Transcript Grunnleggende ferdigheter og lokalt læreplanarbeid 6

”Alle skal beherske
grunnleggende ferdigheter”
Grunnleggende ferdigheter
og lokalt læreplanarbeid
Bente Heian
Utdanningsdirektoratet
Mål for denne økten:
• Hva er grunnleggende ferdigheter og
hvorfor ble de innført?
• Hvorfor er læreplanene revidert nå og hva
har revisjonen å si for GRF?
• Hvordan kan vi arbeide videre med
læreplaner og GRF på lokalt plan?
Hvorfor ble grunnleggende
ferdigheter innført?
• PISA-testen ble et
sjokk for Norge
• Norge deltok i PISA for første
gang i 2000, og ifølge Clemet
visste vi lite om hvordan det
stod til i skole-Norge før dette.
• Presterte dårlig
• I den første PISAundersøkelsen, plasserte
Norge seg akkurat på OECDgjennomsnittet.
Hvordan møte denne utfordringen?
2003/ 2004: Stortinget
vedtok å innføre fem
grunnleggende ferdigheter
•
•
•
•
•
å kunne uttrykke seg muntlig
å kunne uttrykke seg skriftlig
å kunne lese
å kunne regne
Å kunne bruke digitale
ferdigheter
Hva er GRF i Kunnskapsløftet?
• redskap for læring og utvikling på tvers av fag
- integreres i alle læreplanene
- på de enkelte fagenes premisser
- med økende vanskegrad gjennom hele
opplæringsløpet
6
Grunnleggende ferdigheter =
literacy
De grunnleggende ferdighetene tilsvarer det
engelske begrepet literacy, men favner bredere
enn det å kunne lese.
Vi kan ikke isolere kunnskap i faget . Det å lære
et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke
digitale ferdigheter innenfor faget.
To ulike kunnskapssyn?
L-97
Kunnskapsmål
I opplæringen skal elevene få
kunnskap om:
- jødenes historie i Norge
- dialog mellom religioner og
livssyn
LK06
Kompetansemål
Elevene skal kunne:
- beskrive og reflektere over
særtrekk ved kunst, arkitektur og
musikk knyttet til jødedommen
- drøfte utvalgte tekster fra jødisk
skrifttradisjon
Hva er kompetanse?
Definisjon:
• Elevene viser kompetanse ved å bruke kunnskaper
og ferdigheter til å løse oppgaver og mestre
komplekse utfordringer
Eksempel fra læreplanen i norsk 10.trinn:
• planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og
digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av
kunnskap om språk og tekst
Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet?
• Ulik forståelse av hva
GRF er
• Arbeidet med GRF har
ikke ført til praksisendring
• Ulik progresjon av GRF i
fagene
I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag
1.
Å utvikle et rammeverk for
grunnleggende
ferdigheter som på et
overordnet nivå beskriver
utvikling av de
grunnleggende ferdighetene
2.
Gjennomgå læreplanene i
norsk, naturfag,
samfunnsfag, matematikk
og engelsk på bakgrunn av
rammeverket, slik at det
legges til rette for god
progresjon i utvikling av
elevenes grunnleggende
ferdigheter
Rammeverk for grunnleggende
ferdigheter
• Hva er det?
Grunnlagsdokument som definerer de fem
grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i
hver av dem gjennom hele opplæringsløpet
• Hvordan skal det brukes?
Læreplangrupper skal bruke dokumentet ved
læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere
grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag
Eksempel: Å kunne lese
Hva er å kunne lese?
Å kunne lese vil si å …
Hvilke delelementer består lesing av?
Forberede, utføre og bearbeide innebærer å …
Finne innebærer å …
Tolke og sammenholde innebærer å …
Reflektere og vurdere innebærer å …
Hvordan utvikles ferdigheten?
Utvikling av funksjonell leseferdighet …
Matrise - å kunne lese
Å kunne lese som grunnleggende ferdighet
Ferdighetsområder
Forberede,
utføre og
bearbeide
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Bruker forkunnskaper.
Skaffer seg overblikk
over teksten før lesing.
Leser enkle tekster på
papir og skjerm.
Bearbeider teksten med
noe hjelp.
Leser enkle tekster med
flyt og utholdenhet.
Finner og leser tekster
på Internett. Stiller
spørsmål til teksten.
Kan samtale om
innholdet.
Varierer lesemåte etter
teksten og formålet med
lesingen i fag. Leser og
navigerer hensiktsmessig på Internett.
Bruker oppklarende
strategier. Bruker ulike
metoder for å
systematisere innhold.
Bruker faglige og andre
forkunnskaper aktivt. Er
bevisst og kritisk til
lesing på papir og
Internett. Bearbeider
teksten på selvstendig
måte.
Velger relevante
strategier tilpasset
teksten og formålet med
lesingen. Er bevisst
egen lesing og
reflekterer over
anvendte strategier.
Finne og hente Finner eksplisitt uttrykt
ut
informasjon som er
sentralt plassert i enkle
tekster.
Kjenner igjen sentrale
tekster i faget. Finner
eksplisitt uttrykt
informasjon i tekster
med konkurrerende
informasjon. Refererer
til kilder.
Finner og kombinerer
informasjon fra flere
steder i tekster med
konkurrerende
informasjon.
Vurderer kilders
troverdighet.
Finner implisitt
informasjon i komplekse
tekster. Bruker kilder på
en kritisk og
etterprøvbar måte.
Finner detaljert og
implisitt informasjon i
tekster med ukjent form
eller innhold.
Tolke og
sammenholde
Bruker egne ord og
trekker enkle slutninger
ut fra informasjon i
tekster.
Identifiserer
hovedtemaet og forstår
sammenhenger som er
tydelig uttrykt i en tekst.
Forstår informasjon som Forstår tvetydigheter.
er implisitt uttrykt i
Oppfatter motstridende
tekster.
informasjon og
informasjon som står i
motsetning til det
forventede.
Viser helhetlig og
detaljert forståelse av
komplekse tekster. Kan
systematisere og trekke
slutninger på bakgrunn
av implisitt informasjon.
Reflektere og
vurdere
Kommenterer innhold i
enkle tekster.
Vurderer teksters
innhold ut fra
fagkunnskaper og egne
erfaringer.
Gir begrunnede
vurderinger av form og
faglig innhold i tekster.
Vurderer komplekse
tekster om ukjente
emner på en kritisk
måte. Trekker inn
faglige og samfunnsmessige perspektiv.
Analyserer og vurderer
form og innhold på en
kritisk måte.
Sammenligner og
systematiserer
informasjon i ulike
faglige tekster.
Sammenheng rammeverk - læreplan
Rammeverket Lese
Nivå 4
Læreplan i naturfag 10.trinn
• Analyserer og vurderer • Identifisere naturfaglige
form og innhold kritisk.
argumenter, fakta og
Sammenligner og
påstander i tekster fra
systematiserer
aviser, brosjyrer og andre
informasjon i ulike
medier, og vurdere
faglige tekster
innholdet kritisk
Hvilke læreplaner er revidert?
•
•
•
•
•
Engelsk
Matematikk
Naturfag
Norsk
Samfunnsfag
• Læreplaner for hørselshemmede
• Læreplaner for elever med opplæring i samisk
• Læreplaner for elever i vgo med kort botid i Norge
Hvem har revidert planene?
Åpen prosess
•
•
•
•
•
•
Læreplangrupper
Responsgrupper
Læreplanutkast publisert underveis
Offentlig høring
Udirs forslag til læreplaner
KDs fastsatte planer
Hva er endret i læreplanene?
• Formålet
• Hovedområder
• Tekstene om de
grunnleggende ferdighetene
• Kompetansemål
– Grunnleggende ferdigheter
– Faglige endringer
• Vurdering
Endringer i formålet
Tydeliggjøring av helheten i læreplanen
• grunnleggende ferdigheter
- Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å
kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt.
• fagspesifikke forhold
- Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å (…) gi
et godt grunnlag for mestring av begge målformene i
samfunns- og yrkesliv
Endringer i hovedområder
• Noen hovedområder er nye eller delt
– Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er
nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre
hovedområder
• Enkelte hovedområder er slått sammen
eller tatt ut
– Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster
er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder
Endringer i tekstene om de
grunnleggende ferdighetene
• Viser hva grunnleggende ferdigheter i det enkelte
faget er
Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og
reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre
samfunn og andre tider, stader og menneske.
• Viser hvordan de enkelte ferdighetene utvikler seg i
faget
Utvikling av leseferdighet i naturfag går fra å finne og
bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med
stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og implisitt
informasjon
Endringer kompetansemål
• Progresjonen i de grunnleggende
ferdighetene er tydeliggjort
Eksempel fra engelsk: Digitale ferdigheter
etter 2. årstrinn
etter 7. trinn
etter Vg1/Vg2
bruke digitale
ressurser i
opplevelse av
språket
bruke digitale
ressurser og andre
hjelpemidler i egen
språklæring
vurdere ulike digitale
ressurser og andre
hjelpemidler kritisk og
selvstendig, og bruke dem i
egen språklæring
Kompetansemål (forts.)
Fagspesifikke endringer
Ingen detaljerte sjangerlister
• Engelsk
Lese, forstå og
vurdere ulike typer
tekster av varierende
omfang om forskjellige
emner
(Engelsk 10.trinn)
• Norsk
Skrive kreative,
informative, reflekterende
og argumenterende
tekster på hovedmål og
sidemål med begrunnede
synspunkter og tilpasset
mottaker, formål og
medium (Norsk, 10.trinn)
Konsekvenser for skriftlig
eksamen i norsk og engelsk
Oppgaver formulert i tråd med begrepsbruken i
revidert læreplan:
• Skriv en tekst om en superhelt på 70 år som opplever at
superkreftene begynner å minke. Teksten skal ha som
formål å underholde leseren. (Eksempeloppgave i norsk
10.trinn)
(Tilleggsinformasjon på grunn av overgang til revidert læreplan:
I tidligere oppgaver har du kanskje blitt spurt om å skrive fortellinger, noveller og
eventyr. Men oppgaven åpner også for andre løsninger . Det er viktig at du svarer
på det oppgaven spør om!)
Eksempeloppgaver i norsk på Udir.no
Eksamensveiledninger blir publisert i januar
Endringer i vurdering
• Sentrale retningslinjer for lokalt gitt
muntlig eksamen
• http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Muntlig-eksamen/
• Forsøksordning med en eller to
karakterer i norsk på ungdomstrinnet fra
og med neste skoleår
• http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaendearbeid/Forsoksordning-med-en-eller-to-karakterer-i-norsk/
Hvordan arbeide med reviderte
læreplaner og GRF på lokalt plan?
Statlig nivå
Læreplaner,
forskrift
Veiledninger
Lokalt nivå
Lokale
læreplaner
http://www.udir.no/Lareplaner/
Veiledning i lokalt arbeid med
læreplaner
Målgruppe: Skoleeiere, skoleledere, (ressurs)lærere
Revideres høst 2013 med fokus på
• Læreplanverket som helhet
• Roller og ansvar på ulike nivå
• Prosess - kontinuerlig og systematisk
• Vurdering og utvikling av kvalitet
Funksjon: verktøy for diskusjon og utvikling lokalt
Veiledninger til læreplaner i fag
Målgruppe lærere
• viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan
arbeide med de reviderte læreplanene
• viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan
integreres i opplæringen
Funksjon: kan bidra til refleksjon rundt det lokale
arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget
Nasjonale kjennetegn
• Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet
• Veiledende – frivillige å bruke
• Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den
samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder
• Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt
grunnskoleopplæring
• Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag
Kjennetegn samfunnsfag
Hva kan dette bety for dere?
Felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet gir
et godt grunnlag for videre arbeid med lokale
læreplaner