Transcript Livsnyteren Ludvik

Verdivokteren
side 8
vern om livet
menneskeve rd nr
2 2013
Abort på overtid
side 12
Rekordsommer
side 16
Livsnyteren
Ludvik
side 4
nr 2 13 vern om livet
aktuelt
leder nr 2 2013 | liv kjersti s. thoresen
2
3
Menneskeverd
Ung
ng
Menneskeverd U
Verdikamp
VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd.
Nr 2, 2013
 
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Liv Kjersti S. Thoresen
[email protected]
79
24
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
[email protected]
www.menneskeverd.no
 
Layout: Hilde Graatrud MacDesign
Forsidefoto: Hans Arne Paulsen
 
ØMERKE
ILJ
T
M
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
1
 
Tr y k k s a k
Menneskeverds styre:
Svein Granerud, styreleder
Elisabeth Løland, nestleder
Veronica Hegertun, styremedlem
Yngve Davidsen, styremedlem
Marta Bivand Erdal, styremedlem
Tore N. Forset, styremedlem
Magne Supphellen, styremedlem
Leif Arne Økland, 1.vara
Bjarte Vikingstad, 2.vara
Kirsten Grindheim Stenevik, 3.vara
6
Redaktør:
Maria Victoria K. Aanje
[email protected]
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk og økonomisk utvalg
Opplag:
12.000
 
Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning
til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med
livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes
menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv
dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen
bioteknologisk forskning.
 
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det
kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen
som begge sier at alle mennesker er like mye verdt.
 
Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett
og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen
ble gjennomført i april 2002.
 
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds
meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og
kommentarer skrevet av personer i Menneske­
verds stab.
 
Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk.
 
ISSN: 0333-158X   
Norge har stemt. Erna Solberg blir vår nye statsminister. Vi ønsker
henne og den nye regjeringen lykke til og håper at det blir økt fokus
på å verne om menneskeverdet.
Erna Solberg markerte forbilledlig at hun er for å gi livet forkjørsrett
da abortdebatten blusset opp i forkant av Høyres landsmøte i vår. En
samlet programkomité og partiledelse ville fjerne alvorlig sykdom som
eget kriterium for senabort. Til tross for at Høyre-lederen gikk på talerstolen og argumenterte sterkt for å endre paragraf 2c i abortloven under landsmøtets debatt, sa flertallet dessverre nei til en innstramming. «Det er et spørsmål om hvordan
vi respekterer livene til de som lever med disse sykdommene i dag. Vi har et ansvar for hvilket signal
vi sender til mennesker med funksjonshemninger», sa daværende statsministerkandidat Erna Solberg
i debatten. Solberg ble kritisert for å flagge sin mening så tydelig. Høyre ble spådd sviktende velgeroppslutning på grunn av disse utspillene. Slik gikk det ikke.
Verdikampen fortsetter, og våre holdninger i samfunnet er avgjørende for manges liv. I dette magasinet kan du lese om abort på overtid. Helsedirektoratet slo i fjor fast at norske sykehus har brutt
loven ved å abortere levedyktige fostre eldre enn 22 uker. Flere jordmødre ved sykehus i Oslo og
Stavanger slo alarm fordi flere barn etter å ha blitt abortert, levde fra en til flere timer. I noen av disse
tilfellene var senaborten innvilget av nemnd altfor sent i svangerskapet. Disse barna ble etter vanlig
prosedyre lagt på skyllerom for å dø. Det ene barnet kjempet for livet i hele tre timer før det måtte gi
tapt. Barnet hadde Downs syndrom.
Hele denne tiden hadde vi mye kontakt med flere involverte, inkludert journalisten som skrev en
20-siders rystende artikkel i magasinet PLOT. Da vi tok kontakt med sentrale helsepolitikere, fant
flere av dem disse sakene svært kritikkverdige. Vi sendte klagesak til Helsetilsynet og Fylkesmannen
i begge fylker, og Stavanger universitetssjukehus ble gransket. Forholdene ved Rikshospitalet i Oslo
hadde allerede blitt kjent i media.
Sortering på et tidlig stadium blir mer og mer mulig. Foreldre kan føle seg presset til fosterdiagnostikk. Jordmødre og leger tar kontakt og forteller at aborter blir innvilget stadig senere og for stadig
mindre alvorlige sykdommer eller tilstander.
Våre politikere har et overordnet ansvar for at personer som Ludvik, som du kan lese om i dette magasinet, får mulighet til å vokse opp. Vi oppfordrer også den nye regjeringen til å prioritere det viktige
arbeidet med å sikre at familier som bærer frem funksjonshemmede barn, får et godt og verdig tilbud.
Disse foreldrene – og ikke minst barna selv – har ventet lenge nok.
Menneskeverds stab
Maria Victoria
K. Aanje
Informasjonsansvarlig
vern om livet nr 2 13
Liv Kjersti S. Thoresen
Generalsekretær
Helene
Pederstad
Ungdomskonsulent
Tina
Rensel
Markedskonsulent
Henry Grindheim
Administrasjons- og
økonomiansvarlig
Anne Kari Sorknes
Administrasjonssekretær
Om Menneskeverd Ung
Et livsviktig valg
Å være ung i 2013 ser annerledes ut enn for 30 år
siden. De unge har mange flere valgmuligheter
når det gjelder utdanning, livsstil og identitet.
Tekst Helene Pederstad
Det som ikke har forandret seg, er at vi fortsatt må velge, men fordi mulighetene er så mange, kan det være vanskelig å velge riktig.
Internett- og medierevolusjonen har i tillegg gitt oss en utømmelig kilde til informasjon som kan være nyttig, men også misledende
eller direkte gal. Unge opplever i dag å bli presset fra flere kanter,
både når det gjelder hvilken informasjon de skal stole på og hvilken
retning de skal velge å gå.
Noen valg er også vik«Det er valgene våre langt mer enn evnene,
tigere enn andre: Hvilken
som forteller hvem vi virkelig er.»
skole eller universitet skal
J. K. Rowling (britisk forfatter)
du begynne på? Hvem skal
du være kjæreste med? Når
skal du bli mamma eller pappa?
Hvis du er 15 år og blir gravid, hva velger du da? Hvis kjæresten
din blir gravid, hvordan velger du å vise henne din støtte? Å være
ung og gravid kan være veldig tøft, og mange opplever dessverre å
stå alene i situasjonen. I 2012 ble det utført hele 1 798 tenåringsaborter i Norge. Det er et høyt tall som vi i Menneskeverd jobber for
å redusere. Hva skal til for at unge jenter velger å beholde barnet og
bære fram det livet som har blitt satt i gang?
Vi trenger å snakke åpent
«The greatest power that a person
om mulighetene – ikke
possesses is the power to choose.»
umulighetene. Snakk med
J. Martin Kohe (amerikansk forfatter)
noen du stoler på, gjerne en
fastlege, helsesøster på skolen, eller veiledningstjenesten Amathea, men husk også å lytte til
samvittighetsstemmen i deg. Valget du tar, må du leve med resten av
▶▶
livet. Ditt valg er verdifullt. Det er rett og slett livsviktig!
I denne utgaven av Vern om Livet blir du for første
gang presentert for bladets egen ungdomsside.
Her ønsker vår ungdomskonsulent å ta opp
temaer som valg, verdi, seksualitet og grenser,
temaer som er knyttet til det å være ung i dag.
Vi håper at dette kan være en side de unge bruker
aktivt for å stille spørsmål, hente informasjon og
bli inspirert til å verne om menneskeverdet.
Følg også ungdomskonsulentens reiser, tanker og
ideer på bloggen, Menneskeverd Ung:
ung.menneskeverd.no
Spør ungdomskonsulenten
Lurer du på noe om abort, verdi og sortering?
I Menneskeverd er vi opptatt av god opplysning.
Som Norges eneste livsvernorganisasjon er det viktig for oss å kunne gi alle mennesker riktig og sannferdig informasjon på en forståelig
måte. I denne spalten ønsker derfor
ungdomskonsulenten å ta opp
noen av de store og vanskelige
spørsmålene mange unge tenker
på. Målet er å åpne opp for dialog
og skape etisk refleksjon, gjerne
avsløre noen myter.
Send inn ditt spørsmål til
[email protected], og
kanskje akkurat ditt spørsmål dukker opp anonymt
på denne siden i neste nummer.
KVITTER FRA TWITTER
"I've noticed that everybody that is
for abortion has already been born."
- Ronald Reagan #abortdebatten
Visste du at hver tredje gravide
kvinne under 25 år velger å ta abort?
Tall fra Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet viser at 34 prosent av alle
gravide mellom 20 og 24 år valgte å ta
abort i 2012.
nr 2 13 vern om livet
4
livsnyteren
livsnyteren
5
Livsnyteren
På en togstasjon i Porsgrunn står et foreldrepar med en liten gutt på
armen. Det er en sjarmerende gutt iført korte bukser og skjorte med
Disney-motiv. Da Ludvik Clausen ble født, var det noen som mente
han ikke fortjente å leve fordi han ble født med et ekstra kromosom.
Det er litt over to år siden.
Tekst Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto Jon Vegard Skreosen
Downs syndrom. Han ble født den 12. juli
– Hvem er det du har bilde av på t-skjorten 2011. Etter at den lille gutten så dagens lys, la
din, Ludvik? – Puuu, svarer Ludvik og plas- en stolt mamma ut bilder og statusoppdateserer en finger på bildet av Ole Brum på t- ringer om den lille gutten sin på nettsamfunskjorten sin. Han ser opp på mamma Tonje, net Facebook. Foreldrene kunne nesten ikke
øynene myser mot sola som varmer godt på tro sine egne øyne da det dukket opp grove
en lys blå himmel. De glitrer begge to: sola og diskriminerende kommentarer relatert til
på himmelen og øynene til Ludvik. Det gjør Tonjes innlegg om den nyfødte sønnen deres.
at ettermiddagen på terrassen til familien Det stod at han var en belastning for samfunClausen i Porsgrunn skinner. – Han er så net, et misfoster, og at de burde tatt abort.
– Jeg husker jeg satt og kikket på ordene.
opptatt av alle ord på B, skyter pappa Glenn
inn. – Blomst, brum, bade. Glenn ler en god Det tok faktisk litt tid før hjernen min retrall og ser på sønnen sin som akkurat har gistrerte hva som faktisk sto der, forteller
spist en god porsjon grillpølse med ketchup Tonje. – Det var helt fryktelig! Vi har aldri
fått vite hvem denne hackeren var, og jeg tenog egenprodusert sennep fra Porsgrunn.
– For oss var det bedre å ikke vite noe. ker at det egentlig er like greit. Da kommenSkulle det være noe, så fikk vi heller ta stil- tarene dukket opp, ville jeg så inderlig vite
ling til det når barnet kom. Da ser du baby- hvem denne personen var. Men når jeg har
fått dette på avstand,
en, og du kan for­
så vil jeg ikke vite.
holde deg til det på
«Jeg husker jeg satt og kikket på
Nå har vi det kjemen helt annen måte.
ordene. Det tok faktisk litt tid før
pebra, legger hun til
Vi ønsket oss barn,
hjernen
min
registrerte
hva
som
og tar en ny bit av
og det fikk vi. Så
koteletten sin.
enkelt er det fakfaktisk sto der.» Tonje Clausen
Da saken verserte
tisk. Og så heldige
var vi. Det er ikke alle som er så heldige at i ulike kanaler i 2011, laget Menneskeverd
en Facebook-side med navnet «Velkommen
de får barn, sier Tonje.
til verden, Ludvik!» Den fikk raskt 42 000
følgere. Kommentarene florerte, og hilsGrovt trakassert
Ludvik er i dag en to år gammel gutt med ningene ble varmere for hver dag som gikk.
På en solfylt terrasse utenfor det blå huset
vern om livet nr 2 13
Familien Clausen fungerer godt sammen i hverdagen. – Han trenger faste timer med fysioterapi
i løpet av uken. Dette får han i barnehagen og
det fungerer godt, forteller mamma Tonje.
«Velkommen til verden, du er en nydelig
gutt!» var en av dem, etterfulgt av et smilefjes. Selv om siden ikke brenner like hett
etter to år, lever den fortsatt og har i dag 42
828 «venner».
En helt vanlig toåring
I dag er ikke moren i tvil om hvordan hun
bruker Facebook-kontoen sin og gjør det
alle stolte mødre gjør. – Jeg reagerte helt
nr 2 13 vern om livet
▶▶
6
livsnyteren
livsnyteren
Alle har tatt imot Ludvik med åpne
armer fra den dagen han ble født.
motsatt etter de grove utspillene. Tankegangen ble heller at «nå skal jeg virkelig vise
frem sønnen min!» Folk skal få se Ludvik
og de hverdagslige tingene. Folk er faktisk
veldig opptatt av nettopp slike ting. De liker og kommenterer det jeg sier, og jeg får
tilbakemeldinger fra folk at de synes det er
morsomt å lese mine statuser, sier Tonje
mens Ludvik samtidig ler fra hjertet. Det er
akkurat som han forstår og er enig i morens
Facebook-praksis. Tonje tar en serviett fra
mannen sin og tørker bort ketchup og smuler fra magen til toåringen. – Har du spist
du a mannen min? Glenn bøyer seg frem
og ser på Ludvik som ikke vet helt om han
har gjort noe galt eller riktig. – Jeg tror han
skal bort i bassenget og bade litt jeg, sier han
og løfter Ludvik opp fra stolen sin. – Babe,
sier Ludvik og stråler. Det er det beste ordet
han vet på B. Han krabber raske kneskritt
bort til det lille bassenget. Ludvik grøsser
litt idet pappa Glenn setter han oppi. Men
det går fort over. Snart plasker han vilt
rundt, og vannspruten står til alle kanter.
Glenn tømmer en bøtte med varmt vann i
bassenget. – Det er så viktig å leve her og
nå. Du har alle debattene rundt problematikken med Downs syndrom. Hvordan blir
min sønn og datter når de blir 20 år? Hvem
kan med sikkerhet vite det om noen barn
egentlig? Vi må ta det vi har her og nå.
For to år siden hadde vi en liten baby
og måtte forholde oss til det. I dag
har vi en liten krabat på to år som
er høyt og lavt. Det er det vi må fokusere på, ikke hvordan han blir når
han går inn i de voksnes rekker. Hvis
man skal tenke på alle tingene som skal skje i
fremtiden, kan alle bli gale. Men det er veldig
fort å gjøre det, når du er litt utenfor normen.
Derfor jobber vi ekstra med å leve her og nå,
og håndtere de utfordringene vi har på en
best mulig måte. Hva skal han kunne, lære
og hvordan skal han fungere som en toåring?
sier Glenn og trekker et lettelsens sukk.
Belastning?
Selv om ord på B blir brukt hyppig i familien Clausen, er ikke alle like velkomne. – Bevern om livet nr 2 13
vil kjempe om noe. Hvis vi «lykkes» med å
ta bort disse annerledes-barna, hva blir det
neste vi kjemper om å fjerne? sier han spørrende og ser bort på Ludvik som er i full
gang med å fikle på et lite oliventre i en potte. – Det er helt utrolig hvor opptatt han er
av det treet, utbryter Tonje. – Nei, Ludvik!
Du skal ikke spise på det!
Mulighetens syndrom
Det er rundt 1 av 700 fødte barn som har
Downs syndrom i Norge i dag. Gjennomsnittlig forventet levealder fra fødsel er over
60 år, og 10 prosent lever til de er 80. Det er
tre typer Downs syndrom. Trisomi 21 er den
mest vanlige, ca. 95 prosent har denne typen.
Et ønske om å hjelpe
lastning! Det blir brukt
så mye i denne debatten at jeg grøsser når
jeg hører det, sier Tonje. – Det er en utfordring å ha barn, det kan være vanskelig og
slitsomt, men det er da ingen belastning! Jeg
synes det blir en stor belastning for Ludvik hvis alle skal gå rundt å tenke på hva
han ikke kan. Da er det ikke lenger Ludvik
som er en belastning, men samfunnet som
fokuserer på det han ikke kan, i stedet for
hva han faktisk kan utrette, legger hun til.
Stemmen hennes har fått en engasjerende
klang i seg. – Ludvik har sittet på potte siden han var ni måneder, og han sier ifra hver
gang han må sitt fornødne, så ikke kom her
og fortell meg at de ikke kan fungere like
godt som andre barn som ikke har Downs
syndrom. Ting tar litt lengre tid og Ludvik
må få bestemme tempoet, men det må vi
leve med og akseptere, avslutter Tonje mens
Glenn tar over: – Hva slags samfunn vil vi
ha? Hvis ingen får lov til å være litt utenom
det vanlige, får vi et trist og ensrettet samfunn. Mennesker er bygget slik at vi alltid
Både Tonje og Glenn ønsker å være en
ressurs for andre foreldre som måtte komme i samme situasjon. Derfor har de nå
snakket med seksjonsledelsen på sykehuset i Skien om å videreformidle deres kontaktinformasjon hvis noen skulle komme i
samme situasjon og vil snakke med noen
som har opplevd å få et barn med Downs.
– Kanskje folk er lei seg, redde? De vet jo
ikke hva de går til, sier Tonje. – Da ønsker Glenn er en stolt pappa.
vi å ufarliggjøre det ved at de kan komme
og treffe oss og Ludvik. Se at det nødven- Ved Trisomi 21 har alle kroppens celler et
digvis ikke er noe vondt og vanskelig. Vi ekstra kromosom nummer 21. De resterende
har en livsnyter, en klatremus. Bare se på (ca. 1–4 prosent) har enten translokasjon eller
han, sier hun og klasker seg lett på låret. mosaikk. Ved translokasjon har en bit av kroLudvik er i full gang med å krabbe vekk mosom 21 festet seg til et annet kromosom.
fra terrassen og rundt det blå hushjør- Ved Mosaikk har bare noen av kroppens celnet. Men han kommer ikke langt. Pappa ler et ekstra kromosom 21.
Glenn er rask på foten og hanker han inn
Downs syndrom kalles «mulighetenes synpå «tryggere» grunn.
drom», fordi man ikke har sett grensene for
– Jeg har tenkt litt rundt det å vite eller hvor langt et menneske med Downs syndrom
ikke å vite, sier hun. Vi visste ingenting om kan utvikle sine ferdigheter, når det gis reLudviks diagnose,
ell hjelp til det. Det
og det er vi egent- «Det er mange som kaller de barn med er derfor ansett som
lig ganske glade
svært viktig for det
spesielle behov, men da tenker jeg: Det enkelte barns utvikfor. Ikke fordi jeg
har vi jo alle!» Glenn Clausen
hadde valgt abort
ling at barnet lærer
hvis jeg hadde visst
gode mestringsstraat han hadde Downs tidligere. Det var vi tegier så tidlig som mulig. Dette er vesentlig
begge klare på at vi ikke skulle gjøre. Men både for å kunne tilegne seg lærdom, og også
det er noe med det at det er lettere å få en på den måten hindre adferdsproblemer.
slik beskjed når du har barnet foran deg. At
jeg kunne ta på han, stelle han og se at det Tegn-til-tale: En genistrek!
var en baby som trengte meg på lik linje I Norge er det vanlig at barn med Downs
med alle andre babyer. Skjønner du hva jeg syndrom får tilbud om språkstimulering etter
mener? spør Tonje og understreker poenget Karlstadmodellen, som forskere i Karlstad,
sitt. – Vi hadde Ludvik der, da kunne det Sverige har utarbeidet. Karlstadmodellen er
være det samme med hele diagnosen, legger en helhetlig modell for språkstimulering, og
hun til og setter to streker under svaret.
er utviklet av den svenske professoren i spe-
sialpedagogikk og fonetikk, Iréne Johansson.
Modellen kan tilpasses og anvendes overfor barn, unge og voksne med ulike typer
språk- og kommunikasjonsvansker. Bruk av
tegn som støtte til talen og som pedagogisk
virkemiddel er integrert i modellen. Denne
metoden, som kalles Tegn-til-tale, brukes
vanligvis med et hovedtegn som støtte. Det
bli da slik at i setningen «skal vi spise?», brukes kun tegnet for «å spise».
-«Sove» er et tegn han bruker mye, forteller Tonje. Det går ikke på manglende forståelse hos Ludvik. Han skjønner alt, men får
ikke sagt det med ord. Derfor er Tegn-tiltale metoden en genistrek. De som har utarbeidet konseptet er geniale. Jeg legger merke
til at Ludvik blir mye mer åpen for å lære og
mindre frustrert når han kan kommunisere
sine ønsker til oss.
Flere studier demonstrerer en positiv sammenheng mellom opplæring i Tegn-til-tale
og taleutvikling. Launonen (1996, 2002) fant
ut at barn med Downs syndrom som hadde
fått Tegn-til-tale opplæring i alderen 6-36
måneder, gjennomsnittlig brukte flere talte
ord da de var tre og fire år gamle, enn en sammenligningsgruppe som ikke hadde Tegntil-tale opplæring, men ellers hadde fått de
samme tiltakene på andre områder.
Lever livet
– Det er mange som kaller de barn med
spesielle behov, men da tenker jeg: Det har
vi jo alle! Glenn ler en god trall og Ludvik
blir med. Det blir en god far og sønn-latter.
– Uansett hvor mange kromosomer du har,
er det ingen som vet hva som skjer i morgen.
Der har vi noe å lære av Ludvik. Han tar en
dag av gangen. Han lever her og nå og bekymrer seg ikke over dagene som kommer,
sier Tonje og ser på gutten sin som sitter innerst i sofakroken på terrassen med et stort
glis om munnen. – Det er det som er livet, og
han nyter det. Det kan alle se, fortsetter hun
og understreker at dette ikke er ment som
en solskinnshistorie. – Han kan være utrolig
trassig og umulig mange ganger. Men han er
heldig med humøret. Han ligner på meg vet
du, sier hun med et glimt i øyet.
nr 2 13 vern om livet
7
8
intervjuet
intervjuet
Liste over Norges helseministre
Under følger en oversikt fra embetet ble
opprettet i 1992:
NavnParti Begynte Sluttet
Werner Christie
Ap
1992
1995
Gudmund Hernes
Ap
1995
1997
Dagfinn Høybråten KrF 1997
2000
Tore Tønne
Ap
2000
2001
Dagfinn Høybråten KrF 2001
2004
Ansgar Gabrielsen H
2004
2005
Sylvia Brustad
Ap
2005
2008
Bjarne H. Hanssen Ap
2008
2009
Anne-Grethe
Strøm-Erichsen
Ap
2009
2012
Jonas Gahr Støre
Ap
2012
2013
Bent Høie?
H
2013
Kvelden 9. september ble det
klart at Norge får en borgerlig
regjering med Høyre som plogspiss. Trolig blir helseministerposten besatt av helsepolitisk
talsmann i Høyre, Bent Høie.
Hva sier han om deres arbeid
fremover for å styrke vernet av
menneskeverdet?
Da denne saken gikk til trykk, var verken
regjerings- eller ministerkabalen på plass.
Tekst Maria Victoria Kjølstad Aanje
Foto CF-Wesenberg
Hva er menneskesortering for deg?
– Ordet menneskesortering har en forferdelig historie. I dagens kontekst er truslene
mot verdier som likeverd, respekt for liv
og toleranse mye mindre. Men mange av
dilemmaene og impulsene består, dog i en
helt annen skala. I en politisk sammenheng i
dag handler sortering om nettopp det ordet
betyr: at man kategoriserer mennesker og
fostre etter egenskaper, og behandler dem
forskjellig ut fra dette.
De mest relevante debattene har handlet
Verdivokteren
om hvordan samfunnet tilrettelegger for at
fostre med egenskaper som noen ikke ønsker, blir sortert bort før fødsel, og hvordan
dette endrer sammensetningen i samfunnet,
toleransen for avvik og mulighetene for, og
selvforståelsen hos dem som er annerledes.
Du sa til Vårt Land, 4. juli, at Høyre vil
arbeide for å styrke de etiske grensene og
hindre at menneskeliv sorteres. Hva vil det
bety i praksis?
– Først og fremst handler det om at teknologien går i en utvikling der man kan oppdage
stadig flere egenskaper og avvik ved fostre i
en tidlig alder. For enkelte sykdommer kan
det være et gode, om det også betyr muligvern om livet nr 2 13
heter for behandling, trygghet og tilrettelegging. Teknologien må ikke fremstilles som
en fiende her. Men, det er viktig at vi har et
lovverk som beskytter oss mot nettopp den
sorteringen jeg beskrev i forrige spørsmål.
I Danmark har vi for eksempel lest at 9 av
10 fostre med påvist Turners syndrom, som
ikke påvirker mentale fakulteter, blir abortert.
Det viser en glidning i hva som anses som
avvik å sortere. Jeg har stor forståelse for at
mødre og fedre kan oppleve en svært vanskelig situasjon om deres barn får påvist alvorlig
sykdom, fysisk eller psykisk utviklingshemming. Jeg stiller meg ikke til doms over dem
som føler at det riktige for seg er å avslutte et
svangerskap som uansett vil være en forferde-
lig vanskelig beslutning, men jeg er redd for en
utvikling der summen av forståelige avgjørelser
skaper forhold i samfunnet vi ikke ønsker. Vi
er opptatt av at lovverket er føre var, og setter
etiske grenser for teknologien. I Høyres prinsipprogram har vi vedtatt å stå bak denne formuleringen: «Av respekt for menneskeverdet
må det settes klare etiske og moralske grenser
for å hindre at den teknologiske utviklingen gir
uønskede konsekvenser.»
Det har vært en del diskusjon i flere medier om
NIPD-blodprøven. Høyre er klare på at dere er
mot tidlig ultralyd som et generelt tilbud til
alle aldersgrupper. Hvordan vil dere håndtere
et evt. forslag som viser seg å være billigere
er noe vi vil støtte av etiske grunner.
I vårt prinsipprogram slår Høyre fast at
«sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper ikke skal forekomme». Det gjør at vi
vil være skeptiske til også andre tester som
er ment å kunne legge til rette for dette.
Hvis en slik blodprøve får gjennomslag, er
det mange som frykter at mennesker med
Downs vil bli utryddet. Hva tenker du om det?
– Jeg tror det er reelt at tidligere oppdagelse og mer presis oppdagelse av Downs
syndrom vil lede til at flere avslutter sitt
svangerskap. Som jeg sa over, å avslutte et
svangerskap er en tøff og vanskelig avgjørelse for en kvinne og en eventuell partner.
Derfor tror jeg ikke at ord som «utryddet»
er heldig å bruke, ikke minst fordi det også
henspeiler på sorteringstenkningens verste
historie – og bygger en lite verdig likevekt.
I dag står vi ikke overfor noen bevisst
sortering, men et samfunn som utvikler
seg gradvis i retning av å tilrettelegge for
mekanismer som bidrar til sortering. Det
er nettopp fordi dette ikke er noen ønsket
utvikling, at jeg tror det er viktig å få en økt
etisk bevissthet rundt dette og jobbe mot et
godt regelverk rundt bioteknologi og verdiene som skal styre bruk av denne.
Hva mener du er forskjellen på syndrom
og egenskap?
og mer nøyaktig?
– Denne blodprøven alene endrer ikke
Høyres syn på at tidlig ultralyd er en gal
prioritering i helsevesenet. Det må også
sies at vår begrunnelse for dette skyldes flere ting: at det ikke er påvist noen helsegevinst for mor og barn, selv om Kunnskapssenterets rapporter og drøftelsen av disse i
innstillingen til Nasjonalt råd for kvalitet
og prioritering, dessverre konkluderte i en
annen retning likevel. I tillegg har vi ment
at dette er en gal helseøkonomisk prioritering. Dernest har vi vært klare på at om
dette tiltaket, en tidlig ultralydundersøkelse, som kun har som effekt å oppdage avvik
hos fosteret av typen Downs syndrom, ikke
– Jeg vet ikke om jeg synes den begrepsmessige diskusjonen her er relevant i en politisk sammenheng. Jeg mener at slik vi har
diskutert dette politisk, har begrepet egenskaper vært det mest
relevante – fordi det ikke er syndromer i seg selv, men eventuelle
begrensninger og egenskaper som
påvirkes av dette, som er grunnlag
for diskusjonen av annerledeshet.
Heidi Lunde, kjent som bloggeren
VamPus uttalte følgende i kronikken, ”Et fattigere samfunn uten Downs?”:
”En ny test bidrar nå til at vi får mindre risiko
knyttet til metoden og økt sikkerhet når det
gjelder testresultatet. Men det fører oss ikke
nærmere en utrydding av Downs syndrom.
Dessverre.” Når man tydeligvis har ulik opp-
fattelse av hva Downs er, i hvilken grad kan vi
være trygge på at Høyre vil jobbe mot et sorteringssamfunn?
– Jeg tror man skal være forberedt på og forståelsesfulle for at det i saker som angår store
etiske dilemmaer som dette, vil være elementer av uenighet innad i en partiorganisasjon
som favner så bredt som Høyre. Det skal vi
respektere, og heller ta debattene om etikk,
verdier og praktiske konsekvenser på en åpen
og ærlig måte. Høyres linje i dette har imidlertid vært en annen enn det som refereres i
spørsmålet. Høyres prinsipprogram slår, som
nevnt, tydelig fast følgende: «Alle mennesker
er like mye verd, Høyre mener derfor at sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper
ikke skal forekomme.» Dette er prinsipprogrammet vårt, og et syn partiet står støtt på.
Som helseminister, hva vil du gjøre for å lette
hverdagen til foreldre som får et barn med en
funksjonshemming?
– Jeg er glad for dette spørsmålet, for det er
noe som altfor sjeldent diskuteres i lys av
problematikken over. I stedet for å fokusere
på belastningen ved å få et funksjons- eller
utviklingshemmet barn, bør man i større
grad diskutere hvordan vi kan legge til rette
for at familier som bærer frem slike barn,
får et godt tilbud. Det er bred politisk enighet om at ordningene som skal hjelpe foreldre med funksjonshemmede barn, ikke er
gode nok. Derfor satte regjeringen ned et
utvalg med mandat til å gjennomgå dagens
ordninger – spesielt omsorgslønn og pleiepenger, og foreslå hvordan disse
kunne organiseres mer hensiktsmessig. Kaasa-utvalget leverte sin
NOU i slutten av 2011, men er
fortsatt ikke fulgt opp av regjeringen.
Høyre har etterlyst en helhetlig
reform av dette feltet i snart to år,
men NOU-en som skulle danne
grunnlaget for en slik reform ser
altså ut til å ha havnet i en skuff i Helsedepartementet. Det er skuffende at det har
tatt så lang tid. Derfor vil Høyre ta opp igjen
dette viktige arbeidet. Foreldre til funksjonshemmede barn – og ikke minst barna selv –
har ventet lenge nok.
nr 2 13 vern om livet
9
10
aktuelt
menneskeverd
Deg + dine venner
=
RETT PÅ SAK:
Morten Horn,
overlege og samfunnsdebattant
1. Hva legger du i en verdig avslutning av livet?
En verdig død er for meg preget av en viss ro, og
ikke minst trygghet: Trygghet for at symptomer vil
bli best mulig lindret, at noen vil være der for å støtte
og trøste. Et minimum av slanger og apparater. Helst
en følelse av at man aksepterer døden, selv om man
ikke nødvendigvis hilser den velkommen.
2. Hvordan kan og bør vi møte mennesker som
ønsker å avslutte livet pga. smerter, depresjon
og livstrøtthet?
Dette er svært krevende, og noen ganger er vi for små
for oppgaven vi står overfor. Vi kan ikke annet enn å
gjøre vårt beste.
Det å bli hos den syke, være der og vise at vi bryr
oss, er ofte det eneste vi kan gjøre. Men det kan være
tungt, og det kan være fristende å trekke seg unna.
Omsorg er den vanskelige utveien.
3. Frp-leder Siv Jensen spådde i 2009 at aktiv dødshjelp var
lov innen seks år. Fra en leges synspunkt:
Hvordan er dine ”spådommer” for fremtiden?
Nå er det 2013, og aktiv dødshjelp virker lenger unna enn
før. Rent medisinsk vil behovet for aktiv dødshjelp bare
avta, fordi vi får bedre metoder for både palliasjon og livsforlengelse. Men samtidig ser vi en tendens til økende
medikalisering og behov for kontroll: At døden skal bli en
slags "medisinsk prosedyre" som personen selv bestemmer over. Jeg tror imidlertid at mange leger kvier seg for å
innta en slik rolle. Vårt fokus er på å lindre og hjelpe, ikke
redusere oss selv til instrumenter for kontrollsamfunnet.
Jeg tror mer på en utvikling der ikke-medisinere får lov til
å rekvirere selvmordsmedisiner. Men et slikt system blir
antagelig fryktelig vanskelig å avgrense og regulere.
Argumentene MOT legalisering av aktiv dødshjelp er
gode og allmennmenneskelige. Jeg tror de vil holde også
i framtiden, så sant vi får en rasjonell og opplyst debatt.
Notiser
Historiske Ángela
Ángela Covadonga Bachiller (30) er Spanias
første politiker med Downs syndrom. Bachiller ble
historisk da hun startet i jobben sin i kommunestyret i Valladolid i Spania, i slutten av juli. Helt
siden 2011 har Bachiller vært
engasjert i valgkamp og politikk i hjembyen og kommunen
Valladolid. Ifølge den spanske
avisen El-País var 30-åringen
den første personen med
Downs syndrom som fikk en
yrkestittel i regionen Castilla y León.
På innsettelsesseremonien fikk hun rosende ord
fra borgermesteren i byen, Francisco Javier León de
la Riva, da hun ble tatt i ed. Han beskrev hennes
styrke og evne til å overkomme hindringer.
– Jeg er rørt, sa hun etter den høytidelige sere­
monien. Downs Spania håper nå at Bachiller kan
bidra til at personer med Downs syndrom kan få
styrket sine rettigheter og muligheter.
Kilde: Dagen
vern om livet nr 2 13
Cuba: Abortlov
tar enda flere liv
Helseminister innfører dødelig sprøyte
i Danmark
I store deler av LatinAmerika er illegal abort et
stort helseproblem. Men i landene der dette er legalisert, viser det seg at en lovregulering nødvendigvis ikke leder til færre aborter. I Cuba utføres
det nemlig tre ganger så mange aborter hos unge
kvinner sammenlignet med nabolandene. Ifølge
forskning finnes det mange gravide mellom 15 og
19 år som allerede har en medisinsk historie der
utført abort er ett av punktene.
– Abort ”løser” tilsynelatende ett problem, men
det skaper så mange andre. Det bør aldri kunne
være en løsning på tenåringsgraviditeter, sier Dr.
Jorge Pelàez, visepresident for kvinneklinikken
Cuban Society of Obstetrics and Gynaecology.
Kilde: IPS nyhetsbyrå
Helseminister Astrid Kragh fremmer nå tilbud om
kaliumsprøyter ved sene aborter til alle regioner
i Danmark. Det melder Kristeligt Dagblad. Kaliumsprøyten gir fosteret hjertestans før en abort
utføres. På den måten unngår man livstegn ved
fødselen, som kan være en smertefull opplevelse
både for kvinnen, en eventuell partner og for
helsepersonalet. Det Etiske Råd som vurderer
slike saker og skal være rådgivende organ for
sittende Regjering, var delt på midten da de i mai
i år offentligjorde sin redegjørelse om bruken av
kaliumsprøyten.
Kragh har valgt å følge
den delen av rådet som
går inn for metoden.
Dagbladet Politiken
opplyste 4. august at helseministeren vil tilby
sprøyten ved sen provosert abort, hvis legen vurderer det som passende i den konkrete situasjon.
Kilde: Kristeligt Dagblad
Verv en venn eller flere
- vinn iPad mini
SAMMEN står vi opp for livet!
Hvert medlemskap er viktig for oss. Hjelp oss å
bli flere - og dermed bli en sterkere stemme i
samfunnet. Jo flere du verver, desto større
sjanse har du til å vinne.
Vervekampanjen finner du på vår
hjemmeside. Registrer deg og din venn der.
nr 2 13 vern om livet
11
12
abort
abort
Abort
på overtid
Helsedirektoratet har slått fast at norske
sykehus har brutt loven ved å abortere
levedyktige fostre eldre enn 22 uker.
Nå har jordmødrene fått nok.
Tekst Torill Helene Heidal Landaasen
Foto istockphoto
Tidligere publisert i magasinet Krigsropet
I fjor smalt det både i media og i fagmiljøet.
Til tross for frykt for å skape ubehag for arbeidsgiveren, informerer ansatte ved Universitetssykehuset i Stavanger blant annet magasinet Plot og forteller om sine erfaringer.
De ansatte ved fødeavdelingen har igjen
vært vitne til en senabort. En kvinne innlegges 22 uker og seks dager inn i svangerskapet.
To dager før har kvinnen svelget en tablett
som stanser næringstilførselen til fosteret og
får morkaken til å svikte. På sykehuset får hun
flere tabletter, og riene kommer stadig tettere.
Noen av de ansatte begynner å diskutere hvor
grensene går for hva som er lov. Men det er
for sent å diskutere. Jordmoren legger et lokk
på bekkenet og bærer fosteret ut på skyllerommet. Da hun tar av lokket, oppdager hun et
bittelite barn. Det beveger armer og bein, hjertet slår og det kaster etter luft. Fosteret kjemper for livet. Etter tre timer må det gi tapt.
Historien fra Stavanger er ikke unik. Bekymringsmeldinger kommer også fra andre
sykehus, som Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. I et brev jordmødrene der skriver
til Helsedirektoratet, hevder de at enkelte
vern om livet nr 2 13
aborterte fostre lever i opptil 90 minutter.
Jordmødrene opplever det som en enorm belastning å legge et levende barn til side for å
dø mens kollegaer på naborommet prøver å
redde et like gammelt barn. Det er så uutholdelig at noen jordmødre har spurt legene om
de kan hjelpe barnet å dø. Det kan de ikke.
Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge og jordmoren kunne blitt anmeldt, mens abortnemnda
som godkjente aborten ville gått fri. Til Plot
melder jordmødre om mareritt i etterkant av
slike hendelser. De ber Helsedirektoratet om å
få slippe å oppleve dette mer.
Brudd på loven
Et normalt svangerskap varer i 40 uker. Ifølge
norsk abortlov har kvinner rett til selvbestemt
abort frem til tolvte uke. Etter det må hun
søke en nemnd bestående av to leger for å
få godkjent en såkalt senabort. Kriteriene for
sen­abort er at det er fare for kvinnens psykiske
eller fysiske helse. Det kan være at hun har en
vanskelig livssituasjon, at graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest, eller om mor har
psykisk sykdom eller utviklingshemning. Se-
13
FAKTA
Morten Magelssen
Ifølge Helsedirektoratet har den
sentrale abortklagenemda de siste
to årene innvilget ti aborter på
levedyktige fostre.
nabort innvilges også om det er fare for sykdom
hos barnet.
Grensen for å få innvilget senabort er når
fosteret er 22 uker, men abortloven åpner for
senaborter helt frem til fødselen hvis fosteret
har en diagnose som er «uforenlig med liv». De
fleste senabortene skjer før uke 18, og etter det
må det ifølge loven være svært tungtveiende
grunner for å få det innvilget. Får man avslag
på søknaden om senabort, er det automatisk
anke dersom man ikke trekker søknaden innen
tre dager. Det betyr at sykehuset sender saken
videre til den sentrale ankenemnda.
I følge Rapport for svangerskapsavbrudd for
2012 fra Folkehelseinstituttet var det i fjor 14
654 selvbestemte og 652 nemndsbehandlede
svangerskapsavbrudd. Det er en økning på 13
prosent nemndbehandlede avbrudd fra 2011.
Seksten av de nemndsbehandlede ble godkjent
i den sentrale klagenemnda.
Etter uke 22 skal ikke kvinnens lave alder, at
graviditeten er resultat av en kriminell handling, eller andre sterke sosiale årsaker, kunne begrunne abort av levedyktige fostre. Men ifølge
Helsedirektoratet har den sentrale abortklagenemnda siden februar 2010 innvilget ti aborter
etter uke 22 – også på levedyktige fostre. Jordmødrene som i fjor stod frem i media bekrefter
det: Unge jenter med friske fostre får abortere
etter uke 22. Og den bittelille babyen på skyllerommet i Stavanger hadde Downs syndrom,
en diagnose som er forenlig med liv.
– Dette er spørsmål som handler om liv
og død, det er noe som berører oss alle, sier
▶▶
Reidar Pedersen.
nr 2 13 vern om livet
14
abort
abort
Feilmargin på fosterets alder
I mai 2011 skrev derfor seksjonsleder ved
fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus
Rikshospitalet brev til Helsedirektoratet og til
klinisk etikk-komité ved sykehuset og reiste
spørsmål om praksisen deres i noen tilfeller
brøt med norsk lov. Dette førte til at Helsedirektoratet i fjor kom med en presisering av
begrepet «levedyktighet» ved å uttale at grensen for sene svangerskapsavbrudd går ved 22
uker. I tillegg ble det nedsatt en uavhengig
faglig ekspertgruppe på oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet som skulle gjennomgå
regelverket og praksis knyttet til senaborter.
Reidar Pedersen, lege, filosof og forsker ved
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i
Oslo, var medlem av ekspertgruppen.
– Har sykehusene brutt norsk lov?
– Det har vært en praksis i den sentrale klagenemnda de siste årene som ikke har vært i
tråd med regelverket som setter grensen på
senabort på 22 uker. Sånn sett er loven brutt.
Senabortene som fra 2011 er innvilget etter
uke 22, har skjedd fordi regelverket hevdes å
være uklart. Jeg mener grensen ble klart definert allerede da abortforskriften kom i 2001.
På tross av regelbruddene har ikke Riksadvokaten ønsket å ta ut tiltale.
– Det er etter min mening et lovbrudd, men
regnes vel ikke som så alvorlig at det skal straffes, sier Pedersen.
Det som er uklart er hvorfor grensen er satt
på akkurat 22 uker. Årsaken er ikke beskrevet i
forarbeidet til loven, men det handler om fosterets levedyktighet.
– Levedyktigheten ekskluderer ikke medisinsk hjelp. Med slik hjelp overlever de fleste
fostre, og mange utvikler seg normalt, etter
23 uker.
For å unngå å abortere levedyktige fostre,
må da tidsestimatet være presis. Feilmarginene er imidlertid relativt store, på pluss eller
minus sju til elleve dager. Dette betyr at når
det gis tillatelse til abort rett før tidsgrensen,
kan fosteret være over én uke eldre eller yngre enn den veiledende tidsgrensen for levevern om livet nr 2 13
– Dette er spørsmål som handler om liv og
død, det er noe som berører oss alle, sier
Reidar Pedersen. Foto: UiO
dyktighet. Pedersen var den eneste i ekspertgruppen som derfor foreslo å sette grensen
for senabort på 21. uker.
– Vi trenger mer åpenhet
Pedersen har tatt til orde for at det bør være
mer åpenhet rundt nemndenes begrunnelser
for hvorfor senaborter innvilges. Til tross for
at de har plikt til å begrunne vedtaket, fant
ekspertgruppen at det som regel kun krysses
av for om vedtakene har medisinske eller sosiale årsaker.
– En viktig årsak til senaborter er misdannelser hos fosteret. Om en ser på disse diagnosene, kan det se ut som om det er innvilget
abort ved mindre alvorlige misdannelser enn
loven krever. Mangel på informasjonen gjør
det vanskelig å konkludere. Det er mulig med
mer åpenhet uten at taushets-belagt informasjon kommer ut.
– Tror du mer åpenhet ville ført til høyere
terskel for å innvilge senaborter?
– Det kunne slått begge veier. Uansett
mener jeg det er viktig å fatte vedtak og diskutere disse spørsmålene på et godt informasjonsgrunnlag.
Han mener vi som allmennhet i liten grad
var trent til å diskutere dette på en nyansert
måte da vi hørte om jordmødrenes erfaringer.
– Dette er spørsmål som handler om liv og
død, det er noe som berøres oss alle. Det finnes mange sterke interesser og følelser, men
lite faktainformasjon. Det gjør at det hele blir
vanskelig å forholde seg til. Det kan jo også
være gode grunner til at senaborter innvilges.
Han påpeker også at noen kvinner som
kunne fått innvilget abort etter uke 22 fordi
fosteret er i en tilstand som er «uforenelig med
liv», velger å bære frem barna sine.
– Mange forteller at de opplever press til å
ta abort. Dette snakkes det også lite om. Hvor
fritt skal kvinnen få ta sitt valg? Hvor mye skal
sykehusene stille opp for barnet? Vi bør snakke om kriteriene for hva var som er «uforenelig
med liv». Er det livskvalitet? Livslengde?
Føler fosteret smerte?
Pedersen ønsker også mer informasjon mellom nemndene og sykehusene. Helsepersonell
som utfører sen-aborter er langt på vei avskåret fra å få vite hvorfor kvinnen har fått innvilget abort.
– Det finnes heller ikke rutiner for tilbakemeldinger fra dem som utfører abortene til
dem som innvilger aborter, sier Pedersen.
Han påpeker at heller ikke abortsøkende
kvinner får informasjon om usikkerheten
knyttet til svangerskapets varighet og muligheten for livstegn ved senaborter. Informasjonen til kvinnen skal, ifølge abortnemndeBarnet i mors mage er et komplett menneske.
Dette fosteret er 24 uker gammelt.
nes håndbok, være objektiv og nøytral. Videre
står det at beskrivelse av fosterets egenskaper,
livlighet og hjerteslag, ikke bør forekomme
ved ultralyd.
– Men er det alltid bedre, mer nøytralt og
objektivt at kvinnen ikke vet om dette? Jeg
tror større åpenhet på mange plan vil føre til
at praksisen rundt senaborter ikke sklir ut slik
at vi igjen gjør feil som bryter med lovverket,
sier Pedersen.
– Som lege og filosof: Hva er et menneske?
– Det er mange måter å definere det på.
Det som kjennetegner oss som mennesker
er at vi er bevisste på at vi lever og at vi kan
kommunisere. Noe annet er hvordan vi reagerer på smerte. Det gjør fostre kanskje før
grensen for abort går. Hvor mye smerte de
opplever diskuteres, men så lenge vi ikke vet,
synes jeg vi bør være varsomme og la tvilen
komme fosteret til gode.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til Krigsropet at ekspertgruppens anbefalinger om mer åpenhet og klargjøring av
hvordan vi måler fosterets alder, for dermed
å heve kvaliteten på nemndenes arbeid, nå er
til vurdering hos dem. Noen dato for ferdigstillelse er ikke satt.
– Tre uker etter befruktningen slår også
hjertet. Det sier noe om liv, sier Liv-Kjersti S.
Thoresen Foto: Menneskeverd
Flere aborteres ved sykdom
Organisasjonen Menneskeverd, med leder og
jordmor Liv Kjersti S. Thoresen i spissen, har
også kastet seg inn i debatten om senaborter.
Thoresen er skuffet over at ekspertgruppen
ikke har tatt jordmødrenes erfaringer og utfordringer mer på alvor.
– Jeg har vært i kontakt med flere av jordmødrene som forteller om en tendens til at
aborter blir innvilget stadig senere og for stadig mindre alvorlige sykdommer eller tilstander. Et minimum bør være at nemndene får en
tilbakemelding på hva slags livstegn og hvor
lenge fostre etter senaborter viser dem, sier
Thoresen.
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har antall senaborter innvilget på bakgrunn av sykdom hos fosteret økt med 44 prosent de siste
ti årene.
– Tallene rommer også ikke-livstruende
diagnoser som ryggmargsbrokk, Turner syndrom og leppe/ganespalte. Jeg har hørt om
barn som blir abortert ene og alene fordi de
mangler en arm eller fingre. I tillegg vet vi at
ni av ti norske kvinner velger abort når Downs
syndrom oppdages. Vi må diskutere hva som
er alvorlig sykdom.
– Handler det om bedre diagnostisering eller har vi lavere terskel for å ta abort?
– Begge deler. Nakkefoldundersøkelser ved
ultralyd har for eksempel gjort det lettere å
oppdage Downs syndrom. Samtidig handler
det om våre holdninger. En merkelapp på
samfunnet vårt er en streben etter det perfekte.
Vi ønsker kontroll. Men livet kan bli godt selv
om vi får et barn med ekstra behov.
Gradert menneskeverd
Et godt liv forutsetter imidlertid at samfunnet stiller opp og gir gode ordninger, påpeker
Thoresen. Det må bli bedre oppføring fra sykehus og kommune. Det er uverdig at foreldre
må bruke tid og krefter på å få hjelp til sitt
funksjonsnedsatte barn, slik mange må i dag.
I tillegg har vi et ansvar som enkeltindivider.
– Vi må jobbe med holdningene våre. Hvor-
– Tre uker etter befruktningen slår også
hjertet. Det sier noe om liv, sier Liv-Kjersti
S. Thoresen. Foto: Menneskeverd
dan møter vi hverandre og hvordan stiller
vi opp for hverandre? Her har også menigheter og kirker et ansvar. Hvordan legge til
rette for dem som har båret fram sine funksjonsnedsatte barn? spør Thoresen.
Menneskeverd mener at starten på et liv
skjer ved unnfangelsen.
– Det er et biologisk faktum. Tre uker etter
befruktningen slår også hjertet. Det sier noe
om liv. Diskusjonen går mer på når vi tillegger
livet verdi. Vi mener den er der fra starten.
Hun mener barn i Norge har et gradert
rettsvern. Før uke tolv har de ingen, og etter
uke tolv har barn med en diagnose ikke samme rettsvern som friske barn.
– Det er diskriminering. Dagens praksis er
også et alvorlig signal til dem som lever med
de diagnosene som det aksepteres avbrudd for.
– Finnes det noen tilfeller hvor abort og senabort kan forsvares?
– Jeg mener abort er å ta et liv. Det er
moralsk galt. Men noen situasjoner er ekstra utfordrende, som når det handler om liv
mot liv. Da prioriteres ofte morens. Jeg har
også snakket med mennesker som er blitt
gravide etter incest og voldtekt. I de tilfellene skal vi se det enkelte mennesket, samtidig som vi kan ha prinsipper. For det vi ikke
vet, er om abort er det beste. Heller ikke i
unntakstilfellene.
nr 2 13 vern om livet
15
16
Tre på sommerstand
sommerfestival
Marie Kjøndal, som sto på
stand for Menneskeverd,
fikk gode samtaler med
deltakere på festival.
Rekordsommer
Sommeren er en av de beste årstidene for å verve nye medlemmer.
Festivalene er fulle av ungdom og mange er nysgjerrige på Menneskeverds arbeid.
Tekst Tina Rensel og Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto Tina Rensel
Ny rekord
For en fin sommer det ble! I år
har Menneskeverd satset stort på
standvirksomhet, og vi har reist på
både festivaler og leirer rundt om
i Norge.
I løpet av sommeren møtte vi
masse flotte ungdommer, vi fikk
hele 500 nye medlemmer, og vi
fikk muligheten til å informere,
lære bort og snakke med hundrevis av ungdommer om menneskets
ukrenkelige verdi. Bare på Ung
Landsmøte (UL) skrev vi inn 200
nye medlemmer. Det er ny rekord.
Mangler informasjon
– Jeg opplevde det å stå på stand
som positivt, nødvendig og utforvern om livet nr 2 13
drende, sier Tina Rensel, markedskonsulent i Menneskeverd, som
også bidro på stand for organisasjonen. – Det er så viktig å formidle våre temaer til ungdommer,
fordi det er mange av dem som
ikke vet hvor avansert et barn er
allerede fra befruktningen. Det er
ikke bare en liten celleklump, men
starten på et komplekst menneske.
Jeg registrerte også at det er mange
som ikke har reflektert ordentlig
over begrepet menneskets iboende
verdi og hva dette egentlig betyr.
Det råder et skeivt menneskesyn
fordi man ikke vet nok, sier Rensel.
– Da blir vårt informasjonsarbeid
bare enda viktigere og mer nødvendig, legger hun til.
Takk
Menneskeverd var å finne på stand i
Kristiansand, Lyngdal, Risøya, Ha-
mar, Stavanger og indre Telemark.
Takk til alle som stakk innom standen, og takk til alle nye medlemmer.
Alle nye medlemmer fikk t-skjorte med budskapet ”I love life”.
høyt. Med dette mener
jeg respekt for menneskets iboende verdighet
og dets ukrenkelighet.
Hvis mitt lille bidrag
kan være med på at en
enkelt kvinne velger
liv framfor død for sitt
kommende barn, er det
utrolig verdifullt. Jeg er
Kristoffer
stolt av å kunne være
Norbye, 26 år
medlem i en så bra
1. Hvorfor har du
organisasjon!
blitt medlem
2. Hva betyr begrepet
i Menneskeverd?
"menneskeverd"
Fordi jeg synes det Men- for deg?
neskeverd står for er vel- Det betyr at alle
dig bra, og jeg er opptatt mennesker er skapt
av at hvert menneske har unikt og med lik verdi,
uendelig verdi. Og så må uavhengig av alder
jeg jo innrømme at det er eller funksjon.
billig med medlemskap
i Menneskeverd – man
støtter en god sak for en
rimelig pengesum.
2. Hva betyr begrepet
"menneskeverd"
for deg?
Menneskeverd betyr
for meg at mennesket
har verdi. Og for at det
skal ha verdi, betyr det
veldig mye hvem som er
Marianne
opphavet til mennesket,
Saltbones, 22 år
altså Gud. Menneske­
1. Hvorfor har du
verd betyr at vi menblitt medlem
nesker har en iboende
i Menneskeverd?
verdi fra befruktningen
Spørsmålet er vel
til den naturlige død.
egentlig hvorfor man
ikke skal bli medlem?
Man må tenke på at vi
har en verdi som ikke
kan bestemmes ut ifra
om vi har et lem for
mye eller for lite. Alle
mennesker har rett til
en livssjanse.
2. Hva betyr begrepet
"menneskeverd"
for deg?
For meg betyr beMelina
grepet menneskeverd
Jerstad, 23 år
at hver av oss har
1. Hvorfor har du
verdi. Man er skapt
blitt medlem
og formet, og verdi er
i Menneskeverd?
ikke noe som er forJeg ble medlem av menneskeverd fordi det er en skjellig fra menneske
organisasjon som bygger til menneske. Vi har
alle like stor verdi fordi
på verdier jeg som sykevi er mennesker.
pleier og person setter
aktuelt
Nye ansatte i Menneskeverd
Navn: Maria Victoria K. Aanje, 28 år
Utdanning: Master i journalistikk, UIO
Sivilstatus: Gift
Tittel: Informasjonsansvarlig
Hvorfor søkte du på jobb i Menneskeverd?
Jeg synes organisasjonen gjør et utrolig viktig arbeid for de som ikke har
en stemme i samfunnet vårt i dag. De trenger folk som kan tale deres sak,
og kjempe for deres rett til eksistens, uavhengig av egenskaper eller om de
befinner seg i mors mage. Fordi jeg har en utdanning som var aktuell
for den utlyste stillingen, valgte jeg å søke.
Hva blir dine primære oppgaver i organisasjonen?
Å delta aktivt i den offentlige debatten når pressen skriver om saker som berører våre temaer. I
tillegg vil jeg få ansvaret for medlemsmagasinet og organisasjonens kommunikasjon utad, bygge
relasjoner og tegne ”ansiktet” til Menneskeverd ovenfor folk som tidligere ikke har hørt om oss.
Navn: Tina Rensel, 24 år
Utdanning: Bachelor i medier og kommunikasjon
Sivilstatus: Gift
Tittel: Markedskonsulent
Hvorfor søkte du på jobb i Menneskeverd?
Jeg søkte på denne jobben fordi jeg visste at jeg ville få muligheten til å
jobbe med et meningsfullt arbeid, samtidig som jeg ville få muligheten
til å bruke mine kreative evner. Det synes jeg er spennende. Jeg ønsker å
formidle organisasjonens temaer på en god, dagsaktuell og tiltalende måte.
Hva blir dine primære oppgaver i organisasjonen?
Mine primære oppgaver blir markedsføring, grafisk design og kundepleie.
Navn: Helene Pederstad, 23 år
Utdanning: Bachelor i Kultur og kommunikasjon, UIO
Sivilstatus: I et forhold
Tittel: Ungdomskonsulent
Hvorfor søkte du på jobb i Menneskeverd?
Etter endt bachelorstudie søkte jeg på en stilling i Menneskeverd på oppfordring fra en venninne.
Jeg har lenge hatt et ønske om å jobbe som 'advokat' for de stemmeløse og
arbeide for å fremme deres rettigheter. Det var derfor lett å identifisere meg med Menneskeverds
agenda og spesielt deres bidrag til abortdebatten.
Hva blir dine primære oppgaver i organisasjonen?
Jeg skal jobbe som ungdomskonsulent. Det innebærer å snakke med ungdom over hele landet
om hvilke utfordringer man møter knyttet til seksualitet, grenser og hva som gir livet verdi. Mitt
ønske for denne jobben er å kunne skape gode og trygge holdninger blant tenåringer som er i
en sårbar fase i livet, der sex og karriere presser fra hver sin kant.
Vil du ha besøk av Helene på din skole/i din konfirmantgruppe?
Ta kontakt: [email protected]
Les også Helenes blogg i Menneskeverd: ung.menneskeverd.no
Vinner av quiz!
Vi i Menneskeverd vil gratulere Olav Fjære, vinneren av vår spørrekonkurranse
gjennom sommeren. Du er nå eier av en iPad mini. Gratulerer!
nr 2 13 vern om livet
17
18
min side
vervekampanje
Motta VOL elektronisk
VINN EN KAFFEMASKIN
Skriv din
historie
Nespresso kaffemaskin
verdi 598 ,-
Aldri før har vi vært mer digitale. Både aviser, magasiner og bøker leses på data og på
mobilskjermen. Det er lettvint, effektivt og miljøvennlig. I tillegg kan du lagre elementene
uten at det tar all ”plassen” på hyllen din.
Caspian Elias
er vår dyrebare skatt
Å holde en nyfødt baby i armene er ren lykke. En liten
gutt, så perfekt og vakker! Stryke fingeren forsiktig over
det myke kinnet og kikke inn i de dype øynene. En liten hånd som holder fast. Jeg kunne ikke sove den første
natten med Caspian - jeg var for lykkelig tror jeg! Baby
nummer to og en avslappet mamma som ikke fryktet det
som skulle komme, men som gledet seg til å nyte et helt
liv med en ny liten skatt.
Det å krasje kan bety døden, men jeg visste ikke en
gang at jeg var i fritt fall før jeg traff bakken så hardt,
så brutalt. Det begynte veldig forsiktig med noen små
rykninger. Dette er ikke normalt tenkte jeg, men ammet
videre. Nyfødte babyer gjør så mye rart, sa de, men vi skal
sende dere til Kristiansand og barneavdelingen der. En to
døgn gammel gutt og en fortvilet mamma, som plutselig
skjønner i hjertet at dette ikke vil gå over av seg selv. Og
når legen lukker dørene og sikrer en privat samtale - da
vet vi det. Uker på sykehuset, en liten kropp som må gjennom utallige prøver og sterk medisinering. Det som døde
vern om livet nr 2 13
Som medlem hos Menneskeverd mottar du fire utgaver av Vern om Livet årlig, hvor to av
disse er digitale. Nå ønsker vi å tilby våre medlemmer å få alle bladene elektronisk.
var den ubevisste drømmen om et normalt liv, hva enn
det er. Det som likevel overlevde sterkt og klart var håpet
og troen på en Gud som aldri svikter uansett.
Det å sitte midt i en storm, se de høye, skremmende bølgene og kjenne den kalde vinden, men likevel være beskyttet, det er en gave. Caspian er også en gave. Født med så
sjeldne kromosomavvik at det ikke finnes noen registrerte
tilfeller i hele verden av det samme. Han
har epilepsi, er multihandikappet, hjerVi ønsker at
neskadet, i praksis blind, omtrent som en
medlemmene våre skal
tre måneder gammel baby i en alder av
tre år, skriver legene. Men det er jo ikke
prege magasinet.
Caspian. Det er bare noen merkelapper
På denne siden trykker vi
som hjelper oss å forstå. Han er en liten
bidrag fra dere.
bit av himmelen, den mykeste huden og
Har du en historie
den varmeste latteren. En liten hånd som
eller sak du
fortsatt holder fast. Overgitt og sårbar.
ønsker å dele?
Uendelig verdifull.
Send bidraget ditt til
Kjerstin
[email protected]
Blir du med på dette digitaliseringsprosjektet og sender inn vedlagte slipp eller fyller ut
skjemaet på vår hjemmeside, er du automatisk med i trekningen av en kaffemaskin som
du får til odel og eie.
Tre gode grunner til å få magasinet digitalt:
1. Det sparer miljøet
2. Menneskeverd sparer penger som igjen kan
brukes for å redde flere menneskeliv
3. Skulle du være bortreist, får du bladet likevel
SEND
OSS D
E-POS IN
T
Vil du fortsette å få tilsendt
de to utgavene av Vern om
Livet i papirformat, trenger
nr 2 13 vern om livet
du ikke gjøre noe.
19
Motta VOL elektronisk
VINN EN KAFFEMASKIN
Nespresso kaffemaskin
verdi 598 ,Nespresso kaffemaskin
verdi 598 ,-
SEND OSS DIN
E-POST
Send inn vedlagte slipp
eller fyll ut skjemaet på vår
hjemmeside.
vern om livet nr 2 13