Transcript analysen - Udir.no

Ståstedsanalysen
eller
Fra mandat via vurdering til praksis
Ungdomstrinn i utvikling
Høsten 2013
Ståstedsanalysen
…..
–
Drøfter og reflekterer
skoleledere og lærere
hva som er god
undervisningspraksis ?
–
Klarer skoleledere og
lærere
å identifisere og
anerkjenne
god undervisningspraksis
i egen skole ?
–
Vet alle skoleledere og
lærere hva som er
forbedringspunkter
i skolens
undervisningspraksis ?
Dannelse – Børs og katedral
Mandatet vårt
Gi elevene grunnlag
for
å gjøre gode valg
til beste for
seg selv og andre
– både når det gjelder
arbeid,
medborgerskap
og
privatliv
Stadig høyere krav til kommunene og skolene….
• Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før
bedt om å heve læringsresultatene sine
• Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før
konfrontert med resultatene sine fra eksterne
kilder (jf transparens)
• Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i
tvil om hvordan de kan forbedre resultatene
sine
Evalueringskultur
Skolebasert vurdering er hjemlet i
forskrift til Opplæringsloven § 2-1:
§ 2-1.Skolebasert vurdering
Skolen skal jamleg vurdere
i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa
av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette
i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at
vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
Evaluering er …
… en vidensamling,
der foretages
med henblik på
at styre
og/eller
forbedre
en indsats.
(Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
Vurderingskultur – et «must» for alle skoler
NB !
Eksterne vurderingsdata
vil ikke fungere
for skoler
som ikke har
interne vurderingsdata /
intern vurderingskultur
(Fritt etter Richard Elmore, 2013)
«Kvalitetsvurderingssystemets
viktigste funksjon
er
å være til nytte
for
skolene
og
skoleeierne»
(Side 147)
Ståstedsanalysen
Revidert versjon
august 2013
Ståstedsanalysen
• Utviklet i Kunnskapsløftet – fra ord til handling
(K-FOTH) (2006-10)
• Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen
• Praktikere i samarbeid med U.dir.
• Ny versjon kvalitetssikret av
U.dir., UH-sektoren, Voss kommune
Ståstedsanalysen
• Ståstedsanalysen er
et refleksjons- og
prosessverktøy
for felles vurdering
av skolens praksis og resultater
i arbeidet med elevenes læring
og læringsmiljø.
• Målet er å finne fram til og
prioritere innsatsområder som
kan føre til at
flere elever lærer mer,
gjennomførere og består.
Ståstedsanalysen – Fase 1 (3)
Samlet informajon om skolen
• Ressurser
• Læringsmiljø
• Elevresultater
• Lokale indikatorer
• Drøfting av
datagrunnlaget
i fase 1
Datainnsamling
fra m.a.
Skoleporten
Kompetanse
og
motivasjon
Tilpasset
opplæring
og
vurdering
Profesjonsutvikling og
samarbeid
Skolens
praksis
Ledelse
Læringsmiljø og
rådgiving
Kultur for
læring
Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)
Egenvurdering av skolens praksis (1 (2))
Hoveddelen
Tegn på god
praksis
/
Skolens
kollektive
praksis
Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)
Egenvurdering av skolens praksis (2 (2))
Utdypende egenvurdering (ev)
Tegn på god praksis
/
Skolens
kollektive
praksis
- Klasseledelse
- Underveisvurdering
- Læreplanarbeid
- Grunnleggende
ferdigheter
- Organisasjonsanalysen
- Fag- og yrkesopplæring
i skole
Ståstedsanalysen – Fase 3 (3)
Analyse, konklusjoner og tiltak
Skolens
samlede vurdering
og
valg
av satsingsområder
• Drøfting av
det samlete
materialet
fra fase 1 og 2
• SWOT-analysen
SWOT
-analysen
• Strengths
• Weaknesses
• Opportunities
• Threats
SWOT-analyse
Fra mangetydig kompleksitet
til felles forståelse
Skolen som kompleks organisasjon
• «(…) skolen
er den mest komplekse
organisasjonen som fins.
Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991)
• «Kanskje pedagogikk
verkeleg er (…) den
vanskelegaste vitskapen
av dei alle (..)»
Steinar Bøyum, UiB,
Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013
KISS !
Refleksjon, læring, utvikling
Fellesrefleksjon
over praksis et av de få områdene
som
skaper utvikling
- iflg. Trond Ålvik
Lærende møter …..
Informasjon
Monolog
Læring / Kunnskap,
kompetanse
Dialog
Medbestemmelse
Medskaping
Lineær saksbehandling
Kvalitetsledelsee
Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar
Diskusjon
Diskurs
”Svarets pedagogikk”
”Spørsmålets pedagogikk”
”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar”
Frå ”Prinsipp for opplæringa”
- fastsette av KD juni 2006
”Skolen
og lærebedrifta
skal vere
lærande organisasjonar
og leggje til rette for at
lærarane kan lære
av kvarandre gjennom
samarbeid
om planlegging,
gjennomføring og
vurdering av opplæringa.”
Lederen som nøkkelperson
It should be clear, then,
that school improvement
is
an organizational
phenomenon,
and therefore
the principal, as leader,
is the key.
(Fullan, M., 2007)
Ståstedsanalysen – lett å like …
• Evidens vs kontekstuell
handlingskompetanse
• Konstruktivisme
• Lærende organisasjon
• Aksjonslæring
• Diskurs
• Deltakerdemokrati
• «Soft governance»
• Kapasitetsbygging
- Organisasjonsutvikling
- Profesjonsutvikling
- Ledelse
Kommunens SWOT-analyser
Ungdomstrinn i utvikling
SEF
Hjemmeoppgave pr juni 2013
Vår skoles /
kommunes
forutsetninger
for å lykkes
med
u-trinnssatsingen
Gjennomfør en fullstendig SWOT
på hver ungdomsskole
og deretter på kommunen samlet.
Alle relevante parter skal være representert i gruppene.
Kommunens plan
Tips til innholdselementer
Beskriv hva som skal være
de målbare endringene
– innen juni 2014 –
for
• elevene
• lærerne
• skoleledelsen
• kommuneledelsen
•Bryt målene ned i delmål
•Plasser ansvar for hvert
delmål
•Definer milepæler i
fremdriften
•Feire måloppnåelse
underveis
•Evaluer måloppnåelse
underveis og til slutt
•Lag «SMARTE» mål
• Still hverandre ett
spørsmål som reflekterer
en særlig utfordring dere
er opptatt av !
• Dele minst tre særlig
viktige planmomenter
med hverandre, momenter
som dreier seg om det
videre utviklingsarbeidet.
Dag 2
Planlegging av videre lokalt arbeid
Ungdomstrinn i utvikling
SEF
«The most abused educational research finding
these days is this:
the quality
of the teacher
is
the single
most important
determinant
in the learning
of the student.»
Motivasjon
Folk motiveres av
gode ideer
som er knyttet til handling;
de blir enda mer inspirert av
å gjøre ting sammen med andre;
det hjelper dem ytterligere
å lære av feil de gjør;
og til syvende og sist
blir de oppglødd av
å gjøre noe som har en betydning
– det vi kaller
‘realisert moralsk imperativ’. (s. 7)
• Professional
Capital
• Hargreaves, A., &
Fullan, M.,
2012. Teachers
College Press.
Talk together,
plan together,
work together –
that’s the simple key.
The bigger challenge
is how
to get everyone
doing that.
Prosjektplan – en momentoversikt
• Prosjekteier
• Bakgrunn for prosjektet
• Tema / område for prosjektet
• Konkretisering av
prosjektområdet
• Mål (overordnete)
• Kjennetegn på gode resultater
• Tiltak
• Tidsramme (inkl. milepæler)
• Deltakere i prosjektarbeidet
(m.a. fordeling av oppgaver /
ansvar)
• Samarbeidspartnere
• Resultatvurdering (jf vurdering i
f.t. mål / kjennetegn på gode
resultater)
• Oppfølgingstiltak (f.eks.
spredning)
• Diverse / kommentarer
Kommunens / skolens plan
Tips til innholdselementer
Beskriv hva som skal være
de målbare endringene
– innen (dato) –
for
• elevene
• lærerne
• skoleledelsen
• kommuneledelsen
Suksesskriteria
Hvordan
kan dere
vite /dokumentere
at
dere er på vei
mot
det enkelte målet /
har nådd målet ?
U-trinnssatsingen
Kommunens og enkeltskolens plan
Hva er kommunens / skolenes
viktigste utfordringer nå –
og hvordan planlegger dere å møte
utfordringene ?
• Har de siste to dagenes arbeid
resultert i at dere nå vil justere
kommunens / den enkelte skoles
plan på noen punkter ?
- Bli enige om ev endringspunkter !
• Bli enige om det viktigste
delmålet som skal nås innen
neste samling – og om hvordan
dere skal måle graden av
måloppnåelse
SWOT-analyse
SWOT
-analysen
• Strengths
• Weaknesses
• Opportunities
• Threats
SWOT-analyse
SWOT-analyse
Styrker (S)
Hva er positivt
eller verdifullt
når det gjelder
oppdraget,
strategien,
forutsetningene,
eksterne faktorer
m.v. ?
SWOT-analyse
Muligheter (O)
Hvilke muligheter finnes ?
Hvilke positive konsekvenser
kan oppnås
ved å utnytte styrker ?
SWOT-analyse
Svakheter (W)
Hva er mindre bra, negativt
eller mangelfullt i dag
m.h.t.
oppdrag,
strategi,
interne forutsetninger,
prosesser,
rammevilkår,
eksterne faktorer
m.v.
SWOT-analyse
Trusler (T)
Hvilke potensielle farer
finnes ?
Hvilke
negative konsekvenser
kan komme
om svakheter
varer ved ?
Om å prioritere i høve til hovudmål
(«Du skal vite nøyaktig kva oppgåva di er !»)
• Lag eit oversyn (jf t.d. SWOT)
• Set verdi på momenta (jf dei store linjene !)
(Ver villig til å ofre kjepphestar)
• Prioriteringa er ferdig når det er
semje i gruppa om
inntil fire moment
i høve til hovudmåla for innsatsen