Hva kjennetegner en tekst?

(Berge:

Skolestilen som genre

,1988)     En tekst må ha en begynnelse og en slutt En tekst består av to eller flere betydningsenheter Det må være et eller annet samband mellom betydningsenhetene Teksten må ha en makrostruktur, en rød tråd, et overordna tema og formål.

Hva kjennetegner en tekst?

(Skjelbred/Bjørkvold 2014)    Den inngår i en kommunikasjon og har et formål Den har en mening og kan tolkes Den har en begynnelse og slutt; den har en sammenheng og den realiseres gjennom en gjenkjennelig sjanger

  

Sjangerbegrepet

Sjangrer er først og fremst normative regler som mennesker innenfor et kulturfellesskap, som foreskriver hvordan tekster skal utformes i ulike situasjoner.

Sjangrene gir også mønstre for måter å tolke en tekst på.

Sjangrene deler vi vanligvis inn i to hovedgrupper: skjønnlitterære sjangrer ( fiktiv virkelighet) og sakprosasjangrer (faktisk virkelighet).

Struktureringsprinsipp

 Tidsrelaterte tekster  Hovedstruktureringsprinsippet er kronologi  Tekster som ikke er relaterte til tid  Mange ulike struktureringsprinsipp:  eksempel - generalisering   kontrastering årsak - virkning  problem - løsning  argumentasjon - konklusjon

Vanlige teksttyper i skoleskrivingen  Skjebred gjennomgår disse;    Fortellende tekster (kap 4) Beskrivende og reflekterende tekster (kap 5) Argumenterende og forklarende tekster (kap 6)

Fortellende tekster (kap. 4)  Refererende fortellinger  Egentlige fortellinger  Den realistiske jeg-fortellingen  Den fantastiske fortellingen/eventyret  Novella

Refererende fortellinger

Refererende fortellinger er kjennetegnet ved :  dagligdagse hendelser  kronologisk rekkefølge bed-to-bed-story  flat struktur uten høydepunkt ”og så og så”-struktur

Egentlige fortellinger

Egentlig fortellinger er kjennetegnet ved:    et brudd, noe uvanlig stigende struktur mot ett ( eller flere høydepunkt) ”allmenngjøring”

Hvordan skal vi få elevene til å skrive

egentlige fortellinger

?

1. Gi oppgaver som innbyr til det 2. Gjøre elevene bevisste på kjenntegna ved denne typen fortellinger:    la elevene få tegne- eller dramatiseringsoppgaver som kan få dem til å tenke over strukturen i en fortelling.

gi elevene en fortelling uten åpning, midtparti eller slutt vise skrivemønstre i forbindelse med den litteraturen elevene leser

Fortellende sakprosatekster (kap. 4)   Rapport Referat  Reportasje

Rapport, referat, reportasje Skjelbreds inndelingskriterier ( se side 68):    Fellestrekk: Strukturert etter tid ”Reportasjen er vanligvis mer omfattende, den behandler gjerne et lengre tidsintervall og flere begivenheter (…) ” Rapporten har mye til felles med referatet, men oppfattes gjerne som noe mer vurderende

Beskrivende tekster og reflekterende tekster (kap, 5) Fellestrekk:  Beskrivelser og refleksjoner er gjerne konsentrert om et punkt på tidslinjen:  Beskrivelser holder øyeblikket fast, eller de viser fram noe som gjentar seg, det vanlige eller alltidige.

Forskjell:  Beskrivende tekster er fokusert på personer, gjenstander og stemninger utenfor skriveren  Reflekterende tekster har som formål å klargjøre egne tanker og erfaringer (Skjelbred: s.75)

Beskrivende tekster omtalt i «Elevens tekst»  Beskrivelse   Portrett Stemning

Reflekterende tekster omtalt i «Elevens tekst»

 Logger    Oppsummeringer Planleggingsnotat Essay

Argumenterende og forklarende tekster (kap 6)

   I argumenterende tekster er formålet å påvirke og overbevise en mottaker  Eksempel: Leserbrev I forklarende tekster er formålet å kartlegge årsaker, drivkrefter og sammenhenger  Eksempel: Fagtekst Ofte felles oppbygning: Ta for seg et spørsmål, legge frem ulike argument for og mot, trekke en konklusjon Skjelbred s. 89