Transcript Her finner du skolens utviklingsplan 2014

Utviklingsplan 2014-2015
1 Visjon
Dristige hjerner i samspill.
Visjonen søker å sammenfatte vårt sosiokulturelle læringssyn med vårt ønske om å stadig være innovative og i
utvikling. Vi ønsker også å gjøre ære på Nordahl Grieg, og den gaven vi har fått ved å bære hans navn.
I "Til ungdommen" står det:
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem,
med skånet livs
dristige hjerner!
2 Læringssyn/pedagogisk plattform
Vi viderefører vår sosiokulturelle tilnærming til læring. Læring skjer i samspill med andre:
Learning is a social endeavour, positive relationships facilitate learning, and so learning environments should be
community-oriented. The brain is primed to relate to others and learn from them (Hinton and Fischer:
“Learning from the developmental and biological perspective” in The Nature of Learning, Dumont et al, OECD
2010).
I vår organisasjon ser vi alle som lærende, både tilsatte og elever. Organisering av læring skal gi rom for
samspill. I et samspill er vi likeverdige parter og har gjensidig respekt for de andres syn og deres menneskeverd.
Vi skal i enda større grad dele vår kunnskap, både intern og eksternt.
Nordahl Grieg vgs har mange gode samarbeidspartnere. Disse gir uvurderlige innspill til vår utvikling. Vi skal
fortsette å søke samarbeid med ressurspersoner, læringsmiljø og virksomheter som kan hjelpe oss til læring. Vi
skal sette elevene i stand til å søke samarbeid uten for egen skole, og i større grad benytte teknologi for å
muliggjøre samspill mellom elever på tvers av landegrenser og kulturer.
2.1 Sosiokulturell teori
See document(s): sociocultural-theory.htm
3 Organisasjonsutvikling
Vi skal videreføre Peter Senges teorier om lærende organisasjoner som støtte for vår organisasjonsutvikling.
Hans modell med de fem disiplinene gir god hjelp til å tenke om dette temaet. Den enkelte ansattes personlige
mestring danner grunnlaget for gruppelæring, og både egenutvikling og samarbeid står derfor sterkt i fokus.
Det er viktig at det gis rom for elevers og ansattes kreativitet. Nyskaping skjer ved stadig å utfordre våre
mentale modeller om hva som til enhver tid bidrar til økt læringsutbytte og fullføring for elevene. Skolen
tilstreber å arbeide systemisk.
3.1 Peter Senge, lærende organisasjoner
See document(s): peter-senge-and-the-learning-organization
4 Verdier
4.1 Åpenhet/transparens
Skolen vår er bygget i glass. Vi ser hverandre, i klasserom og åpne areal. De som står på utsiden, kan kikke inn.
Dette har blitt en metafor for et ønske om åpenhet i alle sammenhenger. Elevene skal trenes i å dele sin
kunnskap med hverandre og omverdenen, og til å søke kunnskap utenfor skolen. Det krever lærere og ledere
som gjør det samme. Vi skal fortsette å invitere verden inn i skolen, gjennom samarbeidspartnere,
Framtidskonferansen og internasjonalt arbeid. Vi ønsker å være en samfunnsaktør som påvirker utviklingen av
framtidens skole, både nasjonalt og internasjonalt.
4.2 Menneskeverd
Her er ditt vern mot vold
her er ditt sverd:
Troen på livet vårt,
menneskets verd!
Det er selvsagt at forståelsen av menneskeverd står sentralt i skolen. Likevel ønsker vi å løfte det fram og
snakke om hva respekten for menneskeverdet betyr for valgene vi tar i livet. I et samfunn som blir mer og mer
teknologistyrt, blir de etiske valgene stadig flere. Teknologi og menneskeverd er sentrale tema på
Framtidskonferansen hvert år. Vår satsing på velferdsteknologi viser også at denne kombinasjonen kan løftes
fram på ulike måter.
4.3 Demokrati
"Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje
demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte." - Opplæringslova, §1.1
Den norske skolen har tradisjonelt jobba godt med opplæring i demokratisk tankegang. Men det er noen
områder som er spesielt utfordrende og som trenger en ekstra innsats. Hvordan får vi til reell elevmedvirkning?
Vi ønsker å satse på elevrådet, men også hver enkelts eierskap til egen læring må utvikles og støttes. På vår
skole skal alle få bidra og alle bli hørt. Stor takhøyde for meningsbryting er viktig, også blant de voksne i
skolesamfunnet.
4.4 Inkludering
Skolen vår er en stor og heterogen institusjon. Vi har avdelinger som jobber med sykehusundervisning og
undervisning i barnevernsinstitusjoner. Vi har egen tilrettelagt avdeling for elever med ulike typer
funksjonshemminger. Vi er også knutepunktskole for døve og tunghørte. Det er en utfordring for oss å
inkludere alle i hele skolens virksomhet, kanskje særlig dem som jobber og lærer utenfor hovedbygget i
Steinsviken. Vi er i gang med ulike typer samarbeid som vi håper skal utvikle seg og bidra til større inkludering,
som samarbeid mellom Service og Samferdsel og avdelingen på Klokkarlia, og samarbeid mellom Tilrettelagt
avdeling og Helse og oppvekst. Vi har også stadig flere elever og ansatte som lærer seg tegnspråk og på den
måten bidrar til inkludering.
4.5 Bærekraft
Solskinn og brød og ånd
eies av alle!
Det er ikke lenger noen som tviler på at klimaendringene er en realitet. Det er også bred enighet om at det
haster å legge om til en mer bærekraftig utvikling om vi skal ha en klode å overlate til kommende generasjoner.
Mens dagens ledere vegrer seg for å ta felles ansvar, kommer neste generasjon ikke til å ha noe valg. Vi ønsker
å legge bærekraft inn som en viktig verdi vi alltid har med oss og som påvirker alle valg vi tar. Elevene må lære å
ta hensyn til hverandre, men også til dem de ikke ser, de på andre steder på kloden og de som ikke er født
enda. Gjennom samarbeid med DNV vil vi få inspirasjon og støtte til arbeidet.
Vi ønsker også å ta begrepet bærekraft i bruk når vi diskuterer skoleutvikling. Hva vil være en bærekraftig
utdanning? Blir elevene satt i stand til å takle det livet og det samfunnet som venter dem?
5 Prosess
Skoleåret 2013-2014 har vi benyttet til å igangsette et stort og langvarig arbeid med utviklingsprosesser på
skolen. Vi skal involvere alle tilsatte og elever. De tilsatte blir tatt med ut av skolen i grupper på ca 20 personer
fra alle avdelinger. De får et døgn sammen der de arbeider med evaluering og analyse av egen organisasjon, og
med å sette ord på verdier og målsetninger framover. Dette arbeidet fortsetter det kommende skoleåret. Det
er ikke noe mål å komme til et endelig resultat. Utviklingsarbeid blir man ikke ferdig med. Planen, slik den
foreligger her, må sees på som et uttrykk for prosessen der den er akkurat nå, midt i.
Skolen er og bør være, verdibasert. Vi har en formålsparagraf som sier dette tydelig. Vi opplever at når de
tilsatte snakker om skolen vår, er det verdiene de identifiserer seg med. I en stor, heterogen organisasjon, er
felles verdier identitetsskapende. Derfor velger vi å la utviklingsplanen vår være sterkt preget av verdier.
Vi har erfart at skoleutvikling ikke foregår lineært. Lærerne våre har stor frihet, så lenge de legitimerer
virksomheten sin innenfor vårt pedagogiske ståsted og våre verdier. Det har gitt resultater vi umulig kunne
planlegge i 2010. Kreativitet og innovasjon får man ved å slippe de tilsatte til med sine ideer, støtte og
oppmuntre. Samt å gi trygghet nok til at man våger å feile. De tilsatte setter høsten 2014 i gang med
utviklingsprosjekt i grupper, etter eget ønske. Vårt eneste krav til disse prosjektene er igjen, at de legitimeres
innen for vårt pedagogiske ståsted og våre verdier.
Oversikt over prosessen i 2013-2014:
Høst 2013:
•
Diskusjon i ledergruppen om prosess
•
Presentasjon for tilsatte og elevrådsrepresentanter
•
Gruppearbeid tverrfaglig lærere
•
Diskusjon i ledergruppen om prosess
•
Samhandling M-møte om videre fremdrift
Vår 2014:
•
Solstrandmøter tverrfaglig, alle avdelinger representert, rektor er prosessleder
•
M-møter med diskusjon om prosess og innhold
•
Diskusjon med elevråd
•
Diskusjon i ledergruppen
•
Utkast til ramme for ny plan innen september 2014 (sendes opplæringsavdelingen)
•
Kontinuerlig arbeid, planen vil være dynamisk og i endring. Nye Solstrandmøter.
•
Vår – kun lærere
•
Høst – lærere, andre tilsatte, elever