Transcript Kari Mette Aas

Mange grupper –
mange behov – mange
muligheter
Rådgivere nov/des 2012
Dato
Foto: Peter Hamlin
Fra ungdomsskolen til vgs
§ 3-20. Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell
opplæringsplan
Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell
opplæringsplan, avgjer foreldra om eleven skal ha vurdering
med eller utan karakter. […] Valretten gjeld berre i fag som er
omfatta av enkeltvedtaket om spesialundervisning.
Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i
grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering
utan og med karakter inneber for eleven.
Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå
vurdering med karakter sjølv om dei har individuell
opplæringsplan i eit fag.
Fra ungdomsskolen til vgs
§ 3-51. Krav om bestått i fag for å framstille seg til fagog sveineprøve for lærlingar og elevar
Før fag- eller sveineprøva kan gjennomførast, skal
lærlingen eller eleven som hovudregel ha bestått dei
faga som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1,
Vg2 i skole for vedkommande yrkesfaglege
utdanningsprogram.
Lærlingar og elevar som har følgt opplæringa,
men ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, kan
likevel få framstille seg til fag- eller sveineprøva.
Fra ungdomsskolen til vgs
• ANDRE FREMMEDSPRÅK
valg som gjøres i åttende klasse kan ha (uana?)
konsekvenser fem år seinere!
… langsiktighet …
Fra ungdomsskolen til vgs
• Andre fremmedspråk:
Har man ikke hatt fremmedspråk i ungdomsskolen,
skal man ha tre år undervisning på
studieforberedende - for eks Tysk l+ll
Dette innebærer at man får færre timer til valg av
programfag på Vg3 (på Idr og MDD mister man
sitt eine valgfrie programfag)
Fra ungdomsskolen til vgs
• Andre fremmedspråk:
De som har hatt fremmedspråk på u-skolen, har et
valg:
• fortsette med samme språk i to år til nivå ll
• begynne på et nytt språk i to år til nivå l
(men de kan ikke begynne på samme språk og ta
nivå l på nytt!)
Gir Oslo-skolen ‘’high five’’
De krangler om mye, men nå får Torger
Ødegaard (H) skryt av kunnskapsminister
Kristin Halvorsen (SV)
De to kunnskapstoppene står normalt milevis fra hverandre politisk,
og har kranglet om alt fra karakterer på barneskolen til nynorsk og
valgfag. Men etter Aftens oppslag i forrige uke, om «superelevene»
som tar fag på videregående allerede i 9. eller 10. klasse, ønsker
SV-statsråden å rose Høyres utstillingsvindu på skolefronten.
- Oslo skal ha skryt for at de ser disse mulighetene, sier hun.
Det er det nemlig ikke så mange andre som gjør. Tall fra
departementet viser at totalt 956 ungdomsskoleelever tok fag på
videregående i fjor. Av disse er 445 fra Oslo. Akershus kan skryte
av 223 «superelever», mens de andre fylkene ligger mellom null og
42.
- Jeg er veldig utålmodig, og vil at flere skal benytte denne
muligheten, sier Halvorsen.
At dette ikke har skjedd før, forklarer hun med at det kan være
utfordrende å få til rent praktisk. Hun tenker både på geografi, og at
det ellers i landet er slik at kommunene eier ungdomsskolene,
mens fylkeskommunene styrer de videregående skolene. I Oslo har
skolene samme eier.
Regjeringen utvider nå talentordningen til å gjelde flere fag
Kunnskapsministeren er opptatt av å la flinke elever gå raskere
frem, men ønsker at det skal skje i deres eget klassemiljø.
- 17 prosent av ungdomsskoleelevene sier de får for lite faglige
utfordringer. Det er elever vi vet har et større potensial enn de får
vist frem og brukt i dagens skole.
§ 1-15. Tilbod om fag frå vidaregåande
opplæring til elevar på ungdomstrinnet
•
Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik
det er fastsett i læreplanverket, jf. § 1-1. Dette gjeld likevel ikkje
fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg
kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller
fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket.
På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag
og programfag, som byggjer på fag i grunnskolen. Kommunen
gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit
eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Før kommunen gjer
enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller
foreldra til eleven.
• http://www.udir.no/Upload/hoeringer/2012/Hoering_210212_Ved
legg_1.pdf?epslanguage=no
Norsk for minoritetsspråklige i vgs
• For å få vitnemål eller bestått kurs på kompetansebevis,
må man ha standpunktkarakter i de normale
norskkodene som det ellers er krav om for de ’norske’.
• Vg2 – yrkesfag:
NOR1206 Norsk, skriftlig
NOR1207 Norsk, muntlig
• Vg3 – studieforberedende:
NOR1211 Norsk hovedmål, skriftlig
NOR1212 Norsk sidemål, skriftlig
NOR1213 Norsk, muntlig
Norsk for minoritetsspråklige i vgs
• Derimot har eksamensordninga til skriftlig eksamen
fra denne utgåtte læreplanen blitt forlenga, nå sist til og
med våren 2012 (brev U-dir 8 des 2010). Det er
presisert at ordninga gjelder personer med kort botid i
Norge:
NOR1045 Norsk som andrespråk, skriftlig (Vg2 y-fag)
NOR1049 Norsk som andrespråk, skriftlig (Vg3 studf)
Norsk for minoritetsspråklige i vgs
• I praksis vil svært mange av elevene med kort botid, ha
rett til fritak i fra vurdering med karakter i skriftlig
sidemål, jamfør § 3-22.
Norsk for minoritetsspråklige i vgs
• På studieforberedende kan opptil 280 timer tas fra programfag
og brukes til styrking av norsk og/eller engelsk
•
•
•
•
•
•
NOR3001
NOR3002
NOR3003
ENG3001
ENG3002
ENG3003
Norsk, Vg1
Norsk, Vg2
Norsk, Vg3
Engelsk, Vg1
Engelsk, Vg2
Engelsk, Vg3
Minoritetsspråklige i vgs
• Det er meget fordelaktig for minoritetsspråklige å ta
morsmål i stedet for fremmedspråk (M og S
privatisteksamen)
• Tar de nivå lll, får de også 140 timer programfag
• Albansk – Amharisk – Arabisk – Bosnisk – Dari – Estisk –
Filipino – Hebraisk – Italiensk – Japansk – Kantonesisk –
Kinesisk – Koreansk – Kurdisk (sorani) – Latvisk – Nederlandsk
– Oromo – Panjabi – Pashto – Persisk – Polsk – Portugisisk –
Russisk – Somali – Tamil – Tigrinja – Tyrkisk – Urdu –
Vietnamesisk
• http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/Endringerog-overgangsordninger/Endringer/Her-finner-du-oversikt-overhvilke-fremmedsprak-du-kan-ta-som-privatist1/
Påminning fra fylkets internasjonale
koordinator
• 3 år studieforberedende i Frankrike
• Vg3 i Murmansk i regi av Troms fylke
• http://www.fivai.no/
FIVAI = Fylkesmannen i Vest-Agder Internasjonal
Voksne som søker å kvalifisere seg
• Generell studiekompetanse - studieforberedende light
• Praksiskandidat - yrkesfag light
Voksne som søker å kvalifisere seg
• I noen tilfeller er vegen om realkompetansevurdering og
Godkjenningssentralen en unødig omveg:
• Person som vil gå opp som praksiskandidat og helt klart
har over 5 års relevant praksis, behøver kun å melde seg
opp til obligatorisk skriftlig eksamen i teoridelen av faget og
deretter til fagprøva.
Voksne som søker å kvalifisere seg
• Et fullført og bestått GK eller VKI i R94 er godkjent og
behøver ikke realkompetansevurderes. Skolen som skreiv
orginaldokumentasjon, skal kontaktes for konvertering til
K06.
• Dette vil gjelde både person som ønsker å bli lærling eller
som ønsker å ta påbygging.
Voksne som søker å kvalifisere seg
• Eksempel: Har en person fullført/bestått GK Helse- og sosialfag
og ønsker å ta Vg2 Helsearbeiderfaget, så trenger man ikke ta
en fag-for-fag realkompetansevurdering: Hele året er godkjent
(som ei pakke)
Voksne som søker å kvalifisere seg
• Generell studiekompetanse
• Yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen dvs fylt 23 år i
opptaksåret med minst 5 års praksis/utdanning
•
•
•
•
•
•
Norsk (hovedmål, sidemål, muntlig) - 393 årstimer
Engelsk - 140 årstimer (evt 2+2 eller 5 uketimer fra R94)
Samfunnsfag - 84 årstimer (evt 2 uketimer fra R94)
Historie - 140 årstimer (evt 4 uketimer nyere historie fra R94)
Matematikk - 224 årstimer (evt 5 uketimer fra R94)
Naturfag - 140 årstimer
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
• Endra læreplan
-
fagets formål
grunnleggende ferdigheter
læreplanmål
læreplanmål omfatter elevens forutsetninger
privatisteksamen er muntlig-praktisk
• Forskriftsendringer
- elevens innsats er en del av vurderingsgrunnlaget
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
GAMMEL
§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i
læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1
eller § 1-3.
I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte,
fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven trekkjast
inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast
vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. I
vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast
inn i vurderinga i faget kroppsøving.
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
NY
§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i
læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1
eller § 1-3.
I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte,
fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven,
lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving
skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for
vurdering.
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
• Fritak fra vurdering med karakter gjelder hele faget
… og ikke bare den praktiske delen
§ 3-23. Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving i
grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget,
skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven.
Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den
tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med
karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak.
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
• Konsekvenser
Økt krav til tilrettelegging
fordi kroppsøving er et allmenndannende fag
dvs bevegelse er grunnleggende for mennesket, og fysisk
aktivitet er viktig for alle og nødvendig for å fremme god helse
Skolen må lage tilbud til alle for å oppfylle
fagets formål
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
• Fritak fra opplæring i faget: SVÆRT snever
unntaksbestemmelse
§ 1-12. Fritak frå opplæring i kroppsøving
Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring
fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må leggje fram ei fråsegn
frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og
at tilpassa opplæring ikkje er mogleg. Rektor si avgjerd er eit
enkeltvedtak.
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
• Her legger U-dir markerte føringer:
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
Voksne elever
§ 1-13. Fritak frå fag for privatistar og vaksne som følgjer
vidaregåande opplæring spesielt organisert for dei
Vaksne som følgjer vidaregåande opplæring særskild
organisert for dei etter kapittel 4A, er fritekne frå opplæring i faget
kroppsøving.
• … men voksne privatister må ta privatisteksamen, dsv muntligpraktisk eksamen
Endringer i faget kroppsøving fra 1 aug 2012
http://www.udir.no/Upload/Rundskriv/2012/Udir-8-2012kroppsoving.pdf?epslanguage=no