Transcript Vurdering for læring - Nannestad videregående skole

Vurdering for læring
Vurdering av læring
Individvurdering som
hjelpemiddel i
læringsarbeidet
12.4.12
Anne Kristin Dahl
ILS, UiO
1
Hva er vurdering?
Elevutsagn
• Vurdering er å sette karakter på eleven
• Vurdering er å fortelle eleven hva han har
fått til
• Vurdering er å gi eleven veiledning
Hva mener du?
2
Geografilærer 20. aug. -12
I mine timer blir dere vurderte etter
• Kunnskaper
• Aktivitet i timene
• Interesse for faget
Historielærer 25.1.-12
Vi følger prøveplanen tirsdag slik at jeg får
satt karakter på dere
3
Hva forteller du elevene?
• Hvordan vil du forklare
– Vurdering
– Vurderingskriterier
– Kjennetegn på måloppnåelse
4
All vurdering dreier seg om
1. Hva forventes av eleven? Mål.
2. Hva har eleven fått til?
3. Hva bør gjøres annerledes? Hvordan kan
måla nås?
4. Elevens egen vurdering og strategier
5
Elevens læring, mestring og kompetanse
•
•
•
•
•
Generell del av læreplanen
Formål for faget
Grunnleggende ferdigheter i faget
Hovedmål i faget
Kompetansemål i faget
Kompetanse
• Elevens faglige mestring
• Elevens evne til å løse komplekse
oppgaver
• Elevens evne til å bruke det han har
lært i relevante situasjoner: kunnskaper og ferdigheter integreres
(Haakstad, -12)
6
Undervisning, opplæring – og læring
 Reproduktive læringspraksiser?
Lærere venter at elevene gjengir lærerens framstilling
 Produktive læringspraksiser?
Lærere får fram ulike perspektiv – og åpner for dialog og læringsprosesser
 Lærere ”designer” for undervisning – og for læring
Jeg underviser, driver med opplæring for å fremme læring
Øzerk (2010)
Læring
Undervisning
Opplæring
7
Kompetanse
Case
Prosjekt over to uker, men denne timen er den sentrale for oss nå
Norsk VG2 Sammensatte tekster:
- bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
- vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
- vurderingskriterier er laga for sluttproduktet: ei utstilling med cafemodellen
1 Brainstorming er gjennomført, tavla inneholder mange stikkord som elevene har plassert i
ulike innholdskategorier/tema. Elevene sitter i grupper på 3.
2 I denne timen skal de velge tema, stille spørsmål til temaet for å få ulike perspektiv og
formulere problemstilling for det videre arbeidet.
3 Læreren sirkulerer noe, men har valgt seg ut to grupper som han følger tett, sitter i gruppa
og observerer. I den ene er Ida, Kasper og Mille. Elevene overrasker læreren, får fram
mange perspektiv som de drøfter relevansen av og benytter en metode for å lage
problemstilling som ble gjennomgått i VG1.
4 På slutten av timen samler læreren elevene og ber Ida, Kasper og Mille fortelle hva de har
kommet fram til. Læreren spør dem etterpå om de kan begrunne problemstillinga si.
Elevene overrasker læreren igjen og viser solid innsikt i problemfeltet de har valgt og
8
ordlegger seg svært godt.
Hva gjør læreren med disse overraskende positive
bidragene? Til drøfting






Hva ville du ha gjort?
Ingen ting?
Gir rosende kommentar i klasserommet?
Snakker med dem/roser når de forlater klasserommet?
Noterer i lærerens bok? Karakter? Tekst?
Hva med resten av elevene? Må elever alltid vurderes
samtidig/i samme vurderingssituasjon?
 Hva kan dette brukes til i prosessen, til dokumentasjon?
 Ingen ting?
 Utviklingssamtalen?
 Halvårskarakteren?
 Hva er egentlig problema med vurdering av muntlig?
9
Lærerens planlegging - en mulig modell
10
Eksempel: Vurdering og fagsamtalen
• http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-praksis/FilmRosenvilde-vgs/
• http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-praksis/FilmRosenvilde-vgs/
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse
• Vurderingskriterier
Det vi legger vekt på når vi skal vurdere elevene. Når vi bestemmer
vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva elevene skal arbeide
imot
Vurderingskriterier kan være overordna – eller knytta direkte til et
kompetansemål eller læringsmål
• Kjennetegn på måloppnåelse
Beskriver kvaliteten på det elevene mestrer på ulike nivåer ut ifra gitte
vurderingskriterier.
Kjennetegn på ulike nivåer, for eksempel høy og lav måloppnåelse, får
fram forskjeller i faglige prestasjoner og er nødvendig for å beskrive
kvaliteten på et arbeid.
12
Vurdering av fagsamtalen
Momenter til utarbeiding av vurderingskriterier
1. Samtalesituasjon
•
•
•
Initiativ? Samhandling?
Balanse: lytte – tale?
Hvordan bruker eleven innspill fra sensor?
2. Innhold
•
•
•
•
•
•
I hvilken grad er stoffet, kunnskapene relevante, saklige?
I hvilken grad får eleven fram at noe viktigere enn noe anna?
Hvordan dekker eleven spørsmåla? Bredde – dybde?
Holder samtalen seg til temaet? Rød tråd? Utenomsnakk?
Klarer eleven å fullføre resonnement?
I hvilken grad forholder eleven seg sjølstendig til spørsmåla, stoffet?
3. Utvikling, deltakelse, argumentasjon
•
•
•
I hvilken grad påvirker eleven utvikling av samtalen? Hvordan gjør hun/han det?
I hvilken grad klarer eleven å forklare, definere, underbygge påstandene sine?
I hvilken grad klarer eleven å relatere til andre momenter, trekke slutninger, forholde seg kritisk
4. Uttrykksmiddel
•
•
•
•
Personlig/upersonlig språkstil?
Variert språk?
I hvilken grad bruker eleven relevante faguttrykk? Hvordan?
I hvilken grad tilpasser eleven språket til situasjonen?
13
Den norske skolen og tilbakemeldingskultur
”Vi har en lite utvikla tilbakemeldingskultur i den norske skolen”
Klette, Hertzberg
”I Norge har samtalene mellom lærer og elev hittil i liten grad vært preget av
eksplisitte og klare faglige faglige tilbakemeldinger. De har vært mest preget
av ros, og er ikke brukt som pedagogisk virkemiddel”
Lønstad, Utdanning 20/2011
•
•
Tilbakemelding?
OECD
14
Elevundersøkelsen 2007 – 11
7., 10. og VG1
Hvor ofte forteller
lærerne deg hva du bør
gjøre for å bli bedre i
fagene?
Flere
ganger i
uka
1 gang i
uka
1-3 ganger i 2-4 ganger
måneden
i halvåret
Sjeldnere
2011
13.64 %
21,63 %
30,10 %
23,14 %
11,49 %
1 gang i
uka
1-3 ganger 2-4
i måneden ganger i
halvåret
Sjeldnere
25,47 %
43, 02 %
7,08 %
Hvor ofte får du
Flere
tilbakemelding på det
ganger i
faglige arbeidet du gjør? uka
2011
8,98 %
15,45 %
15
Hva forstår vi med tilbakemelding?
Eks fra Utdanningsetaten i Oslo (2011)
Elevenes årlige vurdering av læreren (utdrag): Krav til læreren
Vurdering
• I hvilken grad har læreren informert deg om hva du skal lære i dette faget
(kompetansemål)?
• I hvilken grad vet du hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene i dette
faget?
• I hvilken grad får du begrunnelser fra læreren for karakteren(e) dine i dette
faget?
• Hvor ofte får du skriftlig/muntlig tilbakemelding fra læreren din i dette faget?
• Informerer læreren deg hva du skal gjøre for å bli bedre i dette faget?
• Hvor ofte forteller læreren deg hva du skal gjøre for å bli bedre i dette faget?
• I hvilken grad opplever du at læreren tilpasser opplæringen til ditt faglige nivå?
• I hvilken grad opplever du at læreren i dette faget setter høye nok krav på dine
vegne?
16
Etter at eleven har mottatt vurdering, skal han kunne si
• Jeg vet hva jeg kan
• Jeg vet hva jeg skal lære
• Jeg vet hva jeg kan gjøre for å lære mer
Dvs. ”Jeg mestrer og vil lære mer og vet hvordan”
GRIP
GREP
17
Vurdering –
mye mer enn ”rette og å sette karakter”
Lærerens ulike måter å gi framover- og tilbakemelding på
Formell vurdering: Dokumentasjon vanlig
F. eks. elevforedrag, skriftlig innlevering …
– ofte i relativt klart definerte vurderingssituasjoner
– innafor et system med formulerte kriterier (og kjennetegn for
måloppnåelse)
• Uformell vurdering: Dokumentasjon bør benyttes!
F. eks. i helklassesamtaler, mindre tekster som leses opp, gode
spørsmål fra elever ….
– i de daglige møtene, situasjonene, samtalene med elever. Har overordna
18
kriterier – ikke formulerte, kommuniserte kriterier
Vurderingsfri?
• Det sies at elevene har krav på vurderingsfrie
perioder og –soner
• Hva ligger i det?
• Er det mulig å ikke vurdere?
• Er det læringsfremmende eller – hemmende
at læreren ikke kommuniserer vurderinga si?
19
Observasjon 1 –
utgangspunkt for tilbakemelding, vurderingsgrunnlag
• Du bygger vurderingene dine på observasjoner – hvilke avgjør om du
bygger vurderinga di på faktiske handlinger eller synsing
• Du vurderer hele tida, bevisst og ubevisst - og du gir tilbakemelding til
eleven hele tida fordi
• det er ikke mulig å ikke kommunisere. Å la være å gi respons er også ei
tilbakemelding
• For å bli en bedre vurderer, må vi øve opp observasjonsevnen
vår, styre observasjonene inn mot det vi er ute etter – slik at vi
luker bort inntrykk som ikke er relevante
20
Hva er observasjon?
• Å iaktta, se, undersøke med et bestemt blikk, f. eks struktur i en tekst
• Å få tak i konkrete handlinger: Mimikk, kroppsspråk, bevegelse,
formuleringer, bruk av kunnskap, hvilke faguttrykk, stemmevolum osv
• Ramme inn hva: Norskfaget, pararbeid. Oppgave: Gi en kort presentasjon
av Hva er Ungdommens litteraturpris? Hvilket formål har den? Hvem har
fått den?
Student Eirik observerer pararbeid kl 11.10 – 11.30
Overordna fokus: Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller
Gry og Thomas
• Hvordan forstår G og T oppgava?
• Hvordan angriper, organiserer de arbeidet? Roller?
• Hva gjør G og T for å finne stoff?
• Hvordan bruker de stoffet?
• Hvordan lager de presentasjonen
• ?
Observasjonsskjema for lærer Eirik
Dato: 25.1.12.12
Aktivitet: Pararbeid 11.10 – 11.30: Gry og Thomas
Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller
Tid
Tema/aktivitet
Observasjon/konstatering: hva sies
– hva gjøres, hva skjer?
11.15
I gang
11.15
11.18
11.20
Forståelse av
oppgava
Starter med
arbeidet
…
….
….
…..
G: gir sin forståelse ” ………..”
T: ”Det er greit!”
T: ”Er det ikke bare å google?”
G: Men jeg tror jeg veit noe, var det ikke
den derre pyromanboka som vant
Organisering
av arbeidet,
effektivitet
T: ”Da sjekker jeg hvem som har vunnet!”
G: ”Men da får jo du en enkel jobb, da. Nei,
er ikke med på dette. Dessuten – hva står
det egentlig i oppgava, må vi gjøre noe med
det vi finner?
Innhenting av
stoff
Anvendelse
Produkt
Begge: Avskrift fra wiki…..
…..
…..
Vurdering/spørsmål_for
framovermelding
Lang tid!
Er det så enkelt? Hvorfor vil ikke
T bidra? Dette må jeg ta opp.
Ulik tilnærming. T er veldig
passiv, lettvinn. Hvordan gir jeg
denne tilbakemeldinga?
Samarbeid?Melde tilbake?Drøfte
dette. Hvordan gjør jeg det?
Spørre veileder …..vanskelig
Hva er min rolle her? Skal jeg
gripe inn – hvordan?
Viktige begrep: Vurdering FOR læring
• Formativ vurdering som begrep
– Identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid og hvor de er i forhold til målet sitt
(Hopfenbeck m. fl, Komp. 1)
• Underveisvurdering som begrep
– Har overtatt for formativ vurdering i hverdagsspråket
– Redskap i læringsprosessen, gi grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til
at eleven forbedrer kompetansen sin
(Slemmen -09)
– All vurdering som ikke er standpunkt- eller eksamenskarakter
23
Eksempler fra virkeligheten – hva er problematisk her?
Elev til lærer (norsk):
- Du lærer, prøva vi hadde fredag – går den på muntligeller på skriftligkarakteren?
Samfunnsfaglærer til en elev:
- Du må være mer aktiv i timen hvis du har tenkt deg en
5-er i samfunnsfag.
Naturfaglærer til klassa:
- Jeg ser at det står ei prøve på prøveplanen neste uke.
Jeg skal finne ut av hva dere skal få å lese på.
Lærerkommentar på heldagsprøve (norsk):
- 4+ . Bra innhold. Jobb mer med språket.
24
Viktige begrep: Vurdering AV læring
• Summativ vurdering
– Elevens sluttkompetanse i arbeidet med et fag. Skal
informere eleven, skolen og samfunnet om nådd
sluttkompetanse
• Sluttvurdering
– Har overtatt for summativ vurdering i hverdagsspråket
– Informasjon om elevens måloppnåelse (kompetanse) ved
avslutninga av opplæringa i faget. Mao – standpunkt- og
eksamenskarakterer
25
Begrepsliste for vurdering med forbehold, Anne Kristin Dahl
Mål
Det en ønsker å oppnå med undervisninga/læringsøkta
Kompetanse
Må knyttes til handlinger
• ”Hva man gjør og får til i møte med utfordringene”.
• ”Å mestre komplekse oppgaver”
Kompetansemål
Mål for hva elevene skal kunne gjøre, vise etter endt opplæring
Læringsmål
Mål for hva eleven skal kunne, kunne gjøre etter endt læringsøkt,
læringsutbytte. Prosessmål
Vurderingskriterier
Det som blir lagt vekt på i vurderinga av elevenes læringsutbytte. Gir
grunnlag for å si noe om hva eleven har fått til og hva eleven bør
arbeide videre med
Kjennetegn på måloppnåelse
Ei presisering av hva som kjennetegner ulike nivå av måloppnåelse
ut ifra formulerte vurderingskriterier
Underveisvurdering
Lærerens, medelevers og egen tilbakemelding og framovermelding
(veiledning). Hva eleven har fått til, hva eleven skal arbeide videre
med og hvordan. All vurdering som ikke er sluttvurdering.
Sluttvurdering
Informasjon om elevens sluttkompetanse, standpunkt/eksamenskarakter
Vurdering
All veiledning bygger på vurdering. Vurdering er veiledning,
veiledning er undervisning
Eksempel
Vurdering i samfunnsfag
Elevene lærer best når de
• Forstår hva de skal lære og vet hva som venter dem
• Får tilbakemeldinger som forteller dem hva de
mestrer
• Får råd om hvordan de kan forbedre seg
(framovermelding, veiledning)
• Er involvert i sin egen læring ved å vurdere eget
arbeid og egen utvikling
http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Area2Dim.aspx?id=64944&epsla
nguage=NO
27
Utfordring
• Ulik forståelse av og bevissthet om tilbakemelding
– Læreren – formelle og uformelle situasjoner?
– Eleven forstår tilbakemelding bare som formell vurdering og
skjønner ikke at de faktisk har fått tilbakemelding i mange
situasjoner
 Dette dreier seg om bevissthets- og
kommunikasjonsproblemer hos læreren og snever forståelse
av vurdering hos elevene
 Læreren må bruke tid på vurdering som tema i undervisninga
28
Ett eksempel.
Anerkjennende elevsamtaler – 5 faser
Fritt etter Hauger, Lie og Mæland (-10)
Basert på en offensiv tenking som forutsetter at læreren har sterk tro på at eleven
vil lykkes og på at det kreves øvelse og tid for å finne svar
1. Definisjonsfasen. Snu ev. defensiv holdning. Eleven trener på å
legge merke til det/alt de får til, det som fungerer godt i
klasserommet. Her er det relasjonsbyggingsgevinst i tillegg.
2. Oppdagelsesfasen. Eleven velger ett område han vil jobbe med.
Læreren stiller gode, åpne spørsmål for at eleven skal se hva som
allerede fungerer og kan bruke dette for ”å få energi” til å utvikle
nettopp disse sidene. Elev – lærer – god samarbeidsrelasjon!
29
forts…
3. Drømme-/håpfasen. Hva er den optimale situasjonen i
faget, i klassa om f. eks en måned? Sette ord på dette,
finne suksesskriteriene. Skape forventninger om mestring
4. Designfasen. Eleven (og ev. læreren) lager en plan for
hvordan dette kan realiseres – og løfter fram hva som må
gjøres nytt og annerledes i det daglige for å få til dette.
5. Realiseringsfasen. Eleven realiserer planene og vet nå
hvordan han kan jobbe , dvs snu en defensiv holdning til
en positiv handling
30
Elevens møte med muntlige tekster
• Hvilke muntlige tekster møter eleven i løpet av en
dag?
• Hvilke muntlige tekster finnes i klasserommet?
Forberedelser til muntlige
aktiviteter
Skrive før tale, tale før tale (parvis)
Før
• Hva vet du om
• Hva venter du deg av
• Hva mener du om
• Hva er du nysgjerrig
etter å få vite
• Hva forbinder du med
• I hvilke sammenhenger har du støtt på
• Hva vil du spørre om
Under
• Hva mener du om .
• Hva er årsakene til
• Definer
• Forklar
• Hvilke ord, begreper
reagerer du på
• Dersom du var …
• Hva venter du skal
skje videre, hvorfor
• Hva blir
konsekvensene av at
• Hva vil du spørre om
Etter
• Hva likte du og hvorfor
• Hva var mest interessant
• Hva har du ikke forstått
og hvorfor ikke
• Hva ble du overraska over
• Hva var rart
• Hva ble du irritert over
• Hva var det viktigste
• Hvilke råd har du å gi til
• Hva har du lært og hvorfor
• Hva blir konsekvensene
• Hva vil du spørre om
32
Muntlige tekster:
Skriftlige tekster
Sm.satte tekster
Elevens møte med og
produksjon av muntlige
tekster
Lytte
Opplesing av skriftlige
tekster
Tale
Utforske tekster
Språk og kultur
Skrift, lyd, bilde
presenteres muntlig
Samspill elev-tekst
kommenteres
Opplesing av,
dramatisering, sitering
Utvikle språklige
roller
Muntlige sjangere
1 Opplesing
Lytterroller?
2 Fortelling
Lytterroller?
3 Rollespill og dramatisering
Lytterroller
4 Monologer
Lytterroller?
5 Dialoger
Lytterroller?
Muntlige sjangere – og ”et bredt
vurderingsgrunnlag”
1 Opplesing: Øve på opplesing og lytting
–
–
–
–
–
–
Ord for dagen
Hverdagstekster
Leserinnlegg
Avisartikler
Dikt, novelle
Radioprogram osv
2 Fortelling: Skrive – fortelle – lytte
–
–
–
–
–
–
I dag på bussen
Fortellerstafett
Fortelle hvordan, instruere
Gjenfortelle
Mitt møte med en forfatter
Den gangen fikk jeg virkelig til noe
4 Monologen som sjanger
Sentrale skolesjangrer.
Sentrale skolemonologer
Lytterroller, vise – fortelle om etterpå
Referat
,
Rapport
Forklaring
Definisjon
Skildring
Demonstrasjon
Utgreiing
Drøfting
Presentasjon, framlegging
Foredrag
Miniforedrag
Forelesing
Taler:
Vise irritasjon,
Engasjement
Sinne
Kjedsomhet
Glede
Motløshet
Interesse
ord for dagen,
tale i rollespill,
kåseri, forlovertalen,
konfirmasjonstalen,
russetalen,
takk for maten-talen,
talen til 10-årsjubileet for vgs.
appell osv
Hva ble du irritert over?
Hva likte du?
Hva var viktigst?
Hva vil du vite mer om?
Hva syns du var relevant – irrelevant?
Hva var hovedtanken?
Hva er konklusjonen din?
Hva kunne ha vært utdypa mer?
Hva var uklart?
Hva gjør dette spennende?
Muntlig kompetanse:
Se den muntlige teksten som tekst
Muntlige hovedsjangere
• Opplesing: Tolkende opplesing av ulike teksttyper: Poesi og prosa …
• Dramatisering, rollespill: Ulike situasjoner, tolke rolle, forberedelser,
rekvisitter, huske, framføre, samspill …
• Fortelling: Finne stoff, tolke, strukturere, velge språk og stil, framføre …
• Tale/monolog.
Ofte ”sammensatt tekst”:
Retorikk. Samspill mellom teksttyper og taler. Forklaring,
utgreiing, forelesing, foredrag, presentasjon, framføring,
kåseri, festtale …
• Samtale/dialog: Ulike situasjoner, ulike aktører, ulike
roller, ulike hensikter, ulike mål. Teksttyper: Intervju,
diskusjon, meningsutveksling, diskurs, fagsamtale …
36
Kriterier til bruk i opplæringa
Vurdering av monologen
Hva er det som gjør at eleven når fram/ikke når fram?
Elevens samhandling med egen tekst?
Elevens samhandling med tilhørerne – hvilke lytterroller er gitt?
1 Innhold – hovedmomenter, fokus, fagstoff,
problemstilling, vinkling, perspektiv. Passer stoffet til
emnet, formål og tilhørere?
2 Komposisjon – kronologisk? Tematisk? Eller:
problem – løsning – virkning?
Argumentasjonsrekker? Oversiktelig og tydelig
oppbygging? Sammenheng mellom delene?
3 Språk og stil – God bruk av faguttrykk?
Talespråk/skriftspråk?
Personlig/upersonlig? Verdilada ord,
språklige bilder? Appellerer det? Passer
språkstilen til emne, mottaker og formål?
4 Framføring,– Stemmebruk, artikulasjon,
tempo, pauser. Kroppsspråk: holdning,
bevegelser, gester, mimikk. Hvordan brukes
manus? Hva betyr framføringa for
lytterforståelsen, virkningen?
Dialogen/samtalen
Spesiell i læringsprosessen
• Relativt uforutsigbar
• Teksten produseres der og da
• Deltakerne i samtalen gir mening til samtalen
Dialogen kan være en nyttig sjanger (aktivitet)
umiddelbart etter monologen (lytterroller,
vurdering, diskusjon, fagsamtale)
Oppgave – samtaler i klasserommet.
1. Nevn flest mulige ulike relevante samtalesjangrer i faget (f. eks
klassesamtalen, intervju), jf. lp ”elevene skal kunne forklare,
problematisere, gjøre rede for, drøfte osv”
2. Velg ut 3-4 av disse og finn fram til undersjangere som kan
værehensiktsmessige
3. Hvilke faglige temaer kan være relevante til disse?
4. Hvilke snakke- og lytteroller kan passe her?
5. Hva blir viktige vurderingskriterier?
Muntlig eksamen
•
•
•
•
Hva skal eleven vise – hva skal måles?
Sentrale retningslinjer – dybde/bredde?
Se Retningslinjer, Akershus
TEMA – hvordan forstår vi dette?
41
Eksamensoppgaver: NORSK Hva skal eleven vise?
Kunnskaper? Ferdigheter? Kompetanse?
Eksempler
1. Gjør rede for utviklinga av det norske skriftspråket fra 1800 til i dag. Drøft deretter dagens
situasjon: To skriftnormer
2. Gjør greie for kvinneskikkelsene i A. Skrams Karens jul, A. Kiellands Karen og K. Hamsuns
Victoria. Pek deretter på litteraturhistoriske trekk og sammenlign
3. Kulturmøter
4. Modernismen i norsk litteratur. Bruk de 5 vedlagte tekstene til å belyse dette temaet.
Trekk deretter inn en selvvalgt tekst og redegjør grundig for den.
5. Forestillingen om det norske
6. En sammenlikning av 5 selvvalgte bokanmeldelser (skjønnlitteratur) fra
dagspressen/nettaviser
7. Roman blir film
8. Analyser argumentasjonen i de fire vedlagte tekstene. Gå grundig inn i en tekst
9. Gi en sammenlikning av Hedda Gabler av Henrik Ibsen (1890) og Tatt av kvinnen av Erlend
Loe (1993). Vurder til slutt hvilket verk du har hatt størst utbytte av å lese
10. Språklig mangfold
42
Grunnleggende ferdigheter og kompetanse
Ferdighet
Innhold
Kompetanse?
Se kompetansemåla
Muntlig
Lytte og tale,
samtale om tekster, systematisk
opplæring i ulike muntlige sjangere og
aktiviteter
Skriftlig
Mestre skriftlig framstilling i ulike
sjangere
Lese
Finne informasjon, lære, oppleve og
forstå et bredt spekter av tekster. Møte
tekstkulturer for å forstå seg sjøl og
være deltaker i samfunnet
Regne
Problemløsing og begrepslæring
gjennom verbal- og tallspråket,
gjennom ulike grafiske framstillinger
Digitalt
Mestre stadig nye tekstformer ,
kommunikasjonsformer og uttrykk.
Kritisk vurdering av kilder
43
Kompetanse:
Knyttes til handlinger, til å vise mestring av
innhold og form i faget
Kompetanse: Å mestre komplekse oppgaver
Å (gjen-)gi kunnskaper er ikke ei kompleks handling
(Se lysbilde 7)
Oppgave 2 Gjør greie for kvinneskikkelsene i A. Skrams Karens jul, A.
Kiellands Karen og K. Hamsuns Victoria. Pek deretter på
litteraturhistoriske trekk og sammenlign
Hvilke utfordringer møter eleven her? Komplekst nok? Hvordan
”presentere”? Hvordan vise norskfaglig mestring
– Gjøre greie for – hva vil det si?
– Pek på – hva vil det si?
– Sammenlign – hva vil det si? Sammenlikne hva?
44
Eksamensoppgave:
Tema, påstand eller problemstilling?
Eksempler
1.Tema: Moderne norsk
2.Påstand: Vi bør snakke som vi skriver
3.Problemstilling: Hvorfor snakker vi så
forskjellig i dette landet?
45
Eksamen: Etter presentasjonen
• Eleven puster letta ut …
• Sensorene: Nå begynner den egentlige
eksamen …
46
Fagsamtalen
• Utdypingsdel: ca 5 min.
– Formål?
– Hvordan? Roller?
– Ansvar? Forberedelser? Sensorer, elev?
• Hoveddel: Ca 15 min.
– Formål?
– Hvordan? Roller?
– Ansvar? Forberedelser? Sensorer, elev?
47
Samtale: Kompetansemål og verb
Samtale?
• Mestre ulike roller
• Bruke argumenter og
kunnskap
• Tolke
• Drøfte, vurdere og
reflektere
• Gjøre rede for
• Bruke språklige
virkemidler
• Forklare
Samtale?
• Beskrive
• Presentere
• Sette sammen og
framføre
• Begrunne
• Bruke begrepsapparat
fra retorikken
• Sammenlikne
• Samtale om
• Problematisere
48
Vurdering av samtalen
Overordna momenter
• I hvilken grad viser eleven kunnskaper?
• I hvilken grad viser eleven samtaleferdigheter?
– I hvilken grad tilpasser eleven innhold og form til
situasjonen?
– I hvilken grad greier eleven å være lytter og taler?
• Hvor god kompetanse viser eleven?
49
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse
• Vurderingskriterier – skal oppgis
Vurderingskriterier kan defineres som det vi legger vekt på når vi skal
vurdere elevene. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi
samtidig hva som teller/hva vi legger vekt på ved vurdering
• Kjennetegn på måloppnåelse – bør oppgis
på minst 3 nivåer
Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene
mestrer på ulike nivåer ut ifra gitte vurderingskriterier.
Kjennetegn på ulike nivåer, for eksempel høy og lav måloppnåelse, får
fram forskjeller i faglige prestasjoner og er nødvendig for å beskrive
kvaliteten på et arbeid. Kjennetegn på måloppnåelse må foreligge hvis
vurdering har et summativt formål
50
Vurdering av samtalen
Momenter til vurderingskriterier 1
1. Samtalesituasjon
–
–
–
–
Initiativ? Samhandling?
Balanse: lytte – tale?
Hvordan bruker eleven innspill fra sensor?
?
2. Innhold
–
–
–
–
–
–
I hvilken grad er stoffet, kunnskapene relevante, saklige?
I hvilken grad får eleven fram at noe viktigere enn noe
anna?
Hvordan dekker eleven spørsmåla? Bredde – dybde?
Holder samtalen seg til temaet? Rød tråd? Utenomsnakk?
Klarer eleven å fullføre resonnement?
I hvilken grad forholder eleven seg sjølstendig til spørsmåla,
stoffet?
51
Vurdering av samtalen
Momenter til vurderingskriterier 2
3. Utvikling, deltakelse, argumentasjon
•
•
•
•
I hvilken grad påvirker eleven utvikling av samtalen? Hvordan
gjør hun/han det?
I hvilken grad klarer eleven å forklare, definere, underbygge
påstandene sine?
I hvilken grad klarer eleven å relatere til andre momenter,
trekke slutninger, forholde seg kritisk
?
4. Uttrykksmiddel
•
•
•
•
•
•
•
Personlig/upersonlig språkstil?
Variert språk?
I hvilken grad bruker eleven relevante faguttrykk? Hvordan?
I hvilken grad tilpasser eleven språket til situasjonen?
Hvordan appellerer eleven ev. til logos, ethos, pathos?
Hvilken virkning har de ikke-verbale uttrykksmidlene: blikk,
gester, mimikk, stemmestyrke, artikulasjon, kroppsspråk?
?
52
Taksonomier/læringsstiger
Kunnskaper (Bloom)
Ferdigheter (Simpson)
Holdninger (Kratwohl)
Vurdere
Drøfte, sammenlikne, kritisere,
konkludere…
Bearbeide og utvikle
Mestre, kombinere, videreutvikle …
Karakterisering av en verdi, verdisystem
Forandre, integrere, påvirke, vurdere kritisk…
Syntese
Relatere, generalisere, trekke
slutninger…
Komplekse ferdigheter
Produsere, gjennomføre,
bearbeide….
Organisere
Avklare, beslutte, utvikle, sammenstille,
avveie…
Analyse
Undersøke, dele opp, gjøre rede for
Vanemessige handlinger
Tilpasse, velge, sette sammen…
Verdsette
Godta, vise respekt, etterleve, ta initiativ til…
Anvende
Finne, velge, fortelle …
Imitasjon, utprøving.
Prøve, kopiere, følge opp…
Reagere
Følge, utføre, ta ansvar for, gjennomskue,
være glad for…
Forstå
Forklare, bekrefte, fortolke …
Handlingsberedskap
Foreberede, delta, foretrekke…
Være mottakelig
Være klar over, oppmerksom på, innstilt på…
Reprodusere
Gjengi, definere, liste opp
Persepsjon
Oppdage, gjenkjenne, observere, bli
klar over…
Være til stede
Observere, sanse… (uten å være bevisst hva)
53
Samtalens hva – samtalens hvordan
HVA/
INNHOLD
vurd.kriterier
Kjennetegn
6-5
Kjennetegn
2
HVORDAN/F
ORM
Vurd.krit
Kjennetegn
6-5
Kjennetegn
2
54
Referanser
Bergem, T. (06): Læreren i etikkens motlys. Gyld. Akademisk
• Bjørndal, C. (09), (i Brekke og Søndenå): Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Univ.forl.
• Bjørndal, C. (-11): Det vurderende øyet. Gyld. Akademisk
• Bjørndal, C: Forelesing : Veileder og mentorutdanning, ILS, 15.1.11
• Dysthe, O. (08): Klasseromsvurdering og læring i Bedre skole, 4/08
http://www.utdanningsforbundet.no/no/Akademiet/--Bedre-Skole/Arkiv/2008/
• Engelsen, B (06): Kan læring planlegges. Gyldendal
• Haug, P (10) (red.): Kvalifisering til læreryrket. Abstrakt forlag
• Hauger, Lie, Mæland (10): Anerkjennende elevsamtaler. Utdanning, 27.8.10
• Hopfenbeck m. fl. Kompendium
• Killen, K. (07): Profesjonell utvikling og faglig veiledning. Gyld. Akademisk
• Lassen og Breilid (10): Den gode elevsamtalen. Gyld. Akademisk
• Limstrand, K (06): Elevsamtalen. En kilde til danning og vekst. Fagbokforlaget
• Slemmen, T. Kompendium
• http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/
• Stobart, G: "Introduction" i Gordon Stobart: Testing Times: The Uses and Abuse of assessment,
2008. New York: Routledge. s.1-12.
• Wiliam, D: "Role of Formative Assessment in effective learning environments" i Hanna Dumont,
David Istance and Francisco Benavides (eds.): The Nature of Learning: Using Research to Inspire
Practice, 2010. Educational Research and Innovation, OECD Publishing. s. 135 - 155.
55