varsel ikke virket som en felle for sikrede. Meldefristen i denne saken begynte derfor ikke å løpe før stevning mot sikrede ble tatt ut, og kravet var ikke for sent
meldt.
Uttalelse nr 2012-129 – SpareBank 1 Skadeforsikring
Bilansvar. Skade under avstigning – bal. § 4.
Den 20.11.08 ble skadelidte påført skade idet hun skled da hun gikk ut av bilen, fikk foten under den åpne
bildøra slik at foten ble vridd i fallet. Spørsmål om skaden i dette tilfellet er en skade som bilen «gjer». Nemnda
mente situasjonen hadde likhet med Rt. 1986.1293, hvor sjåføren ble skadet da han skulle forsøke å legge en fastmontert lastelem på lasteplanet. Skaden hadde her ikke sammenheng med bilens bevegelighet, fart og tyngde.
Nemnda mente derfor at skaden falt utenfor bal. § 4.
Uttalelse nr 2012-131 – Gjensidige Forsikring
Motorvogn. Bilbrann – om bilen er en ulovlig interesse – strl. § 317.
I sep. 2008 kjøpte sikrede ny bil gjennom bilforhandler. Ved kjøpet ble verdiene i kjøpekontrakten satt høyere
enn det som var reelt for å gi det inntrykk at sikrede hadde betalt en del av kjøpesummen kontant. Bilforhandleren sørget deretter for at sikrede fikk banklån på det som var bilens reelle verdi, og slik at bilen i realiteten var
fullfinansiert med lån. Den 20.9.10 ble sikredes bil totalskadet i brann. I forbindelse med skadeoppgjøret avdekket selskapet omstendighetene rundt kjøpekontrakten og lånefinansieringen. Selskapet avslo deretter sikredes
krav under henvisning til at bilen var finansiert i strid med forskrift til kredittkjøpsloven og at det var begått
lånebedrageri mot banken. Selskapet anså av denne grunn både lånet og bilen som utbytte av en straffbar handling, og slik at selskapet ved å utbetale erstatning risikerte straff etter strl. § 317. Nemndas flertall kom under tvil
til at spørsmålet om bilen som sådan utgjorde en ulovlig interesse måtte besvares benektende. I sin begrunnelse
viste flertallet bl.a. til Rt. 2006.328.
Ikke aksepterte av Gjensidige Forsikring. Sikrede fikk medhold i tingretten. Dommen er anket.
Uttalelse nr 2012-143 – SpareBank 1 Skadeforsikring
Ansvar. Seksåring syklet inn i parkert bil – foreldres ansvar – skl. § 1-2.
Den 9.6.10 ble skadelidtes bil påført skader etter at sikredes seks år gamle sønn syklet inn i bilen. Skadelidte anførte at sikrede måtte være ansvarlig etter å ha latt den seksårige gutten sykle uten tilsyn i et trafikkert område,
og fremmet krav om at sikrede skulle dekke tapet. Sikrede meldte kravet til selskapet som avviste erstatningsansvar under henvisning til at det ikke var utvist uaktsomhet fra sikredes side. Faren var i nærheten, men hadde
ryggen til. Nemnda viste til at det ikke var uvanlig at barn lekte ute i boligområdet uten kontinuerlig tilsyn fra
foreldrene. Selv om sykkelferdighetene ikke var bedre enn at han mistet kontroll over sykkelen, kunne man ikke
forlange at foreldrene hadde oppmerksomheten rettet mot syklisten hele tiden. Nemnda kunne ikke se at det var
utvist uaktsomhet i dette tilfellet.
[36]
FinKN Årsberetning 2012
Uttalelse nr 2012-215 – If Skadeforsikring
Bilansvar. Brann – opplading av bilbatteri – forsvarleg fråsegsett – bal. §§ 2 b) og 8.
Skadelidtes bil fikk brannskader da den sto parkert i en garasjerekke. Årsaken var at det var oppstått brann i
en garasjeenhet i nærheten, trolig i forbindelse med opplading av bilbatteri. Spørsmål om ansvarsselskapet til
bilen hvor brannen oppsto er ansvarlig for skadene på skadelidtes bil etter bilansvarsloven. Nemnda viste til at
forsvarlighetskriteriet var knyttet til parkeringen av bilen og ikke til den etterfølgende opplading av batteriet, og
kunne ikke se at bal omfattet denne brannskaden.
Uttalelse nr 2012-252 – If Skadeforsikring
Verdisaker. Ran – sannsynliggjort eierskap - smykke kjøpt for tipspenger - ulovlig interesse – bevisbyrde.
Sikrede ble 18.2.10 utsatt for et ran hvor tyven(e) fikk med seg et gullkjede til en verdi av kr 151.000. Sikrede forklarte i avhør med politiet at han selv kjøpte det aktuelle gullkjedet via en bekjent og at kjedet ble betalt kontant
med bl.a. tips som han hadde fått i sin jobb som kokk. Som dokumentasjon for eierskapet fremla sikrede bilder
av gullkjedet, samt en verdivurdering fra en gullsmed. Selskapet avslo sikredes erstatningskrav og spørsmålet
i denne saken er om sikrede har sannsynliggjort eierskap til gullkjedet og om uklarheter rundt gullkjedets
opprinnelse, evnt. det faktum at kjedet er kjøpt for tips som ikke er beskattet, gjør kjedet til en ulovlig interesse.
I den forbindelse også spørsmål om hvem av partene som har bevisbyrden for at den forsikrede gjenstanden
utgjør en ulovlig interesse. Uklarheter rundt erverv var etter flertallets oppfatning ikke tilstrekkelig til å dokumentere at dette skjedde ved en ulovlig handling. Nemndas flertall konkluderte således med at selskapet ikke
hadde dokumentert at det forelå ulovlig interesse.
Ikke akseptert av If Skadeforsikring.
Uttalelse nr 2012-281 – Chartis Europe S.A.
Ansvar. Krav under advokat As sikkerhetsstillelse – foreldelse – om krav reguleres av fal. – fal. § 1-1 og 8-6
tredje ledd.
Klager fremsatte 22.10.09 krav under sin tidligere advokats sikkerhetsstillelse og det ble i den forbindelse anført
at advokaten forsettlig hadde tilegnet seg penger fra klientkontoen. Selskapet som var ansvarlig for sikkerhetsstillelsen avslo 31.5.11 klagers krav med den begrunnelse at kravet var foreldet. Selskapet anførte i den forbindelse at kravet måtte reguleres av fel. § 3 og at foreldelsesfristen således senest utløp 1.1.10. Det ble videre anført
at sikkerhetsstillelse ikke reguleres av forsikringsavtaleloven. Klagers advokat anførte at kravet skulle reguleres
av fel. § 9, men at dette ikke hadde betydning da sikkerhetsstillelsen er en form for tvungen ansvarsforsikring
og at selskapet da må varsle foreldelse i samsvar med fal. § 8-6 tredje ledd. Selv om vilkårene var noe uklar i sin
oppbygging og litteraturen talte begge veier, mente nemnda de beste grunner talte for at sikkerheten måtte sees
som tvungen ansvarsforsikring som ble regulert av fal. § 8-6. Kravet var da ikke foreldet.
Ikke akseptert av Chartis Europe S.A. Stevning tatt ut, men er pr 4.4.13 ikke berammet.
Uttalelse nr 2012-495 – If Skadeforsikring
Ansvar. Kollisjon i skiløype under kurs – ansvar for skiforening? - uaktsom instruktør?
Skadelidte deltok på skikurs i regi av en skiforening. Det var folksomt i løypa grunnet lite snø i marka. Kursdeltakerne ble sendt ned en bakke av instruktøren for å lære skøyteteknikk. Rundt en sving kolliderte skadelidte
med en motgående skiløper ifølge skadelidtes forklaring. Skadelidte pådro seg skade i venstre kne som ga henne
varige mén med 15 % medisinsk invaliditet. Skadelidte krevde erstatning for tap som følge av ulykken under
ansvarsforsikringen til foreningen. Fra skadelidtes side ble det anført at foreningens instruktør hadde opptrådt
erstatningsbetingende uaktsomt ved å sende skadelidte nedover en folksom bakke mot anbefalt «kjøreretning»
uten varsling til motgående skiløpere. Skiinstruktøren selv hevdet at ulykken skjedde da skadelidte mistet balansen og falt uten at andre skiløpere var involverte. Selskapet avviste at instruktøren hadde opptrådt uaktsomt
under henvising til at det ikke forelå noen anbefalt kjøreretning, samt at merking ikke var gjennomførbart eller
vanlig. Kurset var for viderekomne med gjennomsnittsalder 43 år, men skadelidte var 62 år. Skadelidte hadde
først valgt et annet og bedre tilpasset kurs, men skiftet til dette kurset senere, antagelig pga. bosted. Etter selskapets oppfatning måtte skaden ses på som et utslag av risikoen ved å ferdes på ski og et hendelig uhell. Spørsmålet er om foreningen er ansvarlig for skadelidtes tap. Nemnda forstod det slik at skadelidte i realiteten hadde
valgt feil kurs, og må ta en del av ansvaret for dette selv. Ut fra de fremlagte opplysninger måtte skiinstruktøren
kunne forvente at kursdeltagerne ikke ville ha problemer med den utforkjøringen kurset la opp til. Nemnda
kunne ikke se at det under disse omstendigheter var dokumentert at skiinstruktøren har utvist uaktsomhet.
FinKN Årsberetning 2012
[37]
Uttalelser fra Finansklagenemnda Eierskifte
Uttalelse nr 2012-078 - AmTrust International Underwriters Ltd.
Fuktskade loft – avhl. § 3-9 2. pkt.?
Bolig oppført i 2002 ble solgt «som den er» i 2008. Boligen ble markedsført som et nyere rekkehus, godt vedlikehold med god standard. Den aktuelle takkonstruksjon ble TG 1 i boligsalgsrapporten, og det ble opplyst
om ingen synlige tegn til råte eller lekkasje. Da kjøper ett år senere fikk utarbeidet ny boligsalgsrapport ble
det oppdaget fuktskader på loft og takkonstruksjonen ble gitt TG 3. Utbedringskostnadene utgjorde 3,36 % av
kjøpesummen. Spørsmål om dette utgjør vesentlig avvik etter avhl. § 3-9 annet pkt. Nemndas flertall viste til at
3,36 % i utgangspunktet var for lite til å kunne utgjøre en mangel, jfr. Rt. 2010 s. 103. Flertallet så det slik at en
seks år gammel bolig kunne forventes å være nesten som ny, uten nevneverdige feil og mangler i form av bruksslitasje eller aldersforringelse. Under en viss tvil kom flertallet til at 3,36 % måtte være tilstrekkelig til å kunne
utgjøre mangel i et tilfelle som dette. Et lavt kvantitativt utgangspunkt ble oppveid av kvalitative momenter,
først og fremst boligens lave alder, men også opplysningene om godt vedlikehold og god standard kombinert
med TG 1 på takkonstruksjonen.
Uttalelse nr 2012-659 - AmTrust International Underwriters Ltd.
Utett tak – avhl. §§ 3-9 2. pkt. og 4-12.
Enebolig fra byggeår 1967 ble ved kjøpekontrakt av 27.10.08 solgt «som den er» for kr 1.770.000. Overtagelse
fant sted 6.11.08. I salgsdokumentasjonen ble det opplyst at taket var tekket om i 2003-2004. Kjøper oppdaget i
mai 2010, under oppussing av badet, en fuktskade i taket og reklamerte til selskapet. Neste sommer ble det også
oppdaget fuktskader i taket i garasjen. Skaden på badet skyldtes trolig tidligere utettheter fra før taket ble tekket
om, mens skaden i garasjen skyldtes dårlig arbeid og materialer fra da taket ble tekket om. Kjøper anførte at
det forelå en mangel etter avhl. § 3-9 annet pkt. da et tak med en levetid på 30-40 år ikke skulle være utett etter
bare 7 år. Etter selskapets oppfatning forelå det ikke noe avvik fra forventbar stand sett i forhold til husets alder,
betydelige fradrag i takst og begrensende utbedringskostnader. Nemndas flertall så det slik at utbedringskostnadene for garasjen telte med i sin helhet ved vurderingen etter § 3-9 annet punktum. Det var ikke grunnlag for
å gjøre fradrag for forbedret standard når taktekkingen etter salgsopplysningene skulle være bare få år gammel.
Utbedringskostnadene utgjorde noe over 4 % av kjøpesummen. Dette var i underkant av det som vanligvis ble
krevd for at avviket skulle være vesentlig, jf. Rt. 2010 s. 103, hvor det ble uttalt at kostnadene normalt måtte ligge
opp mot 6 % av kjøpesummen. Siden det i denne saken var opplyst at tekkingen skulle være nesten ny, og det
var den nye tekkingen som var årsak til de utetthetene som saken gjaldt, mente flertallet at vesentlighetsvilkåret
måtte anses oppfylt.
Uttalelse nr 2013-010 - AmTrust International Underwriters Ltd.
Utett bad – oppdaget av ny eier – reklamert for sent – avhl. §§ 3-7, 3-8, 3-9 2. pkt., 4-19 1. og 3. ledd.
Kjøper kjøpte en hel tomannsbolig for kr 5,8 mill. i 2007. Av salgsdokumentasjonen fremgikk det at det i kjelleren nylig var innredet et bad som ikke var ferdigstilt. Takstmannen hadde målt fukt på badet som kunne ha
flere årsaker. Rørarbeidet skulle, i henhold til opplysninger fra selger, være utført av godkjent rørlegger. En del
av boligen ble solgt videre til en ny eier i november 2009 som i mai 2010 oppdaget at badet ikke var tett. Den nye
eieren reklamerte til kjøper ved e-post av 22.6.10, men kjøper reklamerte ikke til selskapet før 27.10.10. Selskapet
anførte at kjøper ikke hadde reklamert i tide. Selv om det viste seg i løpet av saksgangen at badet var et resultat
av svart arbeid, var dette etter selskapets oppfatning ikke tilstrekkelig til at det strenge skyldkravet etter avhl. §
4-19 tredje ledd var oppfylt slik at reklamasjonsfristen ble suspendert. Nemnda konkluderte med for sen reklamasjon, og spørsmålet ble så om selger/selskap var avskåret fra å påberope for sen reklamasjon under henvisning til at selgeren hadde vært «grovt aktlaus, uærlig eller for øvrig handla i strid med god tru». Nemnda hadde
tidligere lagt til grunn at en selger som oppga at arbeider var utført med faglært arbeidskraft, måtte kunne
dokumentere dette i ettertid når det ble reist spørsmål om uriktig opplysning etter avhl. § 3-8. Tvilsrisikoen for
opplysningens riktighet lå altså i denne sammenheng på selgeren. Dette synspunktet kunne etter nemndas syn
ikke legges til grunn etter regelen i § 4-19 tredje ledd, og nemnda konkludere med at reklamasjonsfristen i §
4-19 første ledd kunne gjøres gjeldende mot kjøper.
[38]
FinKN Årsberetning 2012
Avtale om Finansklagenemnda
mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Fellesorganisasjon,
Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening
Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO),
Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes forening (VFF), heretter kalt avtalepartene,
har inngått nærværende avtale om etablering av Finansklagenemnda – klagenemndene for forsikring, bank,
finans og verdipapirfond.
Avtalen trer i kraft 1. juli 2010, samtidig som Finansklagenemnda starter sin virksomhet.
Finansklagenemnda er en fellesbetegnelse for de nemnder Finansklagenemnda til enhver tid organiserer med
tilhørende felles sekretariat.
Avtalen, supplert med vedtekter for Finansklagenemnda, jfr. pkt. 3 nedenfor, og saksbehandlingsregler for
nemndene, jfr. pkt. 4 nedenfor, avløser Avtalen om Forsikringsklagekontoret og Forsikringsklagenemnda (senest revidert pr 1. januar 2009) og Hovedavtalen for Bankklagenemnda (senest revidert pr 1. november 2009).
Forsikringsklagekontoret (da Forbrukernes Forsikringskontor) ble første gang opprettet ved avtale 9. april 1970
mellom Forbrukerrådet og Norges Forsikringsforbund.
Bankklagenemnda (BKN) ble opprettet 1. oktober 1988 gjennom en avtale mellom Den norske Bankforening,
Sparebankforeningen i Norge, Norges Postsparebank og Forbrukerrådet.
1. Administrativ samordning
Avtalepartene er enige om at det med virkning fra 1. juli 2010 etableres et felles sekretariat for drift av Bankklagenemnda (BKN) og Forsikringsklagenemnda (FKN). Etableringen gjennomføres ved at Banklagenemnda
(BKN) og Forsikringsklagekontoret (FKK) slås sammen til én organisasjon under navnet ”Finansklagenemnda klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond”. Etableringen skjer formelt ved at virksomheten
ved BKN overføres til FKK på etableringstidspunktet og at FKK samtidig endrer navn til Finansklagenemnda.
Finansklagenemnda skal organisere og drifte de klagenemnder som til enhver tid er tilordnet organisasjonen.
På etableringstidspunktet omfatter dette Forsikringsklagenemnda (FKN Person, FKN Skade og FKN Eierskifte)
og Bankklagenemnda (BKN - klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond).
Avtalepartene legger til grunn at disse klagenemndene videreføres som uavhengige, utenrettslige tvisteløsningsorganer med sine mandater, saksbehandlingsregler og sammensetninger som ved etableringen av Finansklagenemnda.
Videreføring av klagenemndene som sådan er ikke til hinder for at Finansklagenemnda gjennomfører nødvendige tilpasninger i rutiner og systemer for informasjons- og saksbehandling samt evaluerer behovet for nye
nemnder og eventuelle avviklinger.
2. Bakgrunnen
Avtalepartene har i begrunnelsen for etableringen av Finansklagenemnda lagt særlig vekt på at en administrativ
samordning av sekretariatene vil gi et større og mer synlig kompetanse- og ressursfaglig miljø enn Bankklagenemnda og Forsikringsklagekontoret hver for seg. En slik organisasjon vil lettere kunne rekruttere og utvikle
egen fagkompetanse, samtidig som det blir en bredere basis for å fremskaffe operasjonell spisskompetanse. Et
felles sekretariat for alle klagenemnder på finansområdet vil gi stordriftsfordeler, økonomiske synergieffekter og
muligheter for kostnadsbesparelser på sikt.
FinKN Årsberetning 2012
[39]
Et felles sekretariat vil gi brukerne bedre oversikt over og tilgang til relevante utenrettslige klagenemnder på
finansområdet. Enhetlig profilering utad, informativ hjemmeside og samme saksbehandlings- og kommunikasjonsverktøy samt et felles system for publisering av uttalelser fra nemndene, vil bidra til å styrke næringens
omdømme i håndteringen av forbrukerklager.
Et felles sekretariat vil videre kunne gi bedre muligheter for å rokere saksbehandlere mellom nemndene både av
hensyn til ønsker og behov for faglig utvikling, men også for allokering av de faglige ressursene på en best mulig
måte av hensyn til saksbehandlingen ved nemndene. Større fleksibilitet i bruken av saksbehandlere vil trygge en
faglig beredskap og gi bedre muligheter for å sette inn de ressurser der det trengs til enhver tid. Dette vil ikke
minst være viktig i årene fremover med et sterkere innslag av bransjeglidning mellom ulike former for finansforetak.
Avtalepartene er innforstått med at etableringen av Finansklagenemnda ikke medfører endring eller utvidelse
av FNOs bransjenorm for forsikringsselskaper om dekning av forbrukernes kostnader i rettsapparatet som følge
av manglende etterlevelse fra tjenestetilbyderens side.
3. Vedtekter, styringsstruktur og organisasjonsplan
Avtalepartene fastsetter vedtekter for Finansklagenemnda før kontoret starter sin virksomhet. Vedtektene skal i
størst mulig grad videreføre hovedelementer i Avtalen om Forsikringsklagekontoret og Hovedavtalen for Bankklagenemnda, for så vidt gjelder vilkår som er av organisasjonsmessig karakter.
Vilkår som direkte gjelder de ulike nemndene som sådan, så som behandlingskompetanse og saksbehandlingsregler, skal nedfelles i egne retningslinjer som vedtas av Finansklagenemndas styre med hjemmel i vedtektene,
jfr. punkt 4 nedenfor.
Med grunnlag i disse vedtektene skal det etableres et nytt, felles styre for Finansklagenemnda på til sammen ti
medlemmer med like mange personlige varamedlemmer. Det fastsettes i vedtektene at avtalepartene på tilbydersiden innehar seks styreplasser og avtalepartene på brukersiden fire plasser, og at oppnevningen skjer etter
følgende fordeling av medlemmer mellom avtalepartene:
•
•
•
•
•
Forbrukerrådet (FR) tre medlemmer
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ett medlem
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) fire medlemmer
Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) ett medlem
Verdipapirfondenes forening (VFF) ett medlem
Avtalepartene er enige om at Finansklagenemndas avdelingsstruktur på etableringstidspunktet skal avspeile
de ulike nemnder. Foruten videreføring av eksisterende avdelingsstruktur i FKK med to fagavdelinger for hhv
Person og Skade, opprettes det på etableringstidspunktet en egen avdeling Bank, finans og verdipapirfond som
skal ha hovedansvaret for å drifte og forberede saksbehandlingen ved Bankklagenemnda.
Vedtektene skal regulere kompetanseforholdet mellom Avtalepartene, Finansklagenemndas styre, administrerende direktør/sekretariat og de nemnder som Finansklagenemnda organiserer.
Avtalepartene bidrar til å gjøre Finansklagenemnda alminnelig kjent.
4. Grunnvilkår og saksbehandlingsregler for nemndene
Avtalepartene legger til grunn at Finansklagenemnda og de tilknyttede nemnder skal drive sin virksomhet
innenfor rammene av forsikringsavtaleloven § 20-1 og finansavtaleloven § 4. Nærværende avtale og Finansklagenemndas vedtekter skal forelegges Kongen i statsråd for godkjennelse med virkninger som følger av hhv §
20-1 og § 4, bl.a. slik at både forbruker og foretak kan kreve en tvist behandlet av kompetent nemnd.
[40]
FinKN Årsberetning 2012
Avtalepartene er videre enige om følgende overordnede prinsipper for virksomheten ved Finansklagenemnda og
saksbehandlingen ved de tilknyttede nemnder:
1.
Alle typer finansforetak med rett til å tilby forsikringstjenester og finansielle tjenester i Norge innenfor
nemndenes kompetanseområde (virkeområde), skal kunne slutte seg til klageordningen med de rettigheter og forpliktelser dette innebærer og bl.a. godta at klager mot foretaket behandles av relevant
nemnd. Foretak som ikke er tilknyttet en avtalepart (næringsorganisasjon) på finansområdet skal også
bidra finansielt for dekning av kostnadene ved Finansklagenemnda (for eksempel ved å betale en tilslutningsavgift, årsavgift og/eller avgift pr sak).
2. Finansklagenemnda skal være tilknyttet det grenseoverskridende nettverk innenfor EØS-området for
utenrettslige klager fra forbrukere over finansielle tjenester (FIN-NET).
3. Finansklagenemnda skal være lokalisert adskilt fra avtalepartene.
4. Finansklagenemnda skal bemannes med juridisk og annen nødvendig kompetanse som er forsvarlig
tilpasset nemndenes saksområder og saksmengde til enhver tid. Innenfor de rammer som avtalepartene setter for nemndstrukturen, skal Finansklagenemnda løpende vurdere behovet for opprettelse av
nye nemnder og avvikling av eksisterende.
5. Finansklagenemndas hjemmeside skal gi lett tilgang til avgitte uttalelser fra nemndene. Det skal
fremgå av nemndenes publiserte og søkbare uttalelser hvilken tjenestetilbyder som har vært innklaget
og part i tvistesaken. Hjemmesiden skal videre inneholde kontaktopplysninger samt informasjon om
saksbehandlingsrutiner og de ulike trinn i beslutningsprosessen.
6. Foruten å avgi rådgivende uttalelser i enkeltsaker skal Finansklagenemnda legge til rette for å kunne
bistå finansforetakene og publikum med generell veiledning og informasjon om nemndpraksis.
7. Finansklagenemnda skal fastsette åpne, lett tilgjengelige regler om hvilke saker de ulike nemnder skal
og kan behandle (virkeområde) herunder vilkår for avvisning av klager. Nemndene skal ikke ta til
behandling saker som er avgjort av domstolene eller som er til behandling av domstolene eller som
naturlig hører inn under andre klageordninger eller tilsynsmyndigheter.
8. Det skal fastsettes åpne retningslinjer for saksbehandlingen og antatt (normal) tidsbruk for saksforberedelsen i sekretariatet og behandlingen i nemndene. Det skal fastsettes regler om taushetsplikt og
habilitet. Behandlingsformen i nemndene skal være skriftlig. Partene skal alltid gis anledning til å
uttale seg. De saksbehandlingsregler som klagerne skal forholde seg til, skal være utformet på en slik
måte at reglene i seg selv ikke nødvendiggjør bistand fra advokat eller annen rettsmedhjelper under
saksbehandlingsprosessen.
9. Før en klagesak tas til behandling av kompetent nemnd skal klageren/kunden ha tatt det rettslige problemet opp med foretaket (reklamert) eller gjort innsigelser uten at tvisten er løst. Alle skriftlige henvendelser skal likevel alltid registreres av Finansklagenemnda ved mottak.
10. De enkelte nemnder skal være ledet av en nøytral, høyt kvalifisert jurist og for øvrig sammensatt med
like mange representanter fra brukersiden som fra finansnæringen.
11. Nemndenes uttalelser skal være rådgivende. Det skal fastsettes en rimelig frist for innklagede til å gi en
begrunnet tilbakemelding til sekretariatet dersom uttalelsen ikke vil bli fulgt.
Avtalepartene er innforstått med at fremtidige endringer i offentligrettslige og bransjebestemte rammevilkår vil
kunne endre nemndenes mandater, saksbehandlingsregler og sammensetning.
5. Finansiering av virksomheten
Avtalepartene er enige om å videreføre prinsippet om at forbrukerkundene ikke skal belastes for saksbehandlingskostnader ved sekretariatet og nemndene. Finansklagenemndas løpende driftsutgifter skal i hovedsak
finansieres av tjenestetilbyderne.
Selv om finansieringsspørsmålet ikke er avgjørende for etableringen av Finansklagenemnda, er avtalepartene
enige om å vurdere en finansieringsløsning der Finansklagenemndas løpende driftsutgifter i hovedsak finansieres av tjenestetilbyderne etter den ordning som i dag praktiseres ved Forsikringsklagekontoret (FKK) basert på
omfanget av skriftlige saker, inndelt i produkttype og kompleksitet.
FinKN Årsberetning 2012
[41]
6. Utredning om næringssaker og eventuelt klagegebyr
Avtalepartene er enige om å utrede spørsmålet om det skal åpnes for å behandle klager fra næringsdrivende
også i Bankklagenemnda. I denne forbindelse skal det også vurderes om næringsdrivende som bringer saker inn
for Forsikringsklagenemnda og eventuelt Bankklagenemnda, skal kunne ilegges et klagegebyr. Nærmere mandat for utredningen fastsettes av avtalepartene i fellesskap etter at NHO har tilskrevet avtalepartene med forslag
om å åpne for behandling av næringssaker i Bankklagenemnda.
Eventuell behandling av næringssaker i Bankklagenemnda og ileggelse av næringsdrivende et klagegebyr, vil
kreve endring av Finansklagenemndas vedtekter og tilslutning fra alle avtalepartene.
7. Oppsigelse og endring av avtalen
Hver av avtalepartene kan si opp avtalen. Fra oppsigelsen løper avtalen ut påfølgende kalenderår. Partene kan
når som helst ta opp spørsmålet om endring eller supplering av avtalen.
Avtalen er utstedt i 7 eksemplarer, ett til hver av Avtalepartene, ett til Finansklagenemnda og ett til Justisdepartementet.
Oslo, den 7 juni 2010
Finansnæringens FellesorganisasjonForbrukerrådet
Arne Hyttnes (sign)
Randi R. S. Flesland (sign)
Verdipapirfondenes foreningFinansieringsselskapenes Forening
Lasse Ruud (sign)Anne-Lise Løfsgaard (sign)
Næringslivets Hovedorganisasjon
John G. Bernander (sign)
[42]
FinKN Årsberetning 2012
Vedtekter for Finansklagenemnda
- klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond
Fastsatt av Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon
(FNO), Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes forening (VFF).
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1 Etablering og navn
(1) Finansklagenemnda – klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond - starter sin virksomhet
1. juli 2010 etter en sammenslåing av Forsikringsklagekontoret (organisasjonsnummer: 971 437 022) og Bankklagenemnda (organisasjonsnummer: 971 279 028) samme dag.
(2) Finansklagenemnda er opprettet av Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes
forening (VFF). Som grunnlag for etableringen av og virksomheten ved Finansklagenemnda har disse organisasjonene, nedenfor kalt Avtalepartene, inngått Avtale om Finansklagenemnda, datert xx. juni 2010.
§ 1-2 Formål og virksomhet
(1) Finansklagenemnda er et bransjebasert utenrettslig tvisteløsningsorgan etablert av Avtalepartene med
hovedformål å behandle tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene
forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Finansklagenemnda organiserer og drifter de klagenemnder som til
enhver tid er tilordnet organisasjonen i henhold til beslutninger av styret etter reglene i § 4-1.
(2) Finansklagenemnda behandler klager som gjelder tvister av rettslig karakter som springer ut av kontraktsforhold med finansforetak som nevnt i vedtektene § 1-3, finansforetaks avvisning av kunde- og tjenesteforhold
samt manglende medvirkning ved flytting av kunde- og tjenesteforhold til annet finansforetak. Foruten å avgi
rådgivende uttalelser i enkeltsaker skal Finansklagenemnda legge til rette for å kunne bistå finansforetakene og
publikum med generell veiledning og informasjon om nemndpraksis.
(3) Finansklagenemnda skal drive sin virksomhet innenfor rammene av forsikringsavtaleloven § 20-1, finansavtaleloven § 4, andre offentligrettslige rammevilkår og vilkår fastsatt i Avtale om Finansklagenemnda.
(4) Etableringen av Finansklagenemnda bygger på prinsippet om kontinuitet i forhold til kontraktsforhold og
virksomhet som videreføres fra Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda, med mindre annet er bestemt i
Finansklagenemndas vedtekter, Avtale om Finansklagenemnda eller regler fastsatt av styret.
(5) Finansklagenemnda skal avgrense sin virksomhet mot andre utenrettslige tvisteløsningsorganer slik at
samme tvistetyper ikke behandles flere steder. Finansklagenemnda skal ikke føre rettssaker for de alminnelige
domstoler.
(6) Styret fastsetter nærmere regler om Finansklagenemndas virkeområde, se § 4-1.
§ 1-3 Finansforetaks tilknytning til Finansklagenemnda
(1) Finansforetak som er tilknyttet Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) gjennom medlemskap i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen i Norge er automatisk tilknyttet Finansklagenemnda med de rettigheter og forpliktelser dette innebærer. Det samme gjelder for medlemmer av Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes forening (VFF).
(2) Finansforetak som ikke er medlem av en næringsorganisasjon som nevnt i første ledd, og som tilbyr tjenester
innenfor Finansklagenemndas virkeområde, kan søke om direkte tilknytning til Finansklagenemnda for behandling av klager mot foretaket. Finansklagenemndas styre fastsetter økonomiske betingelser og andre vilkår
for tilslutningen og om opphør av tilknytningen (jfr. fjerde ledd).
FinKN Årsberetning 2012
[43]
(3) Finansforetak som er tilknyttet ordningen etter første og andre ledd har rett og plikt til å la Finansklagenemnda behandle innkomne klager innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av vedtektene.
(4) Tilknytningen til Finansklagenemnda kan bringes til opphør av finansforetaket ved skriftlig varsel til Finansklagenemndas sekretariat, med virkning fra 31. desember hvert kalenderår. Varsel til Finansklagenemnda
skal gis med minst seks måneders frist. Finansforetak som er medlem av Finansnæringens Hovedorganisasjon
(FNH), Sparebankforeningen i Norge, Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) eller Verdipapirfondenes
forening (VFF), kan ikke bringe tilknytningen til opphør så lenge finansforetaket er medlem av angjeldende
næringsorganisasjon.
Kapittel 2. Styret
§ 2-1 Generelt
(1) Styret har det overordnede ansvaret for Finansklagenemndas virksomhet og sørger for en forsvarlig organisering av sekretariat og nemnder.
(2) Styret skal påse at virksomheten, regnskapet og kapitalforvaltningen er under betryggende kontroll og i nødvendig utstrekning fastsette mål og planer for Finansklagenemnda.
(3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og sekretariatets virksomhet for øvrig. Styret kan fastsette
instruks for den daglige ledelse.
(4) Styret fastsetter nødvendige retningslinjer for Finansklagenemndas sekretariat og fungerer som bindeledd
mellom Avtalepartene og sekretariatet.
(5) Styret uttaler seg ikke i klagesaker.
§ 2-2 Styrets sammensetning
(1) Styret består av ti medlemmer med like mange personlige varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer
oppnevnes av de respektive Avtalepartene etter følgende fordeling:
•
•
•
•
•
Forbrukerrådet; tre medlemmer og tre personlige varamedlemmer
Næringslivets Hovedorganisasjon; ett medlem og ett personlig varamedlem
Finansnæringens Fellesorganisasjon; fire medlemmer og fire personlig varamedlemmer
Finansieringsselskapenes Forening; ett medlem og ett personlig varamedlem
Verdipapirfondenes forening; ett medlem og ett personlig varamedlem
(2) Styremedlemmer og varamedlemmer mottar ingen godtgjørelse fra Finansklagenemnda.
§ 2-3 Medlemmenes funksjonstid
(1) Styret velger selv sin leder og nestleder for ett år av gangen. Ingen kan ha mer enn tre års sammenhengende
funksjonstid som leder eller nestleder. Funksjonstid i det ene verv teller ikke med ved beregningen av lengste
funksjonstid for det annet.
(2) Styrets øvrige medlemmer samt varamedlemmer er oppnevnt for to år av gangen og kan gjenvelges.
(3) Et medlem eller varamedlem trer ut av styret hvis vedkommende ikke lenger er ansatt hos eller har annen
saklig tilknytning til den avtalepart som har oppnevnt vedkommende.
(4) Når et medlem trer ut under funksjonstiden, trer vedkommendes personlige varamedlem inn i styret i medlemmets gjenværende funksjonstid.
(5) Hvis det er lederen eller nestlederen som trer ut av styret, skal styret ved første anledning velge ny leder og/
eller nestleder blant styrets medlemmer.
[44]
FinKN Årsberetning 2012
§ 2-4 Styremøtene. Innkalling, deltagelse og møteprotokoll
(1) Styret holder møter når lederen finner det nødvendig eller minst to medlemmer av styret anmoder om det,
dog minst fire ganger årlig. Det skal normalt fastsettes møteplan for hele kalenderåret.
(2) Møtene ledes av styrelederen, eller ved dennes forfall nestlederen.
(3) Innkalling til styremøter med saksliste og beslutningsgrunnlag skal sendes styremedlemmer og varamedlemmer i rimelig tid før styremøtet. Også saker som ikke er ført opp på sakslisten kan drøftes, men kan ikke
gjøres til gjenstand for bindende beslutning.
(4) Varamedlemmene deltar ikke i styremøtene med mindre de er særskilt innkalt eller deltar i stedet for et
styremedlem med forfall.
(5) Det skal føres protokoll fra styrets møter. Protokollen skal undertegnes av de møtende medlemmer i påfølgende styremøte. Medlem som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 2-5 Vedtak, avstemningsregler
(1) For at gyldig beslutning skal kunne fattes av styret, må minst seks medlemmer være til stede. Beslutningene
treffes med trefjerdedels flertall av de tilstedeværende styremedlemmer, med unntak av saker av økonomisk
karakter etter reglene i § 4-2 og §§ 5-1 – 5-4 som treffes med alminnelig flertall av de tilstedeværende. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.
(2) Beslutning i styret kan også treffes på grunnlag av skriftlig behandling, når alle styremedlemmene er enig i
det. En skriftlig avgjort sak skal forelegges og protokolleres på førstkommende styremøte.
(3) I saker om vedtektsendringer og oppløsing av Finansklagenemnda gjelder avstemningsreglene i § 7-1.
Kapittel 3. Finansklagenemndas sekretariat
§ 3-1 Lokalisering
(1) Finansklagenemnda har sitt kontor/sekretariat i Oslo.
§ 3-2 Administrerende direktør
(1) Styret ansetter administrerende direktør for Finansklagenemnda og fastsetter vedkommendes lønn.
(2) Administrerende direktør har det daglige ansvar for sekretariatets virksomhet og skal følge de retningslinjer
og pålegg som styret har gitt. Administrerende direktør har det operative ansvaret for arbeidsmiljø, sykefravær
og faglige kompetanse ved sekretariatet.
(3) Administrerende direktør skal sørge for at Finansklagenemndas regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
(4) Administrerende direktør forbereder i samråd med styrets leder saker som skal behandles av styret.
(5) Administrerende direktør leder og bemanner Finansklagenemndas sekretariat i henhold til den organisasjonsplan som til enhver tid er fastsatt av styret.
§ 3-3 Forpliktende underskrift
(1) Styrets leder eller nestleder forplikter Finansklagenemnda med sin underskrift når dokumentet er medundertegnet av administrerende direktør.
(2) Administrerende direktør forplikter Finansklagenemnda i saker som hører under den daglige ledelse.
FinKN Årsberetning 2012
[45]
§ 3-4 Saksbehandlingsregler for sekretariatet
(1) Styret fastsetter regler for sekretariatets saksbehandling og for forberedelse av saker til behandling i de
nemnder som er opprettet etter reglene i § 4-1.
(2) Sekretariatet kan avvise saker fra behandling i nemnd etter regler fastsatt av styret.
(3) Sekretariatet forbereder alle klagesaker som skal behandles av nemnd etter reglene i kapittel 4.
§ 3-5 Innhenting av opplysninger
(1) Finansklagenemndas sekretariat kan innhente opplysninger fra finansforetak som nevnt i § 1-3, i den grad
dette er nødvendig for Finansklagenemndas virksomhet.
Kapittel 4. Klagenemndene
§ 4-1 Bransjebestemte klagenemnder
(1) Finansklagenemnda skal organisere og drifte de klagenemnder som til enhver tid er tilordnet organisasjonen
innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond.
(2) Ved etableringen organiserer Finansklagenemnda følgende nemnder:
•
•
•
•
Forsikringsklagenemnda - FKN Person
Forsikringsklagenemnda - FKN Skade
Forsikringsklagenemnda - FKN Eierskifte
Bankklagenemnda – BKN - klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond
(3) Styret fastsetter regler for nemndenes virkeområde (mandat).
(4) Finansklagenemndas styre kan etter behov avvikle nemnder og opprette nye.
§ 4-2 Oppnevning av medlemmer til nemndene. Godtgjørelse
(1) Styret fastsetter regler for sammensetning av nemndene. Avtalepartene oppnevner sine respektive medlemmer og varamedlemmer av de aktuelle nemnder i henhold til de regler som er fastsatt av styret etter første
punktum.
(2) Styret utpeker ledere og nestledere av nemndene.
(3) Leder, nestleder og de øvrige medlemmer oppnevnes for en periode på to år, med mulighet for gjenoppnevning i inntil åtte år sammenhengende i samme verv.
(4) Ledere, nestledere og medlemmer av nemndene godtgjøres av Finansklagenemnda etter regler fastsatt av
styret.
§ 4-3 Saksbehandlingsregler i nemndene
(1) Styret fastsetter regler for saksbehandlingen i de nemnder som er opprettet etter reglene i § 4-1, herunder
form, virkning og oppfølging av de uttalelser som de enkelte nemnder avgir i hver sak.
(2) Nemndene kan avvise saker fra behandling etter regler fastsatt av styret.
[46]
FinKN Årsberetning 2012
§ 4-4 Publisering av enkeltuttalelser. Årsberetning
(1) Finansklagenemnda skal hvert år avgi en beretning om behandlingen av saker i nemndene.
(2) Finansklagenemnda skal offentliggjøre og publisere nemndenes uttalelser i elektronisk form. Den som
klager på et finansforetak skal ikke få sitt personnavn offentliggjort ved publiseringen. Dersom formålet er å
beskytte en persons identitet i en konkret klagesak, jfr. § 6-1, kan sekretariatet før publiseringen bestemme at
også finansforetakets navn ikke skal offentliggjøres.
(3) På anmodning kan administrerende direktør gi tillatelse til innsyn i dokumentene i enkeltsaker i anonymisert form. Styret kan i forskningsøyemed, på de vilkår styret bestemmer, gi samtykke til innsyn i ikke-anonymiserte dokumenter i klagesaksbehandlingen.
Kapittel 5. Finansiering. Finansklagenemndas økonomi
§ 5-1 Finansieringsstruktur
(1) Virksomheten ved Finansklagenemnda finansieres på grunnlag av innbetalinger fra alle tilknyttede finansforetak, jfr. § 1-3.
(2) Finansklagenemndas driftsutgifter skal finansieres av finansforetakene etter fordeling på de ulike bransjer og
i forhold til det enkelte foretakets ressursuttak ved sekretariatet og nemndene. Bidragenes størrelse fastsettes av
styret i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, jfr. § 5-2.
(3) Styret fastsetter nærmere regler for beregning og innkreving av det enkelte finansforetaks finansielle bidrag
til Finansklagenemnda, herunder foretak som knytter seg direkte til klageordningen etter § 1-3 (2). Styret kan
for en overgangsperiode fastsette beregnings- og innkrevingsregler som avviker fra den finansieringsmodell
som følger av § 5-1 (2).
(4) Forbrukere som klager saker inn for Finansklagenemnda skal ikke betale for klagesaksbehandlingen ved
sekretariatet og i nemnd.
(5) Styret fastsetter regler for et finansforetaks dekning av pådratte kostnader for Finansklagenemnda etter mottatt varsel om uttredelse av ordningen etter § 1-3 (4) og til finansforetaket ikke lenger har saker under behandling ved Finansklagenemnda.
(6) Styret kan i særlige tilfeller innkreve nødvendige ekstrabidrag fra finansforetakene for å sikre driften og
virksomheten ved Finansklagenemnda.
(7) Kostnader som påføres Finansklagenemnda ved gjennomføring av mekling og administrasjon av voldgift,
skal dekkes av partene i saken.
§ 5-2 Budsjett
(1) Administrerende direktør fremlegger for styret forslag til budsjett for Finansklagenemnda.
(2) I forbindelse med vedtakelsen av budsjettet skal styret også fastsette rammene for finansforetakenes bidrag
etter reglene i § 5-1, bidragenes størrelse og fordelingen av disse på bransjer/nemnder.
§ 5-3 Regnskap og årsberetning
(1) Finansklagenemndas regnskap gjøres opp ved utgangen av hvert kalenderår og avgis til revisjon. Regnskapet, sammen med innstilling fra administrerende direktør og innberetning fra revisor, fremlegges for styret til
godkjennelse senest innen utgangen av mars hvert år.
(2) Administrerende direktør fremlegger samtidig med regnskapet forslag til årsberetning for virksomheten
som fastsettes av styret.
FinKN Årsberetning 2012
[47]
§ 5-4 Revisor
(1) Styret velger en statsautorisert revisor som skal føre kontroll med regnskapsføringen og Finansklagenemndas
kapitalforvaltning og økonomiske disposisjoner.
Kapittel 6. Fellesbestemmelser
§ 6-1 Taushetsplikt
(1) Finansklagenemndas ansatte har taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om personlige og forretningsmessig forhold som det av personvern- og konkurransemessige grunner vil være av betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Det samme gjelder for tillitsvalgte herunder
nemndsmedlemmer.
(2) Taushetsplikten er ikke til hinder for at Finansklagenemnda gir generell informasjon til offentligheten om
virksomheten.
§ 6-2 Habilitet
(1) For Finansklagenemndas ansatte og tillitsvalgte herunder nemndsmedlemmer og revisor gjelder habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 tilsvarende så langt de passer.
Kapittel 7. Vedtektsendringer. Oppløsning
§ 7-1 Vedtektsendringer
(1) Forslag fra styret til endringer i disse vedtekter skal forelegges for og godkjennes av Avtalepartene. For gyldig beslutning kreves tilslutning fra alle Avtalepartene.
(2) Ved forslag om oppløsning av Finansklagenemnda kreves tilslutning fra alle Avtalepartene.
[48]
FinKN Årsberetning 2012
Saksbehandlingsregler for
Finansklagenemnda
Saksbehandlingsreglene er fastsatt av styret 21. januar 2011 basert på følgende bestemmelser i vedtektene:
§§ 1-2, 3-4, 4-2, 4-3 og 4-4
1. Generelt
Finansklagenemndas hovedformål er å behandle tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor
tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond.
Finansklagenemndas behandling er etterfølgende og forutsetter at innklaget finansforetak har fått anledning til å ta
stilling til kravet.
Finansklagenemndas behandling forutsetter at klagen gjelder et finansforetak som er tilsluttet klageordningen.
Finansklagenemnda behandler tvister som reguleres av norsk lovgiving. Dersom internasjonale forpliktelser eller
avtaler innenfor EØS-avtalen pålegger Finansklagenemnda å uttale seg eller behandle utenlandske forhold som nevnt
i første setning, gjøres dette så langt plikten rekker.
2. Hvem kan klage?
Klageadgangen gjelder for forbruker som har en tvist med et finansforetak, såfremt forbrukeren har rettslig interesse i
å få saken behandlet ved Finansklagenemnda. I forsikringsforhold er også næringsdrivende klageberettiget.
Med “forbruker” menes en fysisk person når avtalens formål for denne ikke hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet.
Skadelidt tredjepart har klageadgang, forutsatt at det kan rettes erstatningskrav direkte mot et forsikringsselskap og
klagen gjelder selskapets behandling av dette kravet.
Finansforetaket har klageadgang for tvist som gjelder misbruk av konto eller betalingskort, jf. finansavtaleloven § 37
annet ledd b.
3. Hvem kan det klages på?
Det kan klages på finansforetak som er tilsluttet klageordningen.
4. Hva kan det klages på?
Finansklagenemnda behandler klager som gjelder tvister av rettslig karakter som springer ut av kontraktsforhold
med finansforetak, finansforetaks avvisning av kunde- og tjenesteforhold, samt manglende medvirkning ved flytting
av kunde- og tjenesteforhold til annet finansforetak.
Klageadgangen gjelder finansforetakets alminnelige virksomhet. Likeledes kan tvist med et verdipapirforetak behandles når tvisten gjelder investeringsrådgivning.
Finansklagenemnda tar ikke stilling til spørsmål om saksomkostninger knyttet til behandlingen ved sekretariatet og
i nemndene.
Sekretariatet i Finansklagenemnda behandler skyldspørsmål i kollisjonssaker, men nemnda avgir ikke uttalelse i
disse sakene.
Eiendoms- og fondsmegling og andre tjenester som også utføres av andre og er underlagt særskilte kontroll- og klageordninger, behandles ikke.
FinKN Årsberetning 2012
[49]
5. Adgangen til å avvise en sak
Klagen skal avvises hvis tvisten er avgjort av domstolene eller er til behandling ved domstolene, herunder namsmannen, eller naturlig hører inn under annen klageordning eller tilsynsmyndighet.
Så lenge en tvist er til behandling i Finansklagenemnda, kan en part ikke bringe den inn for de alminnelige domstoler. Dette er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven.
En klage kan avvises dersom tvisten vanskelig lar seg behandle uten spesiell sakkyndig kompetanse, åstedsbefaring,
gransking eller annen bevisvurdering som er uegnet for nemnda. Klagen kan også avvises på grunn av sitt omfang
eller kompliserte saksforhold, eller fordi saken for øvrig ikke egner seg for skriftlig saksbehandling eller nemndsbehandling.
En sak kan avvises dersom den kun sendes inn for at foreldelse av kravet skal avbrytes. Det skal samtidig med underretning om avvisning, gis informasjon om at virkningen av avbrutt foreldelse varer i ett år etter at saken er avsluttet
ved Finansklagenemnda.
En klage kan avvises fra realitetsbehandling dersom den åpenbart ikke kan føre frem.
Har sekretariatet funnet at en klage må avvises fra behandling eller at klager ikke kan gis medhold, og klager likevel
krever saken fremlagt for nemndene, kan nemndsleder beslutte med endelig virkning om saken skal nemndsbehandles.
6. Adgang til å stanse behandlingen av en sak
Finansklagenemnda kan stanse saksbehandlingen av en sak dersom en tilsvarende sak er til avgjørelse for rettsapparatet eller i nemndene, når avgjørelsen antas å ville få direkte betydning for utfallet av saken som stanses.
Saksbehandlingen kan også stanses dersom saken er under intern klagebehandling i finansforetaket, inntil avgjørelse
foreligger.
Finansklagenemnda innhenter politidokumenter når det anses å være nødvendig for videre behandling av saken.
Saken skal stanses dersom utfallet av politietterforskningen anses å være av betydning for saksbehandlingen ved
Finansklagenemnda.
7. Adgang til å trekke saken
Den som har bragt saken inn for Finansklagenemnda, kan på ethvert tidspunkt trekke saken fra videre behandling
og kreve innsendte dokumenter i retur.
8. Adgang til å kreve gjenopptagelse
Sakens parter har anledning til å be om fornyet behandling av en sak som tidligere har vært behandlet i nemndene,
dersom det fremlegges nye vesentlige opplysninger som anses å være av betydning for sakens utfall. Den annen part
skal få anledning til å kommentere de nye opplysningene som fremlegges.
Nemndsleder kan med endelig virkning beslutte at begjæring om gjenopptagelse av saken skal avvises eller at saken
skal legges frem for nemnda til ny vurdering.
9. Saksbehandlingen ved sekretariatet
Sekretariatet forbereder alle klagesaker som skal behandles av en av nemndene.
Sekretariatet skal på ethvert trinn av saksbehandlingen innta en nøytral og uhildet stilling.
Det må utformes en skriftlig klage. Sekretariatet kan gi veiledning om måten klagen settes opp på. I klagen skal det
gjøres rede for de grunner klagen bygger på, og relevant dokumentasjon fremlegges. Sekretariatet tar stilling til om
lyd- og bildeopptak kan fremlegges som dokumentasjon.
Etter at det er innlevert skriftlig klage, tilskrives den annen part med nødvendig informasjon. Herunder informeres
det om at sekretariatet anser innlevert klage som et samtykke til at det innhentes relevante dokumenter fra innklaget
finansforetak.
[50]
FinKN Årsberetning 2012
Saksbehandling ved sekretariatet er skriftlig. Det skal påses at saken blir så godt opplyst som mulig. I saker som tas til
realitetsbehandling, skal motparten gis anledning til å uttale seg, med mindre saken allerede er tilstrekkelig opplyst
for å bli vurdert.
Sekretariatet skal så vidt mulig gi en redegjørelse for rettstilstanden på det området tvisten gjelder, og eventuelt
orientere om alternative behandlingsmåter for tvisten. Sekretariatet skal bidra til å finne løsninger i samsvar med
gjeldende rett.
Sekretariatets behandling av saken er ikke begrenset av de anførslene og rettsgrunnlagene som partene har bragt inn
i saken.
10. Forberedelse av saker som skal nemndsbehandles
Sekretariatet skal tilrettelegge saker for behandling i nemndene og påse at alle nødvendige opplysninger så vidt mulig
kommer frem. Sekretariatet utarbeider deretter en skriftlig redegjørelse. Redegjørelsen skal inneholde en kort fremstilling av saksforholdet, partenes anførsler og påstander.
Redegjørelsen oversendes til partene før nemndsbehandling.
Dersom et finansforetak ikke medvirker til å bringe alle sakens opplysninger frem, eller ikke besvarer sekretariatets
henvendelser, kan saken likevel legges frem for nemndene.
11. Saksbehandling i nemndene
Sekretariatet setter opp nemndenes møteplan, og sørger for at de medlemmer som skal møte, på forhånd får oversendt sekretariatets redegjørelse og sakens dokumenter.
Sekretariatet deltar i møtene med en jurist som har sekretærfunksjonen. Sekretæren kan under møte bidra med saksopplysninger for å avklare faktum.
Nemndenes behandling av saken er ikke begrenset av de anførslene og rettsgrunnlagene som partene har bragt inn i
saken.
Ved nemndenes behandling av saker gjelder bestemmelsene om habilitet i forvaltningslovens § 6 så langt de passer.
Møtene foregår for lukkede dører.
Nemndsuttalelsen skrives av nemndsleder etter nemndsmøtet. Hvis særskilte grunner tilsier det, kan utkast skrives
av sekretariatet. Nemndenes konklusjon og eventuelle dissenser begrunnes. Den endelige nemndsuttalelsen sendes
partene.
12. Ikke akseptert nemndsuttalelse
Uttalelsen er rådgivende, men nemnda ved sekretariatet skal varsles innen 30 dager dersom denne blir fraveket. Hvis
slikt varsel ikke er sendt innen fristen, er finansforetaket bundet av uttalelsen, med mindre slikt varsel ikke er sendt
som følge av forhold eller omstendigheter som er utenfor finansforetakets kontroll. Finansforetaket har tvilsrisikoen
dersom det er uklart om varselet er sendt rettidig.
Sekretariatet skal, så langt det er mulig, sørge for at finansforetakene gir en skriftlig begrunnelse for at nemndsuttalelsen ikke aksepteres.
Sekretariatet skal orientere og veilede klager dersom foretaket ikke aksepterer nemndsuttalelsen.
Hvis finansforetaket av særlige grunner ikke kan ta stilling til uttalelsen innen 30 dager, kan sekretariatet gi fristforlengelse med inntil 14 dager. Slik fristforlengelse kan gis etter begrunnet skriftlig søknad som sendes senest 7 dager
før den ordinære fristens utløp. Sekretariatets beslutning vedrørende fristforlengelse kan ikke påklages.
Dersom fristen for å ta stilling til uttalelsen faller i rettsferien, skal svarfristen forlenges tilsvarende.
Utløper fristen på en helligdag, forlenges den til utløpet av påfølgende virkedag.
Finansklagenemnda skal varsles dersom saken bringes inn for domstolene.
FinKN Årsberetning 2012
[51]
Nemndenes uttalelser er offentlige og publiseres blant annet på Finansklagenemndas hjemmeside. Forbrukeren anonymiseres ved offentliggjørelsen. Finansforetaket kan anonymiseres når nemnda finner dette å være nødvendig for å
beskytte forbrukerens identitet.
13. Oppnevning og funksjonstid
Nemndsleder
Styret oppnevner en nemndsleder til hver nemnd. Nemndsleder skal ha gode juridiske kvalifikasjoner og ikke ha
tilhørighet til noen av partene. Nemndsleder oppnevnes for en funksjonstid på 2 år med mulighet for forlengelse i
ytterligere 3 perioder, til sammen maksimal funksjonstid 8 år i samme funksjon.
Styret oppnevnes også en nestleder etter de samme vilkår som for nemndsleder.
Nemndsmedlemmer
Partene oppnevner nemndsmedlemmer for en funksjonstid på 2 år. Maksimal sammenhengende funksjonstid i
samme nemnd er 8 år.
Varamedlemmer
Partene oppnevner varamedlemmer etter behov. Varamedlemmene oppnevnes etter de samme vilkår som for ordinære medlemmer.
14. Sammensetning av de enkelte nemndene
Forsikring
Person skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer forsikringsnæringen og to representerer Forbrukerrådet. I saker som gjelder tvist om hvorvidt selskapet har saklig grunn til å avslå
inngåelse av en forsikringsavtale, og avslaget er gitt på medisinsk grunnlag, utvides nemnda med to medisinsk sakkyndige medlemmer fra henholdsvis forsikringsnæringen og Forbrukerrådet.
Skade skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer forsikringsnæringen, i forbrukersaker oppnevner Forbrukerrådet to representanter og i næringssaker oppnevner NHO to representanter.
Eierskifte skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer forsikringsnæringen og to medlemmer representerer Forbrukerrådet.
Bank
Nemnda skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer næringen og to
medlemmer representerer Forbrukerrådet.
I saker hvor en bank er innklaget, settes nemnda med to medlemmer fra banksiden.
I saker hvor et finansieringsselskap, et kredittforetak eller et fondsforvaltningsselskap er innklaget, settes nemnda
med et medlem fra banksiden og et medlem oppnevnt av den forening hvor institusjonen er medlem.
15. Forståelse av disse saksbehandlingsreglene
Ved tvil om forståelsen av saksbehandlingsreglene, skal spørsmålet fremlegges for styret ved styrets leder.
Ved tvil om hvilken nemnd som skal behandle en konkret sak, kan sekretariatet forelegge spørsmålet for en av
nemndslederne før saken forberedes videre.
16. Innsyn i enkeltuttalelser
På anmodning kan administrerende direktør gi tillatelse til innsyn i dokumentene i enkeltsaker i anonymisert form.
Styret kan i forskningsøyemed, på de vilkår styret bestemmer, gi samtykke til innsyn i ikke-anonymiserte dokumenter i klagesaksbehandlingen.
17. Ikrafttredelse
Saksbehandlingsreglene er styrebehandlet 21. januar 2011 og trer i kraft fra 1. februar 2011.
[52]
FinKN Årsberetning 2012