Transcript Laste ned PDF - Evangelisk Orientmisjon

Nytt prosjekt i Kina
1
Julehilsen fra Japan
Aslaug Brustad på slottet
Organ for Evangelisk Orientmisjon
Nummer 6 - 2010
94. Årgang
www.eom.no
Leder
Fra arkivet
Velsignelsen ved å gi
Jul i Shanxi, 1939
Tekst
Roald Føreland
Informasjonleder
EOM
E
n av våre legendariske
misjonærer heter Aslaug
Brustad. Hun fyller 100 år
denne måneden, men er
fremdeles aktivt med på møter og holder
vitnesbyrd.
Aslaug er ett av de rikeste mennesker jeg
har møtt. Ikke rik på denne verdens gods
og gull, men rik på opplevelser, livserfaring, livsglede og alt som gjør livet verd å
leve. Hun har alltid en morsom
For noen uker siden kom det ut nyhet
kommentar og glimt i øye. Hvorfor er
om at ved hjelp av ny teknologi vil man
Aslaug så rik? Jeg tror det er fordi at
kunne utvinne mye mer olje enn tidligere
hun har brukt hele sitt liv på å gi. Gi
antatt fra oljebrønnene i Nordsjøen.
av seg selv til andre. Dele det som er
Dette innebærer verdier for ca 7000
viktigst for henne med andre mennesker.
milliarder kroner. Oljefondet er
I Bibelen står det at
allerede på over
”det er saligere å gi
Lykke er mer en gave enn en 3000 milliarder
enn å få”, ”den som
kroner. Vi lever i et
oppkvikker andre blir prestasjon. Lykke er en frukt
av de aller rikeste
selv oppkvikket”. Det av å gi og motta velsignelser"
land i verden.
er noe guddommelig – Christopher Jamison
Men er vi blant de
over det å få være
lykkeligste folk i
med å gi. Det er godt for oss selv å bli
verden? Det viser seg at lykke ikke alltid
mindre egoistisk. Å gi er selve medisinen
er proporsjonalt med rikdom. Lykke hanmot selvopptatthelt og havesyke. I disse
dler om å dele med andre. Jeg opplever
dager kommer boken om Aslaug ut.
en glede ved å gi en bibel til en kineser
Hennes liv er et strekt vitnesbyrd om at
som ikke hadde en fra før. Jeg opplever
det nytter å gjøre noe for andre menlykke ved å hjelpe foreldreløse barn.
nesker.
Lykke oppleves ikke ved å kreve bare
2
Peter Torjesen døde kort tid
etter denne artikkelen ble
skrevet. Han var misjonær
for Den Norske Kinamisjon
fra 1918-39
ved å gi. La oss den julen gi sjenerøst
til mennesker i nød. I dette bladet vil du
lese om barn i Kina som er satt bort av
foreldrene sine. Vi kan dele av vår overflod slik at noen av dem kan få hjelp!
Derfor er Aslaug en inspirasjon for oss
alle. Vi ønsker å la den ånd som preger
Aslaug, får prege vår misjon i årene som
ligger foran!
Julens budskap handler om verdens
aller største gave. Gud gir oss evig liv
gjennom Jesus. La oss være med å gi
denne gaven videre til andre!
Takk til alle våre trofaste støttespillere og
forbedere.
God jul og godt nytt år!!
Evangelisk Orientmisjon
Asias Millioner
Kontor
Styret
Evangelisk Orientmisjon (EOM)-
Organ for Evangelisk Orientmisjon
Slemdalsveien 1
Styreformann: Trygve Jordan
tidligere Den Norske Kinamisjon,
Årgang 94
Postboks 5369 Majorstua
Margot Sjøen
er en felleskristen misjonsorganisasjon
Utkommer: 6 nummer i året
0304 Oslo
Helge Flå
grunnlagt i 1889, som i lydighet mot
Ansvarlig redaktør: Andreas Håvik
Tlf: 22 60 94 40
Arild Nordlie
Jesu misjonsbefaling har som
epost: [email protected]
[email protected]
Ivan Wiik
oppgave å uttbre Guds rike blant
Informasjonsleder: Roald Føreland
Bankgiro: 3000 15 76719
Øyvind Dovland
Østens folkeslag og andre områder
epost: [email protected]
Org.nr: 00971.433841
Svein Løvdal (vara)
Gud måtte lede til.
Tlf: 90 13 80 20
Forsidebilde: To kinesiske barn med
cerebral parese fra et barnehjem i
nordøst Kina.
Trykk: Birkeland Trykkeri
Layout: Eirik Larsen
Doris Brekkå (vara)
3
Kina
Guds ord til Kinas millioner
forsendinger utenfra. Gleden var overveldende da han fikk en studiebibel.
På samme turen fikk vi en rekke adresser
å sende bibler til. Problemet er bare at
vi alltid har mer forespørsler enn vi har
bibler eller kapasitet til å få dem sendt.
En broder bad nylig om 450 bibler. Jeg
spurte en venn som skal til byen der
han bor, om han og de han reiser med,
kunne ta med seg disse biblene. ”Det
skulle vi så gjerne”, svarte han, ”men jeg
har allerede blitt spurt av tre andre om
å ta med bibler til dem”. Alt han kunne
love var å ta med noen til hver av de fire
kontaktene.
En broder jeg kjenner skrev nylig i en
artikkel om sin kinesiske venn, ”Chang”.
Chang ble født og vokste opp på landsbygda, men han ble en kristen mens han
studerte på et universitet. Han begynte
straks å evangelisere, og en rekke
menigheter ble dannet i urbane strøk.
Det var ikke noe problem å skaffe bibler.
Chang konkluderte derfor med at bibelbehovet var dekket i hele landet.
Etter kort tid ble Chang spurt om å være
med å skaffe til veie en studiebibel for
pastorer. Dette arbeidet førte ham i
kontakt med menigheter over hele Kina,
og Chang sin forbauselse var stor da han
i tillegg til studiebiblene også fikk forespørsler om vanlige bibler. Ja, han ble
sjokkert over å oppdage at menigheter
utover landet bare hadde svært begrenset
tilgang til ”offisielle” bibler. Snart var kan
konfrontert med forespørsler om
hundretusener av bibler, og til dags dato
har disse forespørslene bare økt.
skaffe Guds ord til de mange som venter
på det i Kina. Vi har muligheter til å gi
våre kinesiske søstre og brødre noe som
har evighetsverdi og noe de ber om og
trenger mer enn noe annet. Behovet er
ufattelig stort, men hver enkelt bibel er
høyst verdifull og kjærkommen. Sammen
kan vi være med om noe så stort og viktig
at det knapt kan tenkes noe større. Vi
kan skaffe ny ved til vekkelsens flammer.
Ennå er det minst 1,2 milliarder kinesere
som ikke kjenner Jesus. Selv kan vi ikke
evangelisere blant dem, men vi kan gi
våre søsken det viktigste redskapet i deres
utrettelige arbeid med å nå de mange
som ennå ikke har hørt.
Til tross for restriksjoner og vanskeligheter
har vi i dag muligheter som aldri før til å
Det er ikke tvil om at Kina i vår tid har opplevd den største vekkelse i kristenhetens historie. Før kommunistene overtok makten i
1949 var det mindre enn en million kristne i landet. I dag er det sannsynligvis langt over 100 millioner troende.
Tekst
Roald Lidal
Direktør for Nytt Livs
Lys Bibeltrykkeri
44
Ingen vet nøyaktig hvor mange kristne
som finnes i Kina. Paul Hattaway som
leder Asia Harvest, har gjort et grundigere og mer utførlig granskingsarbeid
enn noen andre på dette området. Han
kom fram til et antall av mer enn 103
mill. troende, men er den første til å
innrømme at i dagens situasjon er det
umulig å vite nøyaktig hvor mange der
er. Sannsynligvis er det reelle tallet
enda høyere enn det han kom fram til.
På samme måten kan ingen si med
sikkerhet hvor mange kristne som
fremdeles er uten sin egen bibel.
Myndighetene hevder jo at bibelbehovet
er dekket. De slår opp hvor mange bibler som er trykt totalt siden trykking ble
tillatt i 1987 og sammenlikner med et
grovt undervurdert antall kristne.
En bibel i Kina varer ikke vanligvis mer
enn 7-8 år. Den blir nemlig flitting brukt,
ja, ofte ”lest i filler”. Av det totale antall
kinesiske bibler som er trykt de siste 23
åra, er det derfor bare et mindretall som
finnes i dag. Det er ellers et faktum at
både bibelproduksjon og distribusjon er
kontrollert og strekt begrenset. I
verdens mest folkerike land er det kun et
trykkeri som har tillatelse til å produsere
kinesiske bibler. De har heller ikke lov å
trykke hvor mye de vil, men kun det
antall myndighetene bestemmer.
Distribusjonen er også underlagt streng
kontroll. Ingen bokforretninger har lov
å selge bibler. De kan kun kjøpes i registrerte menigheter, og selv der kan en
bare få kjøpe svært begrensa antall.
Etter mange års innsats av mange, både
gjennom offisielle og uoffisielle kanaler,
er situasjonen betydelig bedre i de store
byene. Der er det som regel mulig for
troende å kunne skaffe seg en bibel.
Utover landet er imidlertid situasjonen
en helt annen. Ikke bare går vekkelsen
fortsatt fram slik at mange nye troende
trenger bibler, men det finnes fortsatt
mange som har ventet i årevis.
Under en tur til Kinas indre, møtte jeg en
eldre pastor. Jeg og de som reiste sammen med meg, hadde brukt ca. 12 timer
med tog fra Beijing. Den eldre pastoren
hadde reist minst like langt fra motsatt
kant av landet i håp om å få bibler for
seg og sin flokk. Han fortalte om stor
bibelmangel og at de aldri hadde fått
5
Kina
Baksiden av medaljen i Kina
Paul var den første gutten som var heldig og ble tatt inn på barnehjemmet.
alisme. De aller fleste foreldreløse barn
havner ikke på slike barnehjem.
De minste barna. Alle her er foreldreløse.
Hvordan skal man reagere når man blir
konfrontert med denne type menneskelig
lidelse? Jeg føler et klart ansvar for å
gjøre noe. Mange kristne menigheter har
gode diakonale prosjekter for å hjelpe
de mest vanskeligstilte i Kina, selv om
myndighetene i stor grad ignorerer dem.
Menneskerettighetsbrudd
Behandling av de aller mest sårbare i
samfunnet føyer seg inn i en lang rekke
menneskerettighetsbrudd i Kina i dag.
Andre som kan nevnes er undertrykkelse
av minoritetsgrupper, forfølgelse av annerledes tenkende, mangel på ytringsfrihet og rekordmange henrettelser og
klare begrensninger i trosfriheten. Alle
jeg snakket med i Kina var fornøgd med
fredsprisen. I alle fall de som visste om
den, men det var mange som, av en eller
annen grunn, ikke hadde hørt hvem som
fikk fredsprisen i år.
I mange år har vi hørt om den enorme økonomiske veksten i verdens mest folkerike land. Flere hundre millioner er blitt løftet ut av
fattigdom. Gjennom Nobels fredspris fikk vi imidlertid en påminnelse om graverende brudd på menneskerettighetene. Noen her
hjemme synes det var feil at Liu Xiaobo fikk fredsprisen; Det kan skade norske handelsinteresser, var hovedargumentet.
Tekst
Roald Føreland
Informasjonsleder
EOM
6
Jeg har nettopp kommet tilbake fra en
tur til flere provinser i Kina. Jeg har fått
se noe av baksiden av medaljen i Kina.
For første gang i mitt liv har jeg besøkt
barnehjem og leirer for spedalske.
Barnehjem
På grunn av den strenge ettbarnspolitikken er det mange barn som blir satt
bort av foreldrene. De havner, som
regel i overfylte barnehjem. De som er
funksjonshemmede blir underprioritert
og mange av dem dør. Man har ”dying
rooms”, lukkede rom, der de dårligste
barna, rett og slett, ligger og dør. Dette
er et av de mest alvorlige brudd på
menneskerettighetene i Kina i dag, som
det er svært lite fokus på.
Et av barnehjemmene jeg besøkte tar i
mot barn med funksjonshemninger. Det
er privat og drives av kristne. –Vi kan gi
barna kjærlighet, det får de svært lite
av på de offentlige barnehjemmene,
forteller daglig leder. Hun har holdt på
med dette arbeidet i 8 år og har 30
medarbeidere. Ingen av medarbeiderne
har helsefaglig utdanning. - Vi får besøk
av en fysioterapeut to ganger i året, som
gir råd og veiledning. Alle barna her er
blitt forlatt av sine foreldre. ”Eva” var ca
to måneder da noen fant henne foran
en menighet. Foreldrene hadde kanskje
en fornemmelse av at de kristne ville ta
seg godt av henne. Hun måtte imidlertid
innom det offentlige barnehjemmet for
å få fødselsnummer og navn. Fødselsnummer inneholder jo en fødselsdato og
da må man ofte bare gjette. Det hender
at foreldrene har skrevet fødselsdato og
navn på en lapp. Dette er en stor mennesklig tragedie, men på vårt barnehjem
har de det godt, sier en smilende leder
for en av Kinas mange barnehjem som
er drevet ut fra ren kjærlighet og ide-
7
En pandabjørn har større rettsikkerthet enn et barn i Kina. Dersom man tar livet av
en pandabjørn får man dødstraff. Setter man bort et barn risikerer man liten straff.
Norge
Aslaug på slottet
Ny daglig leder i
Orientmisjonen
Fra og med 1. januar overtar Roald
Føreland som daglig leder i Orientmisjonen. Han har fem års fartstid som
informasjons­leder og mange av Asias
Millioners lesere kjenner nok Føreland fra
bladet og fra møtevirksomhet.
Tekst
Eirik Larsen
Tekst
Andreas Håvik
Daglig leder
EOM
Torsdag 4. november var en stor dag i
Aslaug Brustads snart hundre årige liv –
hun skulle møte kongen!
Som de fleste av bladets lesere er
kjent med, fikk Aslaug H M Kongens
fortjenestemedalje i sommer, og nå var
hun, sammen med mange andre, invitert
8
til Slottet for å takke for tildelingen.
De ansatte ved Slottet tok imot alle med
en ekte varme og interesse, og passet
hele tiden på at Aslaug fikk en plass å
sitte på de forskjellige stedene vi stoppet
under en interessant omvisning på Slottet.
Men Aslaug foretrakk helst å stå!
Etter omvisningen, kom et av høydepunktene, da en etter en fikk hilse på
Hans Majestet. Det var satt av god tid til
spising, og som det seg ”hør og bør” en
slik plass, var serveringen helt spesiell.
Adjutantene samlet de tilstedeværende
i grupper, og alle som hadde mottatt
Årets misjonsbok!
Biografien om misjonær Alaug Brustad som var fire år i Kina og førti år i
Japan. I år mottok hun Kongens fortjenestemedalje i sølv. 21. desember blir
hun 100 år.
Les denne facinerende livshistorien og bli inspirert!
Boken kan bestilles ved å sende epost til [email protected]
eller ringe 22 60 94 40.
medalje, fikk god tid til å fortelle sin
historie til Kongen, dette gjaldt også
Aslaug, og Hans Majestet lyttet med
interesse, spurte og kommenterte. Det var
i det hele en avslappet og fin stemning
de vel to timene besøket varte.
La oss gjøre som Aslaug; velsigne
Kongen og hans familie!
Målsetning
- Min målsetning er å øke misjonsengasjementet i menigheter og hos enkeltpersoner. Det er jo veldig meningsfylt å være
med å gjøre noe for mennesker i nød.
Det kan være enten materiell eller åndelig
nød. Jeg har også som mål å redusere
administrasjonsutgifter til det minimale
- Det har vært stor velsignelse å være
med i Orientmisjonen disse årene.
Spesielt har det vært flott å bli kjent med
de gamle misjonærene som har lagt ned
et trofast arbeid gjennom et helt liv. Det
har også vært fint å bli kjent med de
trofaste giverne til Orientmisjonen.
Føreland er utdannet journalist fra
Gimlekollen Mediehøyskole, Han har
tidligere jobbet 16 år i Åpne Dører og
har også arbeidserfaring fra bank og et
byggefirma. Han er bosatt i Kristiansand,
men kommer til å oppholde seg en del i
Oslo.
Hvordan skapes misjonsengasjement?
- Først og fremst gjennom informasjon.
Vi trenger å vite om behovene for å gjøre
noe med dem. Dernest har jeg tro på at
flere vil reise ut å delta i misjonstjenesten
på korttids-oppdrag og misjonsturer.
Stor opptrapping i Kina
- Vi har de siste årene satset stort på
nye prosjekter i Kina. Dette har vært
inspirerende å jobbe med. Vi har ingen
norske misjonærer i Kina for øyeblikket,
men vi lønner 8 nasjonale medarbeidere.
Gjennomsnittelig lønn for disse er under
30.000 kr pr år. Og det er høyt kvalifiserte medarbeidere. Vi driver arbeidet i
nært samarbeid med tre organisasjoner
som er operative inne i Kina. Prosjektene
er både diakonale og evangeliserende.
Japan
- I de siste årene har arbeidet i Japan
stoppet opp noe i mangel på visjoner og
konkrete målsetninger. Det jobbes med
å formulere målsetninger og konkrete
prosjekter og vi håper å ha disse på plass
innen årsmøte i april. Det er imidlertid
stort at EOMs misjonærer har vært med
på å etablere 11 menigheter, som alle
er selvstendiggjort og lever videre. Vi ber
til Gud om nye visjoner for virksomheten
i Japan og om økonomiske midler til å
drive der.
Optimist
-Jeg er veldig optimistisk med tanke på
fremtiden for Orientmisjonen. Vi har fått
på plass veldig engasjerende prosjekter,
vi har tredoblet gaveinntektene og vi har
fått mange nye abonnenter på bladet.
Vi har imidlertid langt igjen før vi har et
solid fundament å bygge på for fremtiden.
9
Norge
125 år siden Norges første
utlendinger ble tvunget på flukt og mange
drept, tok det norsk/kinesiske ekteparet
Cheng, sammen med andre utenlandske
misjonærer, fatt på en strabasiøs flukt til
kysten. Flere av misjonærene døde under
flukten, men Anna og Cheng, med sin
datter Mary, kom til slutt fram til Shanghai, i live men sterkt medtatt. Underveis
hadde de hatt god hjelp av kinesere som
selv risikerte livet for sin innsats.
misjonærer reiste til Kina
Norgesbesøk
Plakett til minne om Sofie Reuter og Anna Jacobsen
Biskop Olav Skjevesland taler ved avdukingen av
minneplakett for Sofie Reuter og Anna Jakobsen
De to pionermisjonærene het Anna Sofie Jacobsen og Sofie Reuter. Den første var hushjelp og den andre guvernante hos det
velstående grosserer-ekteparet Theodor og Elisabeth Rasmussen i Kristiansand. Rasmussen var for øvrig med å stifte Kristiansand
Frikirke i 1877.
Tekst
Kåre Melhus
førstelektor v/Gimlekollen Mediehøyskole
10
Grosserer Rasmussen bodde og drev sin
forretningsvirksomhet i en stor trebygning
på hjørne av Markens og Dronningens,
der McDonalds holder til nå. Spesielt
Elisabeth Rasmussen var meget aktiv i
kristent arbeid og startet flere misjonsforeninger. Internasjonale misjonsledere som
besøkte Kristiansand bodde hos Rasmussen. En av dem var den svensk/amerikanske evangelisten Fredrik Franson,
som fikk stor betydning for Det Norske
Misjonsforbund. Franson og en engelsk
advokat ved navn Reginald
Radcliff var med å bringe misjonskallet til
de to kvinnene som arbeidet hos
Rasmussen. Spesielt Radcliff formidlet
kallet direkte. Han talte i Arbeiderforeningen, siden ingen menighet i byen ville
la ham slippe til. Radcliff talte sterkt om
kvinneundertrykkingen i Kina: “Det er
dere søstre som må våkne, for om vi
hadde tusen menn å sende ut i dag, så
ville kvinnene aldri få anledning til å
høre om Guds kjærlighet,” sa Londonadvokaten som arbeidet tett sammen
med grunnleggeren av China Inland
Mission,(CIM) James Hudson Taylor. De
to Kristiansands-kvinnene Anna Sofie
Jacobsen og Sofie Reuter, dro til Kina
som utsendinger fra Hudson Taylors
organisasjon. Etter et års studieopphold
i England, reiste de 17. november 1885
med båt til Kina. Sofie Reuter hadde
bodd i England som barn og snakket
utmerket engelsk.
De første år i Kina
I Shanghai ble de to norske kvinnene i
januar 1886 møtt av både utenlandske
misjonærer og kinesiske medarbeidere. I
mars var de på plass på sin første misjonsstasjon i byen Chefoo, der CIM hadde
misjonsstasjon med sykehus, sanatorium
og gutte- og pikeskole. Skolene var
for misjonærbarn, der Sofie underviste.
Ellers brukte de mye tid på å lære seg
kinesisk.
Sofie Reuter og Anna Jakobsen
Provinsen som i dag heter Shanxi, ble
misjonsfeltet de første årene. Misjonærene gikk på husbesøk, holdt møter og
forsøkte så godt de kunne å hjelpe syke
og døende kinesere. De ble møtt av
mye nød og elendighet. Spesielt inntrykk gjorde den kinesiske skikken med
fotbinding av pikebarn. Kvinnene skulle
ha føtter på størrelse med hundepoter,
og dette ble oppnådd ved at spedbarna
fikk brettet tærne inn under fotsålen, som
ble oppvarmet og mørnet i dampen fra
kokende vann. “Behandlingen” varte i
månedsvis.
De utenlandske misjonærene ble stort sett
møtt med hat, og ble kalt utenlandske
djevler. Helt urimelig var dette ikke, i og
med at misjonærene ble assosiert med
opiumshandelen som England påtvang
kineserne. Kina var lenge et lukket land,
og det var dødsstraff for å lære utlendinger kinesisk. Den kinesiske keiseren
forbød import av engelsk opium, og
England svarte med å gå til krig. Kina
tapte og måtte i 1842 underskrive en
handelstraktat med England, og den
innebar at fem byer ble åpnet for vestlig
handel. Misjonærene kom deretter inn
i disse byene sammen med handelsmennene. Misjonærene så på traktaten
som en velsignelse, mens kineserne
betraktet den som en voldstraktat, som
tvang de tapende kineserne til å betale
15 millioner dollar i krigsskaderstatning
og 6 millioner dollar for ødelagt opium!
Dessuten ankom ofte misjonærene om
bord i skip som nå fraktet opium til de
fem åpne byene. Sofie Reuter giftet seg
med den engelske misjonæren Stanley
Smith, og de fikk en sønn som ble kalt
Algy. Han mistet sin mor svært tidlig, da
Sofie døde av kolera i 1891.
Hunan
Etter Sofies død ble Anna sendt alene
til den lukkede provinsen Hunan. Her
greide hun å opprette en misjonsstasjon i byen Charlin, der tidligere forsøk
hadde mislykkes. Utlendinger hadde på
den tiden lov til å reise gjennom Hunan,
men ikke å bosette seg der. Men Anna
og andre misjonærer arbeidet med stor
frimodighet og sterk tro. En av sangene
de sang på møtene var “Til Kamp til
kamp for Jesus.” Samtidig kjempet Anna
en annen kamp, for sin kjærlighet til den
kinesiske evangelisten Hsiu-chi Cheng.
Blandingsekteskap ble ikke godtatt verken
i Kina, England eller Norge. De to giftet
seg likevel, og måtte forlate CIM. De
stiftet senere sitt eget misjonsselskap,
”Anna Chengs Misjon”. Som en følge av
Boxer-opprøret i 1899-1900, der
Den lille norsk/kinesiske familien reiste til
Norge og kom til Kristiansand. De ble
godt mottatt, men det lå hele tiden under
at mange mislikte blandingsekteskapet. Elisabeth Rasmussen var også mot
giftemålet, men tok likevel imot familien
Cheng i sitt hjem. Norgesoppholdet ble
kort. Familien reiste tilbake til Kina der
Anna døde i 1911. Lille Mary ble tatt
hånd om av skotske misjonærkolleger, og
studerte senere medisin i Edinburgh.
Annas siste ord fra sykesengen var “Lailiao, Jie wo lailiao” “Nå har han kommet.
Han har kommet for å hente meg!” På
gravsteinen står det på norsk: “ Vi møtes
hos Jesus.”
Kilder:
Intervju med misjonshistoriker Ingrid Eskilt,
Ansgarskolen
Harald Stene Dehlin: “Pionerer i skjørt”,
Norsk Luthersk Forlag, 1985
Denne artikkelen er gjengitt med positiv
velvilje fra Frikirkeaktuelt (Organ for
Kristiansand Frikirke)
11
Japan
Norge
Julebrev fra
Familien Mori 2010
30. desember 1910 kom 12 menn
sammen hos trelasthandler Gundersen
med det formål å danne en forening.
”Det folk som sitter i dødsskyggens land,
over dem skal lyset stråle”, Esaias 9:2.
De var noen av de mange tusen som var
berørt av vekkelsen i Christiania i 190506 under møtene til Albert Lunde. Den
Evangeliske Forening, senere
Forsamling, var dermed dannet - og kan
i år feire 100 år. Dette markeres søndag
5. desember i en jubileumsgudstjeneste
med mottoet "På skuldrene av fedrene
vil vi leve for neste generasjon". Det blir
historiske tilbakeblikk, blikk mot framtiden, sang og musikk, tale og enkel
servering. Vel møtt!
Takk igjen, kjære misjonsvenner for
enda et år med forbønn og økonomisk
støtte! Det er i sannhet dere som har
båret oss igjennom dette året med større
arbeidspress, mere motstand og sterkere
utfordringer enn noen gang! Mer tid enn
noen gang har vi også vært på kne for
Gud, og Han har svart så underfullt og
sterkt at det er umulig å få fortalt alt.
Mange nye medarbeidere
I april sendte Gud oss evangelist Ikarashi
(32) og hans familie. Han har alt blitt en
av lederne i et firma som sliter, og har
siden september fått en times gratis
sendetid for sitt gospelprogram hver
lørdag på Iwakis lokal radio ”SeaWave”! Hans kone, Nagisa (33) er
egentlig fra Tairamenigheten og nå på
vei med no 3. Hun er leder for søndagsskolen og med i ”mor og barn” møter.
12
I sommer kom en ung kvinne og en ung
mann i 20 årene, Seiko, konditor, og
Daiki, pastorutdannet, flyttende til oss
med kall fra Gud til å virke for Jesus her.
De har begge fått seg jobber på spisesteder i byen og virker med i arbeidet foran
stasjonen, søndagsskolen med mer. Snart
kommer også 100m løperen Eliya, en
utpreget evangelist. Alle disse tre synger
godt og er frimodige.
Tameriya (34, amerikanerinne) og Naomi
(25, Singapore-kineser) har begge
kommet til Japan som engelsklærere
og var overlykkelige over å finne vår
menighet i høst. De brenner for å gjøre
Den Evangeliske
Forsamling er 100 år
Jesus kjent blant unge japanere som de
opplever som følelsesløse, uten håp...
Tameriya sist søndag til meg: ”Vil du be
med meg jevnlig? Jeg trenger en å stå til
regnskap for så ikke latskap og stolthet
skal få rom i livet mitt” Naomi: ”Når er
kafeen klar?. Jeg kan være der hver dag
etter kl 16 og jobbe der, og gir gjerne
gratisunder-visning i engelsk for unge!
Gud har sendt oss utsøkte gullklumper!
Han må ha noen mektige planer!
Taira-menigheten og bygget
I tillegg til de ovennevnte har vi minst 20
i menigheten nå som Herren tydelig leger
og danner til å ta ansvar i misjonssenteret
de nå blir en del av. Forbedere, praktiske
arbeidere, evangelister og til og med åndelige mødre og fedre! (Torsdag morgen
er vi gjerne 10 som gjør rent med liv og
lyst!) I disse dager tar menigheten opp
et lån på ca 3.3 mill.kr for å betale siste
tredjedel av bygget og ombygge
førsteetasjen til møtelokale, kafe og
bokhandel. Kanskje blir det åpning i
februar en gang.
Mori-barna
Paul Mondo (23) studerer andre året ved
St. Olaf College i Minnesota. Hovedfaget
er en kombinasjon av politikk og
økonomi med tanke på u-hjelpsarbeid.
4 kor og fotball i fritiden. David (20)
arbeider med vedlikehold av bygg og
parker i Bergen for å tjene til studier.
Fjellturer og lovsangsband hører også
med. Hanna (18) står på som før i Tokyo,
nå siste året i videregående. Hun går nå
i en menighet med utenlandsk pastor-par
(foreldre til en klassekamerat) som samler
mange hundre i Tokyo! Vi takker Gud for
hans nådige hånd over barna våre som
alle kommer hjem til jul, og ønsker dere
alle en velsignet julefeiring med glede og
håp fra Hovedpersonen selv!
Anniken og Akira
Albert Lunde var styreformann i Den
Norske Kinamisjon (Nåværende EOM)
i en årrekke. Det har alltid vært et nært
forhold mellom menigheten og
misjonen. Vi i Orientmisjonen vil takke
for støtte og godt samarbeid. Vi gratulerer med 100 års jubileet og oppfordrer
Møllergaten 20 før ombyggingen
alle være lesere i Oslo-regionen til å
støtte opp om jubileumsgudstjenesten,
som finner sted i forsamlingens
nåværende lokaler i Slemdalsveien 1.
Albert Lunde 1929
Bestill julekortene nå!
Kinesisk pairskjæring er en gammel tradisjonell kunstgenre, som er brakt videre gjennom generasjoner. Disse spesielle kortene er
laget i Shanxi, en av de fattigste provinsene i Kina. Ved å kjøpe disse kortene støtter du svært fattige mennesker, samtidig som du får
et lite kunstverk som du kan gi videre til noen du er glad i.
Ring 22 60 94 40 eller mail til [email protected]
Kortene koster 100 kroner pr pakke
Pakken inneholder 4 kort og 4 konvolutter
13
Bønn
Støttepartnere
Bønn og takk
Japan
Be for de nye kristne
i Onahama som ble
døpt for noen uker
siden.
Be for Anniken og Akira Mori. At de må
oppleve en fredfull jul og få nye krefter
og visjoner for neste år.
Kina
Norge
Be for mange tusen foreldreløse barn i
Kina. At de må få omsorg og
kjærlighet. Og at vårt nye prosjekt skal
kunne hjelpe mange foreldreløse barn.
Be for ny daglig leder Roald Føreland,
at han må få gå i ferdiglagte gjerninger og at får kraft til å fylle denne
stillingen på en god måte.
Be for bibelprosjektene. At mange skal
få en bibel, spesielt blant minoritetsgruppene.
Be for Misjonskirken på Majorstua. At
de skal oppleve stor tilstrømning når de
nå passerer 100 år.
Misjonsgruppen Betel på Karmøy
Gruppen starta i 1966. Det var sju stykker
fra starten, men har vert opp i tolv. Vi er nå
sju blide damer som samlast en gong kvar
måned. Alder fra førtifem til nitti. Kitty og
Irene fra høyre siden på bilde, har vert med
fra starten. Når misjonsgruppa samlast, har
me andakt og bønnestund og sang. Leser
opp hilsener fra Anniken og Akira Mori i
Japan, og takkebrev fra misjonen. Me har
selvfølgelig en god kopp kaffi og litt attåt.
14
15
Hilsen Betel, Karmøy
Vi på kontoret er veldig takknemlig for den store
misjonsinnsatsen fra Betel på Karmøy. Ta kontakt om
du kan tenke deg å starte en misjonsgruppe!
Fra venstre: Bente Tangjerd. Kari Langåker, Doris Brekkå, Jorunn Marit
Langåker, Irene Langåker og Kitty MacKinnon.
Prosjekt Mei Ming
Vi støtter barnehjem som gir barna et hjem Disse barnehjemmene
drives av kristne som har det som sitt kall og formidle omsorg og
kjærlighet til disse forlatte barna.
Mei Ming er kinesisk og betyr ”intet navn”. Det er ofte det eneste navnet mange tusen
foreldreløse barn får i Kina. På grunn av den strenge ettbarns-politikken er det mange barn som
blir satt bort av foreldrene. Det kan være funksjonshemmede barn eller ganske enkelt feil kjønn.
Noen av disse barna dør, noetn havner i menneskehandel, mens mange vokser opp i overfylte
barnehjem. Her er det et varierende tilbud, men i mange tilfeller er det veldig lite omsorg og
mange dør av ren omsorgssvikt.
Det koster 1000 kr pr måned å
lønne en fulltids medarbeider
på et barnehjem.
To barns historier
Eva var ca to måneder gammel
da hun ble forlatt av sin mor på
trappen til en kirke. Foreldrene
hadde åpenbart tro på at de
kristne kunne gi henne god
oppvekst. Eva har cerebral
parese og er delvis lam.
Liu var 4 år da han ble forlatt
av sin mor på et kjøpesenter.
Han var så stor at han husker
sin mor. –Bare sitt her, så kommer jeg snart og henter deg, sa
moren. Hun kom aldri. Liu er nå
13 år og hver dag sier han at
”mamma kommer snart å henter
meg.”
Det er uendelig
mange tragiske sjebner,
men vi kan gjøre noe!
16
Bruk gavekonto
3000.15.76719
Merk gaven “Mei Ming” eller “Barnehjem”.
Gaven går uavkortet til formålet.
Det koster ca 1500 kr pr
måned å ha et barn på
barnehjem. Dette inkluderer
mat og pleie.