Transcript Lysbilde 1
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/Lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? • • • • • Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag • Læreplaner for hørselshemmede • Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk • Parallelle, likeverdige planer, LK06-S – Naturfag – Samfunnsfag • Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk • Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 • Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Revidertelareplaner/?WT.ac=reviderteLP&boks=1 Hva er endret i læreplanene? • • • • Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene – Grunnleggende ferdigheter – Faglige endringer • Vurdering Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre helheten i læreplanen • grunnleggende ferdigheter - Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. • fagspesifikke forhold - Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å (…) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv Kommunikasjon Det matematiske språket Strek Linje Rett linje Vertikalt Loddrett Endringer hovedområder • Noen hovedområder er nye eller delt – Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder – Eksempel fra engelsk: Hovedområdet kommunikasjon er delt: muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon • Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut – Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder Endringer i kompetansemål sammenligne nye og gamle læreplaner Matematikksenteret: http://matematikksenteret.no/content/2414 /Kva-er-nytt-i-den-reviderte-lareplana-imatematikk Naturfagsenteret: http://www.naturfag.no/lareplaner.html Endringer kompetansemål Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet • bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister • drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) • skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn) TIMSS 2011 Prestasjoner i emner i matematikk på 8. trinn Kilde: Liv Sissel Grønmo, UiO ALGEBRA 600 600 580 580 560 560 540 540 520 520 500 500 480 480 460 460 440 440 420 420 400 Tall Finland Algebra Geometri Norge Statistikk Sverige 400 Tall Algebra Geometri Australia Italia Norge Slovenia Statistikk Japan Endringer sluttvurdering • Lokalt gitt muntlig eksamen – Ingen endring i lokalt gitt skriftlig, muntlig-praktisk eller praktisk eksamen i Vg – http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/ • Én karakter i norsk på yrkesfag • Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år • Privatisteksamen i naturfag Nye veiledninger • Veiledninger til reviderte læreplaner • Engelsk, matematikk, naturfag, norsk, samfunnsfag • Veiledende kjennetegn 10.trinn for standpunktvurdering • Andre veiledninger • Veiledninger til valgfagene • Veiledning til kroppsøvingsfaget • Veiledning til norsk for elever med kort botid Veiledninger til læreplaner i fag • Målgruppe lærere • Hjelp i det lokale læreplanarbeidet • viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene • viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen • kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget • http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner Veiledende kjennetegn, Standpunktvurdering Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn standpunktvurdering • Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet • Veiledende – frivillige å bruke • Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder • Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring • Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag • http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/endringer/Reviderte-lareplaner/ Konsekvenser for det lokale arbeidet med læreplaner • Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner? • I det lokale arbeidet er en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet viktig • Grunnleggende ferdigheter • Kompetanse og kompetansemål • Kompetansemålenes progresjon Kompetanse og progresjon • Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet • Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære • Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene • Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner? Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Mestre komplekse utfordringer • Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap • Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen Deler versus helhet • I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg • Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte Eksempel fra læreplan i norsk • Etter Vg3 skal eleven kunne • bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? • Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet • Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene? • NB: Helheten i kompetansemålene må ikke mistes! Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Anvendelsesaspektet • Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet • Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring • I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse Eksempel fra læreplan i matematikk • Etter 1T – Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne • tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat • Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat • Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» • Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål Vg1/Vg2 • bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene • utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn • bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? • Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt • Hva er kompetanse i fag? • Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? • Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen? Progresjon i læreplanene • Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet • Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: 1. Verb i kompetansemålene 2. Konteksten verbene står i 3. Kvaliteten på det eleven skal kunne 1. Progresjon uttrykt gjennom verb • I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb • For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema Eksempler fra læreplan i engelsk • Etter 7. årstrinn skal eleven kunne • beskrive eget arbeid med å lære engelsk • Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne • vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk 2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten • Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn • Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet Eksempler fra læreplan i naturfag • Etter 2. årstrinn skal eleven kunne • gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper • Etter Vg1 skal eleven kunne • beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» • Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete • Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte Eksempler fra læreplan i samfunnsfag • Etter 4. årstrinn skal elevene kunne • finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg • Etter 10. årstrinn skal elevene kunne • gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag 3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet • Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne • Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv Eksempler fra læreplan i engelsk • Etter 4. årstrinn skal eleven kunne • bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått • Etter 10. årstrinn skal elevene kunne • uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon • Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne • uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon Verb, kontekst og kvalitet • Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene • Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne • Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb Kompetansemål og tilpasset opplæring • Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse • Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller formulering kan ikke endres Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av Gjengir relevant relevant innhold i innhold i faglige faglige framstillinger framstillinger Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning • Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no) Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? • Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng • Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? • Refleksjon rundt hvilken kompetanse kompetansemålet uttrykker og ulike nivåer av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring Tilpasset opplæring • Bevissthet om kompetanse og progresjon kan brukes til å reflektere over • hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes ulike forutsetninger, behov og interesser • Dette kan danne et utgangspunkt for • formulering av oppgaver • valg av lærestoff • valg av opplæringssituasjon, grad av støtte og tilrettelegging