Transcript Kim Buxton
Utdanningsdirektoratet Landskonferanse eksamensnettverk fylkeskommuner Steinkjer Kompetansebegrepet Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer – Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer – Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Mestre komplekse utfordringer • Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap – Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi en konkret oppgave eller situasjon ofte er kompleks • Ulik kompleksitet i kompetansemål Eksempler Fra læreplan i matematikk • Etter 2 årstrinn skal eleven kunne • nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Fra læreplanen i samfunnsfag • Etter 10. årstrinn skal eleven kunne • finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Mestre komplekse utfordringer • Kompetansemål kan altså bestå av både kunnskaper og ferdigheter – i den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg • Kompetansemålene må ikke deles opp på en slik måte at helheten blir borte Hva kan dette bety i arbeidet med lokalt gitt eksamen? • Vurdere hva ett/flere kompetansemål uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet • Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne! Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer – Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat • Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger visse kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan • Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» – Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer – Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Anvendelsesaspektet • Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: • Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring, • Det er ikke nok å mene at eleven kan, eleven må kunne vise sin kompetanse Hva kan dette bety i arbeidet med lokalt gitt eksamen? • Synliggjøre situasjoner i utdanning, yrke, samfunnsliv og det personlige planet hvor kompetansen anvendes • Finne situasjoner og relevante utfordringer der elevene viser kompetansen Kompetanse til eksamen Hva skal styre vurderingen? • Forskrift til opplæringsloven – § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag – § 3-4 Karakterbeskrivelsene – § 3-17 Sluttvurdering i fag – § 3-25 Eksamen • Kompetansemålene i læreplanen • Eksamensveiledningen (med kjennetegn) • Faglig profesjonelt skjønn («magefølelsen kommer fra hodet») • Tolkningsfellesskapet 15 § 3-17 • § 3-17 om sluttvurdering gjelder også for eksamen • Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. – For eksamens del betyr det at eksamen skal gi uttrykk for kandidatens kompetanse i faget på eksamenstidspunktet. § 3-3 Grunnlag for vurdering i fag • Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket 17 Grunnlaget for vurdering i fag • §3-3 • De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 – Målrelatert vurderingsprinsipp – Hva kan trekkes inn i grunnlaget for vurdering og ikke? – Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget – Kompetanse i faget: hva kan eleven og lærlingen ikke hva eleven/lærlingen har gjort Eksamen (sluttvurdering) § 3-25, tredje ledd: Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen. 19 • Kompetanse er i denne sammenhengen definert som evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. • Eksamensoppgavene blir utformet slik at de prøver denne kompetansen. • Grunnlaget for å vurdere kompetansen elevene viser i eksamensbesvarelsene, er kompetansemålene i læreplanen for fag. • Sentralt gitt skriftlig eksamen kan prøve elevenes kompetanse innenfor alle de hovedområdene i læreplanen, men ikke alle kompetansemålene blir prøvd i hvert eksamenssett. • Oppgavene vil åpne for at flere ulike kompetansemål kan prøves samtidig. Vurdering av eksamensbesvarelser og kilder • I de fleste fag er det ikke et krav at elevene har brukt kilder for å få beste karakter til eksamen • Hvis elevene har brukt kilder, må sensor vurdere kildenes relevans. Er kildene lite relevante, kan dette gjøre innholdet upresist • Kildebruk skal være etterrettelig. Men i utgangspunktet er det ikke et vurderingskriterium om de har oppgitt kildene på en korrekt måte • Det er innholdet i besvarelsene som skal vurderes. 22 Karakteren skal gjenspeile elevens samlede kompetanse Hjelpemidler Fusk og plagiat Hjelpemidler • Alle hjelpemidler er tillatt på eksamensdagene, jf. http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Hjelpemidler-til-eksamen/ • Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon • For norsk, samisk, finsk som 2. språk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt • Fusk til sentralt gitt eksamen defineres som bruk av Internett, kommunikasjon med andre og bruk av oversettelsesprogrammer. Annet vurderes som en del av elevens kompetanse. Fusk § 3-37 (4) • Dersom sensorene oppdager fusk eller forsøk på dette, skal rektor varsles for elever og fylkeskommunen for privatister – Kandidaten skal ha mulighet til å forklare seg – Sensorene skal kontakte fylkesmannen på fellessensuren ved mistanke om fusk – Sensor skal uansett vurdere alle besvarelser slik de foreligger Plagiatkontroll (Ephorus) • Plagiatprogrammet Ephorus er tilgjengelig for sensorene i PAS. • En besvarelse kan ikke sendes to ganger til plagiatkontroll. Hvis 1. sensor gjør dette, blir rapporten også tilgjengelig for 2. sensor. • Plagiatkontroll kan benyttes dersom sensor er i tvil om en besvarelse inneholder kopiert tekst. 27 Plagiatkontroll er ikke et vurderingsverktøy • Dersom deler av en tekst inneholder mye avskrift, må sensor vurdere i hvilken grad dette er selvstendig bruk av kilder. For eksempel kan sitater være: – etterfulgt av drøfting – satt i sammenheng med problemstillingen for øvrig • Plagiatkontrollen erstatter ikke sensors faglige skjønn 28 Hvordan lager vi sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver? Bruker fremmedspråk som eksempel, men samme prinsipper gjelder for alle fag Eksamen i fremmedspråk • 39 fremmedspråk, 3 nivåer, vår og høst • albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, finsk, fransk, hebraisk, hindi, islandsk, italiensk, japansk, kantonesisk, kinesisk, koreansk, kurdisk (sorani), latvisk, lulesamisk, nederlandsk, nordsamisk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, russisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, tigrinja, tyrkisk, tysk, urdu, vietnamesisk • Obligatorisk muntlig og skriftlig eksamen for privatister Fagnemndene • • • • • • 2 til 4 nemndmedlemmer 1 ekstern fagkonsulent 1 språkkonsulent Utarbeider eksamensoppgaver Utarbeider ev. forberedelsesmateriell Utarbeider ev. eksamensveiledninger og sensorveiledninger Fagnemndene • Fagpersoner fra utdanningssektoren, stort sett fra skoleverket • Nemnda bør være variert med hensyn til kjønn, alder, geografi, målform, arbeidsplass der det er mulig For å være oppnevnt: • Skal ha fagkompetanse • Flertallet av nemnda skal ha opplæringserfaring fra det trinnet de skal lage eksamensoppgaver for (nivå III) • Må kjenne LP godt, i tillegg til aktuelle lov- og forskriftsbestemmelser • Bør sensurere minst én gang i året • Skal ha nært kjennskap til norsk grunnopplæring • Skal beherske norsk • Viktig at nemndene fungerer, at det er bra samarbeidsklima – respekt for andres læringssyn og erfaringer – hovedfokus: hvordan skal vi lage oppgaver som gjør at elevene viser kompetansen sin, uansett hvilket nivå de er på (2 eller 6) Hvordan bestemmer vi innholdet? • Muntlig orientering Eksempel på fremdriftsplan • • • • • • • For oppgaver til våren 2014 (mai) Nemndsamling – august/september Oppgavene til ekstern konsulent Koordineringsmøte – tidlig oktober 1. utkast fra nemnd – 1. november 1. redigering fra oss – 1. desember 2. utkast fra nemnd – 18. januar • Oppgavene til språkvask/omsetting • Nemndsamling for oppgaver høsten14 jan/feb • 2. redigering fra oss – 13. februar • Målspråkvask – 20. februar • Siste sjekk fra nemnd – 25. februar • Oppgaver sendes til trykking – 4. mars Høringer • Opplæringsloven kap. 6 (inntak og formidling) • Muntlig eksamen • Fremmedspråk nivå I Særlig tilrettelegging av fag/sveineprøva • Forskrift til opplæringsloven §3-64 – vurderinger som må gjøres – hvilke saksbehandlingsregler som regulerer dette – langt på vei samme formulering som §3-32 som gjelder for elever Klagebehandling • Ulike embeter • Ulike størrelse på fag / antall klager i fag • Gjennomgang av rutiner med arbeidsgruppen. Blir ferdig februar 2014.