Transcript PowerPoint-presentasjon

Avsluttende samling
Veilederkorpset 2012
Harstad 10.-11. juni 2013
Vi starter ca. en halv time
forsinket, kl. 11.30 p.g.a
forsinket flybuss
Mål for samlingen
• Oppsummere veiledningsperioden
• Inspirere og planlegge for videre
kvalitetsutvikling
• Faglig påfyll til videre
kvalitetsutviklingsarbeid
• Bli kjent med regionale aktører
Program
Dag 1:
11.00
11.45
12.30
13.00
14.00
15.30
16.00
17.30
19.00
Åpning ved Dag Thomas Gisholt, direktør i UDIR
Delrapport 1 - Evaluering av veilederkorps ved Eli Ottesen, ILS
Praksiseksempel Kåfjord og Skjervøy kommune
Lunsj
Hva har vi opplevd?
Veilederteamene oppsummerer sammen med sine kommuner
(UDIR og ressursteamet møter regionale aktører)
Pause
Plan for videre kvalitetsarbeid
Presentasjon av prosess og regionale aktører
Erfaringsdeling og inspirasjon
Avslutning
Middag med kultur
Program
Dag 2:
08.30
09.00
10.00
10.30
12.00
13.00
14.00
14.15
14.45
15.00
UDIR informerer
Plan for videre kvalitetsarbeid fortsetter
Pause med utsjekking
Suksesskriterier for kvalitetsutvikling ved Tom Tiller, UiT
Lunsj
Kommunevis samling – hva har vi lært?
Veilederen samles til egen avslutning
Pause
Råd fra veilederteamet
Avslutning
Vel hjem!
Kvalitetsutvikling og
implementering
Slik Utdanningsdirektoratet ser det…
Dag Thomas Gisholt,
direktør i Utdanningsdirektoratet
Analyse og
videreformidling
av informasjon
om tilstand i
sektor
KD
Tildelingsbrev
og andre
styringssignaler
UDIR
UDIR
Samle og registrere
informasjon om
tilstanden i sektor
Implementering av
nasjonal politikk.
Bruk av diverse
virkemidler.
SEKTOR
6
KD/Udir
UH
Veilederkorps
GNIST
NY GIV
Vurdering
Ny
Reg
UH
FM
FK
Reg
UDF
KS
K
Reg
Reg
Ny
Giv
K
Stjernebilde….
8
Sektormål for grunnopplæring
• Alle elever som går ut av grunnskolen,
skal mestre grunnleggende
ferdigheter som gjør de i stand til å
delta i videre utdanning og arbeidsliv.
• Alle elever og lærlinger som er i stand
til det, skal gjennomføre videregående
opplæring med kompetansebevis som
anerkjennes for videre studier eller i
arbeidslivet.
• Alle elever og lærlinger skal inkluderes
og oppleve mestring.
Hvor står vi ? Mye er bra, og
tegn på framgang
• Læringsutbytte; tegn på at mye godt
arbeid over tid nå gir resultater
• Læringsmiljø; aldri vært større statlig
satsing, ser mye godt arbeid lokalt, og
tegn på bedring, men ikke de resultater
vi ønsker.
• Gjennomføring; krevende å nå målene
som er satt, men forventer bedring
Etter tilbakegang i PISA-undersøkelser har vi snudd
trenden ?
550
540
530
520
Norge
510
Sverige
500
490
480
2000
2003
Lesing for 15-åringer (PISA)
2006
2009
Best i Norden i
matematikk ?
Norske 10-åringer
Finske 10-åringer
Danske 10-åringer
Svenske 10-åringer
Norske 9-åringer
Matematikk for 9- og 10-åringer (TIMSS 2011)
Meld. St.20 På rett vei.
Vurdering:
• Statusgjennomgang som viser at
en god skole har blitt bedre
• Trendskiftet er et resultat av en
felles innsats i hele sektoren, fra
lærere og elever til foreldre,
skoleledere, skoleeiere og
nasjonale og regionale
utdanningsmyndigheter
De største utfordringene i
sektor – Udirs perspektiv
• Læringsmiljøet oppleves ikke som godt nok for mange,
verken faglig eller psykososialt
• Læringsutbyttet er for lavt for mange elever og lærlinger,
og det er for stor spredning i prestasjonene mellom
grupper
• Det er for store variasjoner i kvaliteten på tilbudet som gis
• Barn, elever, lærlinger og voksne med særskilte behov
ivaretas ikke godt nok i utdanningssystemet og målrettet
innsats settes inn for sent der særskilte behov er til stede
• Regelverksetterlevelsen er for lav, noe som gjør at
rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt
17. juli 2015
15
Utfordringene kommer tydelig til uttrykk
i gjennomføring i VGO.
90
85
Vg1 Nasjonal utvikling alle
program samlet
Vg1 Nasjonalt mål alle program
samlet
80
Vg2 Nasjonal utvikling alle
program samlet
Vg2 Nasjonalt mål alle program
samlet
75
Vg3 Nasjonal utvikling alle
program samlet
70
Vg3 Nasjonalt mål alle program
samlet
65
2007
2008
2009
2010
nullpunkt
2011
*2012
2013
nasjonalt
mål
Prinsipper for god implementering
•
•
•
•
Tydelig retning
Lokalt handlingsrom og forankring
Kapasitetsbygging
Oppfølging
Underliggende premiss: Et aktivt
skoleeierskap er nødvendig.
En enkel modell for hvordan vi vil
arbeide
Innholdssiden:
1. Sette standarder
(målestokk, norm)
2. Vurdere og gi
tilbakemeldinger
3. Bygge og mobilisere
kraft
Organisatorisk
tenkning:
4. Partnerskap,
samarbeid,
mobilisering av alle
ressurser, involvere
alle nivåer
5. Konsentrasjon om
det viktigste
6. Langsiktighet
Modell
• Kvalitetshjulet
• Vurderingsprosessene
• Ansvarsfordeling
«Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling»
«(…) det må legges enda
større vekt på å utvikle
skolenes og skoleeiernes
evne til å ta i bruk den
kunnskapen som er
tilgjengelig i målrettede
utviklingsprosesser.»
(S. 146)
Verktøy i Skoleporten
«Ulike verktøy,
som tilstandsrapporten,
ståstedsanalysen og
organisasjonsanalysen,
støtter nå opp om utviklingen
av analysekompetanse
og oppfølging av resultatene
fra nasjonale prøver
i skolen og på skoleeiernivå.»
Skoleutvikling og skoleeiere
• Veilederkorpset tilbyr veiledning i å styrke
utviklings- og forbedringsarbeidet i skolen
• Bidrar med kunnskap, erfaringer og råd
• Støtten skal bidra til at skoleeierne og skolene
kommer i gang med lokal utviklingsarbeid
• Tilbakemeldingene er svært gode fra
skoleeiere, skoleledere og veiledere som har
deltatt i perioden 2009 – 2013
• Erfaringene brukes nå inn i et nytt tilbud til
skoler og skoleeiere med vedvarende høye
mobbetall
• Metodikken gjenbrukes i skolebasert
kompetanseutvikling i ungdomstrinnssatsingen
Ungdomstrinn i utvikling
2012-2017
Opplæringen skal bli
– mer praktisk og variert
– mer motiverende, utfordrende og relevant
for elevene
Opplæringen skal bedre elevenes
grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og
skriving i alle fag
Skolebasert kompetanseutvikling
4 nasjonalt prioriterte satsingsområder
Klasseledelse,
regning,
lesing, skriving
Kollektivt
orienterte
skoler
Vurdering
for læring
Organisasjons
læring
Kompetanseheving
• En sentral utfordring er hvordan vi
implementerer statlige tiltak:
– Hvordan skape felles forståelse på
tvers av nivåer, hvordan drive
kompetanseutvikling som har
virkning på sikt, og hvordan forholder
vi oss til ulik kompetanse og
kapasitet på eiersiden?
Kompetanseheving
• En utfordring å få ulike virkemidler til å
ta hensyn til skole- og barnehageeieres
egen kapasitet og kompetanse.
• En avveining hvor langt ut staten går
med tiltak på et område der lokalt nivå
har ansvar.
• Direktoratet må bistå skole- og
barnehageeiere ut fra deres behov, og
ikke frata dem ansvar for egne
utviklingsprosesser.
En sterk skoleeier og
barnehagemyndighet
• Vi må bidra til å utvikle en sterk, kompetent
og ansvarlig skoleeier og barnehagemyndighet, noe som er en forutsetning for god
kvalitet lokalt.
• Vi må stimulere til et godt kunnskapsgrunnlag
og analysekompetanse når skoleeiere skal
vurdere data om egen virksomhet.
• Ledernes kompetanse i å lede og gjennomføre
utviklings- og endringsprosesser er en forutsetning for at kompetanseheving og andre
utviklingstiltak skal være bærekraftige.
Et nøkkelspørsmål
• Når må nivået over ta et skritt
fram – og når må man ta et skritt
tilbake?
Utdanningsdirektoratets
rolle
• Det blir aldri lett å være en god
skoleeier – vi skal gjøre det litt
lettere.
Barna, elevene og lærlingene i
sentrum!
Det er det
som skjer i
klasserommet
og
i verkstaden
som avgjer
om skolen endrar seg
(Michael Fullan (2001))
Evaluering av Veilederkorpset
Delrapport 1 presenteres av
Eli Ottesen, ILS, Universitetet i Oslo
Praksiseksempel
• Erfaringer med Veilederkorpset i Kåfjord
og Skjervøy kommune
– Anita Lervoll, etatsleder for oppvekst
i Kåfjord
– Bjørn Pedersen, rektor ved Skjervøy
u-skole
– Eli Carstens, Veilederkorpset
Hva har vi opplevd?
• Veilederteamene oppsummerer sammen med
sine kommuner
• UDIR og ressursteamet møter regionale
aktører
Erfaringsdeling –
plan for kvalitetsutvikling
• Presentasjon av regionale aktører
• Presentasjon av plan for videre
kvalitetsarbeid
• Prosess for erfaringsdeling og
inspirasjon
Plan for det videre arbeidet med
kvalitetsutvikling i skolesektoren
• mål og tiltak for videre arbeid på skoleeier- og
skolenivå, herunder arbeid på deltagende skoler og
eventuelt skoler som ikke har deltatt i veiledningen
• plan for videre arbeid med kvalitetsvurdering på
skole- og skoleeiernivå (Ståstedsanalysen,
tilstandsrapport…)
• plan for bruk av eventuelle nettverk, lokale
samarbeidspartnere eller eksterne
kompetansemiljøer for å styrke
kvalitetsutviklingsarbeidet
Erfaringsdeling –
plan for kvalitetsutvikling
• Deltakerne fordeles i grupper på tvers av
kommuner/ fylkeskommuner.
• Alle deltakerne fra kommunene må være
forberedt på å presentere kommunens plan.
(5 grupper i plenumsal og 3 grupper på
grupperom)
• Veilederne, ressursteamet og lokale
ressurspersoner fordeles på gruppene som
prosessledere/tidtakere!
Presentasjon og tilbakemelding
• En kommune av gangen presenterer sin plan
(10 min)
• Individuell refleksjon: Hva er bra? Hva kan bli bedre?(5 min)
• Tilbakemelding fra hver enkelt: (15 min )
– 3 styrker + 1 råd
– skriftlig og muntlig
• Gjentas for alle kommuner
Ståstedsanalysen
Ny versjon 2013
Oppbygging – De tre fasene
Evaluation and assessment framework
Student assessment
Classroom
Teacher appraisal
School
System
Improvement of
teaching and
learning
outcomes
School evaluation
System evaluation
(OECD, Reviews of Evaluation and Assessment in
Education, 2012)
Utfordringer
• De kvalitative dataene og prosessene
har vært lite synlige som en del av
systemet
• Verktøy til støtte i kvalitetsutvikling har
ikke vært synlige som en del av
systemet
• Krav om dialogen og samarbeid har
vært utydelig definert
Modell
• Kvalitetshjulet
• Vurderingsprosessene
• Ansvarsfordeling
Kommunen som lærende organisasjon
Organisasjonslæring
Delingskultur
Ttverrfaglighet
Helhet og sammenheng
Lærende Nettverk
Kommunestyret
som skoleeier
Hvor gode er vi egentlig ?
Hvordan vet vi det ?
Hva slags kvalitet ønsker vi
DIALOG - LÆRING
Hva gjør vi nå ?
• Visjoner - vi vil !
• Ambisjoner
• Sette mål på tjenestekvalitet
• Beslutninger bygget på
kunnskap
• Riktig ressursinnsats
Kommunen ansvarlig for
tjenestekvalitet(delegert)
( Rådmannens ansvar)
Kvalitetssystem
Ansvarsavklaringer
Kunne iverksette
Riktig kompetanse
Etterspørre- Gi støtte
Ledelse ! Rekruttere!
Læring
Delingskultur
Rapporteringer
Analyser
Gjøre politikerne god
Den enkelte skoles ansvar
( Rektors ansvar)
Vurdering av
virksomheten opp mot
"tegn på god praksis”
Hvor gode er vi ?
Hvordan vet vi det ?
Bearbeide resultater fra
undersøkelser
Virksomhetens
samlede vurdering og
valg av hovedutfordring
Vurdering av
organisasjonens
virkemåte
Forbedringsarbeidkvalitetsutvikling
Dialog med lokalsamfunn
Foreldresamarbeid
Brukermedvirkning
Partnerskap
KS, 2008
Skolebasert vurdering er hjemlet i
forskrift til Opplæringsloven § 2-1:
• § 2-1.Skolebasert vurdering
• Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa,
tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa
medverkar til å nå dei måla som er fastsette i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har
ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter
føresetnadene.
Film 1
• https://vimeo.com/60997839
Ståstedsanalysen
• Ståstedsanalysen er
et refleksjons- og
prosessverktøy
for felles vurdering
av skolens praksis og
resultater
i arbeidet med elevenes
læring og læringsmiljø.
• Målet er å finne fram til og
prioritere innsatsområder
som kan føre til at
flere elever lærer mer,
gjennomførere og består.
Fra mangetydig kompleksitet til
felles forståelse
Fase I : Datainnsamling
Ressurser, Læringsmiljø, Elevresultater, lokale indikatorer
• Det eneste brukeren kan gjøre her i
dag, er å laste ut en rapport som på
forhånd er definert. Denne er for
omfattende og lite brukervennlig.
• Dagens løsning erstattes med et
skjermbilde og funksjonalitet som lar
brukeren selv velge hvilke data som
skal med. Et godt utgangspunkt for
dette er dagens løsning for
tilstandsrapporten.
Fase II
Egenvurdering av skolens praksis
Temaene belyser både skolen som
organisasjon og lærernes pedagogiske praksis:
• Kompetanse og motivasjon
• Tilpasset opplæring og vurdering
• Læringsmiljø og rådgiving
• Kultur for læring
• Ledelse
• Profesjonsutvikling og samarbeid
Fase II
Utdypende egenvurdering/tilleggstema
•
•
•
•
•
Underveisvurdering
Klasseledelse
Læreplanarbeid
Grunnleggende ferdigheter
Organisasjonsutvikling
Det er behov for å
gi skolene mer
prosesshjelp for
den samlede
vurderingen.
Ståstedsanalysen i U.trinnssatsingen
«Fylkesmannen og GNISTprosjektlederne kan bidra til at
kommunene tar i bruk
Ståstedsanalysen som et verktøy
for kvalitetsvurdering og
organisasjonslæring.
Ståstedsanalysen er et frivillig
verktøy, og vi har ikke satt som en
forutsetning at skolene må bruke
den i ungdomstrinnsatsingen.
Vi mener imidlertid at verktøyet
vil styrke satsingens fokus
på skolebasert
kompetanseutvikling.»
«På sikt bør bruk av
Ståstedsanalysen innarbeides i
skolering av både GNISTprosjektledere,
utviklingskoordinatorer og
ekspertlærere.»
U.dir.-notat (internt) 110213
Ungdomstrinn i utvikling
www.udir.no/Ungdomstrinnet
«Implementeringspakke
Reviderte læreplaner»
•
•
•
•
•
•
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
• Grunnlag for læreplanrevisjon oppdrag 42-10
Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk
og samfunnsfag
• Grunnleggende ferdigheter er tydeliggjort
Reviderte veiledninger til nevnte læreplaner og oppdatert
støttemateriell
Kjennetegn på måloppnåelse
• Utarbeidet for 10.trinn, kan benyttes som støtte for
standpunktvurdering
Revidert Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner
• Oppdatere innhold og tydeliggjøre roller og ansvar på ulike nivåer
Ståstedsanalysen (redskap for skoleutvikling)
• Lokalt læreplanarbeid og grunnleggende ferdigheter er særskilte
fordypningstemaer
Lokalt arbeid med læreplaner
Mål og planer
Oppfølging
Gjennomføring
Vurdering
Vurdering for læring
•
http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Normal-forsidesak/
Klasseledelse
•
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Vurdering-av-egenpraksis
/
http://www.ks.no/
Erfaringsdeling fortsetter:
PLAN FOR VIDERE
KVALITETSARBEID
Kvalitetsutvikling
Suksesskriterier for kvalitetsutvikling
ved Tom Tiller, Universitetet i Tromsø
Kommunevise grupper
Hva har vi lært?
Veilederteamets
tilbakemelding til UDIR
• Teamets gode grep:
– Det gode veiledningsmøtet
– God organisering
– Samhandling med veisøker
– Gode eksempler
– Annet…
• Vi deler…
Avslutning ved UDIR
Sluttprodukt våren 2013
• Plan for kvalitetsutvikling, juni 2013
• Gjenbesøk veiledere november 2013
• Rapport mai 2014
TAKK
• Til veilederne for god innsats!
• Til veisøkerne for godt samarbeid!
• Til ressursteamet for god hjelp!
• Til andre bidragsytere for
kunnskapsdeling!