Transcript Workshop Kroppsøving

Bjørn Arve Bønå
Oppsummering
Endringer i læreplanen:
• Revidert formål for faget kroppsøving
• Endring i hovedområder på ungdomstrinnet og i videregående opplæring
• Endringer i grunnleggende ferdigheter
• Endringer i kompetansemålene
• Dagens privatisteksamen i videregående opplæring endres til en muntligpraktisk eksamen
Endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven:
Grunnlaget for vurdering i faget i kroppsøving er endret:
o Det er ikke lenger forskriftsfestet at elevens forutsetninger er en del av
grunnlaget for vurdering.
o Det er forskriftsfestet at elevens innsats skal være en del av grunnlaget for
vurdering.
Fritak fra vurdering med karakter utvides til også å gjelde elever i
grunnskolen.
Fritak fra vurdering med karakter gjelder hele faget, ikke bare den praktiske
delen.
Voksne i videregående opplæring, etter opplæringsloven kapittel 4A, fritas fra
opplæring i kroppsøving.
Et tydeligere formål
Formålet legger premisser for hvordan elever og lærere skal jobbe med
kompetansemålene.
Det blir understreket at bevegelse er grunnleggende for mennesket, og at
fysisk aktivitet er viktig for alle og nødvendig for å fremme god helse.
Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt.
Fair play og felles regler er en viktig del av faget. Begrepet fair play omfatter
samhandling og å vise respekt for hverandre i ulike aktiviteter. Det betyr også
å gjøre hverandre gode.
Elevene skal i sterkere grad forstå hva som kreves for å nå egne mål, og
elevene får mulighet til å reflektere over og vurdere egen innsats og
kompetanse.
Endringer i kompetansemål
Kompetansemålene er tydeligere
Spiralprinsippet er klarere. Aktiviteter blir gjentatt i stadig
mer avanserte former etter hvert som elevene blir eldre,
og kompetansen deres øker
Kompetansemålene henger nå klarere sammen med
formålet, særlig med tanke på livslang bevegelsesglede og
samhandling
Kompetansemål etter Vg1
Idrettsaktivitet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
praktisere og gjere greie for sentrale reglar i utvalde idrettar og
aktivitetar
praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av
føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar
gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar,
individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar
eksperimentere med ulike danseformer og skape
dansekomposisjonar
Friluftsliv
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med
lokal forankring
Trening og livsstil
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjere greie for faktorar som påverkar
motivasjonen til aktivitet og trening
praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor
uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen
kropp og ivareta eiga helse
planleggje og gjennomføre oppvarming og
uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar
§3-3 Grunnlaget for vurdering i fag
«Grunnlaget for vurdering i fag er de samla
kompetansemålene i læreplanen»
«I vurderinga i fag skal ikke forutsetningene til den
enkelte, fravær, eller forhold knyttet til ordenen og
oppførselen til eleven trekkes inn. I faget
kroppsøving skal innsatsen til eleven være en del
av grunnlaget for vurdering»
Grunnlaget for vurdering, §3-3, andre ledd
Unntak når kompetansemål er knyttet til
holdningene til eleven eller elevens
forutsetninger
Kompetansemålene er i større grad individrettet,
og elevens relative forbedring står sentralt
Hva er innsats i kroppsøvingsfaget?
Eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne
uten å gi opp
Eleven viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske
kapasitet
Eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer
i faget
Eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i
prestasjon eller ferdighetsutvikling (Arbeidsprosessen blir
et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving)
Innsats
Det er ingen regler for hvordan kompetanse og
innsats skal vektlegges.
Læreren må vurdere elevens mestring og
innsats i faget på tvers av de enkelte
kompetansemålene og hovedområdene
Grunnlaget for vurdering, §3-3, andre ledd
Det er et krav at sluttvurderingen av elevens kompetanse skal
avgjøres på grunnlag av en helhetsvurdering. Det er et
breddekrav.
Det er ikke lov å fastsette standpunktkarakterer på grunn av et
utvalg av kompetansemålene.
Ved halvårsvurdering skal karakteren fastsettes på grunnlag av
kompetansemålene som er gjennomgått i opplæringen.
Det er ikke lov å sette en halvårsvurdering med karakter på
grunnlag av bare noen av målene som er gjennomgått.
Forholdet mellom underveis- og
sluttvurdering
Formålet med sluttvurderingen er å gi informasjon
om den kompetansen eleven har oppnådd ved
slutten av opplæringen.
Formålet med underveisvurderingen er videre læring
og faglig progresjon.
Læreren må være tydelig på hva som kjennetegner
kompetansen og innsatsen som kreves for å få de
ulike karakterene, og hva som blir vurdert ved
avslutningen av opplæringen.
Bruk av tester
Er tester en egnet metode til å vurdere elevenes
kompetanse i kroppsøvingsfaget?
(Kompetansemålene er ikke formulert på en
måte som angir at elevene skal vise styrke, løpe
fort eller hoppe høyt…)
Hva er formålet med testen, og hvilke prinsipper
ligger til grunn for de ulike testene?
Fritak fra vurdering med karakter
§ 3-23 Fritak fra vurdering med karakter i faget
kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring
«Elever som ikkje kan følge opplæringa i
kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagt opplæring så
langt dette er mulig for eleven. Elever kan få fritak frå
vurdering med karakter i faget når den tilrettelagte
opplæringa eleven får ikkje kan vurderes med karakter.
Avgjørelsen er et enkeltvedtak.»
Fritak fra opplæring i kroppsøving
§ 1-12 Fritak fra opplæring i kroppsøving
«Rektor kan etter søknad gi elever i videregående
opplæring fritak fra opplæring i kroppsøving.
Eleven må legge frem en uttalelse fra lege som
dokumenterer at opplæringa er til skade for
eleven, og at tilpassa opplæring ikke er mulig.
Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak.»
Eksempel: Munnleg-praktisk eksamen – Kroppsøving
Førebuingstid: Inntil 45 minutt
Oppgåve: Kandidaten trekker ei oppgåve for praktisk
økt som er relevant i høve til kompetansemåla frå
læreplanen i faget.
Kandidaten skal planlegge trening der han viser dei
grunnleggjande prinsippa for trening for å ivareta
eigen helse og livsstil. Arbeidet skal leverast når
kandidaten møter til eksaminasjonen.
Kandidaten blir prøvd innan minimum to idrettar, ein
dans eller innen nemnde treningsplanlegging.
Hjelpemiddel: Alle trykte og skrivne hjelpemiddel.
Kommunikasjon under førebuingsdelen er ikkje tillate.
Eksamen: Inntil 45 min der minimum 10 min er avsett
til munnleg høyring. Munnleg høyring omfatter minst 2
hovudområder.