Transcript Vurdering og evaluering

Samfunnsfag
Kurs i samfunnsfagdidaktikk
v/Ronald Nolet
Dagens skoleterreng…
Kompetanse
Grunnleggende ferdigheter
Tilpasset opplæring
”Audit-kulturen”: Skolen skal avlegge
”regnskap”.
 Ny forståelse av fag og faglighet i
samfunnsfaget




Det skapende mennesket
Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive
elev
 Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både
kreative og kritiske evner, og er innen
rekkevidde for alle. Barn og unge er naturlig
nysgjerrige, fabulerende og eksperimentelle
 Øvelse i vitenskapelig forståelse og
arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper:
 evnen til undring og å stille spørsmål
 evnen til å finne mulige forklaringer på det en
har observert, og
 evnen til gjennom kildegransking, eksperiment
eller observasjon å kontrollere om
forklaringene holder.
(Generell del av den nye læreplan 2006)
Hva sier K-06
 Læringsstrategier er framgangsmåter elevene
bruker for å organisere sin egen læring. Dette
er strategier for å planlegge, gjennomføre og
vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte
kompetansemål. Det innebærer også refleksjon
over nyervervet kunnskap og anvendelse av
den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier
fremmer elevenes motivasjon for læring og
evne til å løse vanskelige oppgaver også i
videre utdanning, arbeid eller fritid.
K-06: Prinsipper for opplæringen
(Læringsplakaten)
 Skolen skal:
1. Gi alle elevene like muligheter til å
utvikle sine evner og talenter
individuelt og i samarbeid med andre
2. Stimulere leselyst, utholdenhet og
nysgjerrighet
3. Stimulere til læring gjennom utvikling
av egne læringsstrategier og kritisk
tenkning
Læringsplakaten
4. Stimulere personlighetsutvikling og
identitet, etisk, sosial og kulturell
kompetanse og evne til
demokratiforståelse og deltakelse
5. Legge til rette for elevmedvirkning og
kunne foreta bevisste verdivalg og
valg av utdanning og fremtidig arbeid
6. Fremme tilpasset opplæring og
varierte arbeidsmåter
Metakognisjon
 I nyere teori brukes begrepet metakognisjon
om et fenomen vi alltid har visst om, men som
i de senere år har blitt løftet fram. Å være
metakognitiv innebærer at en er bevisst om sin
egen kunnskap eller forståelse knyttet til
lesingen. Med andre ord betyr metakognisjon
både å forstå og kunne kontrollere og styre sin
egen forståelse.
Fra skolenettet:
http://www2.skolenettet.no/html/veil/lese_skri
ve/les66.html
Den auditive kulturen vurdering i skolen
 Analytisk skiller vi gjerne mellom vurdering
på individnivå, klassenivå, skolenivå og
systemnivå (overordnet politisk nivå)
 På individnivå vurderer elevene seg selv,
medelever eller lærere og omvendt
 Lærere kan evaluere seg selv, kolleger eller
elever
 Skoleledere kan vurdere lærere og
omvendt
 Lærers vurdering av elevene er det mest
vanlige, både på de individuelle plan som
på gruppe nivå
 På klassenivå er det elevene som gruppe,
hvordan elevene fungerer i klassesammenheng og forholdet til foreldre
 Læreren vurderer i tillegg de nasjonale
læreplaner, litteraturen og de fagdidaktiske
problemstillinger i faget
Hva er vurdering – noen
sentrale begreper
 Evaluering og vurdering er
innholdsmessig like begreper
 Vurdering kan defineres som ”å måle
kvaliteten av noe i forhold til en gitt
kvalitetsstandard”
 To typer vurderingsformer:
1. Formell vurdering (med karakterer)
2. Uformell vurdering (uten karakterer)
 Vurderingsmåter fins det mange av:
a) Veiledning
b) Lukkede prøver
c) Åpen-bok prøver
d) Observasjon
e) Logg
f) Eksamen - sluttvurderinger
Kvalitetsstandard
 Vurdering innebærer å måle noe i
forhold til en kvalitetsstandard
 Når vi måler – må vi vite hva vi
vurderer dette i forhold til
 Altså må vi utvikle vurderingskriterier
 La oss tenke oss at elevene har hatt
en prøve om et sentralt
samfunnsfaglig tema
 Eleven gjør det helt ”gjennomsnittlig”
Se på disse alternativene
Eksempel A
Eksempel B
 Dette var ganske bra.  Dette var bedre enn
Du ligger under
tidligere. Du har
gjennomsnitttet i
svart i hele setninger
klassen og har klart
og vært mer
14 av 29 poeng.
utfyllende enn før.
Snittet var 16. Du
Jeg syns likevel at
lyktes ikke helt på
ikke har lykkes
spørsmål 4, der var du
spesielt godt med å
for upresis i forhold til
begrunne dine
de fleste.
meninger.
Eksempel C
 Her var det mye bra.
Vi snakket mye om at
det var viktig at dere
husket så mye som
mulig om ideologiene
og det syns jeg du
klarte bra, selv om
svaret på spm. 4 var
i knappeste laget. Vi
snakket i timene om
C
at det var viktig å
begrunne sine
meninger. Her lyktes
du ikke fullt så godt.
Du må våge å si hva
du mener, og forsøke
å få fram at en sak
kan ha flere sider.
Kontroll
Grupperelatert vurdering: En
vurderingsform der
enkeltelevers prestasjoner blir
sammenlignet med det andre
elever har prestert i forhold til
en viss norm. Det gruppens
prestasjoner som avgjør
enkeltelevers vurdering
Eksempel A illustrer dette
Læring
Individrelatert vurdering:
Denne formen for vurdering
setter søkelyset på elevenes
prestasjoner i lys av dets
forutsetninger.
Uformellvurdering skal være
individrettet.
Eksempel B illustrerer dette
 Ulike
kvalitetsstandarder
Målrelatert vurdering
Denne vurderingsformen setter søkelyset på
måloppnåelsen. Vurderingskriteriene er basert på
målene for undervisning.
Eksempel C illustrerer dette
Prosess eller produkt?
 Vurdering bør analyseres i en bredere
didaktisk (og utdanningspolitisk) kontekst
 Hvor er vurdering nødvendig?
 Hva er formålet?
 Er det å fremme motivasjon?
 Bidrar det til mer og bedre læring?
 Gir det informasjon til elevene om sin
progresjon?
 Eller til foreldre?
Kontroll og læring
 Handler vurdering om å styrke kontroll med
elever (og lærere og skolen)?
 Eller ønsker vi å rangere elevene i ulike
nivåer?
 Er vurdering et utskillings redskap?
 Hva skal den relateres til?
 Læreplanrelatering, grupperelatering,
individrelatering?
 Hva skal vurderes?
 Faktakunnskaper eller samfunnsforståelse?
 Eller evnen til å se sammenhenger, metodisk
dyktighet, samarbeidsevne, selvstendighet, ro
og orden?
 Eller evnen til å å begrunne egne holdninger,
deltakelse i diskusjoner?
 Dette bør være avklart før vurdering tar til
 Hvem vurderer er også viktig å avklare
 Hvordan er ofte gitt i læreplanene (muntlig
eller skriftlig, poengskalaer, karakterer osv.)
 Oppfølging av vurderingen (foreldredeltakelse,
elever, lærere, skoleledere og myndigheter)
 Hvilke konsekvenser kan ulike
vurderingsordninger ha?
 Skolepolitisk enighet om:
1. Vurdering må bli mer opptatt av prosess
enn av resultat
2. Mer vekt på veiledning enn rangering
3. Elevene må trekkes med
4. Samsvar mellom undervisning og vurdering
5. Gis større rom for vurdering av eleven ut
fra egne muligheter
 Bedre systematisering av formelle og
uformelle sider
 Bedre informasjon til foreldre om
eleven
 Opplæring i objektiv vurdering
 Bruke alternativer til
karakterfastsetting
 Flere prøveformer med større
variasjon (åpen bok-eksamener)
Lærerne som medium
 Lærerne kan ses på som et medium
 Med dette media er ingen nøytral
medium
 Nøytralitetsbegrepet er komplisert og
ofte usann
 Lærerne er heller ikke uten makt –
eller er maktesløse i forhold til
hvordan de vil undervisningen og
vurdering skal foregå!
Makt utøvelsen på mange
nivåer
 Foucault skriver at makt er
 Verken negativ eller positiv
 Det som det kommer an på er
hvordan den utøves
 Lærers makt i forhold til egen
situasjon – læreplansarbeid osv.
 Lærers makt i forhold til elever –
hvordan de stemples, omtales og
snakkes til (labeling)
Ved lave mål oppnåelse
 Det er lite fokus på elevens virkelige sosiale
kapital, språkkapital, kulturelle kapital
(Bordieu) i undervisningsarbeidet
 Men det fokuseres på mangel på sosial,
økonomisk status (ikke rart at han/hun ikke
gjør det bra fordi……)
 Patalogien innen familie: fravær av bøker
(literacy), middel klasse interaksjon og diskurs
osv.
 Mangel på ressurser i skolen
Vurdering av samfunnsfag
 K-06 har ingen konkrete forslag eller
føringer i samfunnsfag/lære
 Det ligger indirekte føringer for hva og
hvordan det skal gjøres
 De bygger på mål og formål og verdier
 Men ofte er vurderingen basert på
puggekunnskaper (mellom 80 og 90% av
alle spørsmålene er av fasittypen) etter
”banking” metoden a la Paulo Freire
 Andre vurderingsordninger og metoder
utgjør bare en svært liten del
 Samfunnsfag i grunnskolen består av
samfunnslære/kunnskap, historie og
geografi
 Dette faget har i undersøkelsene mine flere
resonnerende spørsmål enn i andre fag
 Men likevel ikke lagt opp slik at elevene fikk
tilstrekkelig med tid for å løse de (for
mange spørsmål)
 Vurderingsformer som tar hensyn til
varierte læringsformer er lite utbredt i
Norge
Sammenheng mellom undervisning i
samfunnsfag og vurdering
 Dersom undervisningen preges av pugging vil
vurderingen av den også være preget av
pugge-kunnskaper
 Den ”høyeste” måloppnåelsen vil da være den
laveste i taksonomien
 Den høyeste måloppnåelsen står da ikke i
forhold til den høyeste taksonomien
 Dersom streben er å oppnå den høyeste
måloppnåelsen, må undervisningen også være
preget av det
Spørsmål i forhold
til din
undervisning:
Undervisningsinnhold
Kognitivt
Metodene som
brukes
Redskapene som
brukes
Foreldre samarbeid
Ideal
Hvordan ville det
ha fungert best?
Virkelighet
Hvor er vi nå?
Muntlige vurderingsaktiviteter
 Vurdering av verbal deltakelse i
gruppesammenheng
 Deltakelse i diskusjoner (hyppighet og
kvalitet)
 Framføring av egne- og gruppearbeider
 Deltakelse i rollespill
 Foredrag
 Møteledelse
 Individuelle muntlige prøver
Mappevurdering i klasserommet
 Den må inneholde viktige arbeider, gode
arbeider og mange forskjellige arbeider
 Mappen skal vise hvilke holdninger eleven
har til faget og fagstoffet
 Mappen skal inneholde de målene som er
satt for skoleåret og hvor langt de har
kommet på veien mot disse målene
 Mappevurdering bygger på aktivitet og
delaktighet og selvvurdering
To typer mapper
 Arbeidsmappen består av arbeider
som eleven har arbeidet med
 Den gir læreren en god mulighet til å
evaluere elevens utvikling
 En presentasjonsmappe består av et
utvalg av arbeid som eleven selv
ønsker å få vurdert
Læring av logg og refleksive
dagbok
 Dokumentasjon gjennom logg,
dagbøker eller portofolio (mappe)
foregår over lengre tidsperioder
 De kommer i ulike utgaver og tjener
ulike formål
 Disse brukes i alt større grad i høyere
utdanning – men er fortsatt lite i bruk
i grunnskolen
Læringsnotater
 Bruken av læringsnotater
(notatteknikker) er vesentlig for
læringsprosessen
 Men opplæringen i dette skjer bare i
begrenset grad i grunnskolen
 ”Læringsnotater gir eleven
muligheten til å danne seg en mening
om et emne før de blir spurt”…
 Og: ”Læringsnotater gjør elevene til
aktive lærere – lærer bruken av det
skrevne ord og hjelper dem å finne
sin egen stemme og rytme”
(www.Carlsmith)
Læringslogg
 Loggføring er viktig i alle typer
prosjekt- og temaarbeid
 En logg skal inneholde beskrivelser
over elevenes gjøremål, ideer og
tanker og oppgaver i prosjekt eller
temaarbeidet (også fordelingen av
oppgavene)
 Loggen skal også kunne bidra med å
lese framdriften av arbeidet.
 Samfunnsfag er et muntlig fag i
grunnskolen
 Men i vurderingen trekkes også
skriftlige arbeider inn
 I den videregående både muntlig og
skriftlig
Vurdering av skrift









Skriftlige arbeider i gruppesammenheng
Intervju
Rapporter
Veggavis og leserinnlegg
Arbeidsbok
Mappe
Storyline og metakognitive oppgave
Prosjektoppgaver
Individuelle og gruppe prøver
Taksonomier
 Differensieringen i vurderingen av
elevene baseres på taksonomier
 De ligner trinn i en pyramide
 Ofte brukes det tre nivåer
 Liten, middels og høy måloppnåelse
 Det er likevel ikke helt uproblematisk
å bruke slike inndelinger
Undervisningsnivå
 Hvilket nivå skal undervisningen legges på?
 Det høyeste, middels eller det laveste?
 Metakognisjon tar utgangspunkt i det
høyeste nivå
 Målet er at alle elever involveres og
inviteres til aktiv deltakelse
 Det er i denne prosessen lærerne vil kunne
gi tilbakemeldinger til elevene om sin
progresjon
 Som måle/vurderingsredskap er
metakognitiv undervisning godt egnet
Mappevurdering
 Hva er en mappe?
 En mappe består av en systematisk samling
av elevarbeider som viser innsats,
framskritt og prestasjoner innen ett eller
flere områder
 Samlingen må omfatte elevmedvirkning
m.h.t. valg av innhold, utvalgskriterier og
kriterier for å bedømme nivået i forhold til
visse felles oppsatte mål
 Den skal vise elevens selvrefleksjoner og
holdninger om emnet
 En mappe må også kunne bestå av
arbeider/ting som eleven har produsert på
fritiden
 Elevene skal selv foreta utvalget
 Gjerne i samråd med lærer og evt. foreldre
 I mappen må det komme fram elevens
utvikling og hvordan eleven oppfatter sin egen
læring (metakognisjon)
 Mappevurdering er et redskap for å fremme
elevenes læringsprosess
 Og evne til å reflektere over og vurdere denne
prosessen
Felles karakteristika ved
læringsstrategiene (1)
 Oppgaven utføres i første del av timen i
grupper, hvor samtale, den muntlige
aktiviteten, er hovedsaken.
 Læreren gir bare hjelp hvor det er
absolutt nødvendig, slik at elevene får
mulighet til å strekke seg.
 I klassesamtalen som følger
gruppearbeidet, drøftes både løsninger
og hvordan oppgaven ble utført.
 Arbeidet gir et godt grunnlag for å lage
selvstendige tekster.
Felles karakteristika ved
læringsstrategiene (2)
 Materialet er lite i volum: lite å lese,
mye å tenke.
 Materialet gir sjelden ett korrekt svar,
men ofte kvalitativt ulike svar.
 Aktiviteten gir læreren et godt grunnlag
for diagnostisk og formativ vurdering.
 Aktiviteten oppmuntrer elevene til å
bruke det de allerede kan.
Hva karakteriserer
debrifingsdelen?
 Stort antall åpne spørsmål fra læreren
 ”Utvidede” svar fra elevene
 Lærerspørsmålene kan være risikable – læreren
har ikke noe spesifikt svar i hodet
 Spørsmålene er vanskelige – elevene må ha tid
for å svare
 Elevenes svar kan være på over 30 sekunder –
vanlig 2 sekunder
 Eleven oppmuntres til å gå videre i sitt ofte
famlende svar
Debrifing
 Jeg stilte åpne spørsmål (dermed måtte elevene
svare i mer enn en og tostavelsesord)
 Jeg forlangte ikke øyeblikkelige svar (elevene
måtte få tid til å tenke seg godt om)
 Elevene kunne selv stille hverandre spørsmål på
tvers av gruppene slik at vi fikk fruktbare
diskusjoner
 Jeg fokuserte på at alle faktisk kunne delta i
diskusjonen fordi det ikke var noe egentlig
fasitsvar
 Jeg passet alltid på å fokusere på læringsutbyttet
og overføringsverdien av tilegnede ferdigheter
Bjørn Ingvaldsen: Tre år med TT. En rapport fra
klasserommet. (www.ttnor.no)
Debrifing…
Elevene syntes etter hvert at debrifingene var
like interessante som aktivitetene i forkant,
noe jeg ikke hadde ventet meg. Dette førte til
at jeg ikke trengte stille mange spørsmål
underveis i debrifingen, jeg måtte bare tre inn
hvis diskusjonene sporet av. Enkelte elever
kommenterte faktisk nytten av debrifingen i
sluttvurderingen av TT-undervisningen. De var
faktisk, overraskende for meg, mer bevisst
tankeprosessene de hadde vært gjennom enn
det jeg var klar over.
Bjørn Ingvaldsen: Tre år med TT. En
rapport
fra klasserommet. (www.ttnor.no)