Transcript MODIGE MARTE - Menneskeverd

VERN OM
LIVET
MENNESKEVERD NR 2 2014
MODIGE MARTE
Marte Wexelsen Goksøyr er en av de fremste
likeverdsforkjempere i vår tid.
Ny t!
ou
y
a
l
Ditt største øyeblikk
side 8
Jentehjelpen
side 12
nr 2 13 vern
om livet
En liten
engel
side 18
22 2
LEDER
LIV KJERSTI S. THORESEN
Positivt å få barn?
VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd.
Nr 2, 2014
 
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Liv Kjersti S. Thoresen
[email protected]
Emilie er 16 år og gravid. I ledige stunder blogger hun
aktivt om det å snart skulle bli mamma. Hun har fått
ulike reaksjoner på bloggen, enkelte skriver stygge
meldinger, men de fleste heier på henne. Emilie forteller
at hun ikke klarte å ta abort fordi ”det var ett eller annet
inni meg som sa at jeg ikke skulle gjøre det.” Hun har
god støtte i familien og gleder seg nå til å bli mamma.
Redaktør:
Maria Victoria K. Aanje
[email protected]
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
[email protected]
www.menneskeverd.no
Layout: Tina Rensel
Forsidefoto: Tina Rensel
 
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Svein Granerud, styreleder
Elisabeth Løland, nestleder
Tore N. Forset, styremedlem
Magne Supphellen, styremedlem,
Grete Yksnøy Martinsen, styremedlem
Kirsten Grindheim Stenevik, styremedlem
Clarisse Mpinganzima, styremedlem
Haavar Simon Nilsen,1.vara
Bjarte Vikingstad, 2.vara
Gunnhild Hals, 3.vara
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk, pedagogisk og økonomisk
utvalg
Opplag:
12.000
Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen
arbeider med livsspørsmål knyttet til abort,
funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv
livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk
som tar vare på livet innen bioteknologisk
forskning.
 
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på
det kristne menneskesynet og på Lejeuneerklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt.
 
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning.
Menneskeverds meninger kommer til uttrykk
gjennom lederen og kommentarer skrevet
av personer i Menneske­verds stab.
 
Vern om Livet arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
 
ISSN: 0333-158X   
vern om livet nr 2 13
Mange unge jenter som blir uplanlagt gravide, velger helt annerledes enn
Emilie. I 2013 ble det utført 14 773 svangerskapsavbrudd. Selv om vi ikke kan
spore opp alle årsaker bak et slikt valg, vet vi at en del kvinner velger abort
på grunn av økonomi, og det er trist. I abortloven står det tydelig at: ”Fører
et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon
og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne.” Informasjonen skal blant annet omfatte aktuelle økonomiske ytelser som kvinnen vil
ha rett til, og eventuelle andre aktuelle sosiale hjelpetiltak.
For det første er det svært viktig å sikre den abortsøkende kvinnens krav på
informasjon slik at hun kan ta et veloverveid valg. Vi forventer at kvinnens
rett på informasjon og veiledning blir sikret i helse- og omsorgsministerens
nye løsning på reservasjonsfloken. For det andre bør man med fordel ta en
grundig gjennomgang av de økonomiske støttetiltakene for gravide uten
inntekt.
Dersom du ikke har fast lønnsinntekt, får du utbetalt en engangssum på
38 750 kroner. Emilie er heldig som bor hjemme hos sin mamma når babyen
kommer. Hvor langt rekker ellers 38 000 kroner om du bor alene og skal
forsørge både deg selv og et lite barn? Jeg tror flere unge gravide ville
valgt å bære frem barnet sitt hvis den økonomiske tryggheten var til stede.
I samarbeidsavtalen som ligger til grunn for regjeringssamarbeidet, loves
det at engangsstønaden skal økes. Foreløpig er dette beløpet økt med kun
3 000 kroner. Vi forventer at det blir en reell økning i neste års statsbudsjett.
KrFs forslag om å øke engangsstønaden til 2 G eller 170 000 kroner er en
god begynnelse og bør være politisk mulig. Det vi investerer i støtte til unge
kvinner og par som velger å føde frem sine barn, blir et gode for vårt samfunn på lang sikt. Det er et paradoks at aborttallet er høyest i aldersgruppen 20 til 24 år, når man som kvinne biologisk sett er best egnet til å bære
frem et barn. Vi oppfordrer regjeringen til å gjøre det mer positivt å få barn.
Menneskeverds stab
Maria Victoria
K. Aanje
Informasjonsansvarlig
Helene Pederstad
Ungdomskonsulent
Tina Rensel
Markeds -og administrasjonskonsulent
Anne Kari Sorknes
Administrasjonssekretær
Henry Grindheim
Regnskapsansvarlig
MENNESKEVERD UNG
3
10 000 STEMMER FOR LIVET
Vi har to typer stemmer: En indre stemme som forteller
oss om noe er rett eller galt, og en ytre stemme som
skal uttrykke hva den indre stemmen sier. Noen mennesker har ikke denne evnen og blir derfor ikke hørt.
TEKST: Helene Pederstad FOTO: Menneskeverd
I befruktningsøyeblikket starter et avansert og spirende menneskeliv med en
uendelig verdi. I Norge har vi en lov som sier at kvinnen selv kan velge å av-
Helene Pederstad
slutte dette livet fram til 12. uke i svangerskapet. Ifølge denne loven har ikke
barnet noen verdi eller krav på beskyttelse før dette tidspunktet. Det fører
til at flere tusen spirende menneskeliv avbrytes hvert år uten mulighet til å
forsvare seg. Hvem skal tale deres sak?
VINN iPAD MINI!
I møte med hundrevis av ungdommer over hele landet har jeg oppdaget
noen fellestrekk: For det første har de en sterk rettferdighetssans. De sier ifra
når de selv eller andre blir urettferdig behandlet. For det andre stiller ungdom mange spørsmål og krever like mange svar. De slår seg ikke til ro med
at det ’bare er sånn’. I stedet er de nysgjerrige, sultne på kunnskap og åpne
Hvis vi ikke kjemper for
menneskelivet, hva er
verdt å kjempe for da?
for nye perspektiver. For det tredje liker
de å engasjere seg i noe som er større
enn dem selv. Derfor har vi også mange
unge medlemmer i Menneskeverd.
Verv en venn og vinn en
iPad mini. Verveskjema
finner du bakerst i bladet
og på våre hjemmesider.
Jeg vil oppfordre alle dere unge til å bruke begge stemmene deres og si ifra
når dere mener noe er urettferdig og moralsk galt. Jo flere som står sammen,
desto sterkere blir stemmen! Menneskeverd nærmer seg 10 000 medlemmer.
Du kan bli medlem eller verve en venn som kan bli en stemme for livet!
KVITTER FRA TWITTER
@Fosterlivet: Idet egget
og sædcellen møttes, ble
kjønnet på barnet bestemt.
Nå begynner det å danne
seg testikler eller eggstokker.
#faktaomfoster #uke9
??
Følg Menneskeverd
på instagram!
Ungdomskonsulenten underviser på konfirmantleir i Østfold.
▶▶
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
3
44 4
REPORTASJE
MODIGE MARTE
Marte Wexelsen Goksøyr (32) er en av de fremste likeverdsforkjempere
i vår tid og har talt tidligere statsminister Jens Stoltenberg midt imot. Hun
har lært seg å bli tykkhudet gjennom årene og lar seg inspirere av en
gammel heltinne.
TEKST: Maria Victoria Kjølstad Aanje FOTO: Tina Rensel
VERN OM LIVET NR 2 2014
vern om livet nr 2 13
REPORTASJE
5
I farta!
– Jeg liker å leve farlig, roper Marte idet hun bykser over
veien mens en kommende bil er noen meter unna. Hun
ser seg tilbake og smiler kort. Goksøyr er en travel dame
og får ofte forespørsler om å delta på arrangementer
og samlinger. Denne tirsdags ettermiddagen er hun og
manageren på vei til First Hotel i Drammen der Marte
skal holde et foredrag med kunstneriske innslag. Det er
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) sitt lokallag
i Buskerud som har invitert henne.
Klokken er allerede godt over 17.30 – det er bare en
halvtime til Marte skal stå på scenen. Hun går korte
raske skritt bortover fortauet og tar et ekstra grep om
vesken som hun bærer over venstre skulder. – Når jeg
går, da går jeg, sier Marte og strener i retning hotellet.
Her har vi ingen tid å miste.
32-åringen har anlagt rødlig manke som fuktes forsiktig
i duskregnet. Gåturen bort til hotellet er ikke lang nok til
at sveisen ødelegges. Våren viser seg ikke fra sin beste
side, og det er lite som minner om varme og sol denne
april-ettermiddagen. Det finnes ett unntak. Martes lyse
sko med leopardmønster står i sterk kontrast til den våte
asfalten. Den ligner for øvrig den ferske statistikken som
presenterer antall fødte barn med Downs syndrom. Den
er både mørk og dyster.
Rekordlave tall for Downs syndrom
Nye tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2012
ble født 49, hvorav tre dødfødte, barn med Downs syndrom. Siden man fikk gode registreringsmuligheter for
dette i 1999, har dette tallet aldri vært lavere enn det
var i 2012.
Samtidig ble det abortert 69 fostre med Downs syndrom.
Dette er også det første året det ble abortert flere fostre
med Downs syndrom enn det ble født barn med denne
diagnosen. Totalt sett velger to av ti gravide kvinner å
avbryte svangerskapet. Mens hvis kvinnen får vite at
barnet hun bærer har Downs syndrom, velger hun abort
i ni av ti tilfeller. Vi kan spørre oss om vi er på vei mot et
sorteringssamfunn – eller om vi allerede er der?
Fremme på hotellet
– Hei og velkommen, Marte! Inger heter jeg, sier en blid
og imøtekommende dame. Marte gir henne et fast og
kort håndtrykk. – Hei, sier hun og ser seg rundt i rommet
der en gruppe mennesker er samlet. Det lukter kaffe og
wienerbrød. Marte flakker litt med øynene og fester blikket på et bord bak i salen. – Kan jeg ta det bordet der?
spør hun Inger forsiktig. Hun får et nikk tilbake.
Marte legger opp åtte stabler med fire bøker i hver stabel. Hun teller alle stablene en gang til for sikkerhets skyld.
– 1-2-3-4. Er det akkurat fire i hver? spør hun fotografen
som er i full gang med å knipse bilder av henne. Her skal
alt nemlig være ryddig, korrekt og i orden. Det nakne
konferansebordet blir på noen få minutter et salgsbord.
Det verste er alle disse holdningene
og fordommene mot mennesker generelt,
synes jeg. Marte Wexelsen Goksøyr
På et hvitt A4-ark står det med rød sprittusj: "Kjøp boka til
Marte – Jeg vil leve. Få boka signert og vi fakturerer etterpå. Kun: 199, –"
Flere damer flokker seg rundt Marte, og en ønsker å ta
bilde med henne. – Smil! sier en av damene. – Jeg klarer
ikke smile, konstaterer Marte og gir dem et alvorlig og
bestemt uttrykk. Et Marte-uttrykk.
Action!
– Hun har en tydelig stemme og er en svært modig kvinne. Du står frem i media og er en fantastisk god ambassadør for oss som setter menneskeverd på dagsorden.
Inger Tronrud, fylkesleder for NFU Buskerud, åpner arrangementet og introduserer kveldens bidragsytere. Marte
er første kvinne ut.
– Kan du komme opp hit? spør Tronrud. – Selvfølgelig kan
jeg det, svarer Marte der hun sitter på første rad. Forsamlingen klapper mens hun reiser seg og går frem. – Du har
jo også vunnet en del priser, sier Tronrud som innrømmer
at det er så mange at hun ikke husker alle. – Men det
gjør jeg! svarer Marte kontant. Hun legger ikke skjul på
at Bjørnson-prisen er den mest prestisjefylte av dem alle.
Marte tar på seg myggen og fikler litt med den. Litt teknisk trøbbel må man regne med oppstår når man er i
foredragsbransjen. – Bak i salen selger jeg boka mi. Dere
trenger ikke penger engang. I tillegg får dere autografen
av meg. Hører alle?
– Som den skuespiller jeg er, vil jeg begynne med en monolog, sier Marte og planter beina godt ned i bakken.
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
5
66 6
REPORTASJE
Det blir helt stille i flere sekunder. Stille.
"Tenn på bålet. Tror dere jeg frykter det mer enn å leve som en rotte i et hull.
Stemmene mine hadde rett. Dere lovte meg livet, men dere løy!" Ordene
fra Jeanne d'Arc er opprørte, og hun raser mot makthaverne som hun kaller for hyklere. Martes skuespillerferdigheter er til å ta og føle på. Det er som
om hun snakker til andre der ute. Hun kniper øynene sammen uten å lukke
dem helt. Monologen er godt i gang.
Tilbakeblikk
Med en kraftig røst avsluttet Marte
med å synge Gabriellas sång.
Det har ikke alltid gått like knirkefritt for den unge kvinnen. I 2005 søkte Marte på teaterskolen NISS. Audition var egentlig en improvisasjon, men det
var avtalt på forhånd at hun skulle få gjøre sin versjon av Vildanden. Da
Marte møtte opp på audition, var de ikke blitt informert om avtalen, og
hun måtte dermed følge felles opplegg. Ettersom hun hadde forberedt seg
på noe helt annet, gikk ikke prøven så bra. Året etter søkte hun på nytt.
Det var da ingen grunn til å gi seg. Første audition er åpen for alle som søker, men prosessen endte brått da hun fikk et brev der det sto at hun ikke
trengte å komme på denne fordi hun ikke gjorde det særlig bra året før.
Hun ville ikke bli vurdert engang! Det stoppet ikke Marte fra å fortsette å
følge drømmen sin. Senere har hun oppnådd personlige triumfer og markert seg som en dyktig skuespiller som roses av kollegaene sine. At hun har
Downs syndrom, har ikke hindret henne fra å spille i oppsetninger på både
Riksteateret, Torshovteateret, Dramatikkens hus og være rolleinnehaver på
selveste Nationaltheatret!
Action igjen!
Hvem var Jeanne d'Arc?
Jeanne d'Arc levde på 1400-tallet
og er også kjent som Jomfruen av
Orléans, som er en nasjonal heltinne i
Frankrike og en helgen i den katolske
kirke. Under hundre-årskrigen ledet
hun Frankrike i kamp mot England
frem til hun til slutt ble tatt til fange
og brent på bål.
Boken til Marte ville flere kjøpe. Her
signerer hun boken.
VERN
VERN OM
OM LIVET
LIVET NR
NR 22 2014
2014
vern om livet nr 2 13
Marte deklamerer: – Jeg vil gjerne være en Jeanne d'Arc. Hun er fri selv
om bålet venter henne. Hun forteller de som har makten hva som er viktig
for henne i livet. Dersom hun blir fratatt dette, vil hun heller dø. Hun tror
på drømmene sine og virkeliggjør dem. Hun tror på det andre regner som
umulig og gjør det mulig. Hun går på tvers av vedtatte normer. Hun er en
kvinne som kler seg i mannsklær som har samlet en hær for å kjempe for
det hun tror på. Med dette provoserer hun makthaverne og gjør dem usikre og redde. For meg er dette viktig. Selv om stykket er skrevet i en annen
tid, opplever jeg det som dagsaktuelt, sier Marte. Hun sukker. Kanskje fordi
hun vet det ikke bare står bra til med folks holdninger?
Hele seansen avsluttes med Gabriellas sång fra den svenske filmen Så som
i himmelen. – Sett på ganske full guffe. Marte gir klar beskjed til damen som
styrer lyden. – Jeg vet ikke hva full guffe vil si på det anlegget, så da sier jeg
nesten, sier Marte for å gjøre det krystallklart for de som sitter i salen. Melodien er i gang. Marte synger med innlevelse. "Jag vill känna att jag lever".
Teksten blir forsterket av Martes formidling av den. Hun trekker pusten på
slutten for å ha luft til de siste tonene. "Leeevt mitt liiiiiv". Den modige sangerinnen puster lettet ut, samtidig som hun har et ørlite smil om munnen. Hun
er ferdig. Salen klapper. Noen reiser seg. En dame på tredje rad tørker tårer
med et hvitt lommetørkle. – Det er derfor jeg holder foredrag som dette, sier
Marte til en beveget forsamling. – Jeg vil bli hørt!
Tykkhudet og sta
Marte er vant til å holde koken og engasjementet oppe når hun er ute på
REPORTASJE
7
oppdrag. Det var akkurat slik hun gjorde på grunnlovsjubileet på NRK tidligere i
vinter. At Marie Simonsen ikke syntes NRK skulle ha sluppet frem Marte, bryr hun
seg ikke så mye om. Det preller av. – Det er i grunnen egentlig verst for henne,
ytrer Marte. Hun har lært seg å bli tykkhudet gjennom årene og lar seg heller
inspirere av heltemodige forbilder.
– Hvorfor er Jeanne d'Arc et forbilde?
– Vi mener litt av det samme. Hun vil virkeliggjøre sine drømmer, og jeg vil
virkeliggjøre mine.
– Hvilke kvaliteter ser du opp til hos Jeanne d'Arc?
– Jeg ser ikke opp til Jeanne d'Arc. Det vil jeg ikke si. Men det jeg liker med
henne, er at hun ikke gir seg. La meg tenke her.
Lang pause.
– At hun er sta og står på sitt. Jeg er ikke sikker på om jeg sier det riktig nå,
men hun vil ikke la seg vippe, sier 32-åringen som i likhet med Jeanne d'Arc er
fast bestemt på å fortsette sin kamp. Det er ifølge Marte mye som bør endres
i samfunnet. – Det verste er alle disse holdningene og fordommene mot mennesker generelt, synes jeg.
– Til mennesker generelt?
– Ja, jeg vil liksom ikke si mennesker med funksjonshemning, for de er mennesker. Det er derfor jeg sier mennesker. Hvis ikke kan det se ut som mennesker
med funksjonshemninger er en egen rase. Det vil jeg ikke, sier Marte.
– Er det noe annet du vil si til leserne våre?
– Blir det mye repetisjon hvis jeg sier de bør være bevisst på fordommer og
holdninger?
Martes triumfer:
2004: Askepott i forestillingen Askepott
– en forestilling for voksne på Torshovteateret.
2008: Turnerer med Riksteateret som
Kamomilla i Folk og røvere i Kardemomme by.
2009: Får æresprisen fra Norsk Forbund
for Utviklingshemmede.
2011: Deltar i Stortingets spørretime
med t-skjorten Utrydningstruet. Hun er
også første norske kvinne som mottar
Bjørnson-prisen.
2012: Gir ut selvbiografien "Jeg vil
leve". Tildeles Livsvernprisen av Menneskeverd.
2013: Rolleinnehaver i Nationaltheatrets oppsetning "Styrtet engel".
2014: Har appell under grunnlovsjubileet på Eidsvoll.
Marte ønsker: Få kongens fortjenstmedalje i gull og dra på turné med
Ole Ivars. Marte misliker: Bli behandlet som et barn og bli klemt av
fremmede folk på gaten. Marte
liker: Kongefamilien.
Navn: Marte Wexelsen Goksøyr
Født: 1982
Familie: Singel, syv søsken
Jobb: Skuespiller, forfatter og
samfunnsdebattant
Bosted: Oslo
Aktuelt: Skriver bok om mobbing
som skal utgis på Oktober forlag.
Det blir hennes andre bok. Jobber
med forestillingen Doktor Down,
med Sven Nordin.
Marte tenker seg godt om
før hun svarer.
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
7
88 8
SOMMERKAMPANJE
DITT STØRSTE
Det er et biologisk faktum at livet
starter ved befruktningsøyeblikket!
hårfarge
ØYEBLIKK
Visste du at din genetiske kode ble bestemt
allerede i befruktningsøyeblikket? Les om den
gåtefulle utviklingen fra befruktning til fødsel.
TEKST: Maria Victoria Kjølstad Aanje ILLUSTRASJON: Tina Rensel
KILDE: Babyverden FOTO: Menneskeverd
Det finnes flere måter å regne alder på. Den ene måten innebærer at man
regner svangerskapsuker, hvor man bruker siste menstruasjons første dag som
utgangspunkt. Den andre måten, som vi har valgt å bruke, refererer til barnets
alder fra befruktningen.
Befruktningen
øyenfarge
Fosterutviklingen begynner med befruktningen – en sammensmelting av en
eggcelle og en sædcelle. Disse danner en zygote, som i løpet av noen timer
begynner å dele seg til flere celler. I dette øyeblikket er den genetiske koden for
det nye individet satt. Kjønn og øyefarge er nå bestemt. Fem til seks dager etter
befruktningen fester embryoet seg i livmorveggen. Herfra starter den 38 uker
lange reisen.
Fra 2 uker
Nå dannes det en spalte langs nesten hele ryggplaten, og embryoet blir mer
avlangt. Denne streken danner barnets akse. Cellene fra ryggplaten begynner
å bli spesialiserte og beveger seg mot stedet der organene skal dannes. Denne
uken forbindes embryoet til morkaken med en liten stilk. Denne stilken blir senere
til navlestrengen, som om noen uker vil overføre næringsstoffer fra mors blodomløp til barnet.
hudfarge
Fra 3 uker
kjønn
Fra 6 uker
I
LIFE
vern om livet nr 2 13
Nå begynner hodedelen av embryoet å vokse, og det får en pæreform med
en liten hale. Ryggsøylen, ryggmargen, hjernen, hjertet, skjelettet og musklene
begynner så smått å utvikles. To hjerterør formes, smeltes sammen og danner et
primitivt hjerte. Når embryoet er 21 dager gammelt (fra befruktningen) begynner
det lille hjertet å slå og pumpe væske rundt i kroppen!
Kroppen blir rettere og hodet rundere. Fingre, tær og albuer begynner å formes.
Embryoet begynner å se ut som et lite menneske, men det er ikke større enn et
kirsebær! Spiserør og luftrør dannes, og små lungeknopper dukker opp. Underkjeven blir tydelig, og øyelokkene begynner å formes. Ørene er nå tydelige,
men langt fra ferdige. Hjertet slår 140 -150 slag i minuttet.
SOMMERKAMPANJE
Befruktningen
6. - 7. uke
Fra 8 uker
10. uke
9
Fødsel
Nå er den embryonale fasen over, og babyen kalles et
foster. Fingre og tær blir tydeligere, og armer og bein er
omtrent riktig plassert til resten av kroppen. Armene er
bøyd ved albuen og håndleddet er tydelig. De er nå så
lange at de kan møtes rundt brystet. Tommelen skiller
seg fra de andre fingrene i form. Negler på tær og fingre begynner å formes. Fosteret har brystvorter og kan
snart tisse, ettersom nyrene begynner å produsere urin.
Fosterets bevegelser blir stadig bedre koordinert
ettersom nye nervetråder sammenbindes i et nettverk. Fingerneglene dekker snart fingertuppene. I disse
ukene kan barnet overleve utenfor livmoren og blir i
det tilfellet betegnet som ekstremt prematur. I en norsk
studie av svært premature født i perioden 1999-2000
overlevde 16 prosent av dem som ble født i uke 21.
Fra 10 uker
Babyen blir stadig flinkere til å åpne og lukke øynene,
suge og svelge. Lungene trener mye på pustebevegelser. Fosterets kropp består av mellom to og tre
prosent fett. Sentralnervesystemet begynner nå å bli så
modent at fosteret klarer å regulere kroppstemperaturen og gjøre regelmessige pusteøvelser. Vekt: 1100
gram. Full lengde: 33,5 cm. I denne uken ligger overlevelsesevnen etter en prematur fødsel på rundt 90-95
prosent.
Selv om fosteret ikke er mange centimeterne langt, ser
det stadig mer ut som et lite menneskebarn. Ansiktet
har øyne, nese og munn, og i denne uken formes også
strupen og stemmebåndene. Selv om fosteret begynner
å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene, er
det fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved
ultralyd.
Fra 14 uker
Fra 26 uker
Fosteret er nå 16 cm langt og veier rundt 135 gram.
Den loddrette furen over overleppen kommer på plass
denne uken. Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra
nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig
bedre koordinert. Fosteret svelger fostervann og tisser
det ut igjen i fostervannet. Er det ikke utrolig at babyen
på dette stadiet kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst?
Fra 30 uker
Fra 19 uker
Fra 38 uker – Fødselen*
Babyen har nå begynt å bevege stemmebåndene
på en måte som ligner snakking. Den har et melkehvitt
belegg på hele kroppen som skal beskytte huden mot
fostervannet. Hos jenter når produksjonen av eggceller
i eggstokkene sin topp på rundt 700 millioner denne
uken.
Fra 20-21 uker
Rundt disse tider begynner babyen å høre! Øyebryn
har nå vokst ut, og det begynner å gro hår på hodet.
Fosteret veier rundt 500 gram og er 28 cm langt.
Kroppen vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst
fortsetter i samme tempo. Antallet nervesammenkoblinger i hjernen øker enormt! Håret på hodet blir tykkere, og nå er både tå- og fingernegler ferdig formet.
Fra denne uken begynner fosteret å få så dårlig plass
i livmoren at det må trekke føttene opp under seg og
innta fosterstilling. Vekt: 1800 gram. Full lengde: 38 cm.
Babyen er ferdig utviklet og moden fra uke 35, men
den kan ”velge” å bli der inne noen uker fremdeles.
Ved fødselstidspunktet har fosterets hjerte slått gjennomsnittlig 54 millioner ganger. På samme tid har
fosteret rundt 100 milliarder hjerneceller. Tårekanalene
er ikke ferdig utviklet, så barnet vil ikke ha tårer når det
gråter de første ukene. Et nytt velskapt individ vil se
dagens lys, og den ni måneder lange reisen er over. Nå
starter en ny …
*Fødsel mellom uke 35-40 (fosterets alder) eller 37-42 (graviditetsuke)
blir betegnet som normalt.
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
9
10
10 10
NOTISER
RETT PÅ SAK:
Kristin Halvorsen – leder i Bioteknologinemnda
1. Hva legger du i begrepet menneskeverd?
– Respekt for at alle mennesker har en
verdi i seg sjøl uansett og uavhengig
av legning, etnisk opprinnelse, kjønn og
eventuelle funksjonshemminger.
donasjon, assistert befruktning til enslige,
fosterdiagnostikk på tidlig stadium i
svangerskapet. Jeg tror også interessen
og oppmerksomheten rundt gentesting
er økende og kan bli en større del av
debatten enn tidligere.
2. Når blir teknologien en trussel for
menneskeverdet?
– Teknologi i seg selv er ikke en trussel
for menneskeverdet, men ureflektert og
uetisk bruk av teknologi kan være det.
4. Universitetssykehuset i Nord-Norge
har søkt Helsedirektoratet om tillatelse
til bruk av NIPD-blodprøven, som kan
avsløre en rekke genetiske egenskaper hos fosteret allerede i 10. uke av
svangerskapet. Hvilke etiske utfordringer åpner denne prøven opp for?
– I denne saken er bioteknologinemnda
bedt om å gi et råd, og jeg har ikke
gjort meg opp en mening enda. Så
langt ser jeg at det er argumenter for å
erstatte fostervannsprøver som medfører en viss risiko, med blodprøver av mor
som ikke medfører risiko. Utfordringen
3. Nå skal bioteknologiloven gjennom
en evaluering og en revidering. Hvilke
områder blir det her fokusert på?
– Hele bioteknologiloven skal gjennomgås, og vi vil komme inn på alle
spørsmål. Bioteknologinemnda vil
invitere til ulike debatter. De politisk mest
kontroversielle spørsmålene er egg-
FOTO: Scanpix/SMK
er at det kan gi mye informasjon om et foster før grensen
for selvbestemt abort, som kan
framskynde selektive aborter.
NOTISER
Færre aborter i 2013
Ny statistikk fra Abortregisteret for
Folkehelseinstituttet forteller at det
i fjor ble utført 14 773 aborter. Det
betyr 459 færre aborter enn året
før og en nedgang på tre prosent
fra 2012 til 2013. Fylkene Oslo,
Finnmark og Troms hadde flest
svangerskapsavbrudd per 1 000
kvinner.
Det har vært en nedgang i antall
tenåringsaborter siden 2008.
Denne nedgangen har fortsatt
også i 2013. Det var 10,1 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner
sammenlignet med 11,4 i 2012.
VERN OM LIVET NR 2 2014
vern om livet nr 2 13
Livsvernprisen 2014
Gratulerer!
Signe og Geir Lippestad mottok
3. februar Menneskeverds Livsvernpris 2014. Tidligere statsminister og
leder for Oslosenteret, Kjell Magne
Bondevik, delte ut prisen. Sigvart
Dagsland og Ole Paus sto for det
musikalske.
Vi har gleden av å meddele at
Nils Arne Kopperud er vinner av
vervekampanjen i Menneskeverd. Takk for at du er medlem
og har fått med deg en til på
laget. Du får tilsendt en iPad mini
om kort tid. Gratulerer!
Ekteparet strålte da de mottok
prisen – til varm applaus fra salen. I
talen oppsummerte de viktigheten
av å løfte frem menneskeverdet i
Norge og roste andre familier som
er i lignende situasjon som dem
selv, for deres heltemot.
En rekke medlemmer har valgt
å få Vern om Livet tilsendt på
e-post og har derfor vært med i
trekningen av en kaffemaskin fra
Nespresso. Den heldige vinneren
er Gro M. Rønningen. Takk for at
du vil motta magasinet vårt digitalt. Det er besparende for oss og
for miljøet. Gratulerer!
AKTUELT
11
11
Russ med navigasjon for livet
Klar for navigering var temaet på årets solfylte russetreff i Kragerø.
Menneskeverds ungdomskonsulent underviste de rødkledde ungdommene om livets start og deltok i panelsamtale om seksualitet og selvbilde.
TEKST: Maria Victoria Kjølstad Aanje FOTO: Haakon Sundbø og Matias Fosso
Engasjerte russ
Den siste helgen i april arrangerte Skjærgårds og Kristenrussen treff i Kragerø. I tillegg til russeparade, talentiade og
gode konserter, var de 700 ungdommene fra hele landet
samlet på en felles arena for å diskutere etisk vanskelige
spørsmål. Helene Pederstad, som jobber som ungdomskonsulent i Menneskeverd, fikk holde seminar for russen der
hun tok opp abortspørsmålet. – Jeg delte av min kunnskap
om hva abort er, hvorfor kvinner velger abort og hvilke
konsekvenser dette kan ha for dem, sier Pederstad. Hun
ser hvor viktig det er å bevisstgjøre unge mennesker på
menneskets verdi og samtidig peke på hvilke utfordringer
som er knyttet til termen menneskeverd. – Jeg fikk tilbakemelding fra de som møtte opp om at undervisningen var
relevant og at det var flere ting de ikke visste fra før av, sier
ungdomskonsulenten.
– Det var mange som ikke var klar over hvor utbredt
abort er i Norge. I tillegg blir mange overrasket over at
hjertet til barnet i mors mage slår etter bare 21 dager.
Slike opplysninger bevisstgjør dem på hvor avansert
menneskelivet er fra begynnelsen, sier hun.
En viktig målgruppe
Pederstad tror russen er en viktig målgruppe. – Det er i
den alderen mange velger retning i livet. Noen kommer
til å velge yrker der de nettopp møter kvinner i sårbare
situasjoner eller må ta stilling til etisk vanskelige spørsmål
knyttet til menneskelivet, sier hun.
Etter en slik helg kan hun fastslå en ting for sikkert: Unge
mennesker er sultne på kunnskap.
– Hva var det de ikke visste fra før av?
TRE RUSS I KRAGERØ
– Hva satt du igjen med etter seminaret?
1.
Christine Andreassen
2.
Sivert R. Vatnedal
3.
Ragnhild Hungnes
1. – Hva et menneske faktisk er verdt.
2. – Det var veldig interessant å vite hva
som skjer med fosteret. Jeg ble også
overrasket over hvor mange aborter
som tas i løpet av ett år.
3. – Jeg har fått flere argumenter og ny
inspirasjon til å jobbe mot abort.
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
12
12 12
INTERVJU
JENTEHJELPEN
For ett år siden startet Aslaug Pernille Duwe (36) sammen med sin mann
Chris Duwe (36) et tilbud for kvinner som er gravide og som ønsker hjelp
av et medmenneske til å fullføre graviditeten.
TEKST & FOTO: Maria Victoria Kjølstad Aanje
Vi vil hjelpe dem med å
gå for det valget de har
tatt, i stedet for å gå mot
hva de egentlig vil.
Aslaug Pernille Duwe
Aslaug legger vekt på å oppmuntre jentene i valget de har tatt. – Selve bekreftelsen på at de gjør et riktig valg, er viktig for disse
jentene, forteller hun. Chris støtter sin kones prosjekt.
Gratis tilbud
– Jentehjelpen er et privatinitiativ der jenter hjelper
jenter. Vi ønsker å støtte jenter som er gravide og som
ønsker å beholde barnet, men ikke har noen til å støtte
seg. Vi vil hjelpe dem med å gå for det valget de har
tatt, i stedet for å gå mot hva de egentlig vil, forteller
initiativtaker Aslaug Pernille Duwe. Flere navn ble vurdert
før de startet opp, men de endte opp med navnet Jentehjelpen som er et gratis tilbud for kvinner i alle aldre.
Hun og mannen Chris Duwe giftet seg for tre år siden og
bor på et idyllisk småbruk i Stange kommune. Chris jobber som musiker og buktaler. Selv er hun billedkunstner
på fulltid. – Det er mange som tror jeg driver Jentehjelpen på heltid, men det gjør jeg altså ikke, sier Aslaug.
VERN OM LIVET NR 2 2014
vern om livet nr 2 13
Hun og mannen bruker ledige stunder i hverdagen og i
helger til å følge opp prosjektet.
Sammen har de en datter på ett og et halvt år. Hun er
familiens lille hjerteknuser. Aslaug avslører at hun ikke
lenger er ettbarnsmor, men at de venter en liten en
om et halvt år. – Jeg har ikke bare ett barn, jeg har to,
forteller Aslaug med et glimt i øyet. Hun får servert bakt
paprika med couscous av mannen sin. – Det er det eneste hun klarer å spise for tiden, skyter Chris inn og smiler
godt til sin kjære.
Legger press på unge jenter
Aslaug har vært opprørt av saker i media der det har
INTERVJU
kommet frem at unge jenter føler seg presset til å ta
abort mot sin egen vilje. Hun har lest blogginnlegg og
kommentarer på ungdomsforum der det fremkommer at
helsepersonell og familie har lagt press på unge gravide
om å avbryte svangerskapet. – Det er mange som skriver
at de egentlig ikke ville ta abort, men gjorde det likevel
fordi de ikke hadde noen til å støtte seg. Det er virkelig
opprørende, sier Aslaug. Dette var en av motivasjonsfaktorene for å starte opp Jentehjelpen.
Skreddersydd reklame
Ved siden av hjemmesiden, etablerte de en Facebookside, men opplevde lite respons på begge plattformene.
– Det nådde ikke ut til gruppen som hadde behov for et
slikt tilbud, forteller Aslaug. Dette skulle vise seg å snu etter
at de begynte med annonsering på Facebook for tre
måneder siden. – Etter at vi spisset reklamen i sosiale medier mot jenter i aldersgruppen 16 til 20 år, oppnådde vi
mange treff på hjemmesiden vår, forteller Aslaug med en
”gnist” i stemmen. Det har ført til at flere jenter og unge
kvinner fra hele landet har tatt kontakt med henne.
De fleste sier ikke så mye når de ringer henne, det er
Aslaug som for det meste står for den første praten. – Jeg
sier til dem at jeg går ut fra at de er gravide siden de
ringer, og hører deretter om de har noen som støtter dem
i valget om å beholde barnet de bærer. Noen har noen,
mens andre har ingen, forteller Aslaug. Hun beundrer de
jentene som til tross for manglende støtte fra nær familie
og foreldre, likevel velger å fullføre svangerskapet. – Det
krever virkelig mot! sier hun.
Jentehjelpens tilbud
Aslaug setter jentene som ønsker hjelp i kontakt med en
annen kvinne som møter jenta ukentlig. Hun er selv jentehjelper for en tenåring. – Aslaug kjenner ingen av jentas
familie eller venner, så hun kan få øse ut det hun har på
hjertet, forteller Chris og ser på sin kone. Sist gang Aslaug
møtte henne, lyste hun som en sol etter møtet. – Du er i
13
en sårbar situasjon, og så plutselig så har du en person
der som bekrefter, lytter og støtter deg. Det er klart at det
er verdifullt for disse jentene, konstaterer Chris.
Møtene skjer som oftest på kafé, men det hender også
at møtene forekommer hjemme hos jentehjelperen. På
disse uformelle møtene kan jenta som er gravid snakke
fortrolig med en annen kvinne som oppmuntrer og sier ja
til henne og barnet. – Trenger jenta veiledning til å finne
ut hva hun har krav på av rettigheter fra helsevesenet og
samfunnet, vil jentehjelperen bistå, sier Aslaug. Hovedregelen er at Jentehjelpen er et tilbud som gjelder fra du
oppdager at du er gravid til barnet begynner i barnehagen.
Aktiv kartleser
– Det er mange som ringer fra små steder som jeg aldri
har hørt om. Da må jeg sjekke kartet for å finne ut hvor
det er, sier Aslaug og ler en lang trall. Etter at hun har
lokalisert hvor stedet er, går hun i gang med å finne en
egnet person i det området som kan være en jentehjelper for den aktuelle jenta. En viktig forutsetning for å
kvalifisere som jentehjelper er at man har vært gravid.
Aslaug har en liste med folk som allerede har sagt ja til
å bistå. Men når det ringer en jente fra et sted hvor det
ikke finnes en eksisterende jentehjelper, må det litt detektivarbeid til. – Det har vært praksis så langt, ettersom
det foreløpig ikke har ringt noen fra de områdene der vi
allerede har en egnet kvinne som har satt seg på liste hos
oss, sier den engasjerte tobarnsmoren. – Ettersom både
jeg og Chris har store nettverk, har den jobben gått greit
hittil. De fleste sier ja, men det er også folk som sier at de
ikke har kapasitet, legger hun til.
Siden Jentehjelpen ble startet, har de fulgt opp seks
jenter rundt om i Norge. Per dags dato er det to aktive
jentehjelpere som er i kontakt med hver sin jente.
KORT OM JENTEHJELPEN
• Jentehjelpen er et gratis tilbud for gravide
jenter i alle aldre som ønsker å få hjelp av et
medmenneske til å fullføre graviditeten
• Jentehjelpen er et ikke-religiøst, ikke-politisk tilbud
• Jentehjelpen er livssynsnøytral
• Jentehjelpen består av frivillige og er dugnadsbasert
• Jentehjelpens tilbud brukes gratis og på eget ansvar
• Jentehjelpen er ikke et faglig rådgivningsorgan
Vil du vite mer om Jentehjelpen?
Klikk deg inn på:
www.jentehjelpen.no
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
13
14
14 14
ORGANISASJONEN
10 ÅR
BAK
RATTET
Styreleder Svein Granerud
takker Liv Kjersti S. Thoresen
for hennes arbeid gjennom
ti år som generalsekretær i
Menneskeverd.
Menneskeverds årsmøte gikk av
stabelen 3. april. Midt oppi alle
formalitetene dukket det opp
noen overraskelser.
TEKST: Maria Victoria Kjølstad Aanje FOTO: Tina Rensel
Nye styremedlemmer
På årsmøtet ble nytt styre i organisasjonen valgt. Svein
Granerud fortsetter som styreleder. Øvrige styremedlemmer er nå Tore N. Forset, Magne Supphellen,
Elisabeth Løland, Kirsten Grindheim Stenevik, Grete
Yksnøy Martinsen og Clarisse Mpinganzima. De to
sistnevnte er nye i styret. Valgte varamedlemmer er
Haavar Simon Nilsen, Bjarte Vikingstad og Gunnhild
Hals.
Granerud er svært tilfreds med det nye styret. – Valgkomiteen hadde gjort et godt arbeid med å finne
kandidater til det nye styret. Så langt jeg kjenner til,
har de bred kompetanse og et stort engasjement for
Menneskeverds oppdrag. Jeg har derfor store forventninger til det nye styret, og jeg gleder meg til de er på
plass, sier styrelederen.
Feiret 10-års dag
I tillegg til årsmøteformalitetene ble Liv Kjersti S. Thoresen sin innsats som generalsekretær i Menneskeverd i
ti år, markert. I 2004 tok hun over som leder av organisasjonen etter Aud Kvalbein. Det kom som en overraskelse på henne. – Jeg hadde ikke forventet en slik
markering i det hele tatt, forteller Thoresen. – En stor
takk går til alle mine kollegaer og styret, for blomster
og rosende ord. I tillegg må jeg benytte anledningen
VERN OM LIVET NR 2 2014
vern om livet nr 2 13
til å takke alle våre støttespillere som har vært der gjennom mine ti år som generalsekretær. Det gjør jobben lettere når jeg vet at vi har så gode alliansepartnere rundt
om i landet vårt.
Styrelederen syntes feiringen av Thoresen var vel fortjent.
– På årsmøtet fikk Liv Kjersti fortjent applaus og gode ord
for sin dyktighet, entusiasme og sin unike evne til å være
troverdig på de arenaer der hun representerer Menneskeverd, sier Granerud.
Marte W. Goksøyr deltok
I anledning årsmøtet fikk vi besøk av skuespiller og forfatter Marte Wexelsen Goksøyr. Den modige kvinnen hadde
et inspirerende innlegg om mangfold, likeverd og hennes
kamp for at alle mennesker skal ha de samme rettighetene til å leve livene sine. Vår tids Jeanne d'Arc inspirerte
og engasjerte de fremmøtte. – Jeg ønsker å være med
på å forandre, jeg vil snakke for oss alle. Hvorfor har ikke
jeg de samme rettighetene som mine venner? Norge har
tatt mål av seg til å bli verdens mest inkluderende samfunn. Slik jeg ser det, lever vi i et ekskluderende samfunn.
Det er oss og de som er annerledes. Er ikke alle
annerledes? spurte Goksøyr forsamlingen. Hun stilte seg
også undrende til at noen av oss ikke har en selvfølgelig
plass i samfunnet og har svekkede rettigheter. – I vårt
samfunn prøver vi å utrydde mennesker med Downs
syndrom. I dag har vi teknologi som kan oppdage om
barnet har Downs syndrom før det blir født. Det resulterer
i at nærmere 90 prosent av norske kvinner som får påvist
Downs syndrom hos fosteret, tar abort, sa den modige
kvinnen.
Rundt 30 personer deltok på Menneskeverds årsmøte.
Blant dem var medlemmer, representanter fra støtteoganisasjoner og andre tilknyttet organisasjonsapparatet.
ORGANISASJONEN
15
ABORTDEBATT
UTENFOR SKYTTERGRAVENE
Abort er et vanskelig og
betent tema – og hvis det
omsider debatteres, ender
vi ofte i skyttergravene. På
et seminar i Tromsø, i regi av
Menneskeverd, skjedde det
motsatte.
TEKST: Maria Victoria Kjølstad Aanje FOTO: Tina Rensel
Marianne Mjaaland leser fra boken sin, ”13. uke”.
Betent tema
– Til tross for at man har utviklet politiske handlingsplaner
for å redusere antall aborter, er vi ikke kommet lengre.
Hva må vi gjøre fremover som samfunn for å få ned
aborttallet? spurte Liv Kjersti S. Thoresen innledningsvis.
Rundt 100 personer møtte opp på det tre timer lange
seminaret på Universitetet i Tromsø. Hovedtemaet ”Etikk
ved livets start” ble belyst gjennom personlige, juridiske, biologiske og samfunnsøkonomiske perspektiver. Marianne
Mjaaland, Anne Eskild, Jan Norum og Liv Kjersti S. Thoresen
bidro med innlegg. Fastlege og stipendiat ved UIT Signe
Nome Thorvaldsen ledet den påfølgende panelsamtalen.
Hegner om ubehaget rundt abort
– Dette er en abort, sa lege og forfatter Marianne Mjaaland etter å ha lest skildringene fra første innledningskapittel i boken sin, ”13. uke”. Mjaaland har vært åpen og
ærlig om sin bakgrunn som kirurg og sine egne aborter.
– Lenge skjønte jeg ikke hva ubehaget handlet om. Jeg
følte meg alene og snakket aldri med noen om det, sa
hun. Mjaaland poengterte at det er viktig å kjenne på
ubehaget ved abort og løfte det frem, da det kan gi
næring til etisk refleksjon. – Det kan sammenlignes med en
muskel som må øves opp. Denne treningen må skje med
støtte og gjenklang fra offentlig samtale. – Det rommet
var det ikke mulig å skape på 70-tallet, fordi folk var på
barrikadene, sa Mjaaland.
På kollisjonskurs med biologien
– For 40-50 år siden var det nesten ingen mødre som
hadde lønnsarbeid, i dag er dette tallet 90 prosent. I dag
må ofte mor forsørge seg selv og barnet. Da er økonomi
en viktig faktor i valget om å få barn, sa Anne Eskild, lege
og professor ved Universitetet i Oslo. Både abortstatistikken og fødselstallene bekrefter denne utviklingen. – Unge
kvinner som ikke har lønnsarbeid, utgjør en betydelig stor
gruppe av de som velger å ta abort, samtidig er det disse
som er mest fruktbare. Vi er på kollisjonskurs med biologien, konkluderte Eskild.
Lenge skjønte jeg ikke hva ubehaget handlet om. Jeg følte meg
alene og snakket aldri med noen
om det. Marianne Mjaaland
Mer cash og ros til mødrene
I panelsamtalen ble det stilt spørsmål om hvilke preventive tiltak som kan redusere antall aborter. – Det er bare å
cashe ut penger, sa Marianne Mjaaland med en direkte
oppfordring til våre politikere. Jan Norum, professor ved
UIT og avdelingslege på radiologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, poengterte også viktigheten
av informasjon i tillegg til økonomisk støtte. – Jeg tror en
del valg ville vært annerledes hvis kvinner hadde fått
bedre informasjon, sa Norum. Anne Eskild etterlyste en
endring i dagens mødre-status. – Man gjør det ofte som
en bigeskjeft. Morsrollen bør få høyere status, sa hun til nikkende hoder i salen.
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
15
15
16
16 16
INTERVJU
VÅGET Å FØLGE SIN
OVERBEVISNING
Arver av mamma: Den gule strikkejakken brukte Emilie som liten jente. Den vil passe perfekt til Sarah-Isabell.
For et halvt år siden fant Emilie Auli (16) ut at hun var gravid. Hun forteller hvorfor
hun valgte å beholde barnet.
TEKST: Maria Victoria Kjølstad Aanje FOTO: Tina Rensel
Ryktet går
– Det gikk rykter om at jeg var gravid før jeg visste det
selv, forteller Emilie. Det dukket opp spørsmål både
på Facebook og til henne direkte etter at hun hadde
vært på legebesøk. – Det er en av ulempene med å
bo på et mindre sted. Moren til Emilie, Elisabeth Auli
(37), forteller at det ikke skal mye til før både små
og store nyheter blir ”snakkiser”. Hun kan relatere til
sin datters situasjon. Bare 20 år gammel fikk hun sitt
første barn.
VERN OM LIVET NR 2 2014
vern om livet nr 2 13
Dobbeltnavn
Emilie er akkurat 30 uker på vei i svangerskapet og har termin 22. juni. – Det er en liten jente som er der inne som skal
hete Sarah-Isabell, avslører hun. Det var kjæresten hennes
som gjerne ville at hun skulle hete Sarah, men Emilie syntes
det var for kort. Derfor ble det et dobbeltnavn.
For to dager siden var Emilie på ultralyd for tredje gang.
Hun viser oss bilder. – Se der er foten hennes, sier Emilie henrykt og peker på ett av bildene. På de andre fotoene kan
man tydelig se både ryggrad, munn og nese.
INTERVJU
17
Rystende meldinger
Selv om de fleste er positive til Emilies valg, har hun mottatt
negative kommentarer på bloggen sin. – Det har vært
fra folk på skolen som ikke tør å komme rett til meg, forteller Emilie. Rystende meldinger som "Håper du ikke kan
komme på skolen mer". "Vi blir så kvalme av å se deg og
vi håper ungen
din dør" har
dukket opp i
k o m m e n t a rfeltene. Det er
rystende ord,
Emilie Auli
men
Emilie
bryr seg ikke så mye om det. Hun opplever at de fleste
er støttende til valget hun har tatt. Blant annet har det
kommet folk på døren hjemme som tilbyr seg å hjelpe og
spør om det er noe hun trenger. – Det er jo noen jeg vet
hvem er, mens andre aner jeg ikke hvem er, forteller den
vordende mammaen.
For meg var det ikke
bare en liten klump.
Ble bare feil
Emilie forteller at det opplevdes som et sjokk da hun fant
ut at hun var gravid, men at hun ikke klarte å se for seg at
hun skulle ta abort. – Jeg fikk følelsen av at hvis jeg gjorde
det, hadde jeg tatt livet av ungen. Mange sier at det ikke
er et barn der så tidlig, men jeg vet at det kan bli noe. For
meg var det ikke bare en liten klump, sier hun.
Emilie tror det er vanskelig å forstå for de som ikke er i
samme situasjon som hun selv. – Når jeg tenkte på det, så
ble det bare feil. Det var et eller annet inni meg som sa at
jeg ikke skulle gjøre det, sier hun.
Etter hvert trapper hun enda mer ned før hun tar endelig
permisjon. Bortsett fra å ta opp et engelskfag neste år, har
hun helt skolefri. Hun planlegger å fortsette utdanningen
som vanlig høsten 2015.
– Hvordan gjør du det med Sarah-Isabell når du skal på skolen og ha engelsk?
– Det kommer an på om mamma har fri eller ikke, sier Emilie
med en liten påfølgende latter. Hun ser bort på moren som
sitter i andre enden av stuen og strikker.
Skulle hun ikke ha fri, må hun ta henne med seg på skolen
der hun forhåpentligvis sovner. Det tror Emilie mange klassevenninner vil sette pris på.
– Hvordan mor tror du at du blir?
– Jeg håper jeg skal bli en god mor. Hvis det skjer henne
noe, tror jeg at jeg kommer til å rope på mamma. Hvis jeg
for eksempel mister henne på gulvet eller noe sånt, sier Emilie og ler en trall. – Kanskje jeg får panikk i starten, men jeg
tror det skal gå greit.
Elisabeth er ikke i tvil om at datteren vil bli en omsorgsfull
mor. – Jeg tror hun blir flink. Hun har fire søsken som er yngre
enn seg og har alltid vært veldig omsorgsfull. Hun har skiftet
bleier på hvert fall tre av dem. Jeg tror ikke hun vil bli noen
verre mor enn de på 40, sier hun.
Underveis i prosessen var moren og kjæresten de viktigste personene hun rådførte seg med. Hun brukte over
halvannen måned før hun klarte å bestemme seg for
hva hun skulle gjøre. – Vi hadde samtalen oppe nesten
hver dag, forteller Emilie. I tillegg til lange samtaler med
mamma og kjæresten søkte hun også til rådgivningstjenesten Amathea. – Jeg hadde allerede fått tilstrekkelig
informasjon, men det var godt å vite hva jeg kunne vente meg, forteller hun. – De er flinke til å stille spørsmål for
å finne ut hva det er vi faktisk vil. Hvordan jeg tror jeg ville
reagert hvis jeg hadde gjort det ene eller det andre. Det
var ikke noe spørsmål man kunne lure seg unna, sier hun.
Både helsesøster og fastlegen hun tidligere hadde vært i
kontakt med, hadde anbefalt henne Amathea.
Omrokering
I dag fikk hun gå tidligere hjem fra skolen. Emilie har en
permisjonsløsning som gir henne rett til å ta korte dager.
Stirrer: Folk har begynt
å stirre mer på magen
hennes. I begynnelsen
syntes Emilie det var
ubehagelig. Nå går
VERN OM LIVET NR 2 2014
greit.
nr 2 13 vern omdet
livet
17
18
18 18
SKRIV DIN HISTORIE
EN LITEN
ENGEL
15. april 2010 fødte jeg en datter på
Ullevål sykehus i Oslo. Evy Kristine var
barn nummer fire, og hun skulle leve i
nesten tre dager. Tre dager som jeg, min
ektemann og de tre søsknene hennes
omtaler som noen av de sterkeste og
mest verdifulle i våre liv.
TEKST & FOTO: Siri Fuglem Berg
Svangerskapet
Vi var lykkelige på vei med vårt fjerde barn. På første
legekontroll ble vi, på grunn av min alder, tilbudt henvisning til duo-test som innebærer en ultralydundersøkelse
av fosteret og en hormonprøve av mor for å beregne
sannsynligheten for kromosomfeil hos barnet. Downs
syndrom var det eneste vi bekymret oss for, at det skulle
være noe annet og langt mer alvorlig falt oss ikke inn.
Hormonprøvesvaret viste derimot at det var større sannsynlighet for trisomi 13 eller 18 og noe mindre sannsynlighet for Downs syndrom. Kveldene ble nå febrilsk brukt
til å finne ut mer om trisomi 13 og 18. Det fantes ingen
norske internettsider for barn med disse syndromene,
men jeg fant noen amerikanske. Jeg leste og gråt, gråt
og leste om familiene som skrev sine historier på disse
sidene.
Allerede to dager senere kom en telefon fra Genetisk
Institutt: – Fosteret har full trisomi 18. Vi hadde brukt tiden
til å tenke mye på hva vi ville gjøre dersom barnet skulle
være så sykt, og kommet fram til at vi uansett ikke ville
avslutte svangerskapet. Vi hadde jo et forhold til dette
nurket – hadde sett hjertet banke flere ganger allerede,
hatt ultralydbilde hengende oppe på kjøleskapdøren
og gledet oss over svangerskapet. Det var jo barnet vårt
uansett hvor sykt og annerledes det var.
Svangerskapet ble en god tid, til tross for bekymringer.
Jeg gledet meg ikke til fødsel, hadde ikke noe behov for
å få svangerskapet overstått. Jeg visste jo at en fødsel
og et liv utenfor livmoren kunne bety begynnelsen på
slutten for jenta vår.
Livet
Evy Kristine var livløs da hun ble født, men med litt pustehjelp fra far kom hun raskt i gang selv. Hun fikk vandre
fra fang til fang, og vi var overlykkelige over endelig å
få treffe veslejenta vår.
Etter et halvt døgn holdt vi på å miste Evy. Hun stivnet
i kroppen, ble blå og kavet litt. Hun virket plaget av
oksygenmasken, så vi fjernet den, tok også av henne
lua, slik at vi kunne lukte på det lille hodet hennes og
være så nær henne som mulig. Og jammen kom hun
seg ikke igjen! Vi hadde ringt og bedt om at søsknene
måtte komme for å se henne, og idet de kommer inn
døra, blir hun bedre igjen. Imens storebror har henne på
fanget, blir Evy igjen blå, men storebror redder henne
ved å varsle sykepleieren, som kommer og stimulerer
Evy slik at hun trekker pusten igjen. Det var nok litt tøft for
storebror, men han var også tydelig stolt.
Evy hadde fått sonde, men mesteparten av melka som
vern om livet nr Vi
Skriv
DIN 2 13ønsker at medlemmene våre skal prege magasinet. På denne siden trykker vi bidrag fra dere.
historie Har du en historie eller sak du ønsker å dele? Send bidraget ditt til [email protected]
SKRIV DIN HISTORIE
19
”Når Evy Kristine døde, haglet det. Det var som englene gråt.
Jeg hadde sittet lenge med Evy Kristine, så jeg tok meg en
hvil. Når jeg våknet gikk det litt tid før hun døde. Hun var så
vakker. Det var jeg som ga henne navnet sitt.”
Storebror skrev dette diktet til sin lillesøster etter at hun døde.
ble gitt, kom opp igjen. Legene var usikre på om det
var en forsnevring i spiserøret. Fram til da hadde vi et
stort håp om å få ha Evy hos oss lenge – noen uker eller
måneder, men nå svant dette håpet. Uten forbindelse
ned til magesekken forstod vi at det kun var snakk om
få dager vi ville få beholde henne. De opererer ikke
trisomi-barn for dette i Norge. Det ble en fryktelig tung
kveld.
Døden
Tredje dag forsto vi at det gikk mot slutten. Hun pustet
rolig, men hjertet slo gradvis saktere. Evy Kristine var
sliten, men fredfull. Storebror ble igjen hos oss mens de
andre gikk ut for å spise. Han satt og sang for Evy og
klappet og strøk på henne i lang tid inntil han måtte ta
seg en hvil og sovnet i senga ved siden av.
De siste timene var kun foreldre og søsken til stede. Vi
sang og gråt om hverandre for lille Evy. Evys hjerte slo
saktere og saktere mens søstrene lå på gulvet ved siden
av og tegnet tegninger til henne.
Evy Kristine sovnet stille og fredelig inn på mitt bryst
søndag 18. april 2010 klokken 16.50, med sine søsken
og sin pappa rundt seg. Vi hadde vært så engstelige
for at hun skulle ha det vondt, at hun skulle kjempe inn i
døden, men det slapp hun heldigvis.
Til ettertanke
I ettertid spør jeg meg selv om det kunne endt annerledes for Evy Kristine? Den tøffe fødselen ga henne
ikke akkurat noe godt utgangspunkt, og vi vet ikke
hvordan det kunne ha gått dersom hun fikk utredning
og behandling på lik linje med andre barn. Jeg mener
det gjøres stor urett mot trisomi 13- og 18-barn i dag,
siden trisomien brukes som argument for ikke å behandle hvert barn individuelt.
Hva er trisomi 18?
• For hvert tredje Downs-barn fødes det
en med trisomi 18 eller Edwards syndrom.
• Tilstandene 13 og 18 er av norsk helsevesen beskrevet som ”dødelig avvik”.
• Mange dør i mors liv, men mellom 10 og
40 prosent lever de til er ett år og lenger,
avhengig av medisinsk behandling.
Lyst til å lese mer? Les bloggen om Evy
Kristine på www.evykristine.com. Boken
Evy Kristine – retten til et annerledesbarn
kan bestilles hos alle bokhandlere, på
internett og gjennom Z-forlag.
Siri Fuglem Berg
er utdannet
anestesilege
med doktorgrad
i immunologi.
Etter å ha båret
fram et barn
med trisomi 18,
har hun
engasjert seg i
den offentlige
debatten om
fosterdiagnostikk
og sorteringssamfunnet.
VERN OM LIVET NR 2 2014
nr 2 13 vern om livet
19
DITT STØRSTE ØYEBLIKK
hårfarge
hudfarge
øyenfarge
kjønn
Visste du at din genetiske kode ble
bestemt allerede i befruktningsøyeblikket?
Din hårfarge, hudfarge, øyenfarge og kjønn er noen av
elementene som ble bestemt i disse sekundene. Det er et
vern om livet
nr 2 13 at livet starter ved befruktningsøyeblikket!
biologisk
faktum
I
LIFE