Transcript Hver femte graviditet ender i abort i Norge i dag. Det er politisk

ABORT
RK
TEMAA
Hver femte graviditet ender i abort i Norge i dag.
Det er politisk enighet om at aborttallene må
ned. Fem statlige handlingsplaner er utarbeidet,
men det utføres fortsatt lite forskning på feltet.
Forebygging av uønskede svangerskap og abort
krever flere ben å stå på enn prevensjonstiltak,
tilgjengelige tjenester og folkehelsearbeid.
Abort er et sensitivt tema, informasjon rundt dette
er ikke enkelt å innhente. Studier viser at faktorer
som jobb eller studier, relasjon til barnefar og
økonomi har delvis innvirkning. Men i hvilken grad?
Og hva kan vi som samfunn gjøre for å forebygge
aborter?
Jobb og studier
I en studie av psykiater Anne Nordal Broen (2006)
kommer det frem at den viktigste årsaken til abort
var at det ville bli vanskeligere å fortsette med
utdanning og jobb ved å beholde barnet. Den
tredje største grunnen til at kvinnene tok abort var
økonomi. 42 av de 80 kvinnene opplyste i denne
studien at økonomi påvirket valget om å ta abort.
Økonomi
Professor i gynekologi Anne Eskild påpeker i sin
forskning at halvparten av de som tar abort, ikke
har lønnsarbeid og dermed ikke har rett til fødselspenger. Dette gjelder bare ti prosent av kvinnene
Hver femte graviditet
ender i abort i Norge.
Abort
I 2013 ble det utført 14
773 aborter i Norge. Hver
femte graviditet ender i en
abort.
Kvinner i aldersgruppen 2024 år tar flest aborter årlig,
(24,5 per 1000 kvinner).
Fylkene Oslo, Finnmark og
Troms har flest svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner.
Det har vært en nedgang i
antall tenåringsaborter siden
2008. Det var i 2013 10,1
svangerskapsavbrudd per 1
000 kvinner sammenlignet
med 11,4 i 2012. Dette er
den laveste forekomsten siden
registreringen startet i 1979.
Da var antall svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner
22,4. Kilde: Folkehelseinstituttet 2013
1.
som føder barn. I Amathea sin årsrapport (2010)
fremkommer det at hos 41 prosent av de som
søkte veiledning, dreide samtalen seg om økonomiske rettigheter.
Politiske tiltak
Det finnes ulike tiltak som kan få ned antall
aborter. Her er forbedring av støtteordninger
viktig. Engangsstønaden bør økes til minimum 170
000 kroner. Dagens sum på 38 750, er altfor lav om
den gravide er mellom studier og jobb. For en ung
kvinne kan det virke mer fornuftig å utsette å få
barn til senere i livet, da støtten hun da vil motta
er mangedoblet som et resultat av langvarig fast
arbeid. Den nåværende ordningen med foreldrepenger er ikke tilpasset den gruppen som tar
aborter i Norge; kvinner i 20-årene. Aborttallet er
desidert høyest i aldersgruppen 20-29 år, og
politikerne bør derfor vurdere alle gode tiltak som
kan redusere tallene i denne aldersgruppen.
Veiledning og informasjon
Ifølge abortlovens § 2 har kvinnen rett på infomasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan
tilby, før hun tar valget. Det er viktig at kvinnen får
greie på hvilken hjelp hun har rett på; foreldrepenger, foreldrestipend eller engangsstønad.
Jordmor og generalsekretær i Menneskeverd
Liv Kjersti S. Thoresen viser i sin studie (2013) om
fastlegers veiledningsplikt i abortloven, at det er
ulik praksis blant leger om hvordan denne veiledningsplikten praktiseres. Mangelfull veiledning
kan føre til at kvinner ikke får nødvendig informasjon for å kunne ta et reelt valg. God veiledning er
nødvendig for å kunne ta et informert valg. Får
kvinnen alle muligheter presentert og disse drøftet
med tid til egen refleksjon, kan det være større
sjanse for at hun velger å beholde barnet.
Menneskeverd mener...
• At ethvert barn i magen
er helt unikt og uendelig
verdifullt fra start. Det
er et biologisk faktum at i
befruktningsøyeblikket blir
vår genetiske kode satt
og utviklingen begynner.
• At det er viktig å fremme
gode alternativer til abort.
Informasjon, holdningsskapende arbeid, veiledning,
tilrettelegging, støtteordninger og praktisk hjelp
er noen av de virkemidlene
Menneskeverd har tro på
og jobber for. Vi arbeider
for et styrket rettsvern for
barnet i magen og jobber
for å få ned de høye aborttallene i Norge.
2.