Transcript Tid til kjerneoppgaver

Tid til læring
Meld. St. 19 (2009-10)
oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport
[email protected]
Tid
•
•
•
•
Fingradering
Påtrengende og allestedsnærværende
Arbeidstid og fritid
Tid som knapphetsvare
Tidsbrukutvalgets rapport
• Kunnskapsdepartementet nedsatte
Tidsbrukutvalget i desember 2008 som
oppfølging av St.meld. nr. 31 (2007–2008)
Kvalitet i skolen hvor et tiltak var å iverksette
en kartlegging av tidsbruk og organisering
blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i
kommunene, og sette ned et utvalg for å
avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken
er rettet mot undervisning og læring.
Tidsbrukutvalget
• Følge av tiltak i St.meld.nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen: Ønske om å
avbyråkratisere skolen
• Leverte rapport desember 2009
• Legger vekt på at beslutninger som tas på ulike nivåer (nasjonalt,
kommunalt) har betydning for læreres tidsbruk.
• Ti sentrale områder for mer effektiv tidsbruk:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
God ledelse avgjørende (klasse og skoleledelse)
Tid til kjerneoppgaver.
Reformtretthet preger skolen. Antallet planer og program må reduseres
Lover og forskrifter må gjøres tydeligere
Kravet til dokumentasjon er for omfattende. Tilbakeholdenhet
Inkludering av andre yrkesgrupper i skolen
Sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå
Tidlig innsats er vesentlig
Gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom skole og hjem
Lærerutdanning og kontinuerlig kompetanseutvikling viktig for nye lærere.
En start
• Regjeringen ønsker økt bevissthet om tidsbruk ved iverksetting av
nye tiltak/økt rapportering
• Gode lærere betyr mest. Deres tid er verdifull.
• Skolen har mange oppgaver. Mer fleksibilitet for å gi skolen
mulighet til å løse disse.
• Hovedmål med meldingen:
– ”sentrale og lokale beslutningstakere, skoleledere og lærere blir mer
bevisst hvordan lærernes tidsressurs i skolen brukes for å fremme
elevenes læring”
• Delmål (meldingens kapitler)
–
–
–
–
Styrking av profesjonell skole- og klasseledelse
Økt bevissthet hos nasjonale og lokale myndigheter
Økt vekt på faglig støtte og veiledning
Styrking av sammenheng og helhet i tiltak som gjelder barn, slik at
lærerne i størst mulig grad kan konsentrere seg om kjerneoppgaver.
Datagrunnlag 1
• Haugsbakken, Halvdan og S. Mordal (2009): Rapportering fra kvalitative
studier i kartlegging av tidsbruk og organisering i grunnskolen. SINTEF.
• Jordfald, Bård, T. Nyen og Å. Arup Seip (2009): Tidstyvene – En beskrivelse
av lærernes arbeidssituasjon. FAFO-rapport 2009:23.
• Strøm, Bjarne, L.E. Borge, O.H. Nyhus og P. Tovmo (2009): Ressurser og
tidsbruk i grunnskolen i Norge og andre land. Nr 02/09.
• Tidsbrukutvalget (2009). Rapport fra Tidsbrukutvalget.
• Vibe, Nils, P.O. Aamodt og T.C. Carlsen (2009): Å være ungdomsskolelærer
i Norge. Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og
læring (TALIS). NIFU STEP.
Datagrunnlag 2
• Utvalget har i tillegg gjennomført sin egen datainnsamling gjennom
følgende aktiviteter:
• en elektronisk spørreundersøkelse om lærernes tidsbruk rettet mot
lærere og skoleledere, (n=5147 og n=778)
72/28 k/m og 48,5/51,5 k/m
• telefonintervjuer med representanter for sju skoleeiere
• 13 skolebesøk
• et møte med Utdanningsdirektørenes arbeidsutvalg
• et møte med arbeidsutvalget til Foreldreutvalget for
grunnopplæringen (FUG)
• studieturer til Danmark og England,
• invitasjon til innspill på Kunnskapsdepartementets hjemmesider
Hovedtrekk
• .. det er en utstrakt desentralisering av de viktige
beslutningene når det gjelder tidsbruk og organisering
og at det er relativt stort rom for tolkinger av inngåtte
arbeidsavtaler og lederavtaler.
• Fleksibiliteten kommer også til uttrykk i at det er store
variasjoner skolene i mellom når det gjelder bruken av
fellestid.
• Skoler med utfordrende elevsammensetning ønsker å
bruke mye av fellestiden til å drøfte håndteringen av
utfordrende elevsituasjoner, mens andre skoler hvor
slike problemer er mindre fremtredende bruker mer av
denne tiden til planlegging av undervisningen.
Mange oppgaver som lærerne i dag utfører i skolen, tar for stor del av lærernes
tid. Disse oppgavene er:
konfliktløsning, holde ro og orden og starte opp undervisningen
fellesmøter på skolen (ikke-faglige)
dokumentasjon rundt enkeltelever
lokalt læreplanarbeid
oppfølging av og kontakt med enkeltelever
rapportering til skoleeier og skoleledelse
kontakt med foreldre/foresatte og kontakt med enkeltelever utenom
undervisningen
praktiske oppgaver
Eksempler på tidstyver
•
•
•
•
I snitt 19 min daglig til å holde ro og orden
I snitt 11 min til konflikthåndtering
Betydelig variasjon
I tillegg 5-6 min for å starte aktiviteter (*X)
• 15 % av total tid
Lærerkarakteristika
• Mer erfarne lærere ser ut til å bruke mindre
tid på å holde ro og orden og løse konflikter
enn mindre erfarne lærere.
Skole- og elevkarakteristika
… lærere på skoler med fast avdelte
undervisningsrom for hver gruppe/klasse på
trinnet i gjennomsnitt bruker mindre tid på ro og
orden og konfliktløsning enn lærere på skoler
med åpen eller delvis åpen romløsning. I tillegg
tyder resultatene på at lærernes tid brukt til å
holde ro og orden og løse konflikter øker med
andelen elever med særskilt språkopplæring på
skolen.
Lærerne ønsker å bruke mer av sin tid på
følgende oppgaver:
undervisningsrelaterte oppgaver
faglig oppfølging av elevene
faglige møter
kompetanseutvikling
24. Kompetanseutvikling: her ønsker jeg å bruke mindre
tid på
1 individuelle utviklingstiltak 21,9 % n=40
2 kollektive utviklingstiltak 86,3 % n=158
35. Kompetanseutvikling:
her ønsker jeg å bruke mer tid på
1 individuelle utviklingstiltak 77,8 %
n=1 567
2 kollektive utviklingstiltak 42,0 % n= 847
Skoleledere
35. Kompetanseutvikling: her bør de få mer tid
til
1 individuelle utviklingstiltak 55,5 % 181
2 kollektive utviklingstiltak 69,0 % 225
Skoler med kollektiv tilnærming til undervisningen og
læringsarbeidet, stor grad av profesjonalitet rundt
rektorrollen og faste rammer i forhold til praktisering av
arbeidstid og skoleutvikling, i mindre grad erfarte tids-press
i arbeidsdagen.
Skoler som derimot er preget av ”den individuelle læreren”,
hvor læreren i større grad er alene om undervisningen og
arbeidet, har en rektor som baserer seg på å være den
fremste blant likemenn, og følger en mer løs kontrakt for
praktisering av arbeidstid og forståelse av tid, erfarer
travlere skolehverdager.
SØF-rapport nr. 04/09
Konfliktløsning og uro i klassen
• Tidsbrukutvalgets anbefaling
• utvikle tilbud om etter- og videreutdanning i
• sørge for mer aktiv og tilgjengelig formidling av
forskningsresultater
• bidra til utvikling av kompetansemiljøer og utvikling av
forskningsbasert kompetanse til skoleeiere og skoler
•
Departementet vil (kap. 2.6)
• etablere Kunnskapssenter fra 1. januar 2011
• utvikle tilbud om skolebasert etterutdanning i
klasseledelse
Kunnskapssenteret skal …
• … sammenstille og formidle resultater fra norsk og
internasjonal utdanningsforskning. Således vil formidling av
forskning blant annet om utdanningsledelse, klasseledelse og
lærerens arbeid som leder av læringsarbeid være sentralt for
Kunnskapssenteret.
• Senteret skal også ha i oppgave å identifisere mangler i
kunnskapsgrunnlaget og kommunisere behovet for ny
forskning til Norges forskningsråd, forskningsmiljøer og til den
sentrale utdanningsadministrasjonen. (s.31)
–God ledelse
God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det
gjelder både skoleledelse og klasseledelse.
– Tid til kjerneoppgaver
Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens
kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i
samarbeid med lærerkollegiet.
–Reformtretthet
Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner
og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før
reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.
– Tydeligere regelverk
Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides
veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.
– Mindre dokumentasjon
Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og
dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging
og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.
– Andre yrkesgrupper
Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre
yrkesgrupper blir benyttet i skolen.
– Ansvarlig skoleeier
Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå.
Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp
med ressurser og veiledning.
– Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir
satt inn tidlig.
– Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon
mellom hjem og skole.
– Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp
utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk
veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig
kompetanseutvikling.
Tidsbrukutvalget har..
• … påpekt hvor viktig det er at den nye
lærerutdanningen fanger opp utfordringene i
praksisfeltet, og har spesielt bedt om at det settes
søkelys på lærernes erfaring og kompetanse til beste
for lærerstudentene på områder som konfliktløsning og
atferdsproblematikk, samarbeidslinjer og
hjelpeapparat, hjem–skole-samarbeid samt lov og
forskrifter. (s.28)
• Dette er ivaretatt i de retningslinjene som er utarbeidet for
lærerutdanningene, og inngår i forskriften. Hele utdanningen
er tuftet på helhet og sammenheng mellom teori og praksis,
og på et nært samspill mellom profesjonsfeltet og det
samfunnet skolen er en del av.
• - «Læreren er den viktigste ressursen i skolen,
og det er avgjørende at de får frigjort mest
mulig tid til sine primæroppgaver. Derfor
følger vi opp alle anbefalinger fra
Tidsbrukutvalget, og foreslår nye tiltak som vil
gi mer tid til læring»
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
• Vedtak 398
• Meld. St. 19 (2009–2010) – om tid til læring–
oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport – vedlegges
protokollen.
• Henstilling (oversendt regjeringen uten votering)
• Det henstilles til regjeringen å foreta ny kartlegging av
lærernes tidsbruk senest i 2013 for å klarlegge om de
varslede tiltakene virker og om den enkelte lærer har
fått frigjort mer tid til undervisning og faglig veiledning
av den enkelte elev.