Hverdagsrehabilitering v/ Linda Aarskog

Download Report

Transcript Hverdagsrehabilitering v/ Linda Aarskog

KONGSVINGER KOMMUNE
Hverdagsrehabilitering
Navn, Tittel, 62 80 80 00
Hverdagsrehabilitering i Norge
•
•
17 Kommuner gjør praktiske
erfaringer
Ca 32 kommuner planlegger
oppstart
•
Noen få av kommunene som har
fått informasjon eller planlegger:
•
Eidsvoll, Nittedal, Gran,
Ullensaker, Stange, Sandnes,
Gjøvik, Hamar, Rana,
Kristiansand, Risør, Volda, Hof,
Kongsvinger
Vår prosess
•
•
•
11 medlemmer
Tverrfaglig sammensatt fra ulike enheter.
Sammensatt av fagpersoner og ledelse
Hvordan få til hverdagsrehabilitering i våre tjenester?
•
•
•
•
Samarbeid om felles mål for bruker.
Tillit til hverandre
Proffesjons kamp
Ærlighet og åpen dialog med respekt og tillit.
Hverdagsrehabilitering i Kongsvinger
kommune
•
Alle helse/-omsorgsenhetene med dens ansatte jobber etter modell
hverdagsrehabiliterende:
•
Dette er arbeidsformer og tiltak i brukers hjem og nærmiljø.
•
Det er fokus på å utvikle og gjenvinne funksjon og aktiviteter etter
sykehusinnleggelse/sykdom .Vedlikeholde eller hindre reduksjon av
funksjon med øvelser og trening sammen med ansatte.
Hverdagsrehabiliterende arbeidsform skal gjøre bruker så selvstendig som
mulig, slik at de selv kan ivareta ADL
•
Hovedmål: styrke brukere i å mestre eget liv, slik at de
oppnår større livskvalitet, samtidig med at forbruket av
hjemmetjenester går ned.
Innsatsteam i Kongsvinger Kommune
•
Et team bestående av Ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier.
Teamet er ambulant og sykepleier tilhører den enhet – bruker
bor/oppholder seg.
•
Dette team jobber etter hverdagsrehabiliterende arbeidsform og
kommer i tillegg til brukers tjeneste som for eksempel fysioterapi,
ergoterapi, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og kortidsplass.
•
Teamet setter opp mål sammen med bruker og utarbeider målplan
som alt tilknyttet personell jobber ut fra.
Dagens situasjon
Hjemmebaserte tjenester, og HDO
1. Tjenester tildeles ut i fra hva bruker trenger hjelp til.
2. Vedtaket er retningsgivende for hva som skal gjøres av oppgaver for/hos
bruker
3. Helsearbeideren oppgave er å løse oppgavene.
4. Dagen er travel, tidspresset er vi kanskje mer opptatt av å få jobben gjort,
men enn hvordan den utføres.
5. Tidsforbruket i den alminnelige hjemmetjeneste er konstant og evt. stigende
over tid.
Dagens situasjon
Kortidsopphold.
1. Helsearbeider yter hjelp til pasienten ut fra hva han trenger.
2. Dagen er travel, tidspresset er der. Vi er kanskje mer opptatt av å få
jobben gjort, men enn hvordan den utføres.
3. Noen ganger overtar vi oppgaver som pasienten klarer selv fordi det
går raskere
4. Stor fare for å bli institusjonalisert på korttid
5. Pasienten er ”gjest” – som på et hotell. Gammel holding om at her
skal jeg får den hjelpen jeg trenger
6. Andre føler seg fram, hva er tillat her, 
Hverdagsrehabilitering
1. I hverdagsrehabilitering blir helsearbeiderens oppgave å veilede og
finne løsninger sammen med pasienten for at han skal klarer
oppgaven helt eller delvis selv.
2. Ved hverdagsrehabilitering brukes det mye tid i starten, mens
tidsforbruket faller inntil bruker ideelt avslutter tjenesten
Mål er viktig i hverdagsrehabilitering
1. Målet:
Overordnede målet – mest mulig selvhjulpen.
2. Mange delmål på veien dit
• Delmålene må settes i samarbeid med pasienten.
• Delmålene må evalueres, justeres og det settes nye mål.
•
•
Dette må dokumenteres, kommuniseres.
Jobbe sammen mot felles mål
Mål - Korttidsavd.
1. Korttidsopphold er en tidsbegrenset opphold i institusjon
2. Målet:
Overordnede målet er at pasienten skal hjem eller til lavere
omsorgsnivå
3. Mange delmål på veien dit
Delmålene må settes sammen med pasienten.
• Sette på seg skjorta, helle kaffe i koppen, helle melk i glasset.
• Gå til toalettet – gå til matbordet.
•
Delmålene må evalueres, justeres og det settes nye mål.
•
•
Dette må dokumenteres, kommuniseres.
Jobbe sammen mot felles mål
Mål hjemmebaserte tjenester
1. Overordnet mål: Mest mulig selvhjulpen
2. Mange delmål på veien dit:
3.
•
•
•
•
•
•
•
Eksempel Hjelp til dusj:
Kartlegge hva som gjør at han ikke kan dusje.
Hjelpemidler
Helsearbeideren oppgave blir å tilrettelegg for at bruker kan trene i
situasjonen.
Dokumentere – sette nye mål for neste dusj situasjon og dermed
klarer bruker det selv
I steder fro å innvilge hjelp til handling – kan det være at det skal
trenes i at bruker skal klare det selv
I stedet for å varme middag, kartlegge hva som gjør at bruker ikke
klarer det selv, anskaffe hjelpemidler, trene i situasjonen.
Dokumentere. Evaluere. Nye mål. Dokumentere. Evaluere 
Organiserings kart
Sykehus
Lege
HDO/HBT
Forvaltningsenhet
Innsatsteam
Korttidsplass/
Sykehjem
Arbeidsoppgaver
•
Veilede (bruker, personell og pårørende) samarbeidspartnere.
•
Koordinering og samordning av de ulike tjenester.
•
Utvikle og overføre kompetanse (utveksling) mellom faggrupper og
seksjoner.
•
Trygge overganger fra sykehus, korttidsavdeling til hjemmet
•
Innsatsteam forholder seg til brukers primærkontakt i
hjemmetjenesten der vi
 Samarbeid om å utarbeide mål og tiltak
 Samarbeid om gjennomføring av tiltak
 Samarbeid om evaluering og dokumentasjon
Viktige faktorer for å lykkes i
rehabiliteringen
•
Brukergrupper som er godt egnet for innsatsteam:
•
•
•
Brukere som er motiverte og forstår instruksjon
Brukere må ha rehabiliteringspotensial
Brukere som bor hjemme med tverrfaglige behov
•
Brukergrupper som ikke er egnet for innsatsteam:
•
Brukere uten rehabiliteringspotensial eks. langtkomne degenerative
sykdommer, terminalt syke eller demens.
Brukere som er umotiverte for opptrening/ikke ønsker tilbudet.
•
Fra hjelper til veileder
•
Kunnskap - villig til å tilegne seg ny kunnskap fra andre,
samarbeider med fysio/ergo – mot felles mål .
•
Ferdigheter - villig til å lære nye ferdigheter gjennom
samhandling.
•
Holdninger – tenke muligheter fremfor begrensninger
Hva fremmer brukermedvirkning?
1. Ha en profesjonell holdning  bruker er hovedperson
2. Skape en god relasjon  trygghet og likeverdighet
3. Først FÅ informasjon og lytte til den andre,
4. Deretter GI informasjon
5. Beslutninger tas i fellesskap; der brukers kompetanse og
fagpersonens kompetanse er likeverdige bidrag