Transcript Bedre vurderingspraksis - vurdering for læring Nannestad vgs 14.09

Vurdering FOR læring
21.november 2011
Marianne Dahl, studieleder Rosenvilde vgs
Lærers betydning for elevers
læringsutbytte
Område
Effektstørrelse
Samtale, spørre, klargjøre,
repetere, oppsummere
0,74
Effektvurdering
Stor effekt
Tilbakemeldingspraksis
0,73
Stor effekt
Tydelig og strukturert
undervisning
0,71
Stor effekt
52 000 studier, 83 mill elever, 800 metastudier, J. Hattie ”Visible learning” 2009
Vurdering for læring
Hva slags vurdering er det?
Målet for vurderingsarbeidet:
Taus
kunnskap
blir
talende
Lærere
og elever
har en
felles
plattform
for
vurdering
Elevene
vet
hvordan
og når de
blir
vurdert
Framovermeldingene får
effekt
Økt
læring
Hvordan får vi til dette?
- Felles forståelse av mål og kjennetegn
- Gode tilbakemeldinger
- Balanse uformell og formell vurdering
Disposisjon
• Læreplan – kompetansemål – kriterier –
kjennetegn – taksonomi
• Tilbakemeldinger
• Uformell og formell vurdering, egenvurdering
• Kompetansebegrepet og sluttkompetansen
Kilder
•
•
•
•
Forskrift til opplæringsloven kap.3
www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/
Prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Beskrivelse av vurderingspraksisen knyttet til
K06
• Vurderingsheftet i Akershus FK
• Vurderingspraksis på Rosenvilde VGS
Type
vurdering
Tidspunkt
Underveisvurdering
Daglig vurdering i
klasserommet eller på
arbeidsplassen.
Vurdering FOR læring.
Kartlegge
læreforutsetninger.
Formål
Vurderingsformer
Arena for
tilbake
melding
Fremme læring, utvikle
kompetanse og gi
grunnlag for
justeringer/tilpassinger i
opplæringen.
Halvårlig vurdering og
planlagte samtaler
underveis, vurdering
etter en
opplæringsperiode
Vurdering FOR og AV
læring.
Gi informasjon om
oppnådd kompetanse
underveis.
Gi råd om videre
læringsarbeid.
Gi grunnlag for
tilpasset opplæring.
Muntlige og/ eller
skriftlige
tilbakemeldinger.
Egenvurdering.
Muntlig eller skriftlig
vurdering av
læringsarbeid og
refleksjoner.
Med eller uten
karakter i skole
Klasserom, bedrift,
arbeidsplass.
Halvårsvurdering,
periodevurdering,
systematiske
elevsamtaler (IKO)
Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering (videreutviklet fra Slemmen 2009).
Sluttvurdering
Sluttvurdering etter endt
opplæring på vg1, vg2
og vg3.
Vurdering AV læring
Gi informasjon om
kompetanse ved
avsluttet opplæring i et
fag
Standpunktkarakter
(Vg1, Vg2 og ev. Vg3)
Tverrfaglig eksamen
(Vg2)
Vitnemål med
karakterer
Kompetansebevis.
For at elevene skal få noe ut av en
framovermelding må de vite hva en god
prestasjon er.
– Modellering: mester/svenn
– Forståelse av mål og kriterier/kjennetegn
Helle (2011), Sadler (1983)
Hvor ofte modellerer du for elevene?
f.eks. viser hvordan et ferdig avsnitt i en
skriftlig tekst skal se ut?
Hvordan jobber du med kompetansemål og
kjennetegn for at elevene skal forstå hva som
forventes?
Mål, kriterier og kjennetegn diskuteres med
elevene kontinuerlig => elever og lærere har et
felles språk og en felles forståelse av krav og
forventninger
Arbeid med kompetansemål og
kjennetegn
• Kompetansemålene i K06 har ulik kvalitet i ulike fag:
– Dikotome mål:
• legge om dekk og avbalansere hjul (Bilfaget lette
kjøretøy)
– Konkrete mål:
• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til
en populasjon (naturfag)
– Vide mål:
• mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn
og arbeidsliv (norsk)
Konkretisering av kompetansemålene
Ofte sitter vi med en taus kunnskap om hva som
forventes innenfor et kompetansemål
• Er alle enige? Ulik bakgrunn og erfaring
• Skal læreboka styre?
– Faggruppa som tolkingsfelleskap er viktig
• Tid til samarbeid
– Utveksling på tvers av skoler – nettverk
– På tvers av fylker?
Arbeid med kompetansemålene
• Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering av elevenes
læring i fagene.
• Utdanningsdirektoratet har slått fast at det er skolenes
oppgave å konkretisere kompetansemålene, samt utvikle
kjennetegn som beskriver i hvilken grad elevene har nådd
kompetansemålene
Skillet mellom kriterier og kjennetegn
www.udir.no/Vurdering-for-laring/Omvurdering-og-laring/Kriterier-og-kjennetegn/
• Kriterier er beskrivelse av hva som kreves av
et spesifikt arbeid eller oppgave.
• Kjennetegn på måloppnåelse er graderte
beskrivelser av hva som kjennetegner
kompetanse på ulike nivå sett i lys
av mål/kompetansemål.
Eks. kriterier: «Min familie» historie
En god besvarelse har:
…en klart formulert problemstilling som virker som en ”rød tråd” gjennom
besvarelsen. Besvarelsen må ha en klar sammenheng.
…en problemstilling som oppfattes som interessant/ viktig
…heller en enn mange innfallsvinkler
…en gjennomførbar undersøkelse – man skal ikke bare gjengi hva andre
sekundærkilder (bøker) har sagt
…aktiv bruk av flere kilder – gjerne primærkilder. Eleven oppmuntres også til å
bruke lokale kilder, men dette er ikke noe krav
…vurdering av kildene
…fotnoter, sitatmarkører og lister over muntlige og skriftlige kilder
…refleksjoner som setter ens egen undersøkelse inn i en større sammenheng
…en konklusjon som knyttes til problemstillingen
…korrekte, historiske opplysninger – framstillinger som i stor grad avviker fra
annen historieforskning, må kommentere dette
…et godt, presist språk
…en vinkling som gjør at historien virker personlig relevant for eleven
Kriterier/nøkkelkvalifikasjoner og kjennetegn
- eksempel på egenvurdering og hverandrevurdering fra HS Vg1
Tema:
Kommunikasjon med brukere
Mål:
Eleven skal kunne kommunisera med ulike brukarar ut frå deira behov og modningsnivå.
Oppgave: Tenk deg at du arbeider i et av yrkene innenfor Helse- og sosialfag.
Du velger selv hvilket. Oppgaven skal skrives på data. Du har vært i praksis i Prosjekt til fordyping
i to perioder. Tenk etter hva du erfarte i om kommunikasjon og gi eksempler på hvordan du vil
kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modningsnivå.
Beskriv og begrunn.
Vurdering:
• Du blir vurdert etter nøkkelkvalifikasjoner og kjennetegn på ulik grad av
måloppnåelse i tabellen nedenfor.
• Når du mener du er ferdig, kan du bytte oppgave med en annen. Gi to positive tilbakemeldinger og
en ting som kan forbedres.
• Helt til slutt skal du egenvurdere besvarelsen i forhold til mål, oppgavetekst og kjennetegn.
Kompetansemål
Nøkkel Kvalifikasjoner/
Kriterier
Karakter 5-6
Karakter 3-4
Karakter 2
Eleven skal
kunne
kommunisera
med ulike
brukarar ut frå
deira behov og
modningsnivå
Kommunisere med:
• Barn
• Ungdom
• Voksne
• Eldre
• Mennesker fra
språklige minoriteter
•Funksjonshemmede
Du kan utøve god
kommunikasjon i
samhandling med
andre mennesker.
Du har evnen til å
inkludere andre,
vise engasjement
og inkludere andre
Du kan utøve god
kommunikasjon i
samhandling med
andre mennesker.
Du kan tilpasse
kommunikasjonen
din i forhold til
yrkesutøvelsen.
Du kan ta kontakt
og initiativ til en
samtale med ulike
brukere med ulikt
behov.
Oppgave:
Fagsamtale i historie
Se film: http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-praksis/Film-Rosenvilde-vgs/
Alle forbereder et innlegg knyttet til hvert av de kompetansemålene som skal tas opp i samtalen.
Klassen deles i to. Halve klassen samtaler om kompetansemålene, mens resten løser en
selvstendig skriftlig oppgave. Deretter bytter gruppene. Læreren gir hver enkelt elev en vurdering
basert på kriteriene nedenfor.
Kriterier
• Minimum en replikk eller innlegg.
• Faglig innhold
• Bruk av fagbegrep
• Relevans
• Trekke linjer mellom ulike deler av fagstoffet
• Selvstendige refleksjoner
• Kildebruk
• Lyttekompetanse
• Debatteknikk
(Kar. 2)
Debattanten har
minimum ett innlegg
eller en replikk
knyttet til emnet
Debattanten viser
noe kunnskap om
emnet, men det er
ikke krav om bruk av
fagspesifikke begrep
i debatten.
(Kar. 3-4)
En følger reglene for
debatten/samtalen
(Kar. 5-6)
En følger reglene for
debatten/samtalen
Innlegg og replikker holder seg Alle innlegg og replikker holder seg til
i stor grad til temaet for
tema for diskusjonen
diskusjonen
Alle innlegg og replikker er saklige og
Innlegg og replikk er stort sett godt underbygd i kilder
underbygd av kilder.
Debattanten setter kunnskapen inn i
Debattanten viser gode
en sammenheng, trekker linjer
kunnskaper om emnet.
mellom ulike fakta og viser
selvstendige refleksjoner knyttet til
Noen fagbegrep blir brukt i
emnet
diskusjonen.
Fagbegrep blir brukt.
En viser evne til å lytte eller
slippe andre til i debatten.
En slipper andre til og respekterer at
andre snakker
En er aktiv i debatten og
En viser at en er en aktiv lytter
ønsker å formilde kunnskap
gjennom blikk og kroppsspråk – men
om emnet.
det skal være naturlig.
En er aktiv i debatten og ønsker å
formilde kunnskap og utvide
Utvikling av lokale kjennetegn bør
• ta utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fag (LK06)
• beskrive hva som er typisk for karakteren 2, 3 – 4 og 5 – 6
• beskrive hva elevene mestrer, og ikke hva elevene ikke
mestrer
• utformes slik at også elever i større grad gjøres kjent med det
som vektlegges i vurderingen og kan benytte kjennetegnene
til egenvurdering og vurdering av medelever
• utarbeides for grupper av kompetansemål i læreplanen for å
støtte vurdering av elevenes samlede kompetanse i faget
• samlet sett gjenspeile kompetansemålene i faget og være
lokalt tilpasset
• forsterke grunnlaget for vurdering som en integrert del av det
daglige læringsarbeidet
Utvikling av lokale kjennetegn bør
imidlertid ikke:
• gjøre læreres profesjonelle vurderinger overflødige
• fungere som en ”oppskrift” for vurdering, i den
forstand at lærere kan krysse av for hva elevene kan og
ikke kan, og deretter summere dette til en karakter.
• signalisere at det sentrale er å plassere elevene på
bestemte nivåer for måloppnåelse som kan bidra til å
opprettholde en vurderingspraksis med et summativt
preg
• forsterke fokus på sluttvurdering og summativ
vurdering på bekostning av formativ vurdering og
vurdering for læring
Hvordan kan vi
utforme
kjennetegnene?
Kjennetegn kan utformes
• generelt i faget
• til et enkelt kompetansemål eller
• til en vurderingssituasjon der man prøver
grupper av kompetansemål
Hva er mest hensiktsmessig?
GENERELLE VURDERINGSKRITERIER I SAMFUNNSFAGENE AUST-AGDER
Nivå i forhold til kompetansemål
Lav kompetanse
Middels kompetanse
Høy kompetanse
Kunnskaper og ferdigheter
Innhenting av informasjon.
Du finner fram til
noen kilder.
Du finner fram til flere
relevante kilder.
Du finner fram til mange
relevante og nyanserte
kilder
Bearbeiding av informasjon.
Kildekritikk.
Innholdet i kildene Du bearbeider kildene til
gjengis
en viss grad.
hovedsakelig uten
noen
bearbeiding/refleks
jon.
Du bearbeider/analyserer
på en selvstendig måte
og vurderer kildene
grundig.
Metode, fagbegreper og struktur.
Du gjengir/kjenner
til noen faglige
begreper, teorier og
metoder.
Du viser ganske god
oversikt over faglige
begreper, teorier og
metoder.
Du anvender til en viss
grad disse selvstendig.
Du viser svært god og
helhetlig forståelse for
faget.
Du bruker begreper,
teorier og metoder på en
bevisst og strukturert
måte.
Refleksjon, vurdering og drøfting.
Du forsøker å
forklare
sammenhenger og
Du forklarer en del
faglige sammenhenger
og trekker noen
Du drøfter faglige
sammenhenger med vekt
på både faglig presisjon
Til et enkelt kompetansemål
KJEMI 2
Karakteren 2
Karakteren 3-4
Karakteren 5-6
Balansere
redoksreaksjoner
ved hjelp av
halvreaksjoner og
oksidasjonstall
Definisjon på en
redoksreaksjon
Definisjon på en
redoksreaksjon.
Definisjon på en
redoksreaksjon
Sette på
oksidasjonstall,
Balansere avanserte
reaksjoner korrekt vha
oksidasjonstall ,
Sette på
oksidasjonstall.
Vise
Finne halvreaksjoner elektronregnskap.
i tabell.
Finne
Balansere enkle
reaksjoner.
halvreaksjoner i
tabell.
Balansere middels
vanskelige
reaksjoner.
Tydelig vise
elektronregnskapet i
avanserte reaksjoner.
Bestemme
halvreaksjoner ut ifra
tabell eller fra
reaktanter og produkter
i reaksjonen.
Vite forskjellen på
reduksjonsmidler og
oksidasjonsmidler med
begrunnelse.
•
Kjennetegn til en spesifikk oppgave
eksempel fra Restaurant og matfag
Råstoff, produksjon og kvalitet.
Oppgave: Filetering og tilberedning av fisk.
Kompetansemål:
•vurdere kvaliteten av råvarer, hjelpestoff og tilsetjingsstoff
•bruke relevante faguttrykk. gjere greie for fellestrekk og særmerke for yrka innan
matfag
•praktisere personleg hygiene og produksjonshygiene i samsvar med gjeldande
regelverk
•planleggje, gjennomføre, dokumentere og vurdere eige arbeid i samsvar med
relevant regelverk og styringsdokument i matfag
•bruke enkle måle-, styrings- og reguleringsteknikkar i produksjonsprosessen
•planleggje og gjennomføre presentasjon av produkt for sal
Kriterier:
•
Kvalitetskontroll av
fisk
•
Filetering


•
Farse av fisk
•
Bakverk – gjærdeig
•
Bestillingsliste
(når elevene gjør
dette selv)

Mål og vekt

•
•
Emballering,
merking og
presentasjon for
salg/servering
Egenvurdering med
forslag til karakter etter
kriterier og kjennetegn
Karakter: 3 – 4
Karakter: 2


Lese oppskriften
med veiledning
underveis
Med litt veiledning
levere en bestilling
for å utføre dagens
arbeid.
Utføre
råvarebehandling
med noe veiledning
Vise litt hygienisk
innsikt i
arbeidsprosessen
Vise noe innsikt i å
anrette mat til salg
og servering
Vise noe forståelse
for hva som må
forbedres etter
vurdering av eget
arbeid











Lese og delvis
forstå oppskrift
Levere delvis
korrekt bestilling
Vise delvis riktig
råvarebehandling
Vise noe
nøyaktighet med
mål og vekt
Arbeide selvstendig
med noe veiledning.
Ha det delvis ryddig
rundt seg under
arbeidet
Arbeide delvis etter
hygieniske
retningslinjer
Arbeide delvis
selvstendig fra
råvare til ferdig
matrett/produkt
Delvis anrette mat
for salg og servering
Delvis utføre
selvstendig
etterarbeid/opprydni
ng og viser noe
samarbeid
Vise god innsikt ved
Karakter: 5 - 6

Lese og forstå
oppskriftene
 Levere korrekt
bestilling
 Vise riktig
råvarebehandling
 Vise nøyaktighet
med mål og vekt
 Arbeide effektivt
 Ha det ryddig rundt
deg under arbeidet
 Arbeide etter
hygieniske
retningslinjer
 Arbeide selvstendig
fra råvare til ferdig
matrett/produkt
 Presentere mat for
salg/servering.
 Utføre selvstendig
etterarbeid/opprydni
ng og viser godt
samarbeid
 Vise særdeles god
innsikt ved
egenvurdering av
eget arbeid
Alle punkter skal være
særdeles godt utført på
Karakter 2
Karakter 3-4
Karakter 5-6
Eleven har kan med mye
veiledning å tegne enlinje- og
flerlinjeskjema.
Eleven har med mye
veiledning klart å kople opp
anlegget.
Eleven er klar over hva som
må forbedres av
kabelforlegning,
montasje og kopling for at
anlegget skal bli ”salgbart”.
Eleven sørger etter veiledning
for å kople jordeledere, og
sørger for at anlegget er
berøringssikkkert.
Eleven kan med veiledning
gjennomføre sluttkontroll.
Eleven har i hovedsak klart å
lage enlinje- og
flerlinjeskjema.
Eleven har med litt veiledning
klart å kople opp anlegget.
Eleven kan gjennomføre en
montasje som i hovedsak er
”salgbar”.
Eleven sørger for å kople
jordeledere, og sørger for at
anlegget er berøringssikkkert.
Eleven kan utføre sluttkontroll
og fylle inn i skjema.
Eleven har selvstendig klart å
tegne enlinje- og
flerlinjeskjema.
Anlegget er faglig godt utført
med hensyn på
kabelforlegning, innføringer i
utstyr og koblinger. Anlegget
er utført slik at det kunne
”selges”.
Eleven sørger for å kople
jordeledere, og sørger for at
anlegget er berøringssikkkert,
og vet hvorfor dette er viktig.
Eleven kan gjennomføre
sluttkontroll, og vurdere
måleresultat for spenning,
isolasjon og kontinuitet.
Matematikk 1 T
Kjennetegn på måloppnåelse i ulike kompetansemål:
Kompetansemål:
Karakter 2
Karakter 3-4
Karakter 5-6
-Tall og algebra
Likninger og ulikheter
Eksempeloppgaver:
Potenser
Løse enkle
likninger/ulikheter med
ett x-ledd og enkle
kvadratiske likninger
6 x  18
x2  81
Løse enkle
potensuttrykk med
samme grunntall
Løse likninger/ulikheter
med flere x-ledd og
enkel brøk. Kvadratiske
likninger med
parentesuttrykk
Løse likninger/ulikheter
med mange x-ledd og
komplekse brøker.
Kvadratiske likninger
med parentesuttrykk
1
x2 x4
2
( x  2)2  2  62
Løse potensuttrykk med
samme grunntall ved å
kombinere ulike regler
for potensregning
1
1
5
x  2( x  )  3( x  2)
2
2
2
2
4( x  3) 1  195
Løse kompliserte
potensuttrykk med ulikt
grunntall ved å kombinere
ulike regler for
potensregning.
Å skrive n-te røtter som
potenser
Eksempeloppgaver:
x x
2
3
x x
2
x 2
x 4
3
2
3
( x 2 )4
x 2  ( x 3 )2
1
2
a a
a
(3x 2 y )3  (2 x)4
63 y 2
1
3
( x  x)  y
2
3

1
3
1
3
Måloppnåelse
Filmanalyse norsk
- Kjennetegn
Høy måloppnåelse
Middels måloppnåelse
Lav måloppnåelse
f
Kunne presentere filmen og diskutere aktualitet
Kunne finne eksempler på virkemidler, og reflektere
over bruken av dem.
Kunne knytte filmens tematikk til virkemidler, og
diskutere filmens budskap
Flytende språkbruk
Avsnittene er godt oppbygd.
Teksten utgjør en helhet og det er svært god
sammenheng mellom avsnittene.
Kunne presentere filmen (tittel, utgivelsesår, regissør)
Kunne finne eksempler på virkemidler, og vise
forståelse for bruken av dem.
Kunne si noe om filmens tematikk
God språkbruk
Ett avsnitt – ett tema
God sammenheng mellom avsnittene.
Presentere noe fakta om filmen
Handlingsreferat
Kommentere noe av innholdet
Forståelig språkbruk
Sammenheng mellom en del av avsnittene.
Arbeid med kjennetegn
Tolkningsfellesskap
Prosess med utarbeiding, utprøving, diskusjon:
- bedre læreplanforståelse
- mer samarbeid om utarbeiding av oppgaver
- mer rettferdig vurdering av elevens kompetanse
opp mot læreplanmålene
- bedre faglige begrunnelse + veiledning for å bedre
måloppnåelsen
- letter elevmedvirkning i vurderingsarbeidet
Konklusjoner fra prosjektet «Bedre vurderingspraksis»
Men utfordringer finnes!
• Vurderingspraksis med kjennetegn på måloppnåelse
kan oppleves som omfattende
• Kjennetegn kan være krevende for elevene, helt
nødvendig med god kommunikasjon
• Elevene har mange fag, flere lærere og forskjellige
systemer. Kjennetegnene på måloppnåelse ulikt
utformet på grunn av læreplanenes ulike struktur
• Krever godt samarbeid lærerne imellom
Har Blooms taksonomi vært (og er kanskje)
vår ryggmargsrefleks?
Gjengi – gjøre rede for – drøfte
Taksonomi og verb
- Kompetansemålene er allerede formulert på
et nivå i taksonomien:
SAMFUNNSFAG:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det
internasjonale arbeidet for urfolk
gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og
presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak
for å redusere fattigdom i verda
gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over
årsaker til terrorisme
diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling
Taksonomi og K06
Ulike verb skal ikke automatisk angi graden av
måloppnåelse, slik som i Blooms taksonomi. Det
å kunne drøfte er for eksempel ikke
nødvendigvis et tegn på høy måloppnåelse.
Er det mulig å gjengi, gjøre rede for og
drøfte på ulike nivåer?
Drøfte
Verb
Karakter 2
Karakter 3-4
Karakter 5-6
Drøfte
Eleven har med enkelte
relevante argumenter
som representerer ulike
sider av saken
Eleven presenterer
relevante argumenter og
greier i noen grad å veie
dem mot hverandre.
Trekker konklusjon.
Eleven presenterer
sentrale argumenter og
veier dem mot hverandre
på en selvstendig måte.
Trekker på denne
bakgrunn en logisk og
selvstendig konklusjon.
Måloppnåelse langs hele vurderingsskalaen
Finne informasjon:
Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant
informasjonen er
Forstå og tolke:
5-6
Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i
oppgaven
Å reflektere over og vurdere:
Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle
også egne oppfatninger
Finne informasjon:
Bruker flere kilder og trekker ut informasjon
Forstå og tolke:
3-4
Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker
sammenhenger som ikke er tydelige
Å reflektere over og vurdere:
Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger
Finne informasjon:
Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder
2
Forstå og tolke:
Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger
Å reflektere over og vurdere:
Uttrykker personlige meninger og erfaringer
Basert på skalaen for nasjonale prøver
i lesing for 8. trinn
Påstand
Konkretisering av mål og kjennetegn er:
• grunnlaget for læringsfremmende
tilbakemeldinger i en god
underveisvurderingspraksis
• svaret på tilpasset opplæring
• en effektivisering av lærerens
tilbakemeldingspraksis
Tilbakemeldinger
Hvordan få tid til å gi gode tilbakemeldinger
skriftlig eller muntlig?
• Gode kjennetegn som elevene kan bruke
• Egenvurdering/Hverandrevurdering
• Må tenke hvordan vi organiserer oss for å få
gitt tilbakemeldinger
• Fokus på læringsstrategier
Hatties 3 nøkkelspørsmål
som eleven skal få svar på i tilbakemelding
• Hvor skal jeg? Hva er målet?
• Hvordan har jeg gjort det?
• Hva skal jeg gjøre for å bli bedre? Hva er det første skrittet?
Hvordan utforme gode
framovermeldinger?
• Elevene må få svar på hvordan egne prestasjoner samsvarer
med mål, krav og kjennetegn.
• Hva skal eleven gjøre for å minske gapet?
• Dialog - monolog/Muntlig - skriftlig
• Variasjon – rutine
• Konkret – generelt
• Kontinuitet – tilfeldig
• Fokus på oppgave – fokus på elev/person
(Helle og Sadler)
Hatties ulike nivåer i framovermeldinger
1. Det konkret faglige: «Du kunne ha skrevet mer om
Versaillestraktaten» / «Du kunne ha brukt en annen
tang».
2. Fagspesifikk læringsstrategi: «Her kunne du ta i bruk
strategien om utdyping av argument som vi har snakket
om»/ «Her kunne du ha lest instruksjonsboka først eller
bedt om hjelp»
3. Appellere til egenevaluering: «Vi har gått gjennom
strategier for utdyping av argumenter. Sjekk om disse er
med.»/ «Vi har laget en sjekkliste for testing av bremser.
Har du brukt denne»
4. Tilbakemeldinger knyttet til person: «Du er en flink
elev/lærling»
Fokusere på generelle læringsstrategier i
tilbakemeldingene:
– Hvordan jobbet du i perioden?
• «Tok du notater?»
• «Samarbeidet du med noen?»
• «Spurte du om hjelp?»
– Kan du jobbe annerledes?
• «Er det en ide å bruke andre lese- og notatteknikker
neste gang?»
• «Er det en ide å lage en oversikt over alle operasjonene
på forhånd neste gang?»
• Du kommer et godt stykke på vei i forhold til å skrive en drøftende
artikkel på den måte det skal gjøres! Det vil si at du diskuterer
hvordan klassene endrer seg som en følge av den industrielle
revolusjon. Jeg tror noe av grunnen til at du klarer det, er at du
fulgte oppskriften jeg ga dere og at du har en problemstilling som
innbyr til drøfting.
• Du beskriver veldig fint og ryddig hvordan de ulike klassene og
samfunnet var før den industrielle revolusjonen.
• Du klarer flere steder å bruke kildene direkte i teksten. Det er bra
og det kan du gjøre mer av!
DETTE KAN DU JOBBE MER MED:
• Jobb med at drøftingen holder seg til problemstillingen. Du får
ikke diskutert skikkelig hvordan det går med alle klassene etter
den industrielle revolusjon, og du bør også oppsummere
problemstillingen i avslutningen.
• Jobb med struktur på drøftingen din. Du gjentar litt. Et moment i
hvert avsnitt er en fin regel.
• Du kan godt bruke flere helt konkrete eksempel i en slik drøfting.
Uformell underveisvurdering:
– Kontinuerlig samspill elev/lærer gir best
læringsutbytte
Olga Dysthe, Dylan William (2008),Hattie (2009)
Balansen mellom uformell
og formell vurdering
Uformell
vurdering
Formell
vurdering
Best læringsutbytte
Vanskelig å
dokumentere
Mindre læringseffekt
Lettere å dokumentere
Vurdering FOR
læring
Vurdering AV
læring
Hva er mest tidkrevende?
Uformell vurdering
• Kontinuerlig utsjekking av elevens forståelse av læringsmålene
- Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Hva skal vi gjøre for å komme dit?
• Hvordan få dette til?
– Oppsummering av forrige læringsøkt – («miniskriving»)
– Oppsummerende kommentarer i løpet av læringsøkta
– Logg
– Små tester på læringsplattformen
• Det er med den kontinuerlige uformelle vurderingen elevene
kan korrigere sin innsats, før den formelle underveisvurderingen
skal skje: «det er for seint når trappa er støpt».
(Dysthe)
Når gir vi tilbakemeldinger?
• Er vi gode nok til å la elevene trene seg før en
formell vurderingssituasjon på det de skal
prøves i?
• Gir vi gode tilbakemeldinger i denne fasen?
• Lar vi elevene vurdere seg selv her?
Hvordan får mer vurdering til å bli vurdering for
læring?
Arbeid med tilbakemeldinger
• Elevene sjekker tilbakemeldinger og setter karakter i
forhold til kjennetegnene
• Elevene velger tre fokusområder for videre arbeid
• Elevenes tilbakemeldinger tas fram igjen før neste
vurderingssituasjon
• Elevene får muntlig tilbakemelding – skriver ned
referat fra samtalen på læringsplattformen
Finnes det andre metoder for å aktivisere elevene i
forhold til tilbakemeldingene?
Konkret tips: Ressursark
På grunnlag av tilbakemeldinger:
• sjekkliste, ord, regler som er viktige for den
enkelte å huske på
• ressursarket tas med og brukes neste gang
elevene skal ha en vurdering
• etter neste tilbakemelding fjerner eleven det som
nå er greit og legger til nye ting
• arket endrer seg i takt med eleven gjennom året
Bruk av egenvurdering i underveisvurderingen
Egenvurdering
- Flinke elever egenvurderer seg selv automatisk, svakere elever
må lære det.
- «Det elevene selv kommer fram til, har mest verdi.»
- Elevmedvirkning i utformingen av kjennetegn og
læringsaktiviteter styrker eieforholdet
Baklengs tankegang: Hvor skal du? Hvordan kommer du dit?
(Black & William, Hattie, Hartberg)
Egenvurdering i praksis
Kort sikt:
• Elevene vurderer seg selv ut fra dagens mål
Mellomlang sikt:
• Elevene vurderer seg selv etter en periode
• I forhold til kjennetegnene i en vurderingssituasjon før de får karakter
• Elevene vurderer seg selv i forkant av en vurderingssituasjon, på den
måten vet de noe om hva de må trene seg på i forkant av situasjonen.
Lang sikt:
• Elevene vurderer seg selv i forhold til hovedområdet før en
midtveisvurdering eller en utviklingssamtale
• Elevene vurderer seg selv ut fra den sluttkompetansen de forventes å ha i
faget. Utarbeide «trappetrinn» i forhold til denne.
Hverandrevurdering
• Øker hyppigheten i tilbakemeldingene
• Elevene snakker «samme språk»
• Ved å gi tilbakemelding til andre, blir man bevisst
egne styrker og svakheter
• Må læres gjennom modellering fra lærer
• «To stjerner og et ønske»
Har vi formelle vurderingssituasjoner som tester
ulike deler av elevenes kompetanse (muntlig,
skriftlig, praktisk, realistisk, helhetlig)?
Kompetanse: kunnskap + ferdighet?
Kompetansebegrepet
• Med Kunnskapsløftets kompetansebegrep slås det fast at det
er noe mer enn elevenes kunnskap som skal vurderes. Både
den helhetlige og anvendte kompetansen skal vurderes.
Kompetanse har blitt definert som: ”evnen til å mestre en
kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller
oppgave”. (St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.
• § 3-16 i vurderingsforskriften presiserer at elevens
sluttvurdering skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag
som vurderer den samlede kompetansen til eleven.
• Stortingsmelding nr. 16 ” …. Og ingen sto igjen”, slår fast at:
”Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god
individvurdering”. Dette oppfordrer til vurderingssituasjoner
som er realistiske i forhold til hva de vil møte i ute i
samfunnet.
Hva slags vurderingssituasjoner måler
kompetanse?