Transcript kommentar om larviks grandkvartalet i østlands

kommentar
8
meninger
Per Marvin Tennum
Redaktør
913 88 915
[email protected]
Gry Remme Nordvik
Redaktør (permisjon)
992 03 713
[email protected]
Tirsdag 12. august 2014
Erik Werner Andersen
Nyhetsredaktør
920 43 374
[email protected]
Bjørn-Tore Sandbrekkene
Kanalsjef nett
977 09 098
[email protected]
20 år med
Peru-hjelp
Fredag 8. august var en stor dag på barnehjemmet i Monsefú nord i Peru. Da kunne man feire
at det var 20 år siden Dag Petter Svendsen fra
Larvik og hans tidligere kone, peruanske Katty
Arroyo, kunne ta imot de fire første barna på
barnehjemmet de hadde begynt å bygge opp to
år tidligere. Barna var de fire søsknene Gloria (4),
Louisa (5), Erika (7) og Elena (8), barn som på
denne måten fikk muligheten til å starte et helt
nytt liv. I løpet av disse 20 årene er det mange i
Larvik som har fått et nært forhold til Dag Petter
Svendsens barneprosjekt i Sør-Amerika. Ikke
minst elevene ved den videregående skolen i
Larvik, som har vært svært aktive bidragsytere
til økonomisk bærekraft.
Helt siden starten til Prosjekt Peru i 1992 har
støtten fra de da fire videregående skolene i
Larvik vært den største inntektskilden til å drive
barnehjemmet og skolen i Peru. Siden 2005 har
også Re videregående skole støttet prosjektet,
mens Holmestrand vgs. kom til tre år senere.
I tillegg er det bedrifter, frivillige organisasjoner
og enkeltpersoner som gir viktige bidrag til
driften. Mens landets andre videregående skoler
har valgt sitt Operasjon Dagsverk, har de tre
Vestfold-skolene etablert et helt spesielt engasjement for barnehjemmet og skolen i Peru.
Nettopp derfor blir innsamlingsaksjonene møtt
med like stor entusiasme hvert eneste år.
Det er mange som fortjener honnør for det
arbeidet som er blitt lagt ned for barnehjemmet
og skolen i Peru. I løpet av disse årene har mange
reist til Sør-Amerika for å jobbe for barna som
trenger både støtte og omsorg. Likevel vet vi at
Prosjekt Peru ikke hadde sett dagens lys uten
Dag Petter Svendsen. Han så muligheten da han
jobbet ved generalkonsulatet i Lima tidlig på
90-tallet. I dag bor det i overkant av 30 barn
mellom null og 18 år ved barnehjemmet.
Etter etableringen av barnehjemmet ble
Prosjekt Peru-skolen ferdigstilt i 1996. Da hadde
man allerede leid et skolebygg i to år, med støtte
fra Strømmestiftelsen. Skolen er en barneskole,
og gir til enhver tid 200 barn i alderen fire til 15 år
muligheten til å få seg en utdanning.
I fjor samlet de tre videregående skolene i
Vestfold inn til sammen 786.000 kroner til en
barnehjemsdrift som har et budsjett på i overkant av 1,1 millioner kroner. Dette gjør at innsamlingsarbeidet blant skoleelevene er den
økonomiske ryggraden i prosjektet.
Prosjekt Peru driftes i dag som en frivillig
organisasjon med en daglig leder i Monsefú.
Ansvarlige er organisasjonens styre i Norge.
20 års målrettet humanitært arbeid er det grunn
til å vie oppmerksomhet. Takkes kan alle dem
som har gitt sine økonomiske bidrag i løpet av
disse årene. Men samtidig går den viktigste
jubileumsgratulasjon til Dag Petter Svendsen
og hans næreste medarbeidere i alle disse årene.
Send inn dine kommentarer og
leserbrev til [email protected]
eller [email protected].
Østlands-Posten
Terje Svendsen
Ansvarlig redaktør
og daglig leder
913 88 922
[email protected]
Legg også inn dine innlegg på
op.no/debatt.
Byutvikling
og ambisjoner
Kommentar
Hege Voll
Midtgaard
Mastergrad i offentlig
design og arkitektur
Gode byrom, naturlige møteplasser, gågater og passasjer
som binder bydeler sammen er
alle nøkkelfaktorer for å skape
et attraktivt bysentrum. I Larvik trenger vi dette og likevel er
diskusjonen langt unna bakkeplan.
Det er 15 år siden jeg leverte
min masteroppgave i Offentlig
design og arkitektur ved universitetet i Barcelona. Den omhandlet byrom og mennesker
behov for å ”lades opp” i møte
med byen, menneskene og pulsen. I Larvik er det ikke åpenbart at sentrum er for oppladning og tilførsel av energi gjennom møtet med mennesker og
impulser. Mange føler nærmest
at batteriene tømmes og synes
det er et ork å dra til byen. Ett
splittet sentrum uten klare bevegelsesmønstre og gode byrom skaper nemlig det motsatte – utladning.
Hva med å sørge for og legge
til rette for at byen vår, fra fjord
til Bøkeskog, kan lades opp før
batteriet går helt tomt.
I Larvik er det flere spennende eiendomsprosjekter på
gang. Heldigvis! Men det er forskjell på eiendomsutvikling og
byutvikling, og når vi snakker
om byutvikling diskuteres og
kommenteres ikke det som er
viktig.
Det farligste er at det ikke
skjer noe
Det er over fem år siden jeg
satt i juryen for arkitektkonkurransen for Indre havn. Flotte
skisser av skulpturelle gangveier over Bøkker'n, fancy heiser og spektakulære gondoler.
Dark vant. De vant fordi de så
byen som en helhet, og istedenfor å fokusere på signalbygg og
spektakulær design, satte de
mennesker og bevegelsesmønstre i sentrum.
Dette innlegget skal ikke
nevne høyder, reguleringsplaner eller planprosesser. Det er
viktig at dette blir gjort riktig,
men la ikke høyder ta vekk fokuset fra hva som skjer på bakkeplan. Nå sitter med en unik
mulighet til å påvirke bevegelsesmønstre. Og det er sjelden
vare. I Larvik har vi en unik og
sjelden topografi. Jeg synes
ikke vi bør la den beste forutsetningen vi har ødelegge for at
vi skal tørre litt mer.
Det farligste vi gjør I dag er å
ikke gjøre noen ting. Det er den
sikre vei til et flatt batteri- det
vet også de som heier mer på
gamle Amazoner enn nye
Teslaer.
«Bygg tett og lag knutepunkter», skrev tidligere miljø- og
utviklingsminister Erik Solheim. Et godt råd i mine ører og
kanskje skulle man ofre litt tid
på å se på hva en annen nærliggende fjordby har arbeidet med
I det siste. Larvik sine utfordringer er ikke unike. Kommuner over hele landet peker på at
små og mellomstore norske
byer står ovenfor noen felles utfordringer når det gjelder handel, tilflytting spredt boligbygging osv.
Selv i Norges største by jobber de med samme problemstilling. Oslo kommune og næringslivet i sentrum har et felles
overordnet mål om mer aktivitet og økt byliv i sentrum. Rapporten «Bylivundersøkelse i
Oslo sentrum 2012-2014», viser
resultatet av denne kartleggingen. I tillegg viser rapporten til
konkrete forslag til strategier og
tiltak som kan gi mer byliv. Forslagene til strategier og tiltak
bygger på Gehl Architects lange
erfaring med bylivsanalyser.
Her er lite sammendrag som
alle er fult gjennomførbare også
i «lille» Larvik:
-Styrk forbindelsen til fjorden og skap flere aktiviteter
ved fjorden
-Skap et nettverk av snarveier og øk fremkommeligheten
for gående
-Legg til rette for bedre tilgjengelighet for alle og gjør det
Gode byrom: Vi må tørre å
la byen videreutvikles og se det
positive i fornyelse som skaper
gode byrom, skriver Hege Voll
Midtgaard i denne kommentaren.
Arkivfoto
enklere for besøkende å orientere seg
-Inviter til mer og lengre opphold i byen, bruk mulighetene
som ligger i midlertidige byrom
og legg til rette for aktiviteter i
byrommene
Folk liker folk og vi er ganske
forutsigbare
På godværsdager er strekningen Tollerodden – Batteristranda full av spaserglade innbyggere og tilreisende. Det er et fint
område og sjansen for å møte
kjente er høy. Videre mot torget
finnes det ikke en naturlig vei å
velge og sjansen for å møte
kjente i sentrum etter butikkenes stengetid vil jeg anslå som
liten annet enn på 17. Mai. Uten
naturlige og attraktive forbindelser vil de færreste velge å ta
beina fatt- selv om avstanden
er svært kort.
Klarer vi i Larvik å få til en
god forbindelse mellom sjøfronten og torget kan vi ta et
sjumilssteg i riktig retning. En
trapp, en passasje høres ikke
like flott ut som en bro eller
gondol, men det kan være nok
til å knytte by og havn sammen
og at en bytur i større grad vil
føles som oppladning. Vi må
tørre å la byen videreutvikles
og se det positive i fornyelse
som skaper gode byrom.
ANNONSE
Tirsdag 12. august 2014
ØSTLANDS-POSTEN
Slik kan Grandkvartalet bli
FRA STORGATA
RL
SR
OG
AT
A
Hva mener du?
KA
12
Ta Prinsegata tilbake
Ta
Prinsegata
Larviks
gamletilbake
hovedLarviks
gamle hovedgate
gate revitaliseres
med
revitaliseres
med butikker
butikker i gateplan
og
i varierende
gateplan ogbygningsvarierende
bygningsfasader.
fasader.
GRAND PIAZZA
Her vil Dark arkitekter fortelle om tankene og ambisjonene for Grandkvartalet.
TA
GA
SE
Nyeforbindelser
forbindelser
i byen
Nye
i byen
GrandkvartaletvilvilgigisammensamGrandkvartalet
menheng
og synergi
mellom
heng
og synergi
mellom
de nye
de nye bymiljøene
langs
bymiljøene
langs Hammerdalen,
Stranden,
indre havn
og indre
Hammerdalen,
Sanden,
sentrumskjernen.
havn og sentrumskjernen.
på Grand
onsdag 20. august
kl. 18
IN
GATA
STOR
Byrom åå leve
leve ii
Byrom
Grandplassenvil
vilbli
bli
Grandplassen
hjertet ii kvartalet.
kvartalet.En
En
hjertet
triveligmøteplass
møteplassfor
trivelig
for alle,
både
bebo-og
alle,
både
beboere
ere og besøkende.
besøkende.
INFORMASJONSMØTE
PR
Tilbud til
til publikum
publikum
Tilbud
Grandkvartaletvil
vilstyrke
styrke
Grandkvartalet
sentrum med
med to
to moderne
sentrum
moderne
kontorbygg og
og 150
150 nye
kontorbygg
nye
boliger.Sammen
Sammen med utviboliger.
utdelse avavhotellet
gigi
videlse
hotelletvilvildet
det
et marked
marked for servering
et
servering og
og
detaljhandel på gateplan.
detaljhandel
gateplan.
Velkommen til
STO
RGA
TA
Vi har også invitert Erling
Dokk Holm til å holde et innlegg om byutvikling. Dokk
Holm har en doktorgrad fra
arkitekthøyskolen i urbanisme og er aktiv foredragsholder og skribent.
GRANDKVARTALET.NO
NY PULS TIL BYEN
Grandkvartalet ligger i Larviks kjerne og blir
brikken som får bypuslespillet til å gå opp.
Passasjen gjennom kvartalet vil binde sentrum sammen med indre havn. Den kan bli
Larviks «La Rambla». Det blir den naturlige
ferdselsåra mellom bykjernen og fjorden.
Kombinasjonen av spennende møteplasser og
pulserende byrom med flere nye funksjoner
vil fylle folks behov for positive opplevelser
og attraktivitet.
NY PASSASJE TIL FJORDEN
Grandkvartalet vil åpne opp og skape en ny
ferdselsåre gjennom byen. Her vil butikkene
ligge på gateplan med publikumsrettede fasader som skaper god stemning i nye byrom.
Traséen vil også binde byen sammen på en
tydeligere måte som gjør det lettere å ferdes
mellom bykjernen og indre havn.
FORTID MØTER FREMTID
Levende byer vokser, endres og utvikles. Gode
byer inneholder et mangfold av tidsbilder og
formuttrykk. Larvik sentrum har en variert bebyggelse fra ulike epoker. Indre havn, Sanden
og Fritzøe Brygge vil gi Larvik et nytt ansikt
mot sjøen. Grandkvartalet er megleren mellom den historiske bebyggelsen og den nye
sjøfronten. Lav bebyggelse går i dialog med
gamle bygg i Prinsegata, mens nye arkitektonisk uttrykk og ny plassdannelse vil knytte
den nye bydelen mot fjorden.
ØSTLANDS-POSTEN
ANNONSE
Tirsdag 12. august 2014
13
FAKTA
GRANDPLASSEN
Plassen blir en åpen og levende møteplass for de
som bor og arbeider her, samt forbipasserende,
med kaféer, butikker og en hyggelig atmosfære.
NYE BUTIKKER
Det blir plass til mange nye butikker på gateplan
med detaljhandel. Både Romberggata, langs
hele Prinsegata og inn mot den store torgplassen
midt i Grandkvartalet.
MODERNE KONTORLOKALER
Prosjektet vil inneholde effektive og moderne
kontorlokaler. Dette kan bringe mange nye
arbeidsplasser til sentrum som styrker det lokale
markedet for detaljhandel og servicetjenester.
PASSASJEN Dette blir en bred og åpen trasé gjennom byen. Her
inviteres folk inn i stemningsfulle byrom med gode opplevelser, på
veien ned til indre havn, eller opp i byen.
MATHALL & DELIKATESSE
Det gis rom for en publikumsvennlig mathall med
kaféer og tilhørende delikatessebutikker.
MANGFOLD AV BOLIGER
Hele kvartalet vil bestå av 150 nye kvalitets
boliger med utsikt og balkong. Størrelse og
utforming vil variere og passe for både for unge,
barnefamilier og godt voksne.
GRAND PIAZZA
Designet med tryllestøv
UTVIDET HOTELL Hotellet skal utvides med flere rom, ny konferansedel og restaurant.
Med sin plassering mellom Romberggata og den åpne plassen, samt en ny attraktiv
fasade mot Storgata, vil dette gi et viktig bidrag til mer liv og puls i byen.
PARKERINGSPLASSER: 350 nye parkeringsplasser på 3 plan.
NÆRING
11 300 m2
BOLIGER
12 200 m2
PARKERING 8 300 m2
FRA PRINSEGATA
• Piazza med puls
• Passasje til fjorden
• Nye møteplasser
• Boliger, butikker, kaféer,
kontorer, konferanse og hotell
Vi ville finne et bygrep
som vitaliserer sentrum,
skaper ny vekst og gjør
vandringen mellom Torget og
indre havn til en spennende
opplevelse.”
Alv Skogstad Aamo,
Arkitekt Mnal Partner,
Dark Arkitekter AS