Verdens Tak 1-2012.pdf - Den norske TIBET

Transcript Verdens Tak 1-2012.pdf - Den norske TIBET

#1
22. årgang
2012
Verdens
Tak
ORGAN FOR
DEN NORSKE
TIBET-KOMITÉ
Tibet brenner ...
... fortsatt 4
Hva gjør Norge med Tibet?
Den 27. mai i år tente to tibetanere på seg utenfor et buddistisk kloster i byen
Lhasa, noe som førte til mye oppstyr. Like i etterkant innførte myndighetene
innreiseforbud for utlendinger, men gjenåpnet Tibet i midten av juni, bortsett
for statsborgere fra Norge, Korea, Østerrike og Storbritannia. Det er bekreftet 46 selvpåtenninger siden 27. februar 2009.
Den norske Tibet-komité
Leder
Roy-Arne Varsi
Det er viktig å minne omverdenen om at over en million tibetanere led en
tragisk skjebne i etterkant av invasjonen og hvor flere hundre klostre ble jevnet med jorda.
Styremedlemmer
Thrond Berge Larsen
Tsomo Svenningsen
Margrethe Broch-Due
Cathrin Solem
Grzegorz Odor
I 2008 så vi et stort opprør i Tibet som ble slått hard ned. Etter dette blokkerte Kina Tibet for eksterne observatører og innreisende.
I kjølvannet av opprøret har Kina trappet opp sitt propagandaapparat og det
eksisterer knapt, hvis noe, religions- og kulturell frihet for tibetanere.
Varamedlemmer
Camilla Solholm
Tenzin Kalsang
Monika Heydel
Kinesiske myndigheter reintroduserte et patriotisk utdannelsesprogram hvor
tibetanske munker og nonner blant annet blir tvunget til å ta avstand fra Dalai
Lama.
Kontaktpersoner i lokallagene:
Oslo/Akershus
Margrethe Broch-Due
Tlf: 95830199
Det var ved Kirti kloster i Ngaba at en ung munk som het Tapey først satt fyr
på seg. Hans ønske var å få oppleve frihet og få Dalai Lama tilbake til Tibet.
Oppland
Elisabeth Kværne
Tlf: 61365190
Under folkeopprøret i 2008 ble det rapportert om at ti munker ved Kirtiklosteret ble skutt og drept av kinesiske sikkerhetsstyrker. I etterkant har flere
hundre munker blitt arrestert og bortført.
Midt-Norge
Jørgen G. Bosoni
Tlf: 93028426
Listen over tibetanere som har satt fyr på seg begynner å bli lang og nyhetene om selvpåtenning kommer opp med jevnlige mellomrom i norsk presse.
Spørsmålet er hva norske myndigheter foretar seg?
Nord-Norge
Roy-Arne Varsi
Tlf: 40211338
Arendal-Agder
Geir Svendsen og Jorunn Vik
Tlf: 37088741
Det ser heller dystert ut i og med at den politiske dialogen, og ikke minst,
menneskerettighetsdialogen mellom Norge og Kina har stoppet opp etter at
fredsprisen ble tildelt Liu Xiaobo i 2010.
Stavanger
Hilde Olsen
Tlf: 47601961
2
De desperate handlingene er et tegn på en uholdbar situasjon tibetanerne
opplever i sitt eget land og som har historiske røtter tilbake til 1951 da Kina
invaderte Tibet.
Roy-Arne Varsi
Leder for Den norske Tibet komitè
varsi.dntk alfakrøll gmail.com
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Innhold
Tibet brenner fortsatt Side 4-18
Leder: Hva gjør Norge med Tibet?
2
Fortsatt selvpåtenninger og andre protester i Tibet
4
Menneske i brann
11
Selvpåtenninger i Tibet – en oversikt
14
Hvordan tolke Beijings respons på selvpåtenningene
16
Diagnosemetoder i tibetansk medisin
19
Tibetansk viagra
22
Nyheter
23
Siden sist – nytt fra Tibet-komitéen
29
Tibetansk medisin Side 19
Stor Tibet-samling i Wien Side 29
Verdens Tak utgis av
Den norske Tibet-komité
Kirkegata 5
0153 OSLO
Tlf.: 22 47 92 00 Faks: 22 47 92 01
E-post: info alfakrøll tibet.no
Internett: www.tibet.no
Trykket med støtte fra Norad
Forfatterne er ansvarlige for egne artikler, og
representerer ikke nødvendigvis synspunktene
til Den norske Tibet-komité.
Redaktør:
Takk til:
Bilder er så langt det er mulig gjengitt med
tillatelse fra fotografen, med mindre eksplisitt
tillatelse ikke er nødvendig. Fotografen representererer ikke nødvendigvis synspunktene i
artikkelen.
Layout og sats:
Design:
Trykk:
Forside:
Bakside:
Bodil Fremstad
Dr. Heiko Santelmann, Namgyal Tsomo, Roy-Arne Varsi, Karma Phuntsok, Kirsti Braarud og Margrethe Broch-Due
Harald Askestad
Sven Inge Bråten
Prinfo Unique
Tibet brenner, Foto: Bodil Fremstad
Dalai Lama i Wien, Foto: Bodil Fremstad
VERDENS TAK
NR. 1 2012
3
Fortsatt selvpåtenninger
og andre protester i Tibet
Da munken Tapey fra Kirti kloster i Øst-Tibet satte fyr på seg selv i februar 2009, som
en protest mot myndighetenes restriksjoner på religionsutøvelsen i klosteret, var det
neppe noen som kunne forutse at denne protestformen skulle spre seg og få rotfeste i
Tibet. To år etter kom det neste tilfellet av selvpåtenning på samme sted, og etter dette
har selvpåtenningene skjedd med økende hyppighet og geografisk spredning. I 2011
var det 12 tilfeller, mens så langt i 2012 har hele 33 personer satt fyr på seg selv i Tibet
(per 7. august). Protestene har stort sett funnet sted i det østlige Tibet, i søndre Amdo
og nordre Kham. I mai 2012 spredte de seg imidlertid til Lhasa i det sentrale Tibet. Det
har også vært et høyt antall demonstrasjoner og andre protester i det østlige Tibet,
hvor enkelte har endt med at demonstranter er blitt skutt av kinesiske sikkerhetsstyrker. Store deler av Tibet er nå stengt for journalister og turister.
Av Bodil Fremstad
Av de 46 som har tent på seg selv har
38 vært menn, åtte kvinner. Minst 36
skal ha dødd av skadene, enten umiddelbart eller kort tid etter. Hele 34 av
de 46 var under 30 år, minst 14 var
under 20. I sju tilfeller har to personer tent på seg selv sammen. Tjuesju
av selvpåtenningene har funnet sted
i Ngaba i det som nå er den kinesiske
Sichuan-provinsen, og blant dem var
16 munker eller tidligere munker ved
Kirti kloster. Kartet på neste side viser hvor selvpåtenningene har funnet
sted, og på side 14 følger en oversikt
over selvpåtenninger. Nedenfor følger en kort beskrivelse av enkelte av
hendelsene som har funnet sted i Tibet så langt i 2012.
4
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Lama Sopa med budskap til det
tibetanske folk
De fleste selvpåtennerne har ropt
slagord, oftest for Dalai Lamas retur
og for Tibets frihet, da de tente på
Sonam Wangyal Sopa Rinpoche
Kilde: phayul.com
seg selv, men få har etterlatt seg brev
eller annet som forklarer det valget
de har tatt. Den første til å gjøre dette var den 42 år gamle reinkarnerte
lamaen Sonam Wangyal, kjent som
Lama Sopa, som den 8. januar satte
fyr på seg selv i Darlag, Golog Tibetanske Autonome Prefektur. Han
hadde drukket bensin og helt bensin
over hele seg, og døde umiddelbart.
Lama Sopa tilhørte Tong Kyop kloster og var en respektert leder i lokalsamfunnet som blant annet hadde
etablert et barnehjem og et hjem for
eldre. Før han tente på seg delte han
ut løpesedler hvor det blant annet
stod følgende: ”Tibetanerne må ikke
miste sin besluttsomhet. Lykkelige
dager vil helt sikkert komme. Dalai
Lama vil leve lenge og tibetanerne
må ikke miste veien av syne.” I tillegg hadde han spilt inn en beskjed
hvor han oppfordret tibetanerne til å
forene seg og “jobbe sammen for å
bygge opp en sterk og blomstrende
tibetansk nasjon”.
I følge noen kilder skal politiet ha
nektet å overlevere levningene til
slektninger slik at de kunne utføre
de tradisjonelle ritualer. Dette førte
til at to tusen tibetanere samlet seg
i protest og tvang myndighetene til
å utlevere levningene, som ble paradert gjennom byen. I etterkant skal
plakater ha blitt hengt opp som hyllet Sopas handling og oppfordret til
boikott av kinesiske varer.
Politiet skjøt inn i folkemengde
etter selvpåtenning
Den 14. januar i Ngaba dynket Losang Jamyang seg i bensin, tente på
seg selv og gikk ut på gata hvor han
ropte for Dalai Lamas retur og Tibets frihet. Politiet skal ha sparket og
slått ham med køller med pigger før
de slukket flammene. Politiets oppførsel førte til at en stor folkemengde samlet seg i protest, og forsøkte
å forhindre politiet i å frakte Losang
bort. Politiet svarte med å banke opp
flere tibetanere. En kvinne ble alvorlig skadet, en annen ble blind på et
øye. Politiet skal også ha skutt inn i
mengden og skadet to personer. Losang Jamyang var i tjueårene. Han
var sentral i en forening som jobbet
for å fremme det tibetanske språk,
og hadde derfor opplevd mye press
fra de lokale myndigheter. Hendelsen ble filmet og filmen nådde omverdenen i april.
Munk i offisiell stilling døde
– myndighetene overtar kontroll over klostre
Den 17. februar døde den 38 år
gamle munken Damchoe Sangpo etter å ha tent på seg selv i Bongthak
kloster. Damchoe skal ha vært medlem av Den demokratiske administrasjonskomité i klosteret, som lig-
Oversikt over selvpåtenninger og protester i Tibet siden 2009
Kilde: tibetnetwork.org
ger i Themchen, Tsonub Mongolske
og Tibetanske Autonome Prefektur,
Qinghai. Få dager før han tente på
seg selv skal han ha protestert på at
politiet blandet seg inn i klosterets
religiøse aktiviteter da de ville tvinge
munkene til å avlyse den årlige Monlam-festivalen. Han skal ha bedt politiet om å forlate klostret og advart
dem om at kinesiske myndigheter
ville være ansvarlig om eventuelle
problemer skulle oppstå i fremtiden.
Kinesiske myndigheter har i mange
år overlatt administrasjonen til klostre til såkalte Demokratiske administrasjonskomiteer, som består av
utvalgte munker som anses å være
lojale overfor regjeringen og kommunistpartiet. Som følge av urolighetene den senere tid har myndighetene
imidlertid i 2012 innført nytt styresett i klostrene, hvor tjenestemenn
fra enten regjering eller kommunistpartiet vil være permanent utplassert
i nesten alle Tibets klostre. Kinesiske
myndigheter har med dette tatt kontroll og overvåking av munker og
nonner til et nytt nivå. Ifølge offisi-
elle dokumenter beskrives den nye
politikken som ”avgjørende for å ta
initiativ i kampen mot separatisme”
og har som mål å ”sikre at munker
og nonner ikke tar del i aktiviteter
rettet mot å splitte opp moderlandet
og forstyrre den sosial orden.”
”Vi må også gjøre noe”
I det som skal ha vært en protest
mot kinesiske myndigheter satte den
19 år gamle eleven Tsering Kyi fyr
på seg selv på et grønnsaksmarked
i Machu i Gansu-provinsen den 3.
mars. Dette var det første tilfellet
av selvpåtenning i denne provinsen,
og skal ha ført til økt sikkerhetsnivå
i området og at skolen Tsering Kyi
gikk på ble beleiret. I forkant skal
hun ha uttalt at ”I Ngaba og andre
områder av Tibet setter tibetanere
fyr på seg selv. Vi må også gjøre noe.
Livet har ingen mening hvis vi ikke
gjør noe for Tibet.” Politiet skal ha
krevd at familien skrev under på et
brev om at Tsering Kyis handling
ikke hadde noe politisk innhold for å
få utlevert kroppen. Familien nektet
å gjøre dette.
VERDENS TAK
NR. 1 2012
5
Samlet seg i solidaritet
i april gikk de to fetterne Choepak re til å elske Tibet, og til jobbe hardt
Den 17. mars ble den 44 år gamle Kyap og Sonam til samme skritt og i for å ”bevare kulturen og ikke miste
bonden Sonam Dhargey den tretti- mai trebarnsmoren Rikyo. Alle døde verdigheten”. I mai nådde filmoppende tibetaner som har tent på seg av skadene. Nangdrol hadde etter- tak av fetternes brennende kropper
selv. Dette skjedde i byen Rongwo i latt seg et håndskrevet ark hvor han omverdenen.
Rebkong, Qinghai, tre dager etter at skrev at han ønsket at ”den tibetanmunken Jamyang Palden hadde gjort ske nasjonen må være fri fra Kina. Protestene sprer seg til Lhasa
det samme i samme by. Sonam skal Tibetanerne lider voldsomt under Med unntak av Tenzin Phuntsog som
dagen før målbevisst ha reist inn til Kina. Det er veldig vanskelig å tilgi i desember i fjor satte fyr på seg selv i
Rongwo fra landsbyen
Chamdo, som ligger
hvor han bodde. På
øst i Sentral-Tibet
morgenen fremsa han
(den såkalte Tibebønner foran et bilde
tanske Autonome
av Dalai Lama og
Region, TAP), fant
tok et bad for å rense
alle selvpåtenninkroppen. Før han tengene frem til mai i
te på seg selv hadde
år sted utenfor TAP.
han drukket bensin og
Den 27. mai klarte
viklet piggtråd rundt
to menn i tjueårene,
overkroppen. Sonam
Tobgye Tseten og
ropte om Dalai Lamas
Dargye, å tenne på
retur og Tibets frihet
seg selv for Jokhang
før flammene tok litempel midt i Lhasa,
vet hans. Da nyheten
til tross for det store
om hendelsen spredte
sikkerhetsoppbudet
seg strømmet flere tuog kameraovervåksen tibetanere – i følge
ningen i dette områnoen kilder så mange
det av byen. Sikkersom 8 000 - til for å
hetsstyrker styrtet
vise sin solidaritet.
til, og i løpet av et
Levningene av Sonam
kvarter var plassen
ble kremert i det lokale
foran Jokhang rydklosteret samme dag,
det, som om ingenmed tusener tilstede.
ting hadde skjedd.
Flere hundre tibetaMens Tobgye døde
nere skal etter kremaav skadene, skal
sjonen ha demonstrert
Dargye ha overlevd.
i gatene og ropt for
Tibets frihet og Dalai
Dargye kom fra
Lamas retur til Tibet.
opprinnelig Ngaba
Flere lastebiler med
hvor majoriteten av
Sonam Dhargey svøpt i Katha-skjerf ved foten av statuen
paramilitære ble kjørt Kilde: freetibet.org
selvpåtenninger har
inn, men de valgte å
funnet sted, mens
ikke gripe inn.
denne lidelsen.” Choepak og Sonam Tobgye kom fra Labrang i Gansu
hadde spilt inn et avskjedsbudskap provins. Begge jobbet på en restau”Elsk Tibet”
hvor de forklarte at de satte fyr på rant i Lhasa.
Siden februar har fire personer, som seg selv for ”Tibets frihet og for at
skal ha vært naboer, tent på seg selv buddhismen og alle sansende vese- Nomade protesterer
i Barma, Dzamthang i Ngaba. Den ner kan blomstre, og for verdensfre- Den 15. juni tente Tamding Thar, en
første var 18 år gamle Nangdrol, den”. De oppfordret andre tibetane- tidligere nomade i femtiårene, på seg
6
VERDENS TAK
NR. 1 2012
selv foran den lokale politistasjonen
i Chentsa, Malho Tibetanske Autonome Prefektur i Amdo (Qinghai).
Politiet slukket flammene og Tamding skal fremdeles ha vært i live da
de fraktet ham bort, men han døde
kort tid etterpå. Familien hans og
hundrevis av andre tibetanere samlet seg utenfor politistasjonen og
krevde å få kroppen utlevert. Politiet
etterkom kravet etter noen timer, og
folkemengden fraktet kroppen hans
opp på en fjellside for å bli kremert.
En militærkonvoi med bevæpnede
styrker i opprørsutstyr kom raskt
til ved foten av fjellet, men til tross
for dette valgte folk å bli på stedet
for å vise sin respekt for den avdøde. Tamding og hans familie skal
ha vært blant de flere hundre tusen
nomadene som de siste årene er blitt
tvunget av myndighetene å oppgi sin
nomadiske livsstil og til å bosette seg
i konstruerte landsbyer med få muligheter til å livnære seg.
Med tibetanske flagg
Den 20. juni tente Ngawang Norphel (22) og Tenzin Khedup (24) på
seg selv i Dzatoe i Yulshul tibetanske autonome prefektur. Sistnevnte
døde. Et bilde av dem begge, omgitt
av flammer og med et tibetansk flagg
i hendene, nådde raskt omverdenen.
Tusener strømmet til etter Sonam Dhargeys død
Kilde: freetibet.org
stadig kommer med nye forklaringer
på selvpåtenningene, forklaringer
som peker på alt annet enn lokale
politiske forhold eller Kinas egen
politikk i Tibet. Hovedsakelig fremstilles bakgrunnen for selvpåtenningene å være individuelle og personlige, som for eksempel at Tsultrim
og Tennyi hadde vært involvert i en
rekke tyverier og at anger og skyld-
følelse drev dem til selvmord. Lama
Sopa tok sitt eget liv fordi et hemmelig kjærlighetsforhold ble kjent,
og Tsering Kyi var forvirret etter å
ha slått hodet i en radiator. Gyatso
påpeker at myndighetene ”motsier”
sine egne forklaringer gjennom det
ekstreme sikkerhetsnivået og den
voldelige reaksjonen på enkelte av
selvpåtenningene (Tapey ble for ek-
Militæret kom fort, men gravseremonien for Thamding Thar fortsatte uforstyrret
Kilde: savetibet.org, sladdet av ICT
Den foreløpig siste selvpåtenningen
var en kvinne ved navn Dolkar som
tente på seg selv den 7. august, og
som skal ha dødd av skadene.
Kinas versjon
Blant eksiltibetanere og i verdenssamfunnet ses selvpåtenningene
i Tibet som politiske ytringer fra
et undertrykt folk, mens kinesiske
myndigheter har selvfølgelig en helt
annen forklaring på hvorfor tibetanere setter fyr på seg selv. Losang
Gyatso fra Voice of America beskriver hvordan kinesiske myndigheter
VERDENS TAK
NR. 1 2012
7
sempel skutt og minst tre ble slått
med køller mens de brant).
Myndighetene har også argumentert
at det er Dalai Lama og hans ”klikk”
som står bak og manipulerer lettpåvirkelige ungdommer. Padma Choling, chairman i TAR, uttalte under
markeringen av ”Leilendingenes frigjøringsdag” den 27. mars at ”Dalaiklikkens” forsøk på separatisme er
mot historiens gang og folkets vilje:
”Uansett hvilke knep Dalai og hans
klikk bruker, så vil det tibetanske folkets sterke vilje til å motstå separasjon og å beskytte landets enhet ikke
endres.” En journalist i Sydney Morning Herald, som klarte å snike seg
inn i Ngaba, siterte en lokal tibetaner: ”Hvis det var Dalai Lama som
stod bak ville vi alle ha satt fyr på oss
selv.”
Flere drept og fengslet som
følge av demonstrasjoner
I tillegg til alle tilfellene av selvpåtenninger har flere store demonstrasjoner funnet sted i tibetanske områder
i Sichuan og Qinghai det siste halvåret, noen uten direkte tilknytning til
Yeshi Rigsel drept etter deltakelse i
demonstrasjon
Kilde: tibet.fr
en selvpåtenning.
Minst én tibetaner, 49 år gamle
Norpa Yonten, ble skutt og drept og
rundt 30 andre fikk skuddskader da
kinesiske sikkerhetsstyrker åpnet ild
mot ubevæpnede tibetanske demonstranter i Drango, Kardze TAP den
23. januar. Demonstrasjonen skal ha
vært en respons på at flere tibetanere
ble arrestert samme morgen, mistenkt for å stå bak løpesedler hvor
det blant annet stod at ”Tibet trenger
frihet”, at tibetanerne ikke burde feire kinesisk nyttår 23. januar og at flere tibetanere var rede til å gjennomføre selvpåtenninger under tibetansk
nyttår i februar. Flere tusen skal ha
Politiet åpnet ild mot demonstranter i Serthar den 24. januar
Kilde: savetibet.org
samlet seg og marsjert mot de lokale
regjeringskontorene. Demonstrantene ropte slagord for frihet og om at
de ikke kan leve under kinesisk styre.
Demonstrasjonen førte til rundt 100
arrestasjoner, og allerede i mars ble
syv tibetanere dømt til mellom ti og
13 års fengsel for å ha ”oppfordret
til sosial uro” og ”ødeleggelse av offentlig eiendom”, mens fire ble dømt
til tre til syv år fengsel for å ”forhindre regjeringens aktiviteter”. Geshe
Tenzin Pelsang fra Drango kloster
ble arrestert 2. april, mistenkt for å
være hovedmannen bak demonstrasjonene.
To uker etter demonstrasjonen i
Drango 23. januar skal de to brødrene Yeshi Rigsel (40) og Yeshi
Samdup (38) ha blitt drept som følge
av sin deltakelse i demonstrasjonen.
Førstnevnte ble først skutt i armen
under demonstrasjonen, hvorpå han
sammen med broren flyktet opp i
fjellene. Den 9. februar skal de ha
besøkt familien i deres vinterbolig
i fjellene. Imidlertid klarte kinesisk
sikkerhetspoliti å oppspore dem og
pågripelsen endte med at brødrene
ble drept. En tredje bror ble alvorlig skadet, men ble allikevel tatt inn
til avhør og slått. Tre barn ble skadet
i skytingen. Moren til brødrene ble
skadet og måtte amputere en arm.
Samme dag skal også 40 år gamle
Tsering Gyaltsen ha blitt arrestert og
mishandlet til døde av politiet.
Også i Serthar, som ligger i nærheten
av Drango, var det demonstrasjoner
i forbindelse med inngangen til det
nye kinesiske året. Den 24. januar
samlet hundrevis av tibetanere seg på
torget i byen til en fredelig demonstrasjon. Etter en stund tok politiet i
bruk tåregass for å spre folkemengden, og det ble også brukt skarpe
skudd. Minst en ble drept, flere alvorlig skadet. Demonstrasjonen skal
8
VERDENS TAK
NR. 1 2012
ha vært den fjerde i Serthar-området
på få dager.
Den 26. januar brøt det ut protester
blant tibetanere i Barma i Dzamthang
(Ngaba) da politiet skulle anholde en
ung tibetaner ved navn Tarpa. Tarpa
hadde tidligere på dagen spredt løpesedler hvor det stod at selvpåtenningene som har funnet sted i Tibet
var rop om tibetansk frihet og Dalai
Lamas retur, og at selvpåtenningene
ville fortsette inntil myndighetene
imøtekommer disse kravene. Sikkerhetspersonell skjøt vilkårlig inn i
folkemengden som hadde samlet seg
for å forhindre anholdelsen. Tjue
år gamle Orgyen, en studievenn av
Tarpa, ble drept, flere andre kritisk
skadet.
Den 25. januar demonstrerte rundt
100 tibetanere i byen Tagkhar i Pema,
Golok, hvor de blant annet rev ned
det kinesiske flagget foran kontorene
til de lokale myndighetene. Mange
ble arrestert, mens andre gikk i dekning for å unngå arrestasjon. Myndighetene gikk ut med en belønning
på 10.000 - 20.000 yuan for informasjon om hvor Thubwang, som
ble ansett å være hovedmannen bak
demonstrasjonen, befant seg. Den
6. mars ble Thubwang arrestert. Tre
tibetanske menn ved navn Choeri,
Jamphal Lobdu og Karkho hørte om
arrestasjonen og dro til politistasjonen for å protestere. Denne protesten endte med at sikkerhetspersonell
åpnet ild, og alle tre ble skutt. Choeri døde på stedet, mens de andre to
fikk lettere skader.
Økt kontroll og undertrykkelse
Som under de omfattende protestene i 2008 har myndighetene også
nå reagert med å lukke områdene
for omverdenen. Ingen journalister
får tillatelse til å reise inn i de berørte områdene øst i Tibet, og nesten
Mann først slått, så fraktet brutalt bort. Serthar den 24. januar
Kilde: savetibet.org
all informasjon som kommer ut er
basert på det lokale tibetanere selv
klarer å kommunisere. Men noen
utenlandske journalister har likevel
klart å snike seg usett gjennom sjekkpunktene, blant dem en journalist fra
Guardian som i februar tok seg inn
i Ngaba og kunne rapportere blant
annet følgende: ”Kinesiske paramilitære prøver å slukke tibetansk motstand mot Beijings styre med piggete
batonger, halvautomatiske våpen
og brannslukkere ... Hver 20. meter
langs hovedveien i Ngaba står politifolk og kommunistiske tjenestemenn iført røde armbind, på utkikk
etter potensielle demonstranter. Dusinvis flere paramilitære sitter i rekker utenfor butikker og restauranter
i en avskrekkende maktfremvisning
... Myndighetene har blokkert internett og mobiltelefonsignaler. Sjekkpunkter er satt opp på omkringliggende veier for å holde observatører
utenfra, spesielt utenlandske journalister, borte ... I dag har Ngaba
veisperringer og punktkontroller og
et sikkerhetsnærvær som minner
om konfliktsoner i Midtøsten eller
Nord-Irland… Men volden her er,
for det meste, selvpåført. Og kampen er ikke for territorium, men for
hjerter og sinn og tro.”
Etter selvpåtenningene i Lhasa i mai
gikk det få dager før myndighetene
innførte et forbud mot utenlandske
turister i regionen uten verken å gi
noen begrunnelse eller tidsramme. I
tillegg har de lokale tibetanerne møtt
økte sikkerhets- og kontrolltiltak
og vilkårlige arrestasjoner. Etter de
store opptøyene i 2008 har det vært
ingen større protester eller demonstrasjoner i Lhasa, og selvpåtenningene er derfor en dramatisk utvikling og et stort nederlag for kinesiske
myndigheter. Umiddelbart etter at
de to unge mennene hadde satt fyr
på seg foran Jokhang, det eldste og
helligste templet i Tibet, ble det satt
opp sjekkpunkter rundt området
Barkhor hvor templet ligger. Tibetanere beskriver sikkerhetskontrollen i sjekkpunktene som like streng
som på flyplasser. Folk har holdt seg
inne i frykt for å bli arrestert. Minst
600 skal ha blitt anholdt, blant disse
personer som så og muligens filmet
selvpåtenningene og som ble fanget
opp av overvåkingskameraene. Pilegrimer fra Kham og Amdo skal også
ha blitt særskilt utsatt, og mange som
opprinnelig er fra disse områdene
VERDENS TAK
NR. 1 2012
9
Butikken for
globetrotteren,
ferieturisten
og drømmeren
Bøker�
��
��
��
Kart�
��
��
��
Utstyr�
��
��
��
��
Kunnskap�
��
��
��
no
n.
ww
w.
N �
KE
� BESØK
TBUTI
NET
K
nomade
Butikken ligger
i Uranienborgveien 4,
rett bak Slottet i Oslo.
Tlf: 23 13 14 15
Ma–lør: 10–18 (16)
Nettbutikk
www.nomaden.no
Alltid åpen og rask
ekspedering!
10
VERDENS TAK
NR. 1 2012
skal ha vilkårlig blitt utvist fra Lhasa
og Den tibetanske autonome region.
Sikkerhetsstyrker skal også ha blitt
sendt til de tre store klostrene Sera,
Drepung og Ganden som ligger rett
utenfor Lhasa.
Hva nå?
Frem til 2011 var selvpåtenninger et
nesten ukjent fenomen blant tibetanere. Mange har naturlig nok spurt
seg hvorfor akkurat denne protestformen, hva forsøker de å oppnå
– og ikke minst, hva vil selvpåtenningene føre til?
Mange eksiltibetanere, blant dem
leder av eksilregjeringen Lobsang
Sangye, har referert til disse som
handlinger gjort i desperasjon. Mange er uenige i dette, og mener det
ikke yter rettferdighet mot de som
har gjennomført handlingene. Tibetkjenneren Christophe Besuchet, mener at tilgjengelig informasjon om de
som har tent på seg selv tyder på det
motsatte, nemlig at handlingene ble
begått som viljesterk politisk trass
og motstand. ”Når de tente på seg
selv hadde de sikkert flere mål i tankene. De tenkte sannsynligvis ikke
på å gjennomføre en enkeltstående
dramatisk handling, men betraktet
sitt offer som en gnist som kunne
tenne en større motstandsbevegelse
og være en vekker for tibetanerne
om å forene seg og stå opp mot den
kinesiske okkupasjonen”.
Et historisk blikk på selvpåtenninger viser at denne protestformen
er potensielt meget kraftfull. Dette
så vi i fjor med Mohamed Bouazizi,
frukthandleren i Tunisia som satte
fyr på seg selv og utløste gnisten til
den arabiske våren, og tidligere med
Jan Palach under Sovjetunionens
invasjon i Tsjekkia i 1969 og Thich
Quang Duc under Vietnamkrigen
i 1963. Sosiologen Michael Biggs
ved Oxford universitet, en ekspert
på selvpåtenninger, uttaler at når vi
ser på omfanget i Tibet – og spesielt med tanke på at selvpåtenningene
har skjedd i et lite område i en liten
etnisk gruppe – så er dette en av de
største bølgene av selvpåtenninger
verden har sett de siste seks tiårene.
Selv om det er vanskelig å sammenligne tibetanernes kamp med egypternes kamp mot Mubarak-regimet
eller Vietnamkrigen, så er det ingen
tvil om at det siste årets selvpåtenninger og protester er et uttrykk for
en ny og forsterket motstand mot
det kinesiske styret og for en sterk
følelse av solidaritet mellom tibetanere. Det gjenstår å se hvor dette vil
føre Tibet og det tibetanske folket.
Kilder:
International Campaign for Tibet (www.
savetibet.org): 14.01.12, 18.01.12,
23.01.12, 24.01.12, 27.01.12, 19.02.12,
05.03.12, 17.03.12, 19.04.12
Phayul (www.phayul.com): 19.02.12,
24.02.12, 02.06.12, 07.06.12, 15.06.12,
20.06.12, 07.08.12
Free Tibet Campaign (www.freetibet.org):
23.01.12, 09.03.12, 17.03.12
Tibetan Centre for Human Rights and
Democracy (www.tchrd.org): 31.03.12
Radio Free Asia (www.rfa.org): 20.01.12,
27.05.12, 29.05.12, 30.05.12
Human Rights Watch (www.hrw.org):
16.03.12
Tibetan Review (www.tibetanreview.net):
20.02.12
World Tibet News (www.tibet.ca): 27.03.12
Xinhua (www.xinhua.cn): 19.03.12
The Guardian (guardian.co.uk): 12.02.12
Huffington Post (www.huffingtonpost.com):
02.04.12
Menneske i brann
Flommen av selvpåtenninger den siste tiden kan
peke mot en ny radikalisering av Tibets kamp.
Av Bhuchung K. Tsering,
visepresident i International
Campaign for Tibet
Den 27. februar 2009 gikk Tapey, en
tibetansk munk i 20-årene, fra Kirtiklosteret i Amdo (i det som i dag kalles Sichuan-provinsen) til et veikryss
i byens marked. Klærne hans var
dynket med olje. Da han nådde veikrysset satte han fyr på seg selv, foldet ut et hjemmelaget tibetansk flagg
med bilde av Dalai Lama og ropte
slagord. Før noen kunne høre hva
han sa, grep medlemmer av Folkets
væpnede politi inn og skjøt Tapey.
Da han falt, fraktet de ham bort.
Denne hendelsen skulle vise seg å
bli den første av mange selvpåtenninger i tibetanske områder. Den ser
også ut til å ha skapt presedens for
en ny retning i tibetansk aktivisme. I
mars 2011 satte en annen tibetaner,
Phuntsok, også fyr på seg selv, og ved
utgangen av januar 2012 har minst
15 andre gjort det samme. Tolv av
disse døde. Mens denne artikkelen
skrives – i løpet av den første uken
av februar – rapporteres det om at
ytterligere tre tibetanere har satt fyr
på seg selv. Et felles krav fra disse
personene har vært Dalai Lamas tilbakekomst til Tibet og frihet for det
tibetanske folk.
Flesteparten av de som har tent på
seg selv kom fra Kirsti-klosteret.
Klosterets høyeste lama, Kirti Rinpoche, som bor i Dharamsala, har
sagt at selvpåtenningene er resultat
av tre generasjoner tibetaneres lidelse. I 1930-årene led den første generasjonen da kinesiske kommunister
plyndret Kirti-området på sin Lange
Marsj, i 1960-årene led den andre generasjon før og under Kulturrevolusjonen. Siden 90-tallet har den tredje
generasjon tibetanere lidd på grunn
av såkalt patriotisk utdanning og beslektede kampanjer iverksatt av den
kinesiske regjering.
Den kinesiske regjerings første reaksjon på den nylige flommen av
selvpåtenninger var benektelse. Etter som antallet hendelser fortsatte å
øke, prøvde kinesiske tjenestemenn å
avlede skylden ved å ydmyke tibetanerne og erklære at de som satte fyr
på seg selv var kriminelle, og at det
var ‘Dalai-klikken’ som stod bak. De
forsøkte også å minimere den politiske betydningen av disse handlingene
ved å fremstille dem i lys av økonomiske protester og antyde at de er et
resultat av globalisering. Hvordan de
har kommet frem til denne koblingen har imidlertid aldri blitt forklart.
For å svare på beskyldninger om at
de har neglisjert Tibet, har de kinesiske myndighetene fokusert på den
økonomiske bistanden som har blitt
gitt til tibetanerne.
Den kritiske faktoren i denne rekken
av selvpåtenninger er at den kinesiske regjering er offer for sin egen
avgjørelse om å knytte Tibet-saken
til det kinesiske kommunistpartiets
overlevelse. Det kinesiske lederskapet evner ikke å forstå den tibetanske
identitets natur, en identitet som ikke
kan skilles fra tibetansk religion og
kultur. Dette gjør at de anser at tibetanernes fastholdelse av tradisjonelle
skikker og kommunistpartiets styre
gjensidig utelukker hverandre.
En blomstrende nasjonalisme
I dag ser den kinesiske regjering på
selve eksistensen av tibetanernes
distinkte identitet som en politisk
erklæring. Som et resultat av denne
tenkemåten, forsøker kinesiske tjenestemenn å bryte båndet mellom
VERDENS TAK
NR. 1 2012
11
Dalai Lama (et symbol på den tibetanske identitet) og det tibetanske
folk. Disse forsøkene inkluderer et
vedvarende forbud mot bilder av
Dalai Lama. Det kommer nyheter
fra Tibet i disse dager om at tibetanere som reiste til India for å motta
Kalachakra-undervisning fra Dalai
Lama i januar, nå blir anholdt og
forhørt når de kommer tilbake, og
at hellige beskyttende bånd (en rød
snor, velsignet av Dalai Lama, som
knyttes rundt halsen – red.anm.) blir
konfiskert. Siden de fleste selvpåtenningene har funnet sted i tibetanske
områder som ikke var under den
tibetanske regjeringens kontroll på
tidspunktet for de kinesiske kommunisters overtakelse, burde Kina
primært bare se på båndet mellom tibetanerne i disse områdene og Lhasa
eller Dalai Lama som spirituelt og
kulturelt – ikke politisk.
Kinesisk politikk har derfor ført til
en vekst i - om ikke direkte opprinnelsen til – tibetansk buddhistisk
nasjonalisme. Ironisk nok har Kinas kortsiktige undertrykkelse av tibetansk buddhisme ført til nettopp
det den kinesiske regjering skulle
bekjempe - en styrket følelse av enhet blant tibetanere både innen Den
tibetanske autonome region og i alle
tradisjonelle tibetanske områder. Påbudet som ble gitt i Den tibetanske
autonome region i desember 2011
om at alle tibetanske klostre skulle
henge opp bilder av de fire kinesiske
lederne – Mao Zedong, Deng Xiaoping, Jiang Zemin og Hu Jintao – vil
bare øke provokasjonen.
Det religiøse grunnlaget for tibetansk identitet burde ha vært åpenbart for ledelsen i det kinesiske
kommunistpartiet fra tidspunktet
de først invaderte Tibet – i 1950.
Tibetansk nasjonalisme var primært
sentrert rundt religion. Tibetanere
12
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Kilde: thepolitic.org
kalte de kinesiske inntrengerne for
tendra (fiende av troen), og den mest
kjente tibetanske opprørsstyrken ble
kalt tensung thanglang maggar (frivillig
styrke for troens forsvar).
I stedet hadde kinesiske ledere som
under årets feiring av det kinesiske
nyttår ble sendt til tibetanske klostre for å overbringe “vårfestivalhilsener”, ingen betenkeligheter med å
forkynne sitt egentlige budskap om
ten-lhing sung-kyong (å opprettholde
stabilitet) og å gi økonomiske insentiver til munkene for å holde fred.
Det sier mye om troverdigheten til
kinesernes styre i Tibet at til og med
etter 50 år er det kinesiske lederskapets viktigste budskap fortsatt “stabilitet”.
Lysoffer
De nylige selvpåtenningene i Tibet
har funnet sted i avsidesliggende
områder. Videre har de fleste av
disse personene ikke etterlatt seg
noen beskjed som skulle indikere at
publisitet – for dem selv eller deres
sak – var blant hovedmotivene. I ste-
det var dette handlinger foretatt av
mennesker som ganske enkelt følte
behov for på en eller annen måte å
kjempe mot urettferdigheten som de
opplevde. Et lydopptak av Sonam
Wangyal Sopa Rinpoche (populært
kalt Sobha Tulku) som døde 8. januar 2012 etter selvpåtenning, ser ut
til å være det eneste konkrete dokument man har så langt. I sin uttalelse
sa Sobha Tulku:
– Dette er året hvor så mange tibetanske
helter har dødd. Jeg ofrer min kropp både
for å stå solidarisk med dem i kjøtt og blod,
og å søke omvendelse gjennom denne høyeste
tantriske ære i å ofre mitt legeme. Det er
ikke for å strebe etter personlig berømmelse
eller ære.
Et blikk på hvordan den buddhistiske mester Thich Nhat Hanh beskrev
selvpåtenninger i Vietnam i 1960årene kan kanskje gi oss en bedre
forståelse av Sobha Tulkus ord. I et
brev til borgerrettighetslederen Martin Luther King Jr. i 1965 forklarte
Thich Nath Hanh:
– Jeg tror av hele mitt hjerte at munkene
som brente seg selv ikke strebet etter død
over undertrykkerne, men bare etter en
endring i politikken. Deres fiender er ikke
mennesker, men den intoleranse, fanatisme,
diktatur, grådighet, hat og diskriminering
som ligger i menneskets hjerte.
Den oppfatningen ble gjentatt av
Sobha Tulku: “Jeg gir bort min kropp
som et lysoffer for å drive bort mørket, og befri alle vesener fra lidelse.”
De tibetanerne som har satt fyr på
seg selv utfordret politisk, kulturell,
religiøs og sosial urettferdighet, hvis
røtter er for dype til at kun materiell
utvikling kan lindre. [...]
Tsamparevolusjonen
Utenlandske regjeringer har også lagt
merke til utviklingen i Tibet. Selv om
Time Magazine satte de tibetanske
selvpåtenningene som en av ‘Topp
10 underrapporterte historier’ i 2011,
indikerer den informasjonen vi har
at disse hendelsene faktisk førte til
heftige diskusjoner innen regjeringssirkler i flere hovedsteder, og i deres
respektive ambassader i Beijing. Regjeringene virket spesielt bekymret
over hvordan bevegelsen vil utvikle
seg heretter.
Hvis disse selvpåtenningene virkelig er forløperne til en radikalisert
tibetansk bevegelse, tar den kinesiske regjering kraftig feil ved å tro at
denne trenden kan stoppes av økte
restriksjoner, inkludert restriksjoner
på bevegelsesfriheten, internett og
andre kommunikasjonskanaler. Tibetanerne vil lete etter og finne andre måter å uttrykke seg på. I kjølvannet av Tibet-opprøret i 2008,
trodde kinesiske myndigheter at de
hadde løst situasjonen ved å knuse
det med makt. Selvpåtenningene har
imidlertid tydelig vist at den kinesiske tilnærmingen den gang ikke var
noen permanent løsning. Derfor vil
de seneste strenge restriksjoner bare
øke følelsen av urettferdighet og diskriminering som tibetanerne opplever. Når vi ser bort politiske ambisjoner, er det åpenbart at tibetanerne
vil gå til ulike skritt for å uttrykke
sine følelser så lenge de fortsetter å
bli nektet muligheten til å leve et liv i
likestilling, respekt og verdighet.
Den kinesiske forfatteren Wang Lixiong hadde en interessant løsning i
en artikkel på internett kalt “Foruten
selvpåtenning – hva annet kan gjøres?”. Wang sier at man trenger å
vise tibetanerne en eller annen måte
å finne svar på. Hans oppfatning er
at “å få Tibet ut av denne krisen bør
begynne med å innføre autonomi på
landsbynivå”. Han refererte til den
siste utviklingen i landsbyen Wukan
i Guangdong-provinsen, der en folkebevegelse førte til at landsbybeboerne fikk rett til å velge sitt lokale
lederskap. Wang skrev:
I tibetanske landsbyer er forholdene de samme som i Wukan. Dersom en tibetansk
landsby lykkes, vil Tibet allerede ha et
banner. Når ti landsbyer lykkes, vil mørket i natten bli opplyst med morgenlys. Med
hundre landsbyer vil ekte selvstyre reise seg
i horisonten og omfavne Tibet.
Tibet kan selvfølgelig ikke sammenlignes med andre kinesiske provinser,
og tibetansk buddhisme er ikke kristendom. Christian Caryl, en medvirkende redaktør i Foreign Policy skrev
i november 2011: “Selvpåtenningens
historie som et politisk redskap tilsier at det er svært ustabilt. Å sette
fyr på seg selv kan noen ganger føre
til store politiske protester, men det
er ingen garanti for det.”
Tibetanere burde ta hensyn til slike
advarsler. Da Thupten Ngodup i
1998 ble den første tibetaner som
satte fyr på seg selv, førte det til mye
selvransakelse blant tibetanerne. Undertegnede advarte den gang, som
skribent i Tibetan Review, mot reaksjoner som utilsiktet glorifiserte
døden:
Thupten Ngodups handling var resultat av
hans overbevisnings mot. Å tolke den på
noen annen måte for å styrke en kortsiktig
politisk målsetting ville ikke yte rettferdighet mot Thuptens handling. Vi burde ikke
gjøre hans handling til en modell...som
andre tibetanske frihetsforkjempere skal
etterfølge.
Dette er absolutt gjeldende også for
den dagens situasjon.
Imidlertid har de tibetanske selvpåtenningene blitt et symbol på radikalisering av den tibetanske kampen og
dens bevegelse i en ny retning, akkurat som de vietnamesiske selvpåtenningene ble symbol for den vietnamesiske motstand. I den tibetanske
verden av sosiale media har selvpåtenningene fått benevnelsen “Tsamparevolusjonen”, med referanse til
det ristede byggmelet som er den
viktigste ingrediensen i det tibetanske kosthold. I desember 2011 kom
det frem en rapport om at Tapey,
munken som ble presentert i begynnelsen av denne artikkelen og som
det var ukjent hvor befant seg, fikk
behandling på et kinesisk militærsykehus. Tapey vil kanskje komme seg
igjen, men selvpåtenningene i senere
tid kan bare være toppen av isfjellet.
Hva som ligger under og hvordan
man skal forholde seg til det, er en
utfordring for både det tibetanske
folk og den kinesiske regjering.
Oversatt fra engelsk av Kirsti Braarud.
Artikkelen er noe forkortet.
Kilde: http://www.himalmag.com/
vacancy/5006-man-on-fire.html
VERDENS TAK
NR. 1 2012
13
Selvpåtenninger i Tibet – en oversikt
Navn
Dato
Sted
2.
Phuntsog (20)
16.03.11
3.
Tsewang Norbu (29)
15.08.11
4.
Lobsang Kunchok (18) 26.09.11
5.
Lobsang Kelsang (18)
6.
Kelsang Wangchuk (17) 03.10.11
Ngaba, Ngaba Tibetanske og
fektur, Sichuan provins
Tawu, Kardze Tibetanske
Sichuan provins.
Ngaba, Ngaba Tibetanske og
fektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og
fektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og
fektur, Sichuan provins
7.
Kayang (18)
07.10.11
8.
Choephel (19)
07.10.11
9.
Norbu Damdrul (19)
15.10.11
10. Tenzin Wangmo (20)
17.10.11
11. Dawa Tsering (38)
25.10.11
12. Palden Choetso (35)
03.11.11
13. Tenzin Phuntsog (46)
14. Tsultrim (20)
01.12.11
06.01.12
15. Tennyi (20)
06.01.12
1.
Tapey (20-årene)
27.02.09
26.09.11
16. Sonam Wangyal/Lama 08.01.12
Sobha (42)
17. Losang Jamyang (20- 14.01.12
åra)
18. Rinzin Dorje (19)
08.02.12
19. Sonam Rabyang (ca 35) 09.02.12
20. Tenzin Choedron (18)
11.02.12
21. Lobsang Gyatso (19)
13.02.12
22. Damchoe Sangpo (ca 17.02.12
40)
14
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Nåværende status
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Ukjent
fektur, Sichuan provins
Qiang Autonome Pre- Døde
Autonome Prefektur, Døde
Qiang Autonome Pre- Innlagt på sykehus i følge
kilder i eksil
Qiang Autonome Pre- Innlagt på sykehus i følge
kilder i eksil
Qiang Autonome Pre- Innlagt på sykehus, under
streng overvåkning, i følge
kilder i eksil
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde
fektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde
fektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde på et sykehus i Barfektur, Sichuan provins
kham, 05.01.12
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde
fektur, Sichuan provins
Kardze, Kardze Tibetanske Autonome Prefektur, Ukjent
Sichuan provins.
Tawu, Kardze Tibetanske Autonome Prefektur, Antatt død
Sichuan provins.
Chamdo prefektur, Den tibetanske autonome region Døde på sykehus 08.12.11
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde 07.01.12
fektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde
fektur, Sichuan provins
Darlag, Golog Tibetanske Autonome Prefektur, Døde
Qinghai provins.
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde (sannsynligvis etter
fektur, Sichuan provins
to dager)
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde 21. februar
fektur, Sichuan provins
Tridu, Yulshul Tibetanske Autonome Prefektur, Ukjent
Qinghai provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Døde
fektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Pre- Ukjent
fektur, Sichuan provins
Themchen, Tsonub Tibetanske Autonome Prefektur, Døde
Qinghai provins
Navn
23. Nangdrol (18)
Dato
19.02.12
24. Tsering Kyi (19)
03.03.12
25. Rinchen (tidlig 30)
04.03.12
26. Dorje (18)
05.03.12
27. Gepey (18)
10.03.12
28. Jamyang Palden (30- 14.03.12
åra)
29. Lobsang Tsultrim (20) 16.03.12
30. Sonam Thargyal (44)
17.03.12
31. Lobsang Sherap (20)
28.03.12
32. Tenpa Darjey (22)
30.03.12
33. Chimey Palden (21)
30.03.12
34. Sonam (tjueårene)
19.04.12
35. Choepak Kyap (tjueår- 19.04.12
ene)
36. Dorje Tseten (ca 20)
27.05.12
37. Dargye (ca 20)
27.05.12
38. Rikyo (33)
30.05.12
39. Thamding Thar (50- 15.06.12
årene)
40. Tenzin Khedup (24)
20.06.12
41. Ngawang Norphel (22) 20.06.12
42. Dickyi Choezom (ca40) 27.06.12
43. Tsewang Dorjee (22)
44. Losang Lozin (18)
07.07.12
17.07.12
45. Lobsang Tsultrim (21)
06.08.12
46. Dolkhar (16)
07.08.12
Sted
Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome
Prefektur, Sichuan provins
Machu, Kanlho Tibetanske Autonome Prefektur,
Gansu provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Sichuan provins
Rebkong, Malho Tibetanske Autonome Prefektur,
Qinghai provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Sichuan provins
Rebkong, Malho Tibetanske Autonome Prefektur,
Qinghai provins
Ngaba, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Prefektur, Sichuan provins
Barkham, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome
Prefektur, Sichuan provins
Barkham, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome
Prefektur, Sichuan provins
Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome
Prefektur, Sichuan provins
Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome
Prefektur, Sichuan provins
Lhasa, Den tibetanske autonome region
Lhasa, Den tibetanske autonome region
Nåværende status
Døde
Døde
Døde
Døde
Døde
Ukjent
Døde i politiets varetekt
Døde
Døde
Døde 07.04.12
Døde 31.03.12
Døde
Døde
Døde
Antatt å ha overlevd. Tatt
bort av sikkerhetspoliti.
Dzamthang, Ngaba Tibetanske og Qiang Autonome Døde
Prefektur, Sichuan provins
Chentsa, Malho Tibetanske Autonome Prefektur i Døde
Amdo (Qinghai)
Trindu, Yulshul tibetanske autonome prefektur, Døde
Qinghai provins
Trindu, Yulshul tibetanske autonome prefektur, Døde 30. juli
Qinghai provins
Jyekundo tibetanske autonome prefektur, Qinghai Ukjent
provins
Damshung, Den tibetanske autonome region
Døde
Barkham, Ngaba tibetanske og Qiang autonome pre- Døde
fektur, Sichuan provins
Ngaba, Ngaba tibetanske og Qiang Autonome Pre- Ukjent
fektur, Sichuan provins
Tsoe, Kanlho tibetanske autonome prefektur, Gansu Ukjent
provins
Mer informasjon på International Campaign for Tibet: http://www.savetibet.org/resource-center/maps-data-fact-sheets/self-immolationfact-sheet
VERDENS TAK
NR. 1 2012
15
Hvordan tolke Beijings respons
på selvpåtenningene
Av redaksjonen i The Tibetan
Political Review
opp” Cengdan Gyaxo og ”beordret
ham til å sette fyr på seg selv på plassen foran Johkang kloster i Lhasa”,
mens Tugyi skulle filme påtenningen
og sende filmen til FN.
Da den tibetanske munken Tapey
tente på seg selv i 2009, og deretter
da flere tibetanere en etter en begynte å tenne på seg selv fra mars
I årene frem til 2009 var det ingen
2011, ble alle overrasket over denne
kjente tilfeller av selvpåtenninger,
nye formen for motstand i Tibet. I
men i 2008 reiste hele det tibetanske
begynnelsen ble det reist spørsmål,
platået seg i bølger av protest mot
Er Beijing ute av balanse?
til og med i eksilsamfunnet, om selv- Kilde: tibetanpoliticalreview.org
regjeringen, etterfulgt av strenge repåtenningene krenket buddhistiske
striksjoner. Vi kan se på hendelsene
prinsipper eller ikke. Gradvis begyn- 27. april 1998 – den første selvpå- i 2008 som en katalysator for selvte kommentatorer å referere til Lo- tenningen i den tibetanske verden påtenningene. Phuntsog, den første
tussutraen hvor påtenning er nevnt, – ble Beijing tydelig bekymret for som tente på seg selv i 2011, gjorde
og til Jataka-historiene om Buddha, at tibetanere i Tibet ville la seg in- dette den 16. mars, på dagen tre år
hvor Buddha i et tidligere liv ofret spirere av Thupten Ngodups etter- etter en protest i Ngaba hvor minst
seg selv til en sultende tiger og hen- mæle og gjennomføre den samme 10 tibetanere ble skutt og drept av
nes unger. De ulike tilnærmingene motstandshandling. En rapport pu- myndighetene. Kayang, som tente på
ble koblet sammen, og tibetanerne blisert i Xinhua 18. mai 2001, med seg selv 7. oktober, hadde en fetter
begynte å bruke begrepet ”å ofre tittel ”Dalai-klikkens spioner tatt, som ble skutt under en demonstrasin kropp som et bønnelys” om det plott knust”, ser ut til å ha til hensikt sjon i 2008.
å tenne på seg selv. Om tibetanerne brukte litt tid på å
Beijings reaksjoner, som vi har
forstå fenomenet og å reagere Selv om Beijing ser ut til å ha forutsett sett den gjennom Xinhua, har
deretter, så har den kinesiske selvpåtenningene, så synes det som om vært usedvanlig inkonsekvenreaksjonen vitterlig feilet. Bei- de ble overrumplet da tibetanere faktisk te helt siden Tapey tente på
jings reaksjoner, sett gjennom begynte å tenne på seg selv, og reaksjo- seg selv den 27. februar 2009,
nyhetsreportasjer publisert i
noe som peker mot vanskelignene var motstridende.
statsmediet Xinhua, har vært
heten av å respondere på et så
veldig interessante. Selv om
ladet fenomen. Spesielt i beBeijing ser ut til å ha forutsett selv- å forebygge en slik eventualitet, ved gynnelsen ble denne vanskeligheten
påtenningene, så synes det som om å presentere det offisielle budskapet forsterket av at det var umulig for
de ble overrumplet da tibetanere på forhånd. Xinhua hevdet at Ki- dem å vite om dette skulle bli et par
faktisk begynte å tenne på seg selv, nas statlige sikkerhetsdepartement isolerte hendelser, eller om det ville
og reaksjonene var motstridende.
nylig hadde arrestert to tibetanere, utvikle seg til noe mer omfattende.
”Tugyi” og ”Cengdan Gyaco”, og at
Etter at eksiltibetaneren Thupten Sikkerhetsdepartementet i den tibe- Beijings håndtering av den første
Ngodup satte fyr på seg selv den tanske eksilregjeringen hadde ”lært selvpåtenningen i 2011 (Phuntsog
16
VERDENS TAK
NR. 1 2012
den 16. mars) var å forsøke å snu
diskusjonen fra ”selvpåtenning” til
”drap” og å i størst mulig grad kriminalisere denne offerhandlingen.
Med dette som formål rapporterte
Xinhua 30. august at tre tibetanere
var funnet skyldige i ”forsettlig drap
på en annen munk gjennom selvpåtenning”: Tsering Tenzin, Tenchum
og Phuntsogs onkel Drongdu ble
dømt til henholdsvis 13, 10 og 11 års
fengsel. Men Xinhua dekket over de
seks påfølgende selvpåtenningene
(Tsewang Norbu 15. august, Lobsang Kunchok og Lobsang Kelsang
26. september, Kelsang Wangchuk
3. oktober og Choepel og Kayang 7.
oktober), og nevnte bare at politiet
og de lokale myndigheter etterforsket disse hendelsene.
“Self Sacrifice in Tibet” (2011)
Kunstner: Karma Phuntsok
Den 18. oktober, en dag etter at Ten- livene sine for Tibets selvstendigzin Wangmo som første kvinne tente het”. Den 24. november publiserte
på seg selv, og tre dager etter selvpå- Xinhua en artikkel av Hua Zi, en
tenningen til Norbu Damdrul, rap- forsker ved China Tibetology Pubporterte Xinhua at embetsmenn for lishing House, hvor hun kaller selvreligiøse anliggender uttalte at selv- påtenning en ”ekstrem handling av
påtenningene syntes å være iverksatt vold og terrorisme”, og videre sier
av det tibetanske eksilsamfunnet. at Kirti Rinpoche planla hendelsene
Faktisk uttalte Song Tendargye, leder for å få slagkraft i eksiladministrasjofor Ngabas byrå for religiøse anlig- nen. Tidligere samme måned, den 3.
gender, at Kirti Rinpoche (abbeden november, ble selvpåtenningen til
ved Kirti kloster, som flyktet i eksil nonnen Palden Choetso fanget på
på 60-tallet) og hans team, under le- video. Opptakene, som ble smuglet
delse av Hans Hellighet
Dalai Lama, hadde fått i
oppdrag å planlegge de- Det ble gjort voldsomme anstrengelstabiliserende aktiviteter i ser for å dekreditere og avvise noen
Ngaba hvor Kirti kloster av de som satte fyr på seg selv.
ligger.
Ulike regjeringsansatte kinesiske
Tibet-eksperter begynte så å kommentere selvpåtenningene. Den 5.
november trykket Xinhua en artikkel
av skribenten Yi Duo, ”Selvbrenningsdramaet viser Dalai Lamas desperasjon”, hvor forfatteren faktisk
påstår at den tibetanske eksilregjering har ”oppfordret flere til å ofre
ut av Tibet, fanget verdens oppmerksomhet. Begge disse artiklene
var sannsynligvis strategiske forsøk
på skadekontroll ovenfor hjemmepublikum, både det tibetanske og det
kinesiske.
Forsøkene på skadekontroll omfattet mer enn publiseringen av artikler
som la skylden på Hans Hellighet
og tibetanerne i eksil. Det ble gjort
voldsomme anstrengelser for å dekreditere og avvise noen av de som
satte fyr på seg selv.
Den 1. desember tente Tenzin
Phuntsog på seg selv i Chamdo. Neste dag rapporterte Xinhua at han var
beskyldt for å ha hugget trær ulovlig og hadde forsøkt å angripe noen
med kniv på et møte. Embetsmenn
gikk ut fra at hans ”selvmordsforsøk
sannsynligvis kunne knyttes til denne hendelsen”. Den 6. januar satte to
unge menn i 20-årene, Tsultrim og
Tennyi, fyr på seg sammen. Xinhua
rapporterte neste dag at etterforskningen viste at ”de var involvert i
tyveri, og at mannen som omkom
var mistenkt for tyveriet av Kirti
klosters buddhastatue” (”…mannen
som omkom” viser til Tennyi som
døde umiddelbart. Tsultrim døde 7.
januar. Red.anm.)
Lama Sobha, også kalt Sonam Wangyal, tente på seg selv 8. januar.
Xinhua rapporterte 9. januar at etVERDENS TAK
NR. 1 2012
17
terforskningen hadde avslørt at
Lama Sobha, ”en selverklært levende
Buddha”, hadde ”begått selvmord
på grunn av at et hemmelig kjærlighetsforhold” med en gift kvinne var
blitt oppdaget.
The World of
TEMPELBYGG
på Karma Tashi Ling
En annen tibetolog, Gang Zheng fra
Sichuan Tibetology Research Center, uttalte til Xinhua 7. januar: ”Den
siste tids mange selvpåtenninger ble
utført av folk som tidligere var straffet for sine misgjerninger, slik som
hor, gambling og innbrudd, eller var
i dyp gjeld på grunn av gambling.”
Kurs i Yantra Yoga
Så hva er egentlig den offisielle kinesiske responsen på selvpåtenningene? At de ble iverksatt av Hans
Hellighet Dalai Lama eller Kirti
Rinpoche og eksiltibetanere, eller at
dette var avvikende tibetanere som
hadde gjort noe galt og som tente på
seg selv da de ble avslørt? Uansett
er det å dekke over hendelsene ikke
lenger noe alternativ.
TIBETAN BUDDHISM
Det nye tempelet på Karma
Tashi Ling begynner å likne
slik det skal være.
Vinduer og dører skal monteres
før vinteren, og for hvert steg
fremover øker gleden og
stoltheten over dette enestående
byggverket. Bidrag mottas med
stor takk. Følg med på nettet
eller kom på besøk!
fra ”Foreningen av sol og
måne”, med pust, bevegelse
og pranaenergi.
24.-26. august
på KSL retreatsenter i Ski.
Kr 1600. Lærer Maaya Zelmin.
Påmelding snarest!
HØSTENS KURS
i tibetansk buddhistisk filosofi
og meditasjon starter i augustseptember.
21 st Century Buddhism
Dzogchen Pönlop Rinpoche
skal holde foredrag -
3. og 5. september kl. 19.00,
Paramita meditasjonssenter.
Grunnkurset ”Buddha”
starter mandag
24. september kl 19 på
Paramita meditasjonssenter.
Kurs i tibetansk språk
starter tirsdag 11. september
kl 19 på KTL.
KARMA TASHI LING BUDDHISTSAMFUNN
Bjørnåsvn. 124, 1272 Oslo. Tlf 22612884
Bysenter: Paramita meditasjonssenter
i Storgata 13 (Strøget), 0155 Oslo.
www.tibetansk-buddhisme.no
18
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Og hvorfor ble disse særskilte tilfellene utsatt for karakterdrap? I minst
to av tilfellene kan vi kanskje gjette
hvorfor. Tenzin Phuntsogs selvpåtenning var det første i Den tibetanske autonome region (TAR). De
forrige fant alle sted i tibetanske områder utenfor TAR. Regjeringen må
ha vært bekymret for at hans handling kunne inspirere til liknende aktiviteter i andre områder i TAR. Det
er tydelig at regjeringen er veldig bekymret for den betydning selvpåtenningene har for hele den tibetanske
befolkning som er under deres kontroll og de potensielle konsekvensene de kan ha.
Når det gjelder Lama Sobha så etterlot han seg en innspilt beskjed som
nå er viden spredt. I sine ulike reaksjoner på selvpåtenningene så har
den kinesiske regjering så langt ikke
kommentert Lama Sobhas uttalelse,
som er det eneste testamentet som
en tibetaner som har tent på seg selv
har etterlatt seg.
Lama Sobha bekreftet Beijings mistanke om at tibetanere ville bli inspirert av Thupten Ngodup: ”Jeg er
takknemlig overfor Pawo Thupten
Ngodup og alle andre tibetanske helter, som har ofret sine liv for Tibet
og for at det tibetanske folk skal bli
gjenforent.” Lama Sobha gjentok
andre selvpåtenneres bønn om Hans
Hellighets retur, selv om han gjør
en distinksjon som vi bør være oppmerksomme på: ”Jeg ber for at Hans
Hellighet Dalai Lama skal komme
tilbake til Tibet og forbli Tibets
verdslige og åndelige leder” (uthevet av forfatteren). Deretter ga Lama
Sobha sin grunn til å oppgi sitt liv
i en slik ultimal motstandshandling.
Han sa, ”Jeg gir min kropp som et
lysoffer for å jage bort mørket”.
Kilde: www.tibetanpoliticalreview.org ,
12.04.12
Oversatt fra engelsk av Bodil Fremstad
Diagnosemetoder i tibetansk
medisin
Av Dr. Heiko Santelmann
Om den tibetanske medisinen ble
født for 4000 eller bare 2000 år siden
er fremdeles usikkert. Imidlertid vet
man at de første dokumentene stammer fra det 5. århundre etter Kristus
og i år 785 ble den første internasjonale konferansen om tibetansk medisin avholdt, hvor indiske, greske,
persiske og kinesiske leger ble invitert. Disse medisinske retninger har i
større eller mindre grad påvirket den
“moderne” tibetanske medisinen.
Det første lærestedet for tibetansk
medisin ble grunnlagt i 1650 av den
5. Dalai Lama. I dag kan man få utdannelsen innen tibetansk medisin
i Dharamsala, Nord-India på MenTsee-Khang, som ble grunnlagt av
den 14. Dalai Lama. Studentene må
ha hatt 12 års skolegang, med unntak
for de som kommer fra Sikkim eller
Tibet, men disse må gjennomgå en
etterutdannelse som kan sammenlignes med “forberedende”. Bortsett
fra at studentene må kunne tibetansk
blir de også eksaminert i de mange
synonymene for et ord. Dessuten
må de være i stand til å skrive dikt
på tibetansk. Medisinstudiet går over
sju år. Det siste året i legestudiet går
utelukkende til pulsdiagnostikken
og en del av eksamenene består av
at studenten må ta pulsen på hundre
pasienter i løpet av veldig kort tid
og minst 80 av diagnosene må være
korrekte. Hvis studenten klarer mindre må han gå om igjen.
Munker fremstiller medisin. Bildet er trolig fra Lhasa
Foto: German Federal Archive, Bild 135-KB-09-053/CC-BY-SA
Mens vi her i vesten er fornøyd når
vi kan måle hastigheten av pulsslagene, måler en tibetansk lege pulsen
med tre av sine fingre på både venstre og høyre hånd på pasienten og
ved å trykke fingrene sine ned med
forskjellig styrke, kjenner han etter
pulsen i tre lag på seks forskjellige
punkter. Legen registrerer om pulsen er tynn, tykk, myk, lav, flat, løs,
tom, dreiende, hoppende som en
frosk eller snikende som en slange
og relaterer så disse temperamenter
eller egenskaper til forskjellige steder på kroppen. Dr. Choedak, en av
de første livlegene til den 14. Dalai
Lama, imponerte stort på et amerikansk sykehus hvor han bare ved
hjelp av pulsdiagnosen kunne diag-
nostisere hos en pasient at han bl.a.
hadde et hull mellom hjertekamrene.
En veldig erfaren tibetansk lege som
jeg møtte i Delhi for mange år siden
kunne ikke bare fortelle meg mine
plager men også sykdommer som jeg
har hatt for mange år tilbake og til
og med sykdommene mine foreldre
er plaget av.
Innen den tibetanske medisinen
kjenner man ikke til røntgenbilder,
blodprøver, EKG, mikroskop, kjemiske urinanalyser eller andre instrumenter og apparater som hjelper til
å stille en diagnose. Deres viktigste
diagnostiske verktøy er pulsdiagnosen. Da jeg var i Men-Tsee-Khang
for første gang i 1987 diskuterte jeg
VERDENS TAK
NR. 1 2012
19
med direktøren og forskningssjefen
og de fortalte at Dalai Lama hadde
gitt dem i oppdrag å samarbeide
med vestlig medisin og produsere
forskning som vi vestlige leger kan
akseptere og som kunne gjøre oss
mer nysgjerrig på tibetansk medisin og deres diagnostiske metoder.
Helt konkret hadde de nå utarbeidet
et forsøk som skulle være en multisenterstudie, det vil si at forskjellige
tibetanske poliklinikker rundt om
i Nepal og India skulle delta, for å
finne ut om tibetansk medisin kan
senke blodsukkeret hos diabetikere.
Forsøksdesignet var enkelt, greit
og veldig billig, men når jeg spurte
hvordan de skulle kontrollere blodsukkeret ble de veldig overrasket og
sa “selvfølgelig med pulsdiagnosen”.
Det virket uforståelig for dem at den
“vitenskapelige” medisinen i vesten
ikke ville kunne godta en blodsukkermåling som ikke ble gjennomført
ved hjelp av tekniske målemetoder.
De hadde svært liten tiltro til en slik
teknikk.
Da Dr. Choedak for mange år siden
besøkte Norge og det nyåpnede senteret for astma og allergi, Voksentoppen, spurte han guiden hvorfor de
hadde så utrolig mange maskiner og
apparater stående der og han fikk
forklart at de trengtes for å finne ut
om et barn hadde astma og hvilke allergier det hadde. Han ble ganske lattermild og spurte om de ikke hadde
lært seg pulsdiagnosen som kunne
gi svar på alt dette slik at en kunne
spare pengene for slike maskiner til
viktigere ting.
I tillegg til pulsdiagnosen brukes
blikkdiagnosen og urindiagnosen
men på en helt annen måte enn vi
her kjenner til. Imidlertid er disse
diagnostiske metodene noe som relativt fort kan læres av vestlige terapeuter uten å ha gått først i mange
20
VERDENS TAK
NR. 1 2012
De tre karakterene i ayurvedisk
medisin, sammen med de fem elementene de utgår fra
Illustrasjon: commons.wikimedia.org
år på kurs i tibetansk medisin. Etter
at man har sett på urinens farge og
hvor gjennomsiktig den er, blir den
ristet. Disse blemmene som oppstår
blir studert når det gjelder størrelse,
eventuelle fargesjatteringer, antallet,
om disse samler seg i midten eller i
periferien, hvor lenge de varer før de
sprekker og hvilken lyd de avgir når
de sprekker. Når alle disse tingene
blir satt i sammenheng, kan legen
for eksempel fortelle at pasienten
har en migrene som starter i bakhodet, at den har sammenheng med
menstruasjon og mat, om menstruasjonssmerter, hvilken type fordøyelsesproblem pasienten lider av og
hvilken diettfeil pasienten gjør. Det
er relativt lett å se hvilken av de tre
hovedelementene/karakterene som
dominerer. Disse elementene er vind
eller r’loong (vata i ayurvedisk medisin), ild eller tripa (pita i ayurvedisk
medisin) og vann og jord eller bekan
(kapha i ayurvedisk medisin).
Hvis man kan fastslå hovedelementforstyrrelsen hos en pasient kan
dette være til stor hjelp også i andre
vestlige terapeutiske retninger. Er
for eksempel ild/tripa dominerende
så betyr det ofte en betennelse eller høyt blodtrykk og da vet vi at
vi må være forsiktig med en del av
naturmedisinske behandlinger. Er
elementet vind/r’loong dominerende
så vet vi at disse pasientene blir enda
verre av spesielt kald vind og fuktighet som er veldig vanlig her i Norge.
Disse menneskene bør heller ikke
ha mye råkost og kalde drikker, som
gir mer vind i ordets rette forstand.
Disse trenger mer ild i forskjellige
varianter, dette kan være varm mat,
varme drikker, varmt klima, varme
farger som rød og oransje, nærhet
og kjærlighet, varme idrettsgrener
som for eksempel dans. Og de trenger mer jording, enten ved hjelp av
kinesiologiske teknikker, Chi-gong
eller i overført forstand hagearbeid,
gå barføtt i gresset, osv. Jeg husker
veldig godt en pasient hvor jeg fikk
undersøkt urinen etter at jeg hadde
vært på et kurs for mange år siden
og så at hun hadde overveiende ild/
tripa og hun hadde høyt blodtrykk,
for sterke menstruasjonsblødninger,
var overvektig og ansiktet var rødt.
Jeg fortalte henne litt om de forskjellige elementene og anbefalte at hun
byttet sine åtte gullringer med sølvringer og gjorde det samme med øredobbene. Hun skulle også gå over
fra kaffe til safter og vann og slutte
å bruke rødt undertøy (noe som hun
hadde gjort de siste 10 årene). Da
hun kom tilbake etter to måneder
var hun frisk: Blodtrykket, ansiktsfargen, menstruasjonsblødninger var
normale og hun hadde allerede gått
ned sju kg uten å legge om kosten til
noe annet enn mer salat/råkost.
Typiske representanter for vind/
r’loong/vata er skjæren som stadig
lager masse lyd, kan ikke bestemme
seg for om hun skal bruke den sølvskjeen hun nettopp har stjålet eller
ikke og som flagrer rundt. Ild/tripa/
pita er som tigeren, som kan eksplodere med all sin energi, men energien
holder ikke veldig lenge. Den kan
også være veldig aggressiv. Vann og
jordenergien/bekan/kapha sammenlignes med elefanten som er litt vanskelig å få fart på, men når han først
er i gang er han veldig utholdende og
har en god hukommelse og egentlig
et rolig gemytt og tykk hud for toleranse. Det finnes også en liten historie om de tre brødrene Vata, Pita
og Kapha som kan omdiktes til vind,
ild og vann. De bodde sammen i et
hus. En natt fikk de besøk av en tyv.
Han steg inn gjennom vinduet hos
Vata som ble fryktelig redd og skrek
og skrek: “En tyv, en tyv! Hjelp, en
tyv!” Tyven gikk så gjennom døren
og havnet i soverommet til Kapha.
Han bare snudde så vidt på hodet,
så tyven og gjorde en rask vurdering.
Siden det ikke var noe verdifullt i huset, tyven ikke var bevæpnet og siden
Kapha fremdeles var trøtt, snudde
han seg til den andre siden og sov
videre. Men når tyven gikk gjennom
den andre døren og inn på soverommet til Pita, hoppet han rett på tyven
og la ham i bakken.
Selv om det ikke skjer så veldig ofte
at pasientene er såpass klassiske som
de tre brødrene, men er blandingstyper som vind- og vanntypen som
kanskje er spesielt dominerende her
i Norge, kan disse karakteristikkene
være til god hjelp for å skreddersy en
individuell behandling, ikke bare ut
fra en skolemedisinsk diagnose. Når
jeg spør tibetanske eller ayurvediske
leger om hvordan de behandler for
eksempel astma eller leddgikt får jeg
alltid minst tre svar, nemlig et for
luft-, et for ild- og et for vanntyper.
For eksempel skal en lufttype som
har leddgikt ikke få så mye råkost,
men kokt mat. Disse mangler rett og
slett fordøyelsesenzymer og får dermed bare enda mer luft i tarmene.
Leddgiktpasienter som er ildtyper
har derimot veldig godt av råkost
men tåler ikke mye mosjon og varme
omslag.
Thanka fra ca. 1700 som illustrerer den tibetanske medisinens fundament
Kilde: commons.wikimedia.org
Jeg har hørt argumenter fra noen
kolleger at tibetansk medisin kanskje
hadde sin misjon for tusen år siden,
men ikke i dag i vår moderne verden.
Men allerede for over tusen år siden
har man nedskrevet i tibetanske medisinske skrifter at det ville komme
en tid med mye forurensning. Bl.a.
beskrev man symptomene på blyforgiftning og hvordan den skulle behandles. Til og med en sykdom som
minner om AIDS ble beskrevet. Til
sammen har man funnet 84 000 forskjellige sykdommer beskrevet som
var inndelt i 1 616 forskjellige grupper og ifølge disse gamle skriftene
skulle det ikke finnes flere enn disse.
Men det må ikke glemmes at det blant
disse sykdommene også finnes flere
som ifølge tibetansk medisin ikke lar
seg behandle. Noen ganger kan disse
legene kjenne det ved pulsen eller se
det på urinen om pasienten lider av
en uhelbredelig sykdom.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i
sommerbrevet til Norsk forening for
helhetsmedisin
VERDENS TAK
NR. 1 2012
21
Tibetansk viagra
Av Bhuchung D. Sonam,
blogger
Året før jeg ble smuglet ut av Tibet i
1984 snakket broren min og vennene hans om å dra for å plukke yartsa
gunbu i fjellene nær landsbyen vår. De
nektet å la meg være med og påstod
at jeg ikke var i stand til å klatre opp
fjellsidene. Da jeg truet med å sladre
på dem til bestefar lot de meg bli
med.
Vi klatret opp fjellsiden, kom oss
forbi ruinene av klosteret som ble
ødelagt under kulturrevolusjonen
(1966-76) og nådde Gyalpo Ri, eller
Kongens topp. Det var vinter og jorda var frosset. Vi fant ikke en eneste
yartsa gunbu. På den tiden visste jeg
ikke en gang hvordan den så ut.
Yartsa gunbu betyr Sommergress Vintermark og er på folkemunne kjent
som larvesopp. Denne soppen, som
vokser vilt på det tibetanske platået,
overtar kroppene til møllarver hvorpå blader på størrelse med en finger
springer opp av det døde insektets
hode. Denne larvesoppen, som har
en nøtteliknende smak, er høyt verdsatt for sine antatte ekstraordinære
kurerende krefter – som behandling av kreft, mot aldring og som en
forsterker av sexdriften. Dette tibetanske afrodisiakum er mye brukt i
tradisjonell kinesisk medisin og er
særlig etterspurt av nyrike i Kina i
dag. Et resultat av dette er at etterspørselen etter denne eksotiske soppen har skutt i været i fjerntliggende
hurtigvoksende byer som Beijing og
22
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Shanghai. En beregning viser at verdien av larvesopp har steget med 900
prosent siden slutten av 90-tallet.
Dette har ført til at tibetanske nomader, som tvinges til å oppgi buskapen
og bosette seg i statsbygde brakker,
gjennomsøker fjellene for å plukke
så mange larvesopper som mulig.
Med ingen annen inntektskilde eller
ferdigheter til å ta andre jobber, er
det å plukke yartsa gunbu deres eneste
måte å overleve på.
I Kyegudo i det østlige Tibet, et område som ble rammet av et ødeleggende jordskjelv i april 2010, jakter
nesten hele befolkningen på yartsa
gunbu. Jonathan Watts, forfatteren
av When a Billion Chinese Jump, skriver at kinesiske mellommenn kjøper
soppen for rundt 30 yuan stykket fra
tibetanerne og selger dem så videre i
kinesiske byer for to ganger sin vekt
i gull.
Imidlertid ødelegger den stadig
økende etterspørselen og den intense høstingen av larvesopp fjellsidene
på det tibetanske platået, og fører til
voldelige tvister om land, kulturell
degradering og konflikter i lokalmiljøet. Lokale partikadere selger
lisenser som tillater lokale tibetanere
å lete etter yartsa gunbu. Tibetanske
innhøstere må så selge soppen til kadrene eller deres agenter som gjør en
vanvittig profitt i prosessen.
Når sesongen er på topp på sommeren organiserer kinesiske mellommenn videokvelder i fjellene for
tibetanere som plukker yartsa gunbu,
og det vises pornofilmer og selges
billig alkohol. Det har også vært enkelte tilfeller av voldelige konflikter
mellom tibetanere i områder hvor
soppen plukkes. I juli 2007 ble åtte
personer skutt og drept og 50 skadet i et område i det østlige Tibet på
grunn av yartsa gunbu.
Min første smak av denne høyfjellsviagraen var sommeren 2009 i
New York City. Tendor, en venn av
meg som er leder av Students for a
Free Tibet fikk noen få larvesopp i
gave fra en venn. Tendor hadde soppen bløtlagt i et glass og en morgen
ba han meg ta en slurk.
”Dette er yartsa gunbu og den vil gjøre
deg sterk”, sa han noe skøyeraktig.
Jeg så nøye på glasset og så noen få
ting som liknet forstørrete og misfargede meitemark flyte rundt. Jeg
tok et par store slurker og ventet på
at den magiske soppen skulle ha sin
virkning. Jeg ble skuffet over at ingenting skjedde. Kanskje virket ikke
det berømte tibetanske afrodisiakum
på meg.
Uavhengig av dens potensielle medisinske verdi så volder larvesoppen
store ødeleggelser på det tibetanske
platået hovedsakelig på grunn av
kineseres etterspørsel etter den og
på grunn av den kinesiske regjeringens politikk om å drive mer enn 2,5
millioner tibetanske nomader inn i
permanente bosettinger, noe som
ødelegger over 9000 års mobil sivilisasjon i Tibet.
Kilde: http://burningtibet.blogspot.
com/2011/06/year-before-i-wassmuggled-out-of-tibet.html
Nyheter
Rapport: Kulturelt
folkemord i Tibet
International Campaign for Tibet
(ICT) ga i april ut rapporten ”60 years of Chinese Misrule. Arguing Cultural Genocide in Tibet” hvor de har
sett på hvordan den tibetanske kulturen er blitt påvirket av det kinesiske
kommunistpartiets styre i Tibet.
det tibetanske folk for
å bestemme hvilke aspekter ved tibetansk
kultur som bør bevares som en del av moderniseringsprosessen i Tibet.
Rapporten setter fokus på den kinesiske regjeringens ansvar, ikke bare
for menneskerettighetsbrudd overfor det tibetanske folk, men også
når det gjelder deres selvutnevnte
rolle som hovedgarantist for tibetanernes kulturelle rettigheter. Den
viser at den kinesiske staten ikke
bare har mislyktes i sitt ansvar for å
beskytte det tibetanske folk og deres
rettigheter i henhold til kinesisk og
internasjonal lov, men at den også er
den som i første rekke har krenket
disse rettighetene. I følge ICT har
kinesiske myndigheter over mer enn
60 år gjort alt de kunne for å erstatte
den autentiske, organiske tibetanske
kulturen med en statlig godkjent og
kontrollert versjon som er i overensstemmelse med Det kinesiske kommunistpartiets ideologiske, politiske
og økonomiske mål. Dette har de
gjort gjennom en bevisst politikk
som er utformet med det mål å endre
den tibetanske kulturen på en måte
som frarøver den sin essens og gjør
den til noe som kinesiske myndigheter er i stand til å håndtere. Systemet
med autonomi som Kina praktiserer
i de tibetanske områdene er basert
på en tro på at den kinesiske partistaten har bedre forutsetninger enn
ICT beskriver et vedvarende mønster av
undertrykkelse, så en
relativ liberalisering
fulgt av en intens revitalisering av kulturell identitet blant
tibetanerne og deretter fornyet undertrykkelse – et mønster forankret
i en politikk som setter den kinesiske
partistatens interesser foran interessene til det tibetanske folket.
60 Years of Chinese Misrule
Arguing Cultural Genocide in Tibet
Den kulturelle undertrykkelsen har
vært sterkest og mest synlig når det
gjelder angrep på religionsutøvelsen
både i klostre og blant lekfolk, en
økonomisk utviklingspolitikk som
har fratatt tibetanerne kontroll over
deres egen fremtid, rettigheter når
det gjelder bruk av det tibetanske
språket, angrep på intellektuelle og
forfattere, diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion og politiske
overbevisninger. Videre nevnes den
harde og systematiske undertrykkelsen som har funnet sted spesielt
siden 2008 i mange tibetanske områder, som kan sammenlignes med
unntakstilstand, og som har ført til
ytterligere begrensinger på religions-,
ytrings- og forsamlingsfriheten.
I rapporten argumenteres det for at
den kinesiske politikk og kulturelle
undertrykkelse i Tibet er så systematisk og vedvarende, og konsekvensene så alvorlige, at de inneholder
elementer av kulturelt folkemord. I
tillegg til disse elementene av kulturelt folkemord trekkes også andre
faktorer frem, som at International
Commission of Jurists på 60-tallet
konkluderte med at tibetanerne som
religiøs gruppe var utsatt for folkemordhandlinger og utstrakt offisiell
propaganda som fremkaller fordommer og hat mot tibetanere. Totalt
sett har slike elementer andre steder
resultert i konvensjonelt folkemord,
og ICT mener derfor dette bør bevisstgjøre det internasjonale samfunn til å iverksette kraftige tiltak når
det gjelder Tibet.
Rapporten i sin helhet kan leses på www.
savetibet.org
Den 21. juni presenterte ICT rapporten
i en paneldiskusjon under FNs
Menneskerettighetsråds sommersesjon.
VERDENS TAK
NR. 1 2012
23
Nyheter
Dialog
Kelsang Gyaltsen (t.v.) og Lodi G.
Gyari (t.h.)
Foto: tibet-envoy.eu
Siden 2002 har Lodi G. Gyari og
Kelsang Gyaltsen fungert som Dalai
Lamas spesialutsendinger og på hans
og eksilregjeringens vegne ledet samtalene med representanter for den
kinesiske regjering. Den siste samtalerunden ble holdt i januar 2010. De
har siden gjort flere fremstøt overfor kinesiske myndigheter for å få i
stand nye samtaler. På bakgrunn av
den forverrede situasjonen i Tibet
og mangelen på respons fra Beijing
trakk de seg i mai fra sine stillinger,
med virkning fra 1. juni. De trakk
også frem at ”en av de viktigste kinesiske samtalepartnere i dialogprosessen har til og med tatt til ordet for
å oppheve minoritetsstatusen som
er fastsatt i den kinesiske grunnloven, og dermed tilsynelatende fjerne
grunnlaget for autonomi. På dette
tidspunktet er det vanskelig å gjennomføre en substansiell dialog.”
Nettstedet Phayul spurte blant annet
lederen av Tibetan Youth Congress,
Tsewang Rigzin, og den tibetanske
forfatteren Woeser som er bosatt i
Beijing, om deres synspunkter på
fremtidsutsiktene for den sino-tibetanske dialogen.
24
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Tsewang Rigzin uttaler at Gyari og
Gyaltsen har gjort det de kunne, men
at det er tydelig at Kina mangler politisk vilje til å løse Tibet-spørsmålet.
Han tror kinesiske myndigheter fra
begynnelsen av har brukt dialogen
for å kunne avfeie internasjonal kritikk og avlede all kritikk av sin motbydelige menneskerettighetshistorie
i Tibet. Woeser er ikke overrasket
over avgangen til de to, og sier at deres periode med tålmodighet, mens
de er blitt nedverdiget og sett ned på,
har nå tatt slutt. Videre mener hun
at dialogprosessen ikke har ført til
noen resultater i det hele tatt.
Om prospektene for gjenopptakelse
av dialogen uttaler Rigzin at hvis den
tibetanske eksilregjeringen vil få kineserne til forhandlingsbordet må de
gå tilbake til å kreve selvstendighet.
Woeser på sin side trekker frem at
det som må til er internasjonalt press
på Kina. Hun er imidlertid ikke optimistisk: “Siden 2009 har 44 tibetanere satt fyr på seg selv - 41 inne i Tibet
og 3 utenfor. Midt i en slik humanitær krise, hvor mye press har det internasjonale samfunn lagt på Kina?”
Videre uttaler hun at “mange mener
det er bedre å gjenoppta dialogen
enn å ikke gjøre det, og at dette vil
bygge en bro mellom de to partene.
Men selv om prosessen gjenopptas,
hvilken nytte har en dialog hvor det
ikke er noen oppriktighet eller likeverd som er grunnlaget for dialog.”
Kilde: www.phayul.com
Arrestert for å
ha sett Dalai
Lama i månen
Kinesiske myndigheter har lenge forbudt tibetanere i Tibet å være i besittelse av bilder av Dalai Lama. Nå
ser forbudet til å ikke bare omfatte
fysiske bilder, men også visjoner. I
april skal 20 år gamle Phurbu Namgyal fra Lhundup like utenfor Lhasa
ha blitt arrestert etter at han mente å
ha sett en refleksjon av Dalai Lama
i månen og fortalt om dette til venner på arbeidsplassen i Lhasa. Det er
ikke kjent hvor Phurbu nå befinner
seg.
Kilde: www.tibet.net, 10.04.12
Kilde: beyondearth.com
I følge Tibetan Centre for Human
Rights and Democracy døde den 36
år gamle munken Karwang i politiets varetekt etter å ha blitt torturert.
Dette skjedde i Nyarong, Kardze
Tibetanske Autonome Prefektur i
Sichuan. Karwang skal ha blitt siktet for å ha klistret opp plakater for
tibetansk selvstendighet på en kinesisk regjeringsbygning i begynnelsen
av mai. Etter at han ble arrestert
i midten av mai skal politiet i over
en uke ha forsøkt å få ham til å tilstå gjennom tortur. Noen få dager
senere døde han i politiets varetekt.
De eksakte datoene for da han ble
arrestert og døde er ikke kjent.
Kilde: TCHRD 19.06.12 (www.tchrd.org)
I januar 2012 ble det kjent at den tibetanske forfatteren Kalsang Tsultrim,
kjent som Gyitsang Takmig, den 30.
desember 2011 ble dømt til fire års
fengsel i Kanlho Tibetanske Autonome Prefektur i Gansu provins.
Tsultrim ble først arrestert 27. juli
2010 i Dzoge i Sichuan-provinsen,
for å ha ”begått politiske feil”. Han
ble løslatt i oktober 2010, men arrestert på nytt 16. desember samme år.
Kalsang Tsultrim skrev og utga i
2009 boken Miyul La Phul Ve Sempa
hvor han beskrev det tibetanske folkets bekymringer. Samme år distribuerte han også 2500 kopier av en
video-CD han hadde laget. I videoen
har han filmet seg selv mens han deler han sine tanker og bekymringer
rundt situasjonen i Tibet. Blant annet sier han ”Det er vår nye generasjons ansvar å beskytte vår tibetanske
identitet, til tross for undertrykkelse
og trusler fra regjeringen. Jeg er her i
dag for å fortelle sannheten. Enhver
har rett til å si sannheten. Smerten
som jeg har i mitt hjerte deles av alle
tibetanere, men vi har ingen muligheter til å uttrykke det så lenge vi lever
under Kommunistpartiets styre.”
fra støttedemonstrasjoner for Tibet
i andre land. Videre viser Kalsangs
video også filmklipp fra da tibetanske Thopten Ngodup satte fyr på seg
selv under en sultestreik for Tibet i
Delhi i 1998, og han snakker om
Tapey, munken som var den første
tibetaneren i Tibet som satte fyr på
seg selv i februar 2009.
Kalsang Tsultrim klarte i ett år å
holde seg skjult for politiet, frem til
han i juli 2010 ble arrestert i Dzoghe
i Sichuan-provinsen.
Siden 2008 har mer enn 60 forfattere, intellektuelle og kunstnere blitt
arrestert eller anholdt som del av en
Kinas omfattende aksjon mot den
kulturelle oppblomstringen i Tibet.
Kilder: Free Tibetan Heroes
(freetibetanheroes.org), Lhakar (lhakar.
org), TCHRD 06.01.12 (www.tchrd.org)
Filmen kan ses på TibetCustom (www.
tibetcustom.com)
Kalsang Tsultrim
Foto: TCHRD
I videoen tar Kalsang Tsultrim også
opp historiske hendelser, frykten for
at tibetansk buddhisme skal utraderes, marginalisering av det tibetanske
språk og annen diskriminering av tibetanere og betydningen av at Dalai
Lama kommer tilbake til Tibet. Kalsang oppfordrer videre til boikott av
kinesiske varer og forretninger. Han
har også inkludert bilder blant annet fra opprørene i Tibet i 2008 og
VERDENS TAK
NR. 1 2012
25
Nyheter
Munk døde Fire års fengsel for film
etter tortur
Nyheter
Dalai Lama møter
Aung San Suu Kyi
I juni møttes de to fredsprisvinnerne
Aung San Suu Kyi og Dalai Lama i
London. Dalai Lama uttrykte stor
glede over endelig å få møte henne.
I løpet av den halvtimeslange samtalen fortalte han henne blant annet
at han beundrer hennes mot, at han
var sikker på at hun, som sin far, vil
være til stor nytte for menneskeheten og ønsket henne lykke til i å nå
sine mål.
Kilde: www.tibet.net 20.06.12
Tibetansk artist
dømt for patriotiske sanger
I mars ble den tibetanske artisten
Ugyen Tenzin (25) dømt til to års
fengsel ved domstolen i Nangchen,
i Yulshul Tibetanske autonome prefektur i Qinghai-provinsen.
Ugyen ble arrestert i februar etter
å ha utgitt albumet ”En uendelig
strøm av mitt hjertes blod” med sanger som omhandler tibetansk enhet
og frihet, og som hyller Dalai Lama
og Lobsang Sangye, den nye lederen
av den tibetanske eksilregjeringen. I
følge ubekreftede kilder skal han ha
blitt alvorlig mishandlet i varetekt.
Ugyen er den siste i rekken av et
stort antall tibetanske artister som er
arrestert de siste årene.
Aung San Suu Kyi møter Dalai Lama i London
Foto: Office of His Holiness
26
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Kilde: Tibetan Centre for Human Rights
and Democracy 05.03.12 (www.tchrd.
org),
Radio Free Asia 26.03.12 (www.rfa.org)
En global oversikt over sivile og politiske rettigheter har rangert Tibet,
sammen med Vest-Sahara, som de to
verste områdene i verden (rapporten
tar for seg alle land i verden og i tillegg 12 såkalte omstridte territorier,
som Tibet, Vest-Sahara, Gaza etc,
red.anm.).
Funnene fra ”Freedom in the World
2012” - den siste utgaven av Freedom House sin årlige rettighetsrapport for året 2011, viste også en nedadgående utvikling i Kina som følge
av kommunistpartiets anstrengelser
for å begrense offentlige diskusjoner
om politiske, juridiske og menneskerettslige spørsmål samt økende sensur på internett.
Sammen med Burma og Libya var
Kina blant de åtte landene som ble
vurdert å ligge litt over de dårligst
rangerte landene, med en vurdering
på 6 eller 7 for politiske og sivile rettigheter, der 7 var den dårligste (i Tibet vurderes graden av frihet når det
gjelder både politiske og sivile rettigheter å være 7, red.anm).
Rapporten konstaterte at kinesiske
myndigheters reaksjon på de arabiske opprørene i 2011 var en ”nær
hysterisk undertrykkelseskampanje”
med ”sensur av offentlige diskusjoner om den arabiske demokratiseringsbevegelsen, rettsforfølgelse eller vilkårlige arrestasjoner av et stort
antall menneskerettighetsadvokater
og kommentatorer i sosiale media,
og en styrking av sensuren på inter-
Nyheter
Rapport: Kina opprettholder ”verdens mest sofistikerte system av autoritær politisk kontroll”
nett og av sosiale
nettverkstjenester”.
”Det
kinesiske
kommunistpartiets reaksjon, som
hadde som mål å
knuse potensielle
demonstrasjoner
for demokrati før
de oppstod, nådde
et høydepunkt i desember da flere dissidentforfattere ble
idømt lange fengselsstraffer”, ifølge
rapporten.
Freedom in the World 2012
Freedom
House
konstaterte at “Kinas vedvarende undertrykkelseskampanje, rettet mot
forfattere, advokater, journalister, religiøse troende,
etniske minoriteter og vanlig borgere
som hadde ytret seg mot urettferdighet og overgrep fra staten, syntes å
bare vise den overveldende frykten
og svakheten til et regime som ellers
presenterer et bilde av et trygt og
globalt integrert økonomisk kraftsenter”.
Rapporten observerte at Asia- og
Stillehavsregionen har vist imponerende framgang når det gjelder demokratiske institusjoner, til tross for
at Kina opprettholder ”verdens mest
avanserte og omfattende system av
autoritær politisk kontroll”.
THE ARAB UPRISINGS
AND THEIR GLOBAL
REPERCUSSIONS
Selected data from Freedom House’s
annual survey of political rights
and civil liberties
“Den kinesiske ledelsen har demonstrert at de ikke er interessert i politisk liberalisering hjemme, og har
viet imponerende ressurser til internettsensur, undertrykkelse av minoriteter og eliminering av til og med
indirekte politisk uenighet”.
Kilde: Phayul (www.phayul.com), 20.01.12
Oversatt av: Kirsti Braarud. Saken er noe
forkortet.
VERDENS TAK
NR. 1 2012
27
Nyheter
Sultestreik i New York
Selvpåtenning i India
Den 22. februar innledet tre tibetanske menn fra Tibetan Youth Congress (TYC) en sultestreik utenfor
FN-bygget i New York med følgende anmodning til FN: Send en ”fact
finding” delegasjon for å vurdere
den kritiske situasjonen i Tibet og
legg press på Kina om å gjøre slutt
på den uerklærte unntakstilstanden i
Tibet, om å tillate internasjonale medier til å undersøke og rapportere de
pågående overgrepene i Tibet, å løslate alle politiske fanger og å stoppe
den såkalte ”patriotiske omskolerings”-kampanjen i Tibet.
Det er ikke bare i Tibet at selvpåtenninger har funnet sted i år. I Delhi,
India valgte den 26 år gamle Jamphel
Yeshi å sette fyr på seg selv den 26.
mars, under en tibetansk markering
i forkant av den kinesiske presidentens besøk til India. Han døde på sykehus tre dager senere. Jamphel kom
opprinnelig fra Kardze i det østlige
Tibet, men hadde bodd i India i flere
år. Han etterlot seg et brev hvor han
blant annet skrev:
Etter nesten fire uker ble en av sultestreikerne, 69 år gamle Dorjee Gyalpo, tvangsinnlagt på sykehus. De to
andre – Yeshi Tenzing (39) og Tenzin Choeki Gyalsen (32) – avsluttet
sultestreiken frivillig den 22. mars,
etter at representanter fra FN overleverte et brev på vegne av FNs geSultestreiker
Foto: tibetanyouthcongress.org
neralsekretær Ban Ki-moon, signert
av FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay. I brevet
understreket Pillay at FN bruker sine
mekanismer til å følge opp situasjonen. Videre skrev Pillay at hun selv
har skrevet til Kinas regjering for å
uttrykke sin bekymring over situasjonen, og vil fortsette å engasjere seg i
saken, og hun oppfordret de tre tibetanerne til å avslutte sultestreiken.
Kilde: www.tibetanyouthcongress.org
– Frihet er grunnlaget for lykke for alle levende vesener. Uten frihet er seks millioner
tibetanere som en smørlampe i vinden, uten
retning. Mine landsmenn fra De tre provinser, det er tydelig for oss alle at dersom vi
slår våre krefter sammen, vil vi få resultater. Så ikke bli motløse…
– Det faktum at tibetanske folk setter fyr
på seg selv i det 21. århundre er for at verden skal få vite om deres lidelse, og for å
fortelle verden at de nektes grunnleggende
menneskerettigheter… Vi krever frihet til
å praktisere vår religion og kultur. Vi krever frihet til å bruke språket vårt. Vi krever samme rett som andre mennesker som
lever andre steder i verden. Verdens folk,
stå opp for Tibet. Tibet tilhører tibetanere.
Seier til Tibet!
Dette var den andre selvpåtenningen
blant tibetanere i India. Den første
fant sted i 1998, da Thupten Ngodup tente på seg selv på nesten samme sted i Delhi.
Kilde: International Campaign for Tibet
29.03.12 (www.savetibet.org),
Burning Tibet 27.03.12 (burningtibet.
blogspot.in)
28
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Av Namgyal Tsomo
Situasjonen i Tibet har det siste året
blitt kraftig forverret, med hyppige
selvpåtenninger og andre protester,
fulgt av økende undertrykkelse fra
myndighetenes side. For å få større
oppmerksomhet rundt det som skjer
i Tibet tok tibetanerne i Europa
initiativ til et Rally for Tibet i Wien
26. mai. Valg av sted og dato hang
sammen med at Dalai Lama besøkte
Østerrike på det tidspunktet.
Tibetanere og Tibet-supportere fra
hele Europa ble oppfordret til å delta. Fra Norge var vi tre som skulle
reise – daglig leder i Tibet-komiteen og medlem av det tibetanske
eksilparlamentet, Chungdak Koren,
styremedlem Namgyal Tsomo og
redaktør i Verdens Tak Bodil Fremstad. Dessverre ble Chungdak syk
dagen før avreise, slik at vi bare ble
to som dro.
grenser, Bernard Kouchner, som
krevde et intensivert press på Kina
og at EU skal sende en delegasjon
til de tibetanske områdene, inkludert
de regionene der de fleste selvpåtenninger har funnet sted, og etablere
en spesialrepresentant for tibetanske
saker. Dette kravet ble støttet også
av andre talere, for eksempel Madeleine Petrovic fra det østerrikske
Green Party, Eva Lichtenberger som
representerer Green Party i EU-parlamentet og den internasjonale menneskerettighetsforkjemperen Bianca
Jagger.
Lobsang Sangay, lederen av den tibetanske eksilregjeringen, sendte i
sin tale et budskap til tibetanerne i
Tibet, som i årevis har lengtet etter å
bli velsignet av Hans Hellighet Dalai
Lama: ”Tro meg, vår dag vil komme
snart. Demokrati er universelt.” Han
viste til utviklingen i Burma og til
den arabiske våren, og sa at demokratiet også vil komme til Kina. Han
appellerte til europeiske politikere så
vel som vanlige borgere om å fortsette å støtte menneskerettigheter
for tibetanere. Han sa tibetanerne
trenger deres støtte, nå! ”Situasjonen
i Tibet gir ikke rom for forsinkelser.
Mitt folk trenger hjelp nå!”
Høydepunktet for de mange tusen
tilhørerne var talen til Hans Hellighet den 14. Dalai Lama. Dalai Lama
understreket at den tibetanske frihetskampen handler om bevaring
av kultur, miljøvern og tibetanernes
grunnleggende rettigheter. Det er
en fare for utryddelse av tibetansk
kultur og språk. I disse tider trenger
tibetanerne støtte fra Vesten.
“Med grunnlag i vår buddhistiske
Dalai Lama på Heldenplatz
Foto: Office of His Holiness
Appeller på ”Heltenes plass”
Lørdag 26. mai 2012 var dagen for
den store Europa for Tibet, Rally for Tibet, Tibet needs you, eller European Solidarity for Tibet. Kjært barn har mange
navn. Folk strømmet til Heldenplatz
(Heltenes plass) midt i Wien, og på
det meste var 10 000 mennesker
samlet for å vise sin solidaritet for
det tibetanske folk og for å høre appeller og musikalske innslag. Alt ble
kringkastet på radio inn i Tibet.
Blant de som holdt appell var den
tidligere franske utenriksminister
og medgrunnlegger av Leger uten
VERDENS TAK
NR. 1 2012
29
Siden sist
Reisebrev – Tibet-rally i Wien
Siden sist
kultur er vi forpliktet til å følge ikkevoldsprinsippet. Vi er et eksempel på
et lite samfunn som har forblitt dedikert til å fortsette vår kamp gjennom
ikke-voldelige midler, og nettopp
derfor er deres støtte uvurderlig og
jeg vil få uttrykke hvor stor pris jeg
setter på den.”
Arrangørene kalte rallyet på Heldenplatz en “stor suksess” og “et sterkt
signal om europeisk solidaritet og
en stor oppmuntring for tibetanere
i Tibet”.
Bakgrunnen for rallyet var den forverrede
menneskerettighetssituasjonen for de 6 millioner tibetanere
i Tibet. Deres levekår er betydelig
forverret på grunn av den kinesiske
regjeringens undertrykkende politikk og kampanjen kalt “folkets krig”
som de har ført siden opprøret i
2008. Grunnleggende friheter som
religionsfrihet og bevegelsesfrihet
blir brutalt undertrykt av kinesiske
sikkerhetsstyrker. Den kinesiske regjeringens innstramminger har ført
til en tragisk opptrapping i protester
blant tibetanerne: 46 tibetanske kvinner og menn så ingen annen måte for
Foto: Bodil Fremstad
politisk uttrykk enn den desperate
handlingen av selvpåtenning.
Det var ingen tvil om hvem dette rallyet var for - tibetanerne inne i Tibet
så klart. Det var et viktig budskap å
sende til tibetanere inne i Tibet at
verden er med dem og at det kommer til å komme en dag for Tibet
også.
Nye aksjonsformer
Dagen etter rallyet arrangerte International Tibet Network og det tibetanske samfunnet i Østerrike seminar og workshop som samlet rundt
140 tibetanere og representanter fra
støttegrupper fra mange europeiske
land. Det ble en intens og interessant
samling hvor alle uttrykte sine meninger om alt mulig rart om Tibet.
Vi fikk dessverre ikke mulighet til å
delta på første del, men mer om hva
som skjedde der kan leses på ITNs
nettside:
http://www.tibetnetwork.org/resourcesViennameeting
Etter lunsj ble det færre folk siden
mange måtte reise tilbake til sine
respektive land. Det ble dannet tre
grupper som skulle lage forslag til
kampanjer om ulike temaer: Lhakar, 100-årsmarkeringen for Tibets
uavhengighetserklæring og hvordan
man kan nå fram til kinesere.
Lhakar-kampanje
Hvit onsdag (tibetansk lha-kar) er
en ikke-samarbeidsbevegelse som
har spredd seg gjennom Tibet siden
slutten av 2008. Tibetanere lovte seg
selv gjøre konkrete ting hver onsdag
for å fremme sin tibetanske identitet,
slik som å ha på seg tradisjonelle tibetanske klær, snakke bare tibetansk,
gå i templer på onsdager, eller bare
kjøpe dagligvarer fra tibetanske butikker og restauranter. Onsdag anses
som lykkebringende dag av tibetanere fordi det er Dalai Lamas sjeledag,
helligdag og fødselsdag (tibetansk
rla-sa). Et eksempel er tibetanere i
Nagchen (østlige Tibet, Kham), som
siden april 2011 har boikottet kinesiskeide grønnsakbutikker. Siden 6.
juli (Dalai Lamas fødselsdag) 2011,
har boikotten spredt seg til tre andre
tibetanske byer, noe som resulterte
i at flere kinesiske butikker ble nedlagt og tibetanske butikker ble åpnet.
Restauranter i Dzoege nekter å betjene tibetanerne som ber om retter
på kinesisk. Hver onsdag i Barkhor
(Lhasa, sentral-Tibet) er det fullpakket med tibetanere som gjør røkelseofringer og ber for et langt liv for
Dalai Lama. Mange skoler premierer
elever som gjør det bra i tibetansk
språk og historie. Berømte tibetanske forfattere og forskere har kalt
lhakar en landsomfattende boikott
og ikke-samarbeidsbevegelse.
På gruppearbeidet i Wien var fokus
på hvordan eksiltibetanere kan delta
i Lhakar-bevegelsen, og gruppen
som jobbet med dette temaet foreslo
en kampanje kalt “living your cul-
30
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Siden sist
ture with a purpose”. Konseptet var
enkelt. Start i din egen familie med
aktiviteter hjemme, som å lage tibetansk mat, se tibetanske filmer etc.
Deretter utvid til venner og kjente og
gjør dem bevisste på viktigheten av å
gjøre ting som er tibetanske på onsdager. Sosiale medier kan brukes til
å spre informasjon, og det ble også
foreslått å etablere et “Europe for
Lhakar Network”.
100 år siden uavhengighetserklæringen
I 2013 er det 100 år siden Tibet proklamerte sin uavhengighetserklæring. Manchu-hæren sendte soldater
til Tibet i 1909, noe som førte til at
den 13. Dalai Lama måtte flykte til
India. Da Manchu-dynastiet bukket
under for den kinesiske revolusjon,
grep tibetanerne sjansen og utviste
Manchu-troppene fra Tibet. Den 13.
Dalai Lama kom tilbake til Tibet og
utstedte en erklæring som stadfestet
Tibets uavhengighet.
Gruppen som jobbet med dette tok
utgangspunkt i planer som allerede
er lagt av Tibetan Youth Congress’
Kick off i Brussel og deretter konserter, rally eller seminarer om dette
temaet og andre aktiviteter som har
et 100-tall i det man gjør, f.eks. 100
timers sultestreik, 100 km sykkelrally
for Tibet eller noe lignende. Dette
bør markeres 13. februar 2013.
Foto: Bodil Fremstad
Å nå vanlige kinesere
Bakgrunnen for forslaget om å lage
en kampanje om dette temaet var
bekymringen over at det er vanskelig å nå vanlige kinesere i og utenfor
Kina. Hvis det skal skje positive endringer for Tibet bør vanlige kinesere
vite mer om Tibets virkelige historie og situasjon. De fleste kinesere
har lite kunnskap om Tibet, og den
kunnskapen de har er ofte basert på
kinesiske myndigheters propaganda.
I gruppen som jobbet med dette temaet var erfaringen at til og med kinesere som bor i vestlige land har et
syn på Tibet som samsvarer med Kinas offisielle syn. Gruppen snakket
derfor om hva som kan gjøres for
å nå ut til kinesere som bor i vestlige land. Det ble foreslått å lansere
en “bli venn med en kineser”-kampanje som kan danne grunnlag for
å utveksle kunnskap om både Tibet
og Kina. På sikt bør det være et mål
å danne en slags vennskapsorganisasjon for Kina og Tibet i hvert land.
Alle som var samlet på seminaret var
kjempeengasjerte og viste et stort
håp for at det kommer en dag snart
for Tibets frihet. Vi dro veldig fornøyde fra seminaret, med fornyet
engasjement til å fortsette å jobbe
videre for Tibet.
VERDENS TAK
NR. 1 2012
31
Siden sist
Alltid en inspirasjon med store
samlinger for Tibet
Selv om vår reise begynte med en
nedtur i og med at Chungdak, som
var en av hovedarrangørene for Rally
for Tibet-seminaret, ble syk og ikke
kunne bli med oss til Wien, ble til
slutt hele begivenheten en stor suksess. Det er takket være alle disse
engasjerte folkene som hadde jobbet hardt og gjort en så stor solidaritetsamling for Tibet mulig. 10 000
mennesker fra hele Europa viste sin
støtte for Tibets sak og sin solidaritet
med tibetanerne i Tibet som ofrer
seg selv under det brutale kinesiske
regimet. Eneste ønske for tibetanerne inne i Tibet er at Dalai Lama skal
komme tilbake til Tibet og at tibetanerne skal ha genuin frihet til å praktisere sin religion og utøve sin kultur
uten å bli tråkket på av det kinesiske
regimet.
Med hånden på hjertet kan jeg si
at tibetanerne aldri mister håpet så
lenge sannheten er på deres side. Jeg
stopper her med Kalon Tripa Lobsang Sangays ord “Det kommer en
dag for Tibet også”.
TMAI Chauntra-prosjektet
– Nytt institutt for tibetansk medisin - prosjektfase 2
Av Margrethe Broch-Due,
styremedlem i Tibet-komiteen
Men-Tsee-Khang (Institutt for
tibetansk medisin) har i dag ca.
50 underavdelinger og klinikker
i India og Nepal. Hovedklinikken i Dharamsala har i dag små
muligheter for utvidelse og det
utdannes for få nye leger. Det
skal derfor bygges et helt nytt institutt. Det skal omfatte et college
for forskning og utdanning av nye
leger, en farmasienhet for fremstilling av tibetansk medisin og et
sykehus med plass til 150 inneliggende og 150 polikliniske pasienter. Målet er å bygge et institutt
som ivaretar den tibetanske, tradisjonelle byggestilen samtidig
som det har et moderne uttrykk.
Foto: Margrethe Broch-Due
32
VERDENS TAK
NR. 1 2012
Tibetansk medisin er godkjent av
indiske myndigheter på linje med
andre gamle medisintradisjoner.
Prosjektet er tidligere omtalt i
Verdens Tak.
Prosjektfase 1 ble gjennomført i 2009
og bestod av en landskapsplan og
stedsanalyse for området. Arbeidet
ble utført av det norske landskapsarkitektkontoret Feste Grenland
as, som har arbeidet for Men-TseeKhang (MTK) siden 2004 og har
god kunnskap om tibetanske byggetradisjoner. Stedsanalysen ble i
hovedsak finansiert av Den norske
ambassaden i New Dehli.
Prosjektfase 2 bestod av et kurs i
prosjektstyring (Institutional Capacity Building – Project Management)
som ble holdt i i Dharamsala i uke
10, 2012.
Siden sist
Å bygge et nytt medisinsk institutt vil være et stort og omfattende
prosjekt. Hensikten med kurset var
å forankre prosjektet i MTKs organisasjon og å gi nøkkelpersonell
kompetanse og verktøy til å sitte i
førersetet i prosjektet. Forelesere var
Trond Endresen1 (Feste Grenland
Landskapsarkitekter) og Vidar Kristiansen2 (konsulent). De ledet kurset
med stor dyktighet.
Første dag var det befaring på tomta
i Chauntra, et vakkert beliggende
område, ca. 8 mil fra Dharamsala. I
nabolaget er det en tibetansk bosetting, flere klostre, eldreboliger for
tidligere ansatte i MTK og en avdeling av Tibetan Children’s Villages.
De neste dagene var det store mengder stoff som ble gjennomgått. Kurset ble holdt i MTKs lokaler. Det var
teori, praktiske eksempler og oppgaver relatert til det nye byggeprosjektet.
Ti personer fra ulike avdelinger ved
MTK deltok på kurset. De var en trivelig gjeng, engasjerte og aktive. Det
ble lange og intense arbeidsdager for
deltakerne. Dagen ble ofte avsluttet
med en velsmakende middag i kantinen. Kurset og foreleserne fikk gode
tilbakemeldinger, men det var mye
stoff som skulle fordøyes på kort
tid.
Mange av kursdeltakerne ga uttrykk
for at de satte stor pris på for første
gang å diskutere denne store utbyggingssaken samlet og bli involvert i
planprosessen. Det er tenkt at gruppen sammen med direktøren på
MTK skal utgjøre styringskomiteen
og at den kunnskapen de tilegnet seg
i fase 2 skal nyttiggjøres videre fram-
Foto: Margrethe Broch-Due
over.
Deltakerne fikk alt kursmateriale
samt planleggings- og styringsverktøy tilgjengelig i datafilformat. Den
teoretiske delen av kursmaterialet vil
være anvendelig i alt prosjektarbeid,
lite som stort. Det ble også understreket at et så omfattende kursmateriale krever en stor grad av innsats
av kursdeltakerne i ettertid gjennom
selvstudium, gruppearbeid og anvendt i praksis for at effekten inn i
prosessen blir best mulig.
Det var uvanlig kaldt i Dharamsala
denne uken i mars, tordenbyger om
natta og snø i fjellskråningene. Vi
fikk anledning til å være med på 10.
marsmarkeringen. Det var en stor og
spesiell opplevelse. Men det var et
mørkt bakteppe og mange demonstrasjoner i byen på grunn av uroen
og selvbrenningsaksjonene inne i Tibet.
3 har som mål å utarbeide detaljerte
prosjektdokumenter. Feste Grenland
as har sagt seg villig til å være faglig
ansvarlig for dette og vil knytte til seg
egne underkonsulenter i denne fasen. Fase 4 er selve byggefasen. Det
kreves 100 % finansiering til og med
byggefasen for at prosjektet skal bli
realisert i sin helhet.
Fotnoter:
1. Trond Endresen har siden 1988 vært
mange ganger i Himalaya (India, Nepal,
Bhutan og Tibet). Kunnskapen om
regionen er kombinert med allsidig
planerfaring, spesielt med tanke på 15
års arbeid med sykehusområder med
særlig fokus på sammenheng mellom
omgivelser og helse.
2. Vidar Kristiansen har bred bistandsrelatert prosjekterfaring (Sub-Sahara
Afrika og Asia), leveranse-, utviklingsog implementeringsprosjekter. Lang
ledererfaring, operativ, administrativ og
strategisk ledelse samt prosjektledelse
blant annet for Verdensbanken. Lang og
variert erfaring med undervisning, kursog som foredragsholder.
Stor takk til alle våre medlemmer
som har bidratt til at fase 2 så raskt
kunne realiseres.
Nå gjenstår prosjektfase 3 og 4. Fase
VERDENS TAK
NR. 1 2012
33
Siden sist
Ny leder
hører områdets opprinnelige befolkning.
Før Tibet-komiteens landsmøte i
april ble det klart at komiteens leder
Olav Gunnar Ballo, som har flyttet
fra Oslo til Alta, trakk seg fra vervet.
På landsmøtet ble en annen finnmarking valgt til leder – Roy Arne Varsi.
– Fra dette utgangspunktet ble jeg
klar over mange underliggende problemer knyttet til det å etablere seg
i eksil. Jeg begynte å stille spørsmål
over situasjonen og ble etter hvert
veldig engasjert. Da jeg kom tilbake
fra India i mars 2007 meldte jeg meg
inn i Tibet-komiteen.
Trettitre år gamle Roy-Arne kommer
fra Vadsø, men har bodd i Oslo siden
1999. For tiden tar han en master i
sosialantropologi ved Universitetet i
Oslo. Tema for masteroppgaven er
naturforvaltning, og feltarbeidet ble
gjennomført nordvest i Nepal, i nasjonalparken Shey Phoksundo som
er et tibetansk kulturområde hvor de
praktiserer religionen Bon.
Roy-Arne har lenge vært engasjert i
urfolksrettigheter.
– Jeg har lenge vært engasjert i samiske rettighetsspørsmål og kan
huske glimt fra TV fra Alta-Kautokeinoopprøret. Jeg har også en
bachelor i sosialt arbeid hvor jeg
gjennomførte et semester med feltpraksis på et urfolkssenter i Thunder
Bay i Canada. Her deltok jeg i en
rekke av Anishnawbe-folkets urgamle tradisjoner som de enda holder i
hevd. Når det kommer til urfolksrettigheter er jeg opptatt av at urfolk får
en betydelig “stemme” i det politiske
systemet. Bare tenk på dialogen mellom de kinesiske myndighetene og
den tibetanske regjering i eksil. Her
mangler tibetanerne en betydelig
“stemme”.
Interessen for Tibet kom i 2006, da
han i seks måneder bodde i McLeod Ganj i India. Byen er kjent som
”hovedstad” for Dalai Lama og eksilregjeringen, men Roy-Arne bodde
sammen med Gaddi-folket som til-
34
VERDENS TAK
NR. 1 2012
På spørsmål om hva han ønsker å
jobbe for og oppnå i Tibet-komiteen det kommende året, svarer RoyArne at han blant annet ønsker å i
større grad synliggjøre komiteen og
dens arbeid.
– Jeg har en følelse av at vi i for mange år har jobbet litt på det overordnede politiske plan og mistet kontakt
med bakkeplanet. Jeg vil prøve å få
kunnskapsrike og engasjerte tibetanere og Tibet-aktivister til å reise
rundt til skoler og diverse organisasjoner og holde informasjonsmøter
om Tibet. Tibet-komiteens daglige leder, Chungdak Koren, besøkte
flere ungdomspolitiske partier i fjor,
noe som er svært viktig for å få Tibet-spørsmålet opp på den politiske
agendaen i Norge. Min plan er for
eksempel å reise rundt til forskjellige miljøorganisasjoner og holde et
lunsjseminar om klimaendringene på
Tibet-platået og Kinas politikk ovenfor nomadene, hvor myndighetene
legger skylden for ørkenspredningen
på nomadene og bruker disse naturendringene som en politisk unnskyldning for å tvangsflytte samtlige
nomader fra sine landområder. Miljø, klima og politikk henger sammen
med menneskerettigheter. Dette har
blitt helt fraværende hos miljøbevegelsen når de diskuterer Kina. Dette
er eksempler på arbeid som gjøres
nedenfra og opp, altså er det viktig å
få bakkekontakt.
Roy-Arne er også opptatt av at dialogen mellom eksiltibetanerne og
kinesiske myndigheter gjenopptas,
og at det internasjonale samfunn, og
da spesielt norsk UD, blir tydeligere i
Tibet-spørsmålet og setter hardt mot
hardt i forhold til Kinas oppførsel
overfor Norge og nordmenn etter
fredspristildelingen til Liu Xiabo.
Siden sist
Markering av
10. mars i Oslo
Foto: Bodil Fremstad
Tradisjonen tro ble årsdagen for
opprøret i Tibet 10. mars 1959 markert i Oslo. I år falt 10. mars på en
lørdag og Tibet-komiteen valgte da
å markere med en stille prosesjon
fra Jernbanetorget opp Karl Johans
gate til Nationaltheatret. Et stort antall tibetanske flagg og plakater med
overskriften ”Tibet brenner” gjorde
prosesjonen godt synlig i bybildet.
Markeringen fortsatte utenfor Den
kinesiske ambassade med slagord, tibetansk sang og til slutt overlevering
av 10. marstalen til eksilregjeringens
leder i ambassadens postkasse.
VERDENS TAK
NR. 1 2012
35
Den norske Tibet-komité vil:
Bli medlem!
Påvirke politikere og myndigheter til å engasjere
seg til fordel for Tibet
Informere om brudd på menneskerettigheter,
økonomisk utbytting og diskriminering av tibetanere
Gjøre Tibets kultur kjent i Norge
Medlemskap:
kr 250
Student/arbeidsledig:
kr 150
Familiemedlem:
kr 50
Organisasjoner:
kr 400
Bankgiro 7874 05 27699
Husk å melde om adresseforandring!
www.tibet.no

Verdens Tak 1-2012.pdf - Den norske TIBET

Transcript Verdens Tak 1-2012.pdf - Den norske TIBET

Directory