Hva er planlegging?

Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?

Hva er planlegging?

Nå et mål ved hjelp av rasjonelle metoder?

Få kontroll over konsekvensene?

Forhåndavgjørelser?

Konfliktløsning?

Kollektiv koordinering?

Forberedelse til handling?

Krever nye beslutninger før realisering?

Fremtidsinformasjon?

Bevisstgjøring?

Vi er på konstant leting etter riktig arbeidsmodell for regional planlegging

Arbeidsmodeller:

Instrumentell planlegging Territoriell planlegging Kommunikativ planlegging Partnerskap

Fokus på:

Utredninger Plandokument Demokrati Nedenfra-opp Helhet Rullering Læring Delegering Effektivitet Gjennomføring Allianser

Fra bygningslov til

plan

- og bygningslov

Økende bredde av hensyn som skal ivaretas

§ 1–1 Lovens formål

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (del 1)

Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (del 2)

Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

Bærekraftig utvikling som sammensatt begrep

Økonomisk bærekraftig Sosialt/kulturelt bærekraftig Bærekraftig utvikling Økologisk bærekraftig

ØKOLOGISK BÆREKRAFT

sikre økologiske systemer – redusere forurensing, sikre biologisk mangfold, sikre naturen som sted for rekreasjon

SOSIAL BÆREKRAFT

opprettholde samfunnsorden og livskvalitet, helse, kultur, bomiljø, innflytelse og medvirkning og demokrati

ØKONOMISK BÆREKRAFT

opprettholde velferd og levekår, god ressursforvaltning, ressursbruk, produksjon, forbruk, langsiktig forvaltning Kilde: (Rapport T – 1304 fra Miljøverndepartementet:

Bærekraftig utvikling – verdimessige utfordringer og problemstillinger)

Forståelse av bærekraftbegrepet

Arbeidet med bærekraftig utvikling kan skisseres langs tre hovedakser

1. bærekraftig utvikling som et spørsmål om å skape samspill mellom ulike nivåer fra det personlige til det globale 2. bærekraftig utvikling som et spørsmål om å sikre balanse mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft 3. bærekraftig utvikling som en utfordring i forhold til å knytte sammen verdier, faktagrunnlag, kunnskap og praktisk erfaring (Kilde: Rapport T – 1304 fra Miljøverndepartementet: Bærekraftig utvikling – verdimessige utfordringer og problemstillinger)

Hvem har den riktige bærekraftige løsningen?

DEN SOM VEKTLEGGER SLIK:

ØKOLOGISK BÆREKRAFT NASJONAL FORVALTNING VERDIER

ØKONOMISK BÆREKRAFT REGIONAL FORVALTNING FAKTA SOSIAL BÆREKRAFT LOKAL FORVALTNING ERFARING ØKOLOGISK BÆREKRAFT NASJONAL FORVALTNING VERDIER ELLER DEN SOM VEKTLEGGER SLIK: ØKONOMISK BÆREKRAFT REGIONAL FORVALTNING FAKTA

SOSIAL BÆREKRAFT LOKAL FORVALTNING ERFARING

Helhetssyn er viktig

Avveining av nasjonal politikk

Stortinget Nasjonal politikk Fylkestinget Regional politikk Kommunestyret Lokal politikk Det regionale og lokale folkevalgte skjønnet skal tilføre nasjonal politikk en stedlig merverdi.

Planleggingen må tilpasses utfordringen Utfordringer? Utfordringer?

Befolkningsutvikling i kommunene i Trøndelag 1980 – 2025 alt. MMMM

Hvem styrer forutsetningene for planlegging?

Hvem styrer planprosessene?

Hvem styrer gjennomføring av planene?

Hvem styrer forutsetningene for planlegging?

Nasjonale rammer?

Tunge trender?

Utviklingstendenser (økonomi, miljø)?

Politikere med sine visjoner?

Grunneiere med ønsker og behov?

Tilskuddsordninger?

Nasjonale, regionale, kommunale satsingsområder?

Katastrofer?

Hvem styrer planprosessene?

Politikere?

Administrasjonen?

Innbyggere?

Organisasjoner?

Regionale etater?

Nasjonale satsinger?

Media?

Markedet?

Hvem styrer gjennomføringen av planene?

Politikere?

Grunneiere?

Investorer?

Tilskuddsordninger?

Administrasjonen?