Transcript Presentasjonen til Gry Caroline Aarnes 6. mai

Etisk refleksjon –
metoder og verktøy
Gry Caroline Aarnes, KS
I dag skal vi utfordre noe av det vi tar for gitt og
reflektere over egen praksis…….
Denne dagen lager vi sammen
« Eldrebølgen»
Moral:
Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i
omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger
og handlinger.
Etikk:
Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva
som er moralsk godt, rett og rettferdig.
Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger?
Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig
svar
Verdier
• Verdier
 kvaliteter ved relasjoner
 aktiviteter, ting, personer
 normer, regler, lover
• Skjulte verdier
Verdiene vi har kommer til uttrykk i handlingene vi gjør.
Summegruppe
• Hvilke verdier
står på spill i her?
-for kvinnen
-for pleieren
Foto:Elin Kløvstad.
Hvorfor er etisk kompetanse viktig?








Hvilke verdier er vi forpliktet av i vårt daglige virke?
Rettferdige tjenester vs. prioriteringer
Brukernes autonomi vs. tvang eller paternalisme
Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet vs. rutiner og
travelhet
Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger
Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte økonomiske rammer
Bruk av frivillige vs. ansatte i kommunehelsetjenesten
Velferdsteknologi – effektivt og økonomisk eller realisering av
brukerens verdier
Etiske dilemma og etiske utfordringer
• Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det
bør være; i behandling av pasienter / brukere,
samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc
Hva skal jeg gjøre?
• Dilemma: En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger –
ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av.
• En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot
ethvert handlingsalternativ
Hva skal jeg velge?
Etisk kompetanse
 Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer
 Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige
sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativer
 Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling
 Utfordringer kan være f.eks være faglige, juridiske, personlige,
knyttet til arbeidsmiljø eller personalhåndtering.
 De fleste utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker har et etisk
aspekt
 Når vi bruker det etiske språket for å reflektere rundt en vanskelig
situasjon skaper det ny forståelse og deretter ny handlingsevne.
 Ikke alle utfordringer hører hjemme i en etisk refleksjon ( f.eks
problemstillinger knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa)
ØVELSE 2
Å skille mellom en etisk utfordring og andre typer utfordringer
Hvilke typer utfordringer er følgende? Drøft og begrunn.
1. En person med demens kommer med seksuelle tilnærminger i en stellesituasjon.
2. En kollega møter ruset på jobb.
3. En pasient betror seg til deg og det kommer frem at han har begått en kriminell handling.
4. D u har mistanke om at en av kollegene dine stjeler medisiner fra avdelingen.
5. D u ser at en kollega tar med seg kontormateriell ol. fra arbeidsplassen.
6. En pasient krever å få hjelp og pleie kun av etnisk norske ansatte.
7. Pårørende til en pasient truer med å gå til media dersom deres mor ikke får enerom
på sykehjemmet.
8. Det er bestemt at det skal gjennomføres etisk refleksjon til bestemte tider på avdelingen.
Noen av kollegaene dine sier at dere ikke har tid og nekter å delta.
9. Noen kollegaer motarbeider til stadighet tiltakene som er igangsatt i forhold til en pasient.
10. En pasient som er klar og orientert, nekter å dusje. Hun lukter og har ikke dusjet på lang tid.
11. Du er ny i jobben og opplever at arbeidsmiljøet er dårlig. Man hilser ikke på hverandre
og man samarbeider i liten grad.
Eksemplene er hentet fra refleksjonskortene til «Samarbeid om etisk kompetanseheving»
Problemformulering
• Hva er det egentlige problemet?
• Hvem har problemet?
• Inneholder denne situasjonen flere dilemma?
Problemformulering
- hva dreier situasjonen seg egentlig om?
ØVELS E 1
Bruk trinn 1 i «Sjekkliste for etisk refleksjon» for å formulere en konkret
problemstilling ut i fra historien under.
Louise er en svært gammel dame som bor på sykehjemsavdeling med 25 beboere. Hun har lenge
vært dårlig til bens, og har en gang tidligere brukket lårhalsen. Hun er ikke i stand til å gå alene
uten støtte. I det siste har hun begynt å bli mer og mer forvirret og urolig. Når hun sitter i stolen
slik hun pleier i den lange korridoren, prøver hun nå stadig å reise seg opp, og sjansen for at hun
skal falle og brekke lårhalsen eller slå seg i hodet er stor. På travle ettermiddagsvakter med redusert
bemanning hender det at de ansatte trekker en snor foran henne i stolen slik at hun ikke skal
klare å reise seg opp. Dette er lovstridig, men de ansatte mener det er bedre enn alternativet som
er at hun reiser seg opp og sannsynligvis faller, eller blir liggende på gulvet. En gang da hun ikke
var bundet, kom datteren og datterdatteren på besøk akkurat da Louise lå på gulvet og ropte på
hjelp. De ble veldig opprørt, og mente de ansatte ikke passet godt på mor og mormor.
Eksempel et er hentet fra debattheftet om brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren
LUNSJ
Tankegang
Refleksjon:
Hva er det verste som kan
skje meg når jeg leder en
etiskrefleksjonsgruppe
Gå sammen to og to
HVORDAN LEDE EN ETISK
REFLEKSJONSGRUPPE
Hvordan organisere en etisk refleksjonsgruppe
 Åpne eller lukkede grupper
 En eller flere gruppeledere.
 Sette opp « kjøreregler» for refleksjonsgruppa,
sammen med de andre i gruppa
 Trene på å lede refleksjon sammen med andre
gruppeledere
 Skal refleksjonene dokumenteres, og i så tilfelle
hvordan?
Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe
 Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer
og vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine
sterke meninger. Uten åpenhet og undring ingen etisk
refleksjon.
 Ta ansvar for at refleksjonen ikke « sporer av»
 Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder
tiden.
 Tørre å stille spørsmål uten selv å ha svarene
 Bruk ord og uttrykk som problemeier/
gruppemedlemmene bruker selv og kjenner seg igjen i
( Aadland og Eide 2012)
Hvordan bruke spørsmål
Bruk åpne spørsmål som begynner med når, hvem, hvor
,hva, hvem, hvilke og hvordan.
-Hva tenker du om dette? Hvilke verdier er satt på prøve i
denne situasjonen?
Lukkede spørsmål gir ja/ nei svar
-Er dette riktig synes du? Dreier ikke dette seg om respekt?
Hvorfor spørsmål kan virke som en underliggende anklage
om at vi gjør noe galt. Men spørsmål om « Hvorfor vi gjør
som vi gjør kan fremme refleksjon.
Faser i refleksjonsprosessen
• Åpningsfasen
Preget av en åpen, lyttende og interessert atmosfære og av
en spørrende og utforskende tone.
De viktigste oppgavene for den som leder refleksjonen er:
- Å etablere en åpen situasjon i gruppen, slik at aktuelle
problemstillinger kan legges frem.
- Å se til at gruppen prioriterer mellom disse og velger
hvilken situasjon man skal drøfte.
( Hvem har noe å drøfte i dag?, Hvem vil begynne?)
Faser i refleksjonsprosessen
• Gjennomføringsfasen
Denne fasen er fra problemet er presentert til det er ferdig
utforsket, drøftet og veien videre er avklart.
Gruppelederens viktigste oppgaver
-se til at utfordringen blir etisk godt behandlet
(ved f.eks å bruke en etisk refleksjonsmodell)
-å sørge for fremdrift i refleksjonen, slik at gruppen ikke
dveler for lenge ved enkelt spørsmål, men får drøftet det
viktigste innen tiden.
Viktig å unnlate å vurdere og gi råd, og i stede stimulere til å utforske
og reflektere videre, både over etiske aspekter, følelsesmessige sider,
handlingsalternativer, argumenter for og imot osv.
Refleksjonsprosessen
• Avslutningsfasen
Den fasen hvor refleksjonen er gjennomført og hvor bare
avrunding gjenstår.
Gruppelederens hovedoppgave:
- Å sørge for at refleksjonen avsluttes på en god måte
innen den tidsrammen som er satt.
- La problemeier oppsummere kort a) hvordan situasjonen
ser ut i lys av refleksjonen, b) hva som har vært viktigst.
C) hvordan vedkommende vil gå fram.
- La gruppen kort oppsummere sine ettertanker.
- Sammenfatt selv og avslutt, enten ved å minne om neste
møte eller ved å gå videre til neste utfordring.
ETISK REFLEKSJON
Etisk sjekkliste
 Saken
Fakta og forståelse (hva er vår tolkning)
 Involverte parter
-Viktige hensyn, verdier og konsekvenser for hver av dem
 Etiske utfordringer/dilemma
-Verdier på prøve
 Mulige løsninger
-Ses i sammenheng med verdier. Se på mulige konsekvenser.
 Hva bør gjøres og hvorfor
-Mulige anbefalinger, oppfølging
Sjekkliste for etisk refleksjon
Kan brukes som:
• En sjekkliste med kontrollspørsmål for en veileder eller
gruppe for å sikre at man har vært igjennom det viktigste
• Enkeltspørsmål eller tema som kan gjøres til gjenstand
for refleksjon
• Modell for systematisk behandling av etiske
problemstillinger, i individuell etikkveiledning eller etisk
refleksjon i grupper.
Gruppearbeid
Velg en gruppeleder og en som skal skrive stikkord.
Bruk den etisk sjekklisten og reflekter rundt et etisk
dilemma som en i gruppen presenterer
Ha en god refleksjon med fokus på de 4 første trinna i
modellen
Bruk de siste 5 minuttene av tiden til å reflektere rundt
hvordan refleksjonen var.
Reflekterende team
• Reflekterende team kan brukes til å speile det
fokuspersonen har fortalt og så reflektere over dette
gjennom en dialog som fokuspersonen lytter til.
• De som utgjør det reflekterende teamet, er tause, lytter
og observerer, når de ikke er koblet inn. De snakker ikke
seg imellom før de får ordet. De reflekterer for seg selv i
forhold til spørsmål som
- Hvordan beskrives situasjonen?
- Hva handler dette om?
- Hva kan øke forståelsen min?
Reflekterende team
• Spørsmål som veileder kan stille det
reflekterende teamet
- Hva har dere hørt?
- Hva er problemet?
- Hvilke kryssende interesser hører dere i
situasjonen?
- Hvilke skjulte verdier har kommet frem?
Det reflekterende teamet skal ikke gi råd eller
evaluere, men bidra til økt innsikt
.( Sissel Tveiten,2008)
Problemløsningsmetoden
(Løsningsfokusert problembehandling)
Når man har en etisk utfordring.
- noe som uroer oss, som ikke er slik det bør
være i behandling av pasienter/ brukere,
samarbeidsrelasjoner eller ledelse.
Hva skal jeg gjøre?
Kan også brukes for å reflektere rundt andre typer
utfordringer som f.eks faglige utfordringer
Skuespillet
« Torbjørn»
Torbjørn har begynt å glemme,
han trenger
hjelp og vi møter
Torbjørn og
menneskene rundt ham
for deg som er bruker, familie,
frivillig, politiker
eller medarbeider i
Refleksjonskort med bilder som har tema fra
rus og psykiatri. Utarbeidet i samarbeid med
Stabburshella og Sør-Aurdal kommune
Refleksjonskort knyttet til Lov om kommunale helseog omsorgstjenester kapittel 9
Oppegård kommune har på oppdrag fra
prosjekt «Samarbeid om etisk
kompetanseheving» utarbeidet
refleksjonskort knyttet til bruk av tvang
og makt overfor personer med psykisk
utviklingshemning.
Rak rygg - en etisk øvelse
• I applikasjonen kan man velge
mellom refleksjonskort som er
tilpasset KS Bedrifts
medlemmer eller kort som er
tilpasset deltakerkommuner i
prosjektet "Samarbeid om etisk
kompetanseheving".
• Flere av temaene på kortene
er også sektorovergripende og
kan benyttes uavhengig av
tjenesteområde
www.ks.no/etikk-kommune
Litteratur
Eide ,Hilde og Tom Eide(2007) Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal forlag
Eide, Tom og Einar Aadland ( 2008) Etikkhåndbok.Oslo: Kommuneforlaget
Svein, Steensåsen og Olav Sletta (1989 ) Gruppeprosesser. Oslo: Universitetsforlaget
Aadland,Einar (1994 )Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar.Oslo: Samlaget