Transcript En storebror for livet

8
Namdalsavisa Mandag 16. juni 2014
En storebror for livet
Det beste er at de har
fått en storebror for resten av livet. Det verste
er at de snart skal skilles.
Namsos: Gabriel Pitre-Traversy (19) fra Quebec i fransktalende Canada har det siste
året hatt tilhold på Otterøya,
hos Unni Elisabeth Aune, ektemannen og fire barn. Han kom
18. august i fjor, har bodd og
levd sammen med familien og
gått sisteåret på Olav Duun vgs.
Gabriel er AFS-stipendiat og
valgte seg Norge fordi det var litt
mer spesielt å lære norsk og fordi
han ville gjøre noe annerledes.
Snakker norsk og trøndersk
– Og så hadde jeg naturligvis hørt
om naturen, fjordene og nordlyset, sier Gabriel – ikke bare på
klingende norsk, men på trøndersk med en søt aksent.
Så, da nordlyset strømmet inn
over himmelen i Namsos 28. februar, ble han stående og betrakte
Du kan ikke
være gjest i
en heim i et
helt år.
det i over en time. For canadieren
var det som å vinne en stor lottogevinst.
Men også vertsmor Unni Elisabeth har vunnet sin gevinst i
den sjarmerende 19-åringen som
ble en del av storfamilien. Hun
har bare godt å si både om Gabriel og om det å være vertsfamilie.
– Han blir en av familien. Du
kan ikke være gjest i en heim i et
helt år. Vi deler sorger og gleder.
Det eneste vi må ta litt ekstra hensyn til er at vi må forklare under-
I FAMILIE: Gabriel Pitre-Traversy (19) fra Quebec i Canada har bodd hos Unni Elisabeth Aune og hennes familie på Otterøya dette skoleåret. Gabriel er blitt en
del av familien.
vegs. Det er ikke alt som er likt i
Norge og Canada, sier Aune.
Vant til stor familie
– Og språket?
– Den første måneden snakket
vi mye engelsk. Så, etter hvert, har
vi gått over til norsk, svarer hun
og legger til at tvillingene på seks
år har snakket norsk til sin nye
storebror hele tida. De kan ikke
annet.
Gabriel kom fra en stor familie
– til en stor familie. Og han ble
storebror for flokken på Otterøya, som i Canada. Etter hvert har
han følt seg som en av familien,
og det har ikke vært problemer
dem imellom i tida han har vært
i Norge.
En AFS-stipendiat har i tillegg
til vertsfamilien en lokal familie
som en ekstra støtte. De tar den
utenlandske ungdommen med
på turer og aktiviteter, og kan
også være god å ha som en nøytral instans dersom det oppstår
problemer mellom studenten og
vertsfamilien.
Det verste problemet i forholdet mellom Gabriel og hans
norske familie er at han snart skal
reise fra dem. 25. juni er året over.
– Det blir fælt, sier Unni Elisabeth og Gabriel, skjønt enige om
at de kommer til å holde kontakten. De har etablert bånd som skal
vare livet ut.
– Det er ikke spesielle kriterier
for å komme i betraktning. Man
må ikke ha ungdommer i hus,
og yngre søsken er ofte de beste
norsklærerne. Per nå har vi 100
studenter som sitter og venter
på å få en familie i Norge. Noen
kommer gjerne til Namdalen,
sier fylkeskontakt i AFS, Solbjørg
Musum.
Søker flere vertsfamilier
Tone Aftret 975 83 440
[email protected]
AFS søker flere vertsfamilier i
Namdalen.
Namsosfamilie reiser til Peru som misjonærer
Britt Lise og Øyvind Rott fra
Namsos tar med seg alle fem
barna, og reiser til Peru for å
jobbe som misjonærer.
Namsos: Søndag ettermiddag ble
de formelt innviet som misjonærer
i Norsk Luthersk misjonssamband.
Foran nærmere 400 publikummere
fortalte de også om tankene før den
store ferden.
De reiser allerede i juli, og både
Britt Lise og Øyvind Rott fortalte at
de var spente før turen.
– Det føles litt skummelt. Jeg
«grugleder» meg. Vi vet jo ikke helt
hva vi går til, men gud har gitt oss
et kall, og jeg tror han leder oss i
riktig retning, sier Britt Lise Rott.
Øyvind Rott måtte erkjenne at
han ikke er spesielt eventyrlysten, men likevel våger han seg til
misjonsoppdraget.
– Egentlig er jeg veldig heimekjær, men dette har ligget i hodet
mitt i lang tid, sier Øyvind Rott.
Familien ble intervjuet av
Kjell Jaren, som er regionleder
for Sør-Amerika og Vest-Afrika i
misjonssambandet. Han har vært i
Arequipa, byen hvor familien Rott
skal bo, tidligere.
– Hvorfor reiser dere ut for å misjonere, spurte Jaren avslutningsvis.
"'#
) %))#
! $. & +$
$&& 1 .11
000(*')%/ -)(#%
-)(#%
000(*')%/
v[LvIGqS9U0 ů 0qvGl[q}q
MISJONÆRER:
Britt Lise, Øyvind,
Andreas (4), Daniel (6), Olaf(10),
Rebekka (8), og
Miriam Rott (11)
reiser til Peru for å
misjonere. Ferden
starter allerede
i juli, og familien både gruer og
gleder seg til livet
som venter i Perus
tredje største by.
– Det er mange som ikke kjenner
Jesus der. Ikke vet de at han ofret
seg for oss, og de kjenner heller
ikke evangeliet. Vi vil gjøre vårt for å
vise vegen til himmelen, sier Øyvind
Rott.
Selve byen ligger 2.300 meter
over havet, og er med over 850.000
innbyggere den tredje største i Peru.
Overgangen fra Namsos kan dermed
bli stor, men barna har uansett mye
å se fram til.
Miriam (11) kunne fortelle at hun
liker sommer, og er ikke veldig glad
i vinteren, og da passer det jo fint å
flytte til Peru.
– Der er det aldri vinter, og det er
sol nesten hver eneste dag, sier Kjell
Jaren, som selv har bodd i byen.
Bjørn Erik Øvrelid 932 23 696
[email protected]