Transcript FDs retningslinjer for EBA - prinsix

Zp
DET KONGELIGE
FORSVARSDEPARTEMENT
Forsvarsstaben
Forsvarsbygg
Forsvarets forskningsinstitutt
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Vår ref.
2008/01951-44/FD
ref.
Dato
III 5/806
FORSVARSDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER FOR TJENESTEFELTET
EIENDOM, BYGG OG ANLEGG —REVIDERING
Vedlagt oversendes Forsvarsdepartementets
bygg og anlegg i revidert utgave.
retningslinjer for tjenestefeltet eiendom,
Retningslinjene gjelder for bruk i Forsvaret med virkning fra og med 5. januar 2010.
Tidligere utgave datert 29. desember 2008, settes samtidig ut av kraft.
Retningslinjene vil bli gjort tilgjengelig på Forsvarsdepartementets
(www.regjeringen.no).
hjemmeside
Fremtidige oppdateringer av retningslinjene vil ikke bli distribuert i papirformat.
Med hilsen
icfthT/ øgaard (a .)
ekspejMj onssjef
fl
To od Johannesen
obe st
Kopi:
Intern kopi:
Riksrevisjonen
FD I, FD II og FD FV
Vedlegg: 1
Postadresse
Postboks 8126 Dep
0032 Oslo
Kontoradresse
Glacisgata 1
Org.nr. 972 417 823
Avdeling for okornmn og styring Saksbehandler
Svein Gustav Gjeruldsen
Telefon 23 09 61 10
"ftlefon 23 09 65 86
Telefaks 23 09 61 08
DET KONGELIGE
FORSVARSDEPARTEMENT
Retningslinjer
for tjenestefeltet
eiendommer, bygg og anlegg
Retningslinjene ujelder for bruk i forsvarssektoren med virkning fra og med 5. januar 2010.
Forsvarsdepartementets retningsliRjer for tjenestefeltet eiendom. bygg og anlegg. datert 29.
desember 2008, settes samtidig ut av kraft.
Forsvarsdepartementet
Oslo. den 5. januar 2010
Frhit
ekspe
ogaan/
sjonssje
2
Innholdsfortegnelse
1 Alminnelige bestemmelser
3
3
3
3
3
1.1 BAKGRUNN
1.2 HENSIKT
1.3 VIRKEOMRADE
1.4 HENVISNINGER
2 Funksjons- og ansvarsfordeling 4
2.1 GENERELT
2.2 FORSVARSDEPARTEMENTET
2.3 FORSVARSBYGG
2.4 BRUKER
3 Helhetlig planlegging
4
4
5
6
7
3.1 GENERELT
3.2 LANGTIDSPLANLEGGING
3.3 GJENNOMFØRINGSPLANTEGGING
4 EBA-fremskaffelser
7
7
8
10
4.1 GENERELT
4.2 PLAN FOR NASJONALFINANIERTE
4.3 FBS ANSKAFFELSESPLAN 10
4.4 PROSJEKTDOKUMENTASJON
4.5 FINANSIERING
4.6 BRUKERS HANDLEFRIHET
4.7 ANSKAFFELSE
5 Leie og drift 16
10
5.1 LEIE
5.2 DRIFT
5.3 BRUKERDEFINERT
5.4 AVTALER
6 Avhending 20
EBA-INVESTERINGER
10
13
13
14
16
18
18
18
UTVIKLING
6.1 GENERELT
6.2 AVHENDINGSPLAN
7 EBA innenfor operativ virksomhet
7.1 UTLEIE AV EBA TIL UTENLANDSKE
7.2 EBA I OPERASJONER I UTLANDET
7.3 BEREDSKAP
8 Særlige bestemmelser
10
20
20
21
AVDELINGER PA TRENING I NORGE
8.1 BOLIGER
8.2 KULTURMINNER
8.3 BRANNVERN
8.4 SKYTE- OG ØVINGSFELT
8.5 FLYPLASSER
8.6 JAKT- OG FISKERETTIGHETER
8.7 FORPAKTNING
8.8 SKOGSDRIFT
8.9 FLERBRUKSPLANER
8.10 SIVILE OMRADEPLANER - EKSTERNE
8.11 FOLKERETTSLIGE FORHOLD
8.12 KARTLEGGING
PLANER
21
21
21
22
22
22
22
22
23
23
23
23
23
23
24
24
3
beshmunelser
1 Alminnelige
bestemmelser
1.1 Bakgrunn
Med virkning fra I. januar 2002 vedtok Stortinget a samle samtlige oppgaver knyttet til forsvarssektorens eiendomsfon altning i et eget Ibrvaltningsorgan. Forsvarshvgg (FB). dil-ekte underlagt
Forsvarsdepartementet (FD). FB skal basere sin virksomhet på avtaler med brukerne. hvor
Eorsvaret er den storste.
1.2 Hensikt
Forsvarsdepartementet er overste ffirvaltningsmyndighet innenfor Mrsvarssektoren og styrer
underliggende virksomheter (etatsstyring). Dokumentets hensikt er å beskrive forvahningsordningen som gjelder for Mrsvarssektorens eiendommer. bygg og anlegg (EBA) og tilhorende
prosedyrer.
RetningsliMene er et langsiktig fundament for EBA-virksomheten i Mrsvarssektoren. Forhold
som er knvnet til etatsstvringen ivaretas a de arlige stvringsdokumentene (iverksettingsbreN
(IVB) og presiseringer. endrin ger og tillegg (PET) til IVI3).
RetningsliMene fastsetter funksjons- og ansvarsfordelingen mellom rollene som henholdsvis eier
(ED). forvalter (EB) og bruker. og gir hovedreglene for denne fordelingen innenfor tjenestefeltet.
RetningsliMene forutsettes supplert med utfyllende bestemmelser for etater underlagt ED i den
utstrekning dette måtte være nodvendig.
1.3 Virkeområde
RetningsliMene omffitter alle grwmarealer. bygninger og anlegg som eies av staten ved ED. eller
som ved leie eller bruksrett disponeres av forsvarssektoren med folgende unntak:
EBA som disponeres a forsvarssektoren i forbindelse med kortvari ge ovelser. kurs e.l.
Eor literremingstjenestens spesielle anle gg gjelder egen finansierings- og forvahningsordning. For disse auleggene gis det derfor unntak fra disse retningsliMene. E-tjenestens
spesielle anlegg orniatter all EBA som virksomheten disponerer med unntak av boliger.
garasjer ou lagre.
1.4 Henvisninger
Dokumentet vil utujore de merordnede retnin gslinjene fhr styring av 113A -virksomheten
ffirsvarssektoren og utfyller lover. forskrifter ou andre statli ge bestemmelser.
i
Norsk Siwulanl (NS) skal a hensyn til konsistent begrepsbruk og for best muli g a være tilpasset
andre eiendomsaktorers praksis legges til grunn for bl.a. a kunne male virksomhetens
effektivitet.
Funksjons- og ansrurslOrdeling
4
2 Funksjons- og ansvarsfordeling
2.1 Generelt
Dette kapitlet fastsetter overordnet funksjons- og ansvarsfordeling knyttet til rollene som eier,
forvalter og bruker av EBA i forsvarssektoren. Spesifisering av hovedoppgavertilknyttet de ulike
rollene er ikke å oppfatte som uttommende. men ma ses i sammenheng med innholdet i
dokumentets ovrige kapitler.
2.2 Forsvarsdepartementet
2.2.1 Ansvar og myndighet
Forsvarsministeren (FMIN) har konstitusjonelt ansvar for den lbrvaltningsmyndigheten
departementet og underlagte ledd utover.
Forsvarsdepartementet representerer eierrollen i forvaltningsmodellen.
2.2.2 Hovedoppgaver
FDs hovedoppgave er å styre underlagle etater basert på de vedtakene som er fattet av
regjeringen og Stortinget. Etatsstyringen utoves i forste rekke gjennom iverksettingsbrevet (IVB)
som gir hovedmål og rammer tbr etatenes virksomhet, og tilhorende styringsdialog. 1 gjennomlbringsåret utoves etatsstyringen i etatsstyringsmoter og ved presiseringer. endringer og tillegg
(PET) til IVB.
Folgende saker innenfor tjenestefeltet EBA skal fremmes FD:
saker som skal avgjores av Stortinget
saker som skal avgjores av Kongen i statsråd/regjeringen
ovrige saker hvor beslutningsmyndigheten
ikke er tillagt etatene
saker som har eller som synes å ha politisk karakter
saker som krever korrespondanse med andre departementer eller med tilsvarende utenlandske
myndigheter. med mindre FD har gitt tillatelse til direkte korrespondanse
ovrige saker som er av særlig viktighet eller prinsipiell betydning.
Funksjons-og ansrar4rdeling
5
2.3 Forsvarsbygg
Forsvarsbygg er en egen virksomhet underlagt FD med egne vedtekter. FBs tbrvaltningsmessige
Vkonon1n n.sIrlek. iii ennene FOFT) ou årlige IVBer.
status og fullmakter fremkommer av
Forsvarsbyug ledes av et styre. Styrets sammensetning.ansvar og myndiuhet er nærmere
presisert i vedtekter for Forsvarsbygg.
Forsvarsbygg representererforvalterrollen' i den nye modellen, dvs. den som ivaretar eiers interesserou ansvar knyttet til forvaltninu av eiendommene.
2.3.1 Ansvar og myndighet
FD delegerer Ibrvaltningsmyndigheten innenfor tjenestefeltet til virksomhetsleder (styreleder) i
FB, som vil utove denne pa veune av FD. FB er ansvarlig for at FBA som FB ikke benytter i sin
interne virksomhet, er leiet bort og at leie blir innkrevd.
2.3.2 Hovedoppgaver
FB utover på vegne av FD en rekke oppgaver som er knyttet til rollen som eier av forsvarssektorensEBA:
fore lopende oversikt over forsvarssektorensfaste eiendommer og NATO-anlegg i Norge
samt oppbevare alle hjemmelsdokumenter
ivareta skjerminusverdiue objekter iht. Lo oin loreln r-.2ende
og Forskri i vin sikkorlielmuhninisirasion
(.1ikherhel.Sh1VC17)
ivareta forsvarssektorensinteresseroverfor sivile planmyndigheter når det gjelder EBA og
_ virksomhet, herunder konsekvensutredninuou konsesjonsIbrsvarssektorensovriue
innhenting
gjennomfore byggherreoppdrag(utredninger/fremskaffelser)
utfore eiendomstransaksjoner
forestå avhendinu ou kassasjonav utranuert EBA
utfore saksforberedelserog rådgivningstjenester for FI)
undertegneskjoter. kontrakter. erklærinuer. kartforretninu mv. på veune av FD som urunneier i saker som berorer forsvarssektorenslåste eiendommer.
forberede rettslige prosesserog spesiellejuridiske saker og eventuelt prosederedisse etter
fullmakt fra FD.
FB utover sin forvaltninusmyndighet for tjenestefeltet og har som forvalter folgende hovedoppgaver:
forvalte og utvikle EBA i trad med gode forvaltningsmessige prinsipper slik at lover og
forskrifter overholdes og eiendommenesbruksverdi. og evt. kulturminneverdi. ikke forrinues
sorge for utleie av en maksimal andel av forsvarssektorensEBA ou innkreve leie for all
utleid EBA, inkl. EBA på festningene som ikke lenger er i forsvarssektorensbruk.
Forvaltning er en fellesbetegnelsefor all virksomhet som ikke er lovuivning eller rettspleie. I EBA-sammenheng
brukesbegrepetofte i stedetfor eiendomsforvaltning.men det kan ousåha en snevrerebetydning og omfatter da
skatterog avgifter. forsikring og administrasjonav fast eiendom.
Og (IIIXv(fOrliding
6
utforer myndighelsoppgaver ener plan- og bygningslovens (P131.)§ 86 for byug og anlegg
1213
om forsvarshemmeligheter.
som skal hemmeligholdes i medhold av
2.4 Bruker
2.4.1 Ansvar og myndighet
I3etegnelsen-bruker- benyttes om den eller de. herunder Forsvaret og ovrige etater. som
disponerer et eiendomsobjekt for a drive sin virksomhet.
Etatssjefer har ansvar og myndighet iht. instruks, samt de mal og rammer som fremgår av årlige
IVBer. I henhold til EOET kan etatssjefenedelegere den myndigheten de er gitt til underliggende
enheter i den utstrekning de linner det hensiktsmessig.
Etatssjeferer ansvarlig for å sikre hensiktsmessig utnyttelse og forsvarlig bruk av den E13Asom
gjennom leieavtaler med EB. er stilt til disposisjon. EBA som det ikke lenuer er behov for i utovelse av egen virksomhet, skal utrangeressnarestmulig i den hensikt å redusereEBAkostnadeneog frigjore ressursertil andre priornerte oppgaver.
2.4.2 Hovedoppgaver
Bruker skal:
utgi utfyllende bestemmelsertil disse remingslinjene innenfor egen etat i den utstrekning
dette matte være nodvendig
dermere virksomhetens funksjonelle EBA-behov, basert på overordnet planverk
definere hvilke objekter eller funksjoner som er skjermingsverdige
inngå. reforhandle og Idge opp avtaler med E13om disposisjon, leie og drin for all EBA som
brukes a etaten. herunder si opp avtaler km net til EBA som utrangeres
ivareta brukers plikter ou oppgaver iht. avtaler med FB. herunder betale de lastsatteleie- ou
dri ftsutgifter
bista E13i a folge opp at gitte konsesjonsvilkar overholdes og kontrollere utslipp til jord. sjo
og luft fra egen irksomhet
rapportere eventuelle helse-. miljo- og sikkerhetskrav fra myndighetene som kan ha sin bakgrunn i EBA-relaterte forhold til FB.
Helhellig planlegging
7
3 Helhetlig planlegging
3.1 Generelt
Forsvarssektorens eiendommer. byuninuer ou anleuu skal tilrettelegges for effektiv virksomhet i
samsvar med politisk vedtatte hovedmål og prioriteringer for sektoren. Det skal leuges vekt på
nokternhet og fleksible losninger ved utnyttelsen av eiendommene med mulighet for kontinuerlig
tilpasning av funksjonalitet til endringer i sektorens behov. Dette forutsetter et nært samarbeid
mellom eier. brukere av EBA ou FB som forvalter.
Planer ma være tilstrekkeliu overordnede til å muliggjore oppdatering ved endrede forutsetninger. Ambisjonsnivået for planleggingen skal derfor avgrenses til det som er strengt
nodvendig for å ivareta eiers. brukers 0:1 forvalters behov.
3.2 Langtidsplanlegging
FD utarbeider og reviderer langtidsplanen for tbrsvarssektoren. blant annet basert på innspill fra
underlaute etater. Planen gir lanusiktiue rammer 02 retning for forsvarssektorens utvikling, herunder ogsa behov for infrastruktur. Forholdet mellom de identifiserte fremtidige behovene og
gjeldende EBA-kapasitet gir grunnlag for å utlede hvordan FD som eier skal utvikle og forvalte
sektorens EBA i et lanusiktig perspektiv.
Utarbeidelse. oppdatering og utgivelse av strukturutviklingsplan (SUP) med blant annet
perspektivplan EBA (PP EBA) inngår som en sentral del av lanutidsplanleggingen. FD har
ansvaret for å utarbeide og oppdatere disse planene. samt å omsette dem i styringsdokumenter.
SUP med PP EBA vil bli utviklet innenfor en helhetlig ramme og vil bli oppdatert årlig for å
mote endringer i forsvarssektorens virksomhet og kapasitelsbehov. Hensikten med SUPen —og
prosessen som forer frem til ferdig plan —er å:
understotte langtidsplanleugingen for sektoren i den hensikt a skape et best mulig helhellig
og oppdatert beslutningsgrunnlag
danne grunnlag for gjennomforingsplanleggingen
omtalt i pkt. 3.3
danne grunnlail for strategiske muliuhetsstudier
identifisere behov for forsknings- og utviklingsarbeider (FoU).
PP EBA er en overordnet plan for utviklingen innenfor ressursområdet EBA. Planen skal uis et
innhold ou et omfang som er i samsvar med SUPens hensikt. dvs. a angi:
status i områder hvor forsvarssektoren har betydelig virksomhet, herunder:
dimensjonerende kapasiteter og viktige begrensninger
teknisk tilstand ou utnyttelsesurad pa EBA
fremskaffelser. herunder nodvendig fornyelse av EBA
-
EBA-konsekvenser som et resultat av ujeldende lanutidsplan. herunder:
innpassing av virksomhet i eksisterende EBA
utrangerinu og avhending
fremskaffelser. herunder investeringer
nudig utvikling ut over rammene i langtidsplanen.
Helheilig plunlegging
8
PP EBA skal oppdateres årliu på lik linje med ovrige perspektivplaner. I tilleuu til den formelle
oppdateringen. vil PP EBA kunne oppdateres ved behov. Dette vil være en integrert prosess som
involverer både FD og etatene.
Strategiske EBA-mulighetsstudier gjennomfores for å undersoke effektiviseringspotensial.
effekter av kapasitetsendringer eller strukturtilpasninuer som folge av SUP. og blir dokumentert i
PP EBA.
FD utarbeider IVB til de underlagte etater med grunnlag i vedtatte langtidsplaner. Dette IVB
utgjor eiers strategiske plan for elatenes virksomhet. Endringer iverksettes gjennom PET til IVB
for langtidsperioden og årlig 1VB til etatene. bl.a. basert på årlig oppdatering av PP EBA.
Arbeidet med PP EBA ledes av FD ou PPens fire forste år vil danne urunnlau for omtale av
nasjonalfinansierte EBA-investeringer i 1VB.
3.3 Gjennomføringsplanlegging
Gjennomforinusplanleuuinuen skal innrettes mot a oppfylle målene i lanutidsplan. PP EBA ou i
nodvendig urad oppdatere og konkretisere lokale/regionale planer på bruker- og forvaltersiden.
3.3.1 Brukers planlegging
Etater under FD skal utarbeide EBA-planer som gir oversikt over virksomhetens funksjonelle
ESA-hehov samt kapasiteter i eksisterende EBA som virksomheten disponerer. I disse retningslinjene benevnes planene som brukers EBA-plan. I lensikten med planen er at den skal være et
verktoy for å disponere EBA på en mest mulig rasjonell og okonomisk måte ift. eiers strategiske
plan.
Planene skal i forste rekke dekke den enkelte virksomhetseiers funksjonelle behov på lokalt
og/eller reuionalt niva. I tilleug skal EBA-planene kunne danne grunnlag for kapittelvis
budsjettering av EBA leie- og driftskostnader.
Ansvar for utarbeidelse av planene tilligger den enkelte etat. Koordinering av ulike etaters behov
innenfor et planområde tilligger Forsvaret.
Planene danner grunnlau for forvalters planleuginu. Utforming av planene —ou planomradenes
geografiske utstrekning —skal fastlegges i samråd med FB for å ivareta forvalterens
informasjonsbehov knyttet til egen planlegging.
Plancne skal oppdateres ved behov og uodkjennes av etatssjef
3.3.2 Forvalters planlegging
3.3.2.1 Gjennomføringsplaner
FB skal for hele planomradets geourafiske utstrekninu. basert pa IVB og brukernes EBA-planer.
pa oppdrag fra ED utarbeide helhetlige gjennonneornig.splwier som klarleuuer hvordan brukernes
behov planlegges dekket. Disse planene og brukernes EBA-planer skal ha samme geografiske
utstrekning.
Planene skal som minimum inneholde:
muliuheter og begrensninger knyttet til utnyttelse av eiendommene som folge av sivile
planer. konsesjoner mm.
mulige innsparingseffekter av sambruk og/eller samlokalisering med sivil virksomhet
delplan for lbrvaltninu og utvikling av eksisterende EBA (forvaltningsplan)
9
lelliedig plunlegging
delplan tbr konsentrering av brukernes virksomhet i den hensikt a identifisere vtterligere
EBA lbr utrangering og avhending
delplan tbr avhending av EBA
delplan for fremskaffelse av
Memlet i PP
Behovet for gjennom foringsplanlegMng avklares i dialog mellom FD som oppdragsgiver og EB
som ansvarlig lbr planleggingen. I.Jtformingen av gjennomlbringsplanene koordineres med og
fmansieres av FD. godkjennes av 1:13s\ irksomhetsleder (eller den virksomhetsleder
bemyndiger). og oversendes FD til orientering.
Sammenhengen mellom langtidsplanleggingen og gjennomforingsplanleggingen
nedenstaende figur:
Eier
Forvalter
Bruker(e)
LTP
SUP m/PP EBA
Brukers
EBA-plan
IVB LTP/årlig
Helhetlig gj.føringsplan
Forvaltningsplan
Anskaffelsesplan
Avhendingsplan
fremgår av
EBA:fremskafidser
10
4 EBA-fremskaffelser2
4.1 Generelt
Kapitlet omhandler nasjonaltinunsiene EBA-fremskaffelser. EBA-tiltak skal samles i prosjekt3
etter funksjon. målsettinu eller sted. og godkjennes av Stortinuet eller FD. Investeringer i EBA
gjennomfores kun i de tilfellene hvor behovet ikke kan dekkes på andre måter som totalokonomisk er uunstiuere for forsvarssektoren.
Bygg og anlegg i forsvarssektoren skal ha noktern standard og arealbehovet skal være ujennomarbeidet og nokternt. Der underfiggende etater har normtall. skal disse benyttes som dimensjoneringsurunnlau. Det skal legges vekt pa llyttbarhet. tleksibilitet ou elastisitet i valg av losninu.
samt utviklinu av flerbruk og ujenbruk for tilpasninu til skiftende behov. Valg av losning skal
baseres på det alternathet som er totalokonomisk mest fordelaktig for forsvarssektoren. sett i et
levetidsperspektiv.
4.2 Plan for nasjonalfinanierte EBA-investeringer
EDs plan for nasjonallinansierte EBA-investeringer for kapittel 1710 post 47 utgis som vedlegg
til årlig 1VB til Forsvaret og FB. Planen, i det etterfolgende omtalt som EBA-vedlegget. utarbeides på bakgrunn av PP EBA. Planen utarbeides av FD i en integrert prosess hvor bruker og
forvalter deltar. Eventuelle oppdateringer til EBA-vedlegget utgis som PET til 1VB. Tillak som
innarbeides i EBA-vedlegget skal som minimum være dokumentert ved behovsbeskrivelse, der
det også fremgår konsekvenser ved ikke å gjennomfore fremskaffelsen.
4.3 FBs anskaffelsesplan
FBs anskaffelsesplan er et dokument for FBs interne planlegging og skal være basert på EBAvedlegget.
Kostnadsanslagene i anskaffelsesplanen skal baseres på prosjektenesfirvnuningsverdi. dvs, en
kostnad pr. prosjekt som har 50 % sannsynlighet for ikke å overskrides (P50 estimat) med et
forventet prisnivå pr. 1. juli i budsjettaret.
FB kan i årliu IVB delegeres fullmakt til å endre fremdriften for uodkjente prosjekter i den hensikt å tilpasse produksjonen til tilujengeliu okonomisk ramme i produksjonsåret. Endring av
avtalefestede forhold mellom bruker og1:13 mht. ytelse. okonomi og tid betinger skriftlig aksept
fra bruker. Denne bor ikke være til hinder for at FB kan foreta fremdriftsmessiue endrinuer for a
kunne holde seg innenfor de budskttmessige tildelingene de har fått.
4.4 Prosjektdokumentasjon
4.4.1 Behovsbeskrivelse (BB)
Behov for EBA-fremskaffelser skal spesifiseres i en egen behovsbeskrivelse med henvisning til
IVB og helhetlig gjennomforingsplan der slik forelieger. Behovsbeskrivelsen kan initieres av
bruker. forvalter eller eier, og skal inneholde en presis beskrivelse av dimensjonerende
kapasiteter. Videre skal bakgrunn. omfang. onsket ferdigstillelse og eventuelle foringer og
konsekvenser beskrives. Ved fornyelsesprosjekter skal også tilstandsgrad beskrives.
Frenukciljalser er definert som enhver metode for a skafk tileane på prioritert ERA. jf konsein
fremskaffelver av Inalerielle
kapasilciler
ilarsrarssektaren
For definisjon av prosjekt. jf. PRINSI X Prosjekthandbok for Forsvaret
-
EBA irmskgifeher
11
Beskrivelsen skal danne grunnlag for vurdering og anbethling fra etalssjef for innspill til EBAvedlegget. FB innarbeider eventuelt tiltaket i sitt årlige innspill til investeringsplanen.
Mal for behovsbeskrivelser Ihstsettes av ED i samråd med bruker ou 1213.
4.4.2 Løsningsdokument (LD)
Hensikten med losningsdokumentet (LD) er a få vurdert fiere alternative losninuer pa brukers
behov Ibr å kunne velge det alternativet som skal detaljeres i forprosjekt. Fremsendelse av LD er
en del av normalprosedyren. ou LD skal utarbeides sa langt det er hensiktsmessiu. LD tilsvarer
konsepnwl losning for materiellinvesterinuer. Losninusalternativene kan være nybygg.
modernisering, leie eller kjop av EBA. og skal også omfatte videreforing av dagens losning (0alternativet). Samarbeidslosninger for EBA med private skal være vurdert der det kan være
hensiktsmessig. Planleuginu ou ujennomforing av samarbeidslosninger for EBA med private skal
administreres av FB i nært samarbeid med bruker. og FB skal sorge for at fremskaffelsen foregar
Ordinære leieI Ihrsrar»elkwren.
(HPP)
i tråd med Au//.\c fl or
forhold hvor avtalt leietid er fire år eller mer. reunes som samarbeidslosning med private. Slike
leieforhold må forelegges FD.
LI) skal inneholde:
referanse til IVB LTP og eventuelle andre oppdrag fremkommet i årlig IVB eller PET til IV13
-
beskrivelse av brukers behov med en tilhorende behovsanak se.
kort beskrivelse av alternativene. inkludert kostnadsanslau og en vurdering av eksisterende
EBA i eller i nærheten av etablissementet. Det skal ouså være en beskrivelse av
alternativenes fleksibilitet. Minst ett av alternativene skal ha en kostnad som ikke overskrider
prosjektets planramme i EBA-vedleuget. Konsekvens ved a ikke ujennomfore tiltaket skal
beskrives spesielt. Der det er relevant, bor hensyn til forvaltninusplaner og eventuelt sivile
kommunale/regionale planer fremga. Det skal også være en beskrivelse av forhold til ytre og
indre miljo
beskrivelse av forhold som pavirker brukers dagliue drift, herunder muliuhet for positive
effekter som frigivelse av eksisterende EBA. personellreduksjoner etc.
Mal for LD utarbeides av 113 og godkjennes av FD.
1:13skal pa fagliu grunnlag vurdere de enkelte behov og fremme anbefalinu om den losningen
som antas ä være mest totalokonomisk gunstig for forsvarssektoren. Et eget EBA serienummer
skal entydig identifisere fremtidig bruker.
4.4.3 Forprosjekt (FP)
Forprosjektet viser prosjektets fysiskehekniske losning og bereunede kostnader pr I. juli i
for materiellinvesteringer. Forprosjektet er
budsjettåret. og tilsvarerfremskqfidseslosning
for Stortinuet samt uturunnlaget for beslutning om iverksettelse. eventuell fremleuuelse
om leie mellom bruker og
avtale
arbeidelse av detaljprosjekt. Basert på Ibrprosjektet innuås en
FB. og avtalen skal være en del av forprosjektdokumentasjonen. Bruker skal ujennom avtalen
forplikte seg til a:
overta som bruker når byguet er ferdigstilt
budsjettere med kostnadsdekkende leie og drifi fra det tidspunkt overtauelse er avtalt
finne inndekning innenfor ordinære rammer for å dekke disse kostnadene. så fremt
kostnadene ikke er eksplisitt tilleggsfinansiert av departementet
11/1:1:fivIlWay`kker
-
12
initiere tilhorende investeringer i in entar rettidig.
FB er ansvarlig for utarbeidelse av forprosjektet og initierer rettidig oppstart i forhold til
investerinusplanenved inngå utredningsavtale med bruker. Forprosjekt skal ujennomfores i
nært samarbeid mellom FB og bruker. Planlegginu og ujennomforing a eventuelle samarbeidslosninger med andre (private.bffentlige) Ibr EBA administreres av FB i nært samarbeidmed
bruker, og FB sorger for at fremskaffelsen foregar i tråd med FDs krav til slike prosjekter.
Innholdet i forprosjektet skal minimum tilfredsstille de krav som PBI, m'tbrskrifter ou Arbeidsmiljoloven (AML)m:forskrifter stiller til bvggemeldinusdokumentasjon.Det skal også inneholde EDs og 1:13sbehov Ibr prosjektdokumentasjon knyttet til eventuell videreforinu av
prosjektet.
Forprosjektet skal inneholde:
-
referansetil arlig IVB eller PVf til IVB
de viktigste vurderingene og konklusjonene i tidligere prosessersom berorer prosjektet.
herunder alternativsvurderinger og konsekvenserav å ikke ujennomfore prosjektet. Det ma
fremga hvilken losning som er totalokonomisk mest fordelaktig for Ibrsvarssektoreni et
levetidsperspektiv. Det skal gis en behovsbeurunnelsemed brukerkrav og dimensjonerinusEventuelle avvik ift. tidligere innspill og dokumenter skal beskrives
grunnlag (som i
iht. ujeldende
komplett romprogram. Ansvaret for at droftingerlforhandlinger Ujennomfores
avtaleverk pahviler bruker som arbeidsuiver. FB skal paseat kopi a referat iprotokoll fra
droftinger/forhandlinger inngar som en del av Ibrprosjektet ved fremsendelse
vurdering og beskrivelse av usikkerhetshandtering iln. PRINSIX for parametreneytelse.
okonomi (P50. P65 og P85) og tid. llsikkerhetsanalvsen skal være utarbeidet sa nært som
mulig opp til fremsendelsestidspunktetfor forprosjektet. Dersom behandlinuen av forprosjektet strekker seg til mer enn et halvt ar etter at usikkerhetsanalysener utarbeidet. skal
113oppdatere usikkerhetsanalysen
beregning a EBA-kostnadene for prosjektet fordelt pa investerings-. husleie- og drinskostnader. samt naverdiberegninger etter NS 3454 Lir.s.sxkluskosowilerfOr Inggverk prinsipper
og grukfur. Oppsen for prosjektkostnadenskal baserespå NS 3453 Spesitikasjon
kosmader i higglyro.yekl. Forprosjektet skal også inneholdc betalings- og fremdriftsplan.
Eventuelle endringer i prosjektkostnad fra ED til EP skal beurunnes.Mulige foluekostnader
som dekkes over andre kapitler og poster. skal fremga. men ikke inkluderes i prosjektkostnaden
lbrelopige kuttlister som ved behov kan benyttes for å gjennomfore prosjektet innenfor
forventningsverdien
informasjon om hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt. Forprosjektet skal
også inneholde inlbrmasjon om andre eventuelle Ibrhold som kan forventes å ha betydning
ved behandling av forprosjektet (sikkerhetsplan. krav om konsekvensutredning.
miljokonsekvenser. mulighet for privat finansierinusalternativ ete.).
EB skal vurdere om det er behov Ibr hemmeligholdelse av hele eller deler av prosjektet i medhold av lov om Ibrsvarshemmeligheter § 1 såledesat P131,s§ 86 kommer til anvendelse.FD skal
orienteres dersom PI3I, § 86 planleggesanvendt.
Mal for forprosjekt thstsenesav ED etter forslag utarbeidet av FI3 og bruker i fellesskap.
Ved materiellfremskafftlser skal l',BA-konseb ensenevære vurdert og beskrevet i fremskaffelseslosningen.Sa langt del er hensiktsmessigskal det være utarbeidet fremskaffelseslosning'fbrprosjekt og materiell- og EBA-delen av prosjektet skal behandlessamlet. Som et
E13:11»emskqffilver
13
når materiellprosjektet godkjennes. Ved fremskaffelse av
minimum skal det være utarbeidet
EBA skal dette koordineres med evt. materiellbehov (inventar. utrustninu. malmateriell mv).
4.5 Finansiering
Planleuging av investeringstiltak til og med programmering i FBs anskaffelsesplan. forutsettes
dekket som en del av kostnadsdekkende leie og krever ingen spesielle avtaler.
Planleuging av tiltak hjemlet i EBA-vedlegget og synligujort i 1713sanskaffelsesplan. skal
formaliseres gjennom ufredningsawaler mellom eier/bruker ou FB. i.Itredningen skal normalt
Kostnadene knyttet til utredningsou deretter
dokumenteres i /,‘/,(;)ub)Aitm,
avtalene skal normalt innga som en del av investeringskostnadene for prosjektet. Ved inngaelse
av utredningsavtale Ibr tiltak som ikke er hjemlet i investeringsplanen, skal bestiller dekke
avtalens kostnader av egen driftstildeling.
Eorut for godkjenning og ujennomtOrinu av fremskaffelsen. skal det inngas en leiecniale mellom
bruker og 1:13basert på forprosjektet som regulerer partenes ujensidige forstaelser ou forpliktelser. I avtalen skal det ligge en forpliktelse fra brukers side til å påta sea fremtidige leie- og
driftskostnader. mens FB forplikter seg til a ujennomfore fremskaffelsen i samsvar med godkjent
prosjektdokumentasjon.
Bevilgningsreglementet setter visse begrensninger mht. praktisering av samhandel mellom EB og
bruker for investeringer i EBA. Samhandelen må derfor avgrenses til det som er praktisk
ujennomforbart innenfor kjente okonomiske rammer og gitte fullmakter.
4.6 Brukers handlefrihet
Grunnprinsippet er at bruker skal benytte 1:13ved IiI3A-fremskafklser. Samtidig er det onskeliu
Der avtalt
at brukcr har muliuhet til a innga avtale om leie av E13A med andre aktorer enn
leietid går ut over ujeldende langtidsperiode skal fremskaffelsen forega i trad med Krni‘cm
'or‘voi.‘‘i AIo.rii. OPP-losninuer skal alltid fremsendes
•‘Aup 1(117),
iver,
for godkjenning.
En leielosning (inkl. OPP-prosjekt) er underlagt de samme retningslinjer og prosedyrer som
ovrig fremskaffelsesvirksomhet. For at en OPP-losning skal være aktuell, er det en forutsetninu
at losningen er totalokonomisk lonnsom for forsvarssektoren. Alle kostnadselementene knyttet til
inngaelse av avtalen skal innuå i den totalokonomiske vurderingen.
Folgende rammer ujelder for brukers handlefrihet:
Bruker kan vurdere bruk av handlefriheten mht, valu av leverandor for leie av FRA forst
etter at behovsbeskrivelse er utarbeidet (jf. pkt. 4.4.1 ) og prosjekt er innarbeidet i EBAvedlegget.
Inniativ om bruk av handlefriheten tas av bruker. som ouså skal finansiere og folue opp
bruker starter utredningsarbeidet knyttet til
nodvendige utredninuer. FD skal informeres
mulig bruk av handlefrihet.
Brukers forslag til OPP-losninu skal fremmes ED ujennom losningsdokument og Ibrprosjekt.
14
EliAlivniskqtkIser
4.7 Anskaffelse
4.7.1 Prosjektgodkjenning
Behandling og godkjenning av prosjekter og prosjektdokumemer bestemmesav prosjektenes
ogjidlnwkwr. Prosjekteneinndeles i folgende FBA-kategorier:
kosmadvwnnie
Prosjekler over 100 Inill. kroner
Prosjekter med en kostnadsrammeover 100 mill, kr skal legges frem tbr Stortinget, normalt i
Prop. 1 S. Ved behov kan prosjektene fremmes Stortinget i en egen proposisjon. normalt i
varsesjonen.
Krav til prosjektdokumentasjon er Ibrprosjekt. For prosjekter med en kostnadsrammesom
overstiger 500 mill, kr. skal det i tillegg gjennomfores ekstern kvalitetssikring.
Frist for fremsendelseav prosjektdokumentasjon til 11) er henholdsvis 1. mai og 15.januar.
Prosjekter under 100
kroner
Prosjekter med en kosmadsrammeunder 100 mill. kr godkjennes av FD med mindre
godkjenningstnlImakten for de respektive prosjektene er delegert til FB.
Krav til prosjektdokumentasjon er Ibrprosjekt. Prosjektdokumentasjonenfremsendes1:1)i
god tid for planlagt prosjektoppstart iht. investeringsplanen.
Som hovedprinsipp skal prosjektene være godkjent for anbud kunnujores.
Godkjenningsfullmakten kan være delegert. og vil bli synliggjort i EI3A-vedlegget Ibr hvert
enkelt tiltak. Bruk av fullmakten formsetter at forsvarlig prosjektdokumentasjon. vanligvis
forprosjekt. er marbeidet med nodvendig kvalitet, og avtale om leie er inngatt med fremtidig
iditeten ift. investeringsmidler være ivaretatt. All bruk a fullmakten
leietaker. I tillegg skal
skal protokolleres og pa foresporsel fremvises departementet.
4.7.2 Gjennomføring
FB kan innga kontrakt for investeringene/byggearbeidenenar tillatelse til igangsetting er gitt
gjennom IVB eller PET til IVB, eller nar gjennomforingsoppdrag på det enkelte prosjektet er
sendt 1:13.FB iverksetter selv prosjekter hvor godkjenningsffillmakten er delegert dersom
tbrutsetninuene er opplYlt.
Prosjektets st ringsmal fastsettesetter at anbud er innhemet ou vil som hoNedregel være lavere
enn prosjektets forventningsverdi (P50 estimat). Prosjektets forventningsverdi skal fremgå av
1713sanskaffelsesplan.
4.7.3 Bruk av usikkerhetsavsetning
Prosjekteneskostnadsrammekan bare okes nominelt som Iblge av prisstigning. 1:13skal arlig.
ifm. utarbeidelseav budsjettet. foreta justering av igangværendeprosjekter for prisstigning. FB
har ved behov fullmakt til a oke prosjektets godkjente forventningsverdi innenlbr visse grenseverdier.
Prosjekter med kostnadsramme over 100 mil. kroner
EN entuell okning a prosjektets stvringsmal fra forventningsverdi (P50 estiman opp til P65
estimat. kan godkjennes av 1:13.11)orienteres og eventuelle korrigerende tiltak gjennomfores.
Eventuell okning av styringsmålet fra P65 estimat til godkjent kosmadsramme(P85 estimat).
skal godkjennes av FD.
EILI-freinskqffeher
15
Prosjekter med kostnadsramme under 100 mill. kroner
Okning av prosjektets stvringsmal fra fon effinings erdi (P50 estimat) til godkjent kostnadsramme (P85 estiman godkjennes av 113. 11) orienteres og eventuelle korrigerende tiltak
gjennomtbres.
4.7.4 Rapportering
Rapportering ujennomlbres etter fastlagte rutiner ou tidsfrister gitt i iverksettingsbre \ eller
gjennomforinusoppdrag. Ved kostnadsoN erskridelser eller forhold som har avgjorende betydning
for prosjektenes fremdrift. skal bruker og 11) orienteres uten opphold. Kostnadsokninger skal
identifiseres ou rapporteres sa tidlig at 113s anbefaling om nv kostnadsramme kan behandles av
1'D for det brukes uhjemlede midler. l'or prosjekter o er 100 mill, kr skal eventuell in kostnadsramme tbrelegges for. og godkjennes a . Stortinget. 113 skal for dette ha foreslatt tiltak som
matte være nodvendige for eventuelt a holde prosjektkostnaden innenlbr godkjent kostnadsramme. 13ruker må skriftlig ha akseptert eventuelle endrinuer i fremtidige husleie- og driftskostnader.
4.7.5 Prosjektavslutning
k13A-tiltak skal som hovedregel regnes som ferdiustilt nar uget eller anlegget overfores
driftslåsen. 02 bruker belastes husleie. 113 skal utarbeide en kortfitttet termineringsrapport Ibr
samtlige prosjekter så snart tiltaket er ferdigstilt. Rapportene skal danne grunnlag Ibr 113s egenevaluering av prosjektujennomlbringen. Kostnadsstatistikk ou relevante resultatindikatorer. samt
brukers vurdering av prosjektet, skal inkluderes i rapportene. Mal Ibr termineringsrapporter utarbeides av FB og uodkjennes av 11). Rapportene skal fremsendes 1-1)med ujenpart til bruker.
Leieog dryi
16
5 Leie og drift
Alle brukere skal dekke kostnadeneved sin EBA-bruk ved å betale en kostnadsdekkendeleie for
all EBA som de bruker, inkludert nasjonal operativ EBA og EBA som er fmansiert ujennom
NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Leien skal fastsettesslik at de reelle kostnadene
(direkte og indirekte) ved arealbruken fremkommer.
For å kunne sammenligne FBs prisnivå på kostnadsdekkendeleie og driftskostnader med tilsvarendeoffentliue eller private eiendomsforvaltere. skal Norsk standard 3454. LivssvkluskosmuderfOr biggverk —prinsipper og struktur. legues til urunn. I det etterfolgende beskrives
hvilke kostnadsarterog aktiviteter som inngår i leien ou hvilke som må dekkes utenom leien. NS
3454 er lagt til grunn, og der det kan være rom for ulike tolkninger mellom bruker og forvalter.
er det ujort presiseringerhilfoyelser for å klarujore tilhorighet for kostnadsartene/aktivitetene.
5.1 Leie
Kostnadsdekkendeleie omfatter folgende kostnadsarter.jf. hoved- og underposteri NS 3454:
1 Kapitalkostnader
2
Forvaltningskostnader
31 Lopende driftskostnader
4
Vedlikeholdskostnader
52 Utviklingskostnader. hjemlet i offentlige krav og påbud.
Kapitalkostnader
liovedposten kapnalkostnaderomfatter Iblgende underposter:
1 Kapitalkostnader
10 (Lediu)
I I Prosjektkostnad
12 Restkostnad
; Aktiviteter / kostnadsarter
— jf NS 3454
jf NS 3454
19 Diverse
Tabell 5-1
Kapitalelementet i leien er forutsatt a dekke tbrnyelse av forsvarssektorensEBA.
Kapitalkostnadeneberegnessom lineær avskivning over byggets/anleguetsavskrivningstid som
avtales i det enkelte tilfelle. Dette innebærerat bruker tilbakebetaler kapitalkostnadenei rater å
l/n pr. ar til FB hvor n utujor avskrivningstiden. De faktiske prosjektkostnadeneskal legges til
grunn for beregning av leieavtalens kapitalelement.
For eksisterendeEBA betales det kun avskrivninger dersom det enkelte leieobjektet har en
bokfort restverdi. Avskrivningsgrunnlau og resterendeavskrivningstid for de respektive leieobjektene ble fastsatt ifm. etablering av FBs apningsbalansepr. I. januar 2002 ou skal fremgå av
leieavtalen. Eventuelle restkostnaderfor de enkelte leieobjektene inngår normalt som en del av
kapitalkostnadenedersom ikke annet er avtalefestet.
Leie og clrfri
17
Forvaltningskostnader
Hovedposten,forvaliningskosifictderomfatter folgende underposter:
2 Forvaltningskostnader
Aktiviteter / kostnadsarter
20 (Ledig)
21 Skatter og aveifter
jf NS 3454
22 Forsikringer
jf NS 3454
23 Administrasjon
ti NS 3454
eiencloinsregivIrerOw MERI,
iliforn?asjon
groderi
finivlining or normer og beslenonerver,4Or88.1
som er spesifikkefir lOrsrw-ssekloren
finTolo7Ingsoierrehilerle
todgivning
24 Sivil arealplanlegging
og vernophlner
oppgm'er
011icollOr
nollolgronovufigheler
inilroonlradd
fillegg IIL NS 3454
29 Diverse
Tabell 5-2
Underpost 22 representereringen kostnader for FB da staten er selvassurandorfor all [BA i forsvarssektoren.For leietakere som ikke er statlige, skal forsikringsavtale for eiendomsobjektet
inngå i leieavtalen med FB.
Underpost 23 inkluderer FBs kostnader knyttet til eiendomsregisfrering som i utgangspunkteter
en eieroppgave. men i sammenlignbare sivile virksomheter normalt vil belastesleietakerne og
dekkes av forvaltningskostnadene.
Underpost 24 er utgifter til å ivareta forsvarssektorensinteresserknyttet til sivil arealplanlegging.
jf. kapittel 8.10.
Løpende driftskostnader
Underpost 31 Lopende drifiskosmucler.jf tabell 5-4. er ikke planlagte arbeider som ma utfores
for å rette opp uforutsette skader, feil eller mangler (som folge av hærverk, innbrudd, akutte
skader
Skader, feil og mangler som påfores EBA av bruker eller andre som bruker har gitt
adgang. utbedresav FB innen rimelig tid for brukers regning.
For detaljert beskrivelse av hvilke kostnadselementersom inngår. henvises det til NS 3454.
Vedlikeholdskostnader
Hovedposten redlikeholdtkosmoder omfatter folgende underposter:
4 Vedlikeholdskostnader
Aktiviteter
/ kostnadsarter
40 (Ledig)
41 Planlagt vedlikehold
42 Utskiffinger
47 Utendors
jf. NS 3454
V NS 3454
jf. NS 3454
49 Diverse
Tabell 5-3
Utviklingskostnader, offentlige krav og påbud
Det er forvalterens ansvar at EBA er i samsvarmed offentlige krav og påbud. Kostnader knyttet
til tiltak som må gjennomfores for a tilfredsstille lover og forskrifter som gjelder lbr formålet
Leie og drifi
18
EBA-objektet er utleid til, skal dertbr dekkes av EB gjennom leien. Eksempler på slike tiltak kan
være pålegg pganye brannforskritker og pålegg pga. forskrifter om internkontroll.
Tiltak som forvalteren gjennomforer, endrer ikke avskrivningsgrunnlaget
ingen endringer i kostnadsdekkende leie.
og betinger således
5.2 Drift
Driftskosmader er alle kostnader knyttet til leieobjektet som ikke inngår i leien og omfatter kjop
av forbruksavhengige tjenester og gjores opp etter medgått forbruk. flovedposten drifiskonnader
omfatter foluende underposter:
3 Driftskostnader
Aktiviteter / kostnadsarter
30 (Ledig)
3/
Lopende drin
37 Renhold
inngar i leien
j11NS 3454
33 Energi
j11NS 3454
34 Vann oa avlop
jf NS 3454
35 Avfallshåndtering
— jL NS 3454
36 Vakt oa sikrina
— jf NS 3454
37 Utendors
NS 3454
39 Diverse
TabeH 5-4
5.3 Brukerdefinert utvikling
Brukerdefinen uniklingskosInader
• 5 Utviklingskostnader
oml'atter folgende underposter:
Aktiviteter
/ kostnadsarter
50 (I odig)
51 Lopende ombyagin
jf NS 3454
52 glfinillige krav og pohnd
ningar i kien
53 Opparaderina
jf NS 3454
57 Utendors
jf NS 3454
59 Diverse
Tabell 5-5
I lovedposten, med unntak av underpost 52 som inngår i leien. betegnes brukerdefinen ulnkling
og er forutsatt å dekke brukers behov for moderate endringer av ikke-investeringsmessig
karakter av eksisterende EBA.
Bruker har myndighet til å inngå egen avtale med FB i det enkelte tilfellet. Kostnadene knyttet til
brukerdefinert utvikling skal dekkes innenlbr tildelt driftsramme. Offentlige krav og pabud som
utloses av brukerdefmerte utviklingstiltak. finansieres som disse. Kontant oppgjor til EB Ibr
utlbrte arbeider medlbrer ingen endringer i avskrivningsgrunnlaget og betinger således ikke
endringer i leien.
5.4 Avtaler
Det skal forhandles og inngas avtaler mellom bruker og forvalter som regulerer alle Ibrhold
knyttet til samhandelen. Eorvalterens ressursbehov mht. personell og okonomi er en konsekvens
av brukernes krav, og vil vanskelig kunne tilpasses kortsiktige. tilfèldige svingninger i brukernes
Leie og drUi
19
ettersporsel. Avtalene mellom partene må derfor legge til grunn en tidshorisont/langsiktighet og
forutsigbarhet som muliggjor en lbrsvarlig omstilling av forvalterens kapasitet. Oppsigelsesvilkårene som fastsettes i forhandlinger mellom kunde og leverandor. ma ta tilborlig hensyn til
dette.
FB er ansvarlig for å tilpasse sitt tjenestetilbud til brukernes behov og påse at skriftlige avtaler er
inngått for all kostnadsbærende aktivitet.
Avtalene —uavhengig av formål —utformes av FB og bruker i fellesskap og skal som minimum
inneholde:
krav til leveransens kvalitet og omfang
pris
tidsfaktor
oppgjorstbrm
gjensidige forpliktelser
gyldighetsvurderinger inkludert muligheter for oppsigelse
avvikshandtering og tvistelosning.
5.4.1 Leie og drift
Alle aktiviteter omtalt i pkt. 5.1 Leie og 5.2 Drift, skal formaliseres gjennom henholdsvis
leicomhder og drIfisaviuler mellom bruker og FB.
Leieavtalene skal dekke kostnader knyttet til opprenholdelse av leieobjektenes tilstandsgrad.
Eventuelle krav eller behov fra brukerne som overstiger dette ambisjonsnivaet. skal behandles
som tilleggsytelser ut over leien.
5.4.2 Øvrige tjenester
Ytelser fra FB som ikke er omtalt i kapittel 5.4.1. skal formaliseres i skriftlige avtaler mellom
mottagerne av ytelsene og FB. Eksempler på slike ytelser kan være kostnadsarter og aktiviteter
omtalt i pkt. 5.3 Brukerdefinert utvikline. tillegesytelser omtalt i pkt. 5.4.1 mv. Avtalenes utforming tilpasses formalet med ytelsene.
Kostnadene knyttet til ytelsene skal dekkes av oppdragsgiver innenlbr tildelt driftsramme.
20
1rhendhig
6 Avhending
6.1 Generelt
IA3A som brukerne ikke lenger har behov for i sin virksomhet. skal ifirongeres. Byug/anlegg er
utranuert nar leieobjektet er frafIvilet. tomt. avgradert og levert tilbake fra leietaker til 113.II3A
; €/€'1€0(1)€)
\/0111
((j.
(11il
f)fil
som er utrangert. skal avhendesa 11.3i samsvar med
‘n.
k1117Y€
177-
1.11.12€11H/iiY,:}1,
irift,l
1;
Det forutsettes at 113A utrangeresuten restriksjoner. Dersom et objekt som folue av restriksjoner
palagt av bruker ikke kan leies ut til eksterne.avhendeseller rives, har bruker plikt til fremdeles
a leie objektet. Manglende realisering av andre arsaker ma finne sin losning i en dialou
og departementet.
1:13
Kostnader til ordinær miljoopprydding og sikring inngår i avhendingskostnadeneog kommer til
fradrag når avhendingsresultatetberegnes.Det samme gjelder kostnader lbr å frigjore H3A for
salg. astraordinær opprydding. samt all rydding av eksplosiver. belastesbruker/lbrurenser.
ForsNarets boliudirektiv gjelder Ibr avhending a boliger ti I forsvarssektorenspersonell. og skal
være harmonisen med bestemmelsenei Avhendinusinstruksen.
som er vedtatt vernet, skal avhendesmed klausul om framtidig vern. Avhending eller
avstaelseav rettigheter ved de nasjonale festningsverkene kan bare skje med godkjennelse fra
11). Det vises for ovriu til kapittel 8.2 om kulturminner.
Restverdi av fellestinansiert infrastruktur skal som ho edregel tilbakefores NATO.
En rekke av de eiendommer som fristilles ved omstilling av Ibrsvarssektoren,er eiendommer av
stor verdi. Det vil kunne være av stor betydning lbr eiendommensrestverdi ved et seneresalg at
forsvarssektorensinteresserivaretas også fbr det foreligger en lbrmell beslutning om utrangering. FE3skal - iQ. aktuelle kategorier eiendommer ou etter avtale med bruker - ivareta eiendommene slik at restverdien ikke i unochendig grad forrinues.
6.2 Avhendingsplan
Avhending av F 13Askal utfores a 113i henhold til ujeldende IVI3 basert pa 1:13savhendingsplan. Forslau til avhendinusplan skal utarbeides av FB basert pa den helhetlige planleggingen
som er beskrevet i kapittel 3.
Avhendingsplanen skal folge en arlig planleggingssyklus og ha en tidshorisont på inntil 4 ar.
Planen skal gi en o ersiktlig og kortfattet omtale av planlagt virksomhet i perioden med spesiell
lbkus pa budsjettaret. Den skal minimum gi periodiserte prognoser for:
arealutvikling i
netto a hendingsinntekter. herunder
brutto salgs- og leieinntekter med og uten eventuell utvikling av
brutto kostnader fordelt pa de respektive kostnadsartene
sparte leie- og driftsulgifter lbr bruker.
()kt inntektspotensial - som et resultat av at I:13A utvikles for salg - skal sannsvnligujores i
planfbrslauet.
Eln inneldor perwir
21
7 EBA innenfor operativ virksomhet
7.1 Utleie av EBA til utenlandske avdelinger på trening i Norge
Den prinsipielle tilnærmingen er at utenlandske militære styrker pa trening i Norge ikke skal belastes husleie for den I13A de benyner under oppholdet og som er eid av staten v/ED.4 De utenlandske militære styrkene skal bektstes utgifter som paloper for dri ft av I13A (11eks. renujoring).
Det er som hovedregel ikke anledning Ibr andre nasjoner å leie E.BA på langtidskontrakt eller
kjope EBA som avhendes av Ibrsvarssektoren i den hensikt å bruke dene under fremtidig trening
i Norge. t tenlandske a delinger skal heller ikke belastes leiepris for leie av skyte- og ovingsfelt.
men belastes driftsutgi fter ved bruk. Detaljerte bestemmelser om alle forhold vedrorende EBA
skal nedfelles i Joint Implementation Agreement (JIA) forut Ibr en deployering.
7.2 EBA i operasjoner i utlandet
EB har i prinsippet samme ansvar ou oppgaver i forbindelse med etablering av EBA for bruke e i
utlandet som i Norge. Det innebærer at FB skal ha ansvaret Ibr a etablere eventuell permanent
til stoue for Forsvarets operasjoner. I henhold til gjeldende konsept tbr etablering av
infrastruktur er det derimot I lærens ingeniorstyrker som er Forsvarets beredskapsstyrke Ibr
etablering av feltmessige og midlertidige losninger. og som utlbrer denne oppgaven ved
etableringer utenlands. Det Ibrutsenes derlbr en gjensidig koordinering mellom 113 ou Forsvaret.
Spesielt gjelder dette når fenmessige og midlertidige losninger vurderes utviklet til permanente
losninger o er tid.
EB skal stotte Forsvaret med EBA ifm. opplblging og gjennomforing av planlagte og pagaende
operasjoner, herunder forberedelser, planlegging og gjennomforing av deployeringer og
termineringer. I217sstone til Eorsvaret skal reguleres gjennom egen avtale mellom partene.
7.3 Beredskap
EBs ansvar ou oppgaver knyttet til beredskaps- og styrkeoppbyggingsplanlegging og styrkeoppbyggingsforberedelser fremgår av henholdsvis Beredskapssyqem»r Forsvaref (BEI: 09) og
Styrkeoppb ggingsdirekfivel fin. Forsvarel (SHS-direlairet). Spesifikke oppdrag vil fremgå av
arlig iverkseningsbrev eller oppdragsavtaler.
Generelt skal utvikling a beredskapsomradet ou spesifikke oppdrag for forsvaret og eventuen
andre etater. dekkes av samhandelen etatene imellomlInkelte oppdrag innenfor FBs beredskapsportefolje, hvor det ikke er naturlig a legue samhandel til grunn. vil kunne finansieres av
departementet som oppdragsgiver.
1
III prinsipper iieclldt i STANAU 3113. 6007. 6012 oe 302-1, samt prinsipper nedrelt i AJP-4.5 (M.
be.slemmetse)'
.S.(erlige
22
8 Særlige bestemmelser
Kapitlet tar sikte pa a klarlegge ansvarstbrholdene for spesielle EBA og fagomrader.
8.1 Boliger
Bestemmelser og retningslinjer for forsvarssektorens bolig- og kvartervirksomhet er gitt i
Forsvarets boliudirektiv.
8.2 Kulturminner
tHr
De kulturhistoriske eiendommene skal forvaltes ou brukes i henhold til
lorrulmini; dl 10/11()41(1mylli‘wri.‘A('cienduninicr. unt ved kg1. res. av I. september 2006.
Forsvarssektoren skal. der det er regningssvarende. onskelig og praktisk mulig for euen primærproduksjon. soke a utnytte kulturminnene til egen virksomhet. Der dette ikke er hensiktsmessig
eller der FD gir spesielle bestemmelser, skal kuhurminnene sokes avhendet med klausul om bevaring.
E13A pa festningene som bruker ikke lenger har behov Ibr. skal utrangeres ou leies ut til sivil
virksomhet i tråd med målsettingen om å oke tilgjengeligheten for allmennheten og å skape nytt
liv pa festningene. Ved utleie av arealer til private aktorer på festningene skal festningenes profil
og euenart som militære kulturminner ivaretas gjennom leiekontrakter der betingelsene er klart
definert.
Forsvarssektorens bruk av FBA skal skje pa en slik mate at den ikke bidrar til forrinuelse eller
odeleggelse av kulturminner.
8.3 Brannvern
FB har ansvar for a tilrettelegge for tilstrekkelig skogbrannberedskap i skyte- og ovingsfelt.
Kostnadene innuar i grunnlaget for leiebereuningen.
og -rapportering samt hensiktsmessig
skadesanering blir ujennomfort etter alle typer branner og branntillop i fast eiendom.
113 sorger også for at nodvendig brannettertbrskning
1:13er ansvarlig for a initiere samarbeid på brannvernsektoren og innarbeide dette i aktuelle
avtaler ved de avdelinger som har ansvar for operative brann- og havarifienester.
1:13har ansvar for at den tekniske brannsikringen i Ibrsvarssektorens FBA blir ivaretatt. mens
bruker har ansvar lbr organisatorisk brannvern.
8.4 Skyte- og øvingsfelt
1:13har ansvar for at baner og anlegg i skyte- og ovingsfelt tilfredsstiller ujeldende sikkerhets- og
miljokrav. [13 utarbeider skytefeltinstrukser og godkjenner skytebaner ou -anlegg som leies ut til
bruker.
FI3 skal ved behov, sammen med Forsvarets forskningsinstitutt. stotte saksansvarlig i
utarbeidelsen av sikkerhetsreglement for bygging. konstruksjon og gjennomforing av
sk teanlegg.
1:13skal i samarbeid med bruker pase at aktiviteten i de enkelte skyte- og ovingsfelt ikke overskrider konsesjonsvilkårene eller kravene til a opprettholde biologisk mangfold.
Swilige
bestennneLter
23
8.5 Flyplasser
Det foreliguer en rammeavtale mellom I'D og Samferdselsdepartementet samt en samarbeidsavtale mellom forsvaret og AVINOR. om fordeling av ansvar og utgifter ved statens flyplasser
med underliggende lokale avtaler. Disse avtalene regulerer fordelingen av ansvar og utgifter
knvuet til tbn altning. drift og \ edlikehold samt framtidige investeringer p ftllesomradene pa
visse statlige flyplasser. Nevnte avtaleverk er under avvikling, men er ujeldende til et nytt
avtaleverk er etablert.
8.6 Jakt- og fiskerettigheter
1 henhold til gjeldende regelverk skal Ibrvaltning av jakt og fiske på statsgrunn forestås ay
Statsskog SF. På grunn av Ibrsvarssektorens spesielle behov med hensyn til sikkerhet mv. skal
det utarbeides egne planer Ibr forvaltningen av jakt og ftske for den enkelte eiendom hvor
forsvaret gir de nod endige instrukser til Statsskoil. EB representerer forsvarssektoren i
kontraktsforhandlingene.
8.7 Forpaktning
Avtale om borttbrpaktning til jordbruksformal inngas av 1:13i samrad med forsvaret. 1:13mottar
inntektene fra forpakmingsaytalen,
8.8 Skogsdrift
forvaltningen av skog pa fbrsvarssektorens eiendommer skal tbrega etter markedsokonomiske
prinsipper og være basert på forsvarssektorens behov for utnyttelse av arealer. Det skal utyjkles
driftsplaner for skogavvirkingen Ibr hver brukers område. Forvaltningen av forsvarssektorens
eiendommer skal gjennomfores
en bærekraftig mate ou slik det er beskrevet i
Nye avtaler som blir inngatt skal være i tråd med ovennevnte prinsipper. Inntekter av slike nye
avtaler om skousdrift tilfaller F13. 113 representerer forsvarssektoren i kontraktsforhandlinger.
8.9 Flerbruksplaner
For alle ovings- og skylefelt sorger FB Ibr utarbeidelse og Mourhold av Ilerbruksplaner. 1 flerbruksplanene skal den militære \ irksomheten i feltet avveies mot sivile verne-, frilufts- og
meringsinteresser. 1 omrader med okonomisk skousdritk skal en plan for forvaltning av skogen
være en del ay flerbruksplanen. Planen ma sikre forsvarssektoren overordnet styring med alle
inngrep slik at området gir et fullgodt grunnlag til bruk for opplæring og oving av militære
styrker.
8.10 Sivile områdeplaner —eksterne planer
Forsvarssektorens interesser skal forankres i sivilt planverk slik at konsekvensene av sektorens
virksomhet blir tilstrekkelig kjent. Dette skal skje med basis i gjennomforingsplanene og sikre
bruksverdien for de ornradene som IbrsNarssektoren besitter. ikke forringes som folge av fremvekst av annen konkurrerende arealbruk.
FI3 skal ivareta oppfolging av stadIestede EBA-planer og planer utarbeidet etter PRL og melde
fra om paklage brudd pa planens imensjoner til gjeldende planmyndighet. 113 skal gjennom oppfolging av stadfestede planer ogsa registrere beho for endringer slik at nodvendig informasjon
er tilgjengelig ved rullering av planene.
Særlige beslennnelser
24
Der Ibrsvarssektoren har vitale interesser skal FB medvirke aktivt i kommunal- og fylkeskommunal planlegging og kan selv ta initiativ til kommunedelsplaner og reguleringsplaner.
I-lensikten er å sikre at bruksmulighetene ved forsvarssektorens anlegg og ovingsområder ikke
forringes av sivil aktivitet i nærområdet og at sivil infrastruktur utvikles for også å tilfredsstille
Ibrsvarssektorens behov. FB skal også koordinere og ivareta sektorens interesser av beredskapsmessig eller sikkerbetsmessig karakter i sivile arealplansaker.
8.11 Folkerettslige forhold
I henhold til folkerettslige prinsipper skal det unngås a plassere stridsanlegg i eller i nærheten av
tett betblkede omrader.
Kulturobjekter (med enkelte unntak for kulturobjekter som tradisjonelt har vært brukt til militært
formal). steder for religionsutovelse ou anlegg som innebærer katastrofefare for egen befolkning.
skal ikke brukes til militære formål.
Ved planlegging og oppforing av sanitetsinstallasjoner bor det unngås at disse blir plassert i
umiddelbar nærhet til stridsanlegg.
8.12 Kartlegging
FB har ansvaret for kartlegging (i stor malestokk) av forsvarssektorens eide og leide eiendommer
og skaffer brukerne nodvendig kartgrunnlag. Forsvaret har ansvaret for ovrig kartlegging og
distribusjon av kart og geodata i forsvarssektoren.