Transcript Skolebasert kompetanseutvikling - forskning fra

F
Skolebasert kompetanseutvikling
i ungdomsskolen
Forskning på piloteringen
En gavepakke til ungdomstrinnet?
•
•
•
•
37 ungdomsskoler og skoler med ungdomsskoletrinn,
22 skoleeiere
6 lærutdanningsinstitusjoner
Nasjonale sentre
Problemstilling for den kvalitative forskningen
på piloteringen
Hvordan kan skolebasert kompetanseutvikling bidra til læring i skolen
og i lærerutdanningen?
• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og
alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og
ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (Udir,
2012, s. 5)
• Kulturhistorisk aktivitetsteori:
teoretisk rammeverk for den kvalitative studien
Skole
LUI
LUI
LUI
Skoleeiere
Skoleeiere
Skoleeiere
Skole
Skole
Skole
Skole
Skole
Skole
Skole
Skole
7
Samarbeid
mellom
Lærerutdannere (LU)
skoleeiere, skoleledere, og
nasjonale sentre
Type, omfang, arena, erfaringer
Ledelse på skolenivå
Type, omfang, arena, erfaringer
Analyse og drøfting
Samarbeid LU-LU
Bruk av redskaper og
artefakter
Samarbeid mellom LU,
skoleeiere og skoleledere
og LU-nasjonale sentre
Type, omfang, arena, erfaringer
Analyse og drøfting
Type, omfang, arena, erfaringer
Analyse og drøfting
Type, omfang, arena, erfaringer
Analyse og drøfting
Erfaringsdeling
Type, omfang, arena, erfaringer
Analyse og drøfting
Funn i studien
• Studien viser at redskaper og artefakter blir brukt på ulikt vis og
at bruken har varierende betydning:
 Eksempler på redskaper og artefakter er
kursdager, ulike didaktiske metoder, utprøving av metoder i eget
klasserom, skriving av refleksjonsnotater til lærerutdannere,
diskusjonsgrupper med tematiske oppgaver, aksjonslæring,
ITP-modellen, pedagogisk loppemarked, veiledning via telefon/epost/Skype, lesson study, grunnlagsdokumentene i satsningen,
skolens læringsplattform og lignende IKT-verktøy og Leselos.
• Redskaper og artefakter som er direkte knyttet til lærernes
undervisningshverdag oppleves som relevante og nyttige for både den
individuelle lærer og for hele skolen
Bidrag fra
tilbydere
innhold
prosess
A1
B1
C1
B3
C2
C3
A2
A3
B2
• Skoler som har et felles begrepsapparat, har i stor grad internalisert
dem gjennom systematisk arbeid med grunnlagsdokumentene.
• Nettressursene er med noen få unntak lite kjent eller anvendt på
skolene.
Styringsdokumenter
lav bevissthet
A1
B3
C3
A2
A3
B1
C1
B2
C2
høy
bevissthet
• Redskaper og artefakter som inkorporerer kollegabasert observasjon,
erfaringsdeling og refleksjon har blitt opplevd som nyttig ved flere
skoler
• Erfaringsdeling:
 Samarbeid og erfaringsdeling bidrar til at kolleger blir bedre kjent og
tryggere på hverandre
 Observasjoner med klare fokus fremmer kvaliteten på refleksjonen og
kollegaveiledningen
 Har positiv betydning at lærerutdannere og andre ressurspersoner
deltar i læreres observasjoner og refleksjoner
 Har positiv betydning at skoleledere deltar i læreres erfaringsdeling
 Samarbeid i formelle situasjoner fører til mer uformelt samarbeid
 Omlegging av timeplanen er en nødvendig forutsetning for å kunne
gjennomføre observasjoner og refleksjoner og erfaringsdeling i den
daglige praksisen
Lærer: «bare det å sitte sånn som vi prater nå, så lærer vi mye. Vi har
brukt en time. Hvorfor er det ikke rom for sånt noe i skolen?»
Skoleledelse
vert
A3
B2
C2
A1
C1
C3
A2
B1
B3
pådriver og
støttespiller
Skoleeiere
Den ene:
• Opprettet en plangruppe med rektorene i pilotskolene og de ansatte i kommunens
undervisningsseksjon
•
På skoleeiernivået er det laget en plan for hele kommunen for lokalt arbeid med
satsingen
•
Valg av satsningsområde er noe skolene burde fått styrt selv
•
Viktig å ha fokusområder (større bevissthet for å skjerme oss for sidevinder)
•
Den andre:
Skoleeier har månedlige møter med representanter for skoleledelsen, og har også
vært tilstede når lærerutdanningsinstitusjon har vært på besøk
•
Skoleeier har lest faglitteraturen som har blitt anvendt av tilbyderne (rammeverk,
bakgrunnsdokument og andre tekster)
• Er behov for et tett samarbeid mellom lærerutdannere og andre
ressurspersoner og ledere og lærere for å kunne utvikle nyttige
opplegg som bidrar til utvikling
• Studien viser videre hvor viktig det er at kompetansemiljøene har
kunnskap om organisasjonslæring og de valgte temaene, og at de er i
stand til å gå i dialog med skolen og skoleeier på en slik måte at det
skjer læring i skolen
• Studien vår viser at samarbeid mellom pedagoger og fagdidaktikere
blant tilbyderne kan bidra til en felles forståelse av skolebasert
kompetanseutvikling og til en utvikling av tilbydernes bidrag i den
skolebaserte kompetanseutviklingen
• Lærerutdannere forsker på egen og andre deltakeres praksis i den
skolebaserte kompetanseutviklingen
• Erfaringer og forskningsresultater fra den skolebaserte
kompetanseutviklingen inkluderes i undervisningen i
lærerutdanningen og bidrar til en forskningsbasert lærerutdanning
• Studien viser at kunnskapen må bevisstgjøres og løftes frem og at
innhold og prosess er komplementære elementer i skolebasert
kompetanseutvikling
Tidsforløp i piloten
internalisering
eksternalisering
første semester
andre semester