Transcript Document 7615629

Vurdering for og av læring
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Johs Totland
Rektor ved Akademiet
vgs Bergen
tidl. rådgiver i
Utdanningsdirektoratet
I UDIR
Om meg
I DAG
• Rektor ved Akademiet vgs Bergen
Innhold
• Styringsdokumentene – planer, stortingsmeldinger, lover og forskrifter, læreplanverket for Kunnskapsløftet
• Læreplanene i LK06 – hva er nytt
– hva er det som skal vurderes?
• Hva er kompetanse?
• Hvorfor fokus på vurdering? - Og hva
gjør mange feil?
• Eksempler på måter å lage kjennetegn på
"...a strong mind is needed to
måloppnåelse på ut fra kompetansemålenesupport
i a solid knowledge"
læreplanen
• Eksamen i LK06 – eksamenstyper og
vurderingsformer
Styringsdokumenter
Opplæringslova med
forskrifter
Ikrafttredelse:
1.8.2006
Lov og forskrift
Ny forskrift fra
1.8.09
Kap. 3 og 4 blir
slått sammen
Høringsfrist 19.
mars 2009
NB! Siste endret 9.7.07 med
ikrafttredelse fom 1.8.07
Læreplanverket for
Kunnskapsløftet
Merk at hele læreplanverket også er en forskrift!
Læreplan for grunnopplæringen
Generell del
Prinsipper for opplæringen (med
bla. Læringsplakaten)
Fag- og timefordeling i
grunnopplæringen
Læreplaner for fag
Forskrift
Grunnlaget for forslaget til ny forskrift
- utfordringer i gjeldende rett
• Behov for å styrke læringsperspektivet
• Det er ulikheter som er unødvendige mellom
grunnskolen og videregående opplæring
• Kryssende begreper
• Behov for i større grad å tydeliggjøre eleven,
lærlingen og lærekandidatens:
– medvirking og medansvar i vurderingsarbeidet
– rettssikkerhet
Forslag til ny forskrift – ny struktur
Følgende struktur foreslås:
- Generelle bestemmelser om vurdering
- Underveisvurdering
- Sluttvurdering
- fritak fra vurdering
- Eksamen
- Dokumentasjon
- i grunnskolen
- i videregående opplæring
- - særskilte regler om fag- og yrkesopplæringen
Dette innebærer endringer spesielt i forhold til de
generelle bestemmelsene og underveisvurdering.
Forslag til ny forskrift – formål
• Tydeliggjøring av formålet med vurdering og
grunnlaget for vurdering
– Henvendelser om fravær og karakterfastsetting viser at det er
behov for å tydeliggjøre skolen/lærerens ansvar for å skaffe
tilstrekkelig grunnlag for vurdering. Læreren har en plikt til å
skaffe seg grunnlag for vurdering også i dag, men
tilbakemeldinger tyder på at det er uklart hvor langt denne
plikten går.
– Elevens rett til vurdering skal oppfylles så langt det er mulig.
Ansvaret gjelder også i tilfeller hvor eleven har stort fravær,
eller hvor det foreligger andre særlige grunner. Dette
innebærer at det i forslaget til endringer i forskriften
understrekes enda tydeligere enn i dag at læreren, dersom det
er mulig, skal sørge for å skaffe grunnlag for vurdering. Det
skal ikke være slik at høyt fravær automatisk fører til at
karakter ikke settes.
Forslag til ny forskrift – formål
• Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som
har læring som mål
– Viktigheten av vurdering er understreket i St.meld. nr. 31 (2007–2008) side 30
og i ”St.meld. nr. 16 (2006–2007) side 77. Det er dermed klare politiske
føringer om at kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger til elevene er
essensielle i læringssammenheng. Endringene i forskrift til opplæringsloven må
bygge opp under dette.
– Forskning og erfaringer fra Norge og andre land viser at elever, lærlinger,
lærekandidater og voksne lærer best når de:
•
•
•
•
forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem
får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen sin
får råd om hvordan de kan forbedre seg
er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid
– Læringsaspektet i vurderingsarbeidet bør styrkes, og underveisvurdering må bli
mer systematisk i forslaget til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3
og 4 enn det som er tilfellet i gjeldende forskrift. Endringene som gjøres i
forskriften, må bidra til å utvikle en vurderingskultur som gir elevene
tilstrekkelig oppfølging og øker deres faglige utviklingsmuligheter.
Forslag til ny forskrift – formål
• Innføring av halvårsvurdering
– Utdanningsdirektoratet mener at halvårsvurdering er et videre
begrep som bedre ivaretar hensikten med underveisvurderingen.
Mens begrepet terminkarakter henleder oppmerksomheten mot
karakteren, vil begrepet halvårsvurdering på en bedre måte
signalisere at det er vurdering med læring som formål som er
det sentrale slik siktemålet med underveisvurdering fastsetter.
– Dette er et signal til skolene om at den halvårlige vurderingen de
skal gjøre i forhold til den kompetansen eleven har oppnådd på
tidspunktet for vurderingen, og meldingen om videre faglig
utvikling, må ses på som en enhet og utgjør til sammen
vurderingen eleven skal ha. Halvårsvurdering vil bestå av en
beskrivelse av eleven, lærlingen og lærekandidatens
kompetanse, melding om videre faglig utvikling, og fra 8.
årstrinn skal det også fastsettes en karakter.
Forslag til ny forskrift – formål
• Elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen
– Viktigheten av elevens medvirkning i egen læreprosess er understreket i
St.meld. nr. 16 (2006–2007) side 55. Her fremgår det at: ”I løpet av
skoletiden opparbeider elevene betydelig kjennskap til hvilke arbeidsmåter
som særlig gir god læring hos dem selv. Å videreutvikle elevenes evne til å ta
et medansvar for læreprosessen vil bidra til større læringsevne gjennom hele
livet. En lærer som drar nytte av elevenes erfaringer, trekker elevene mest
mulig aktivt med og involverer dem i planer og arbeidsmåter, oppnår gode
resultater.”
– Det er dokumentert at elevene på ungdomstrinnet og i videregående
opplæring i mindre grad enn på barnetrinnet får vurdere eget arbeid
(Elevundersøkelsen 2007 og 2008).
– Forskning viser at elever som lærer å vurdere eget arbeid, øker sitt
læringsutbytte og er mer motiverte enn elever som passivt mottar lærerens
”dom”. Elevens rett og plikt til egenvurdering foreslås derfor gjort gjeldende
også for underveisvurdering med karakter. Dette innebærer ikke at elever
overlates til selv å sette egne karakterer, men at elever får øve seg i å
vurdere eget arbeid ut fra kjennskap til hva som vektlegges i vurdering med
karakter. Dette gjør det som forventes for å oppnå de ulike karakterene,
mer forutsigbart. Det er viktig at det som blir vektlagt i vurderingen,
er kjent og tilgjengelig for eleven.
Forslag til ny forskrift – formål
• Standpunktkarakterer
– Det foreslås at karakterer på lavere nivå, som ikke skal føres
på vitnemålet, endres til å bli halvårsvurdering med karakter.
En slik løsning vil være ryddigere i forhold til bestemmelsene
om underveisvurdering og sluttvurdering. Så lenge ikke
opplæringen i faget er avsluttet, bør vurderingen ha status
som underveisvurdering, og når faget er avsluttet (høyeste
nivå som eleven skal ta, og som føres på vitnemålet), skal
eleven ha sluttvurdering, altså en standpunktkarakter.
Forslag til ny forskrift – formål
• Dokumentering
– I gjeldende forskrift §§ 3-4 og 4-5 er det fastsatt at det skal kunne
dokumenteres at det er gitt vurdering uten karakter. Dette kravet til
dokumentering er gjenstand for mange spørsmål, og Utdanningsdirektoratet vil
derfor tydeliggjøre dette. Dette bør gjøres ved at det foreslås en egen
bestemmelse om dokumentering. Her bør skoleeier pålegges en plikt til å
dokumentere at underveisvurdering er gitt, og dermed kunne vise at eleven,
lærlingen og lærekandidatens rett til underveisvurdering er oppfylt.
– Imidlertid er det problematisk på nasjonalt nivå å gi en detaljert beskrivelse av
hva denne dokumentasjonen skal innholde, og hvor stort omfang den skal ha.
En slik regulering vil kunne pålegge skolene mer arbeid knyttet til
dokumentering av vurdering enn det som er hensiktsmessig. Derfor bør kravet
til innhold, omfang og form på dokumentasjonen avgjøres på lokalt nivå.
– Kravet til dokumentering som foreslås innebærer i praksis ingen stor endring
sammenlignet med gjeldende krav i §§ 3-4 og 4-5. Det er i dag ikke noe krav
til skriftlig dokumentering etter ordlyden i bestemmelsene, men fordi
dokumentering i realiteten er skriftlig, inneholder forskriften også i dag et krav
om skriftlig dokumentering. Endringen som foreslås er derfor bare en
presisering av innholdet i kravet til dokumentering og innebærer ikke
strengere krav til skolene enn det som er gjeldende rett.
Litt ”fin-jus”
• SPESIALLOV ”står over” dvs. er
viktigere enn GENERELL LOV
• LOV ”står over” FORSKRIFT
• FORSKRIFT gir mer detaljerte regler enn LOV
• FORBEIDENE til lov eller forskrift brukes ofte for
å forstå LOV og FORSKRIFT
• RETTSAVGJØRELSER, i lagmannsretten og særlig
i Høyesterett skaper presedens dvs. en
oppfatning av hva vedkommende paragraf betyr.
Rettigheter og plikter
Det skal leggjast vekt på å gi god
tilbakemelding og rettleiing
(forskrift til opplæringslova § 4-1)
Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i
opplæringa. (opplæringslova § 3-4)
Opplæringslova
§ 1-2. Formålet med opplæringa
…..Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å
utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag,
yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og
lærekandidatane i deira personlege utvikling….
……Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare
utdanning og for livslang læring og støtte opp under
eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit
høgt kompetansenivå i folket.
Opplæringslova
§ 1-2. Formålet med opplæringa (forts.)
Det skal leggjast vekt på å
skape gode samarbeidsformer
mellom lærarar og elevar, mellom
lærlingar, lærekandidatar og
bedrifter, mellom skole og heim,
og mellom skole og arbeidsliv.
§ 1-3. Tilpassa opplæring
Opplæringa skal tilpassast evnene
og føresetnadene hjå den enkelte eleven,
lærlingen og lærekandidaten.
Opplæringslova
§ 3-1. Rett til vidaregåande opplæring
Ungdom som har fullført grunnskolen eller
tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til
tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag
der læreplanen føreset lengre opplæringstid
enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i
samsvar med den opplæringstida som er
fastsett i læreplanen
Merk at brudd på ordensreglementet
kan føre til tap av rett til opplæring
jf. § 3-8
Opplæringslova
§ 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande
opplæringa
…. Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i
opplæringa. Undervisningspersonalet
skal tilretteleggje og gjennomføre
opplæringa i samsvar med læreplanar
gitt etter lova her. Rektor skal
organisere skolen i samsvar med
forskrifter etter første leddet og i
samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og
forskrifter etter § 1-3.
……
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom
1.8.09 - Ny § 3.1
§ 4-1. Rett til vurdering
Elevar, lærlingar og lærekandidatar i
offentleg vidaregåande opplæring har rett
til vurdering etter reglane i dette kapitlet.
Det skal leggjast vekt på å gi god
tilbakemelding og rettleing til elevane,
lærlingane og lærekandidatane. Det skal
også leggjast til rette for at dei kan gjere
god eigenvurdering.
Skoleeigaren har ansvaret for at
rettane blir oppfylte.
Ny per 1.8.07
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-1 Rett til vurdering
Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar,
lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande
opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette
kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til
undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til
dokumentasjon av opplæringa. ……
Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven,
lærlingen og lærekandidaten kva som blir vektlagt i
vurderinga av hennar eller han sin kompetanse.
Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen
eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt,
jf. opplæringslova § 13-10 første ledd.
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom
1.8.09 - Ny § 3.2
§ 4-4. Undervegsvurdering og sluttvurdering
Elevar skal ha undervegsvurdering og
sluttvurdering.
Undervegsvurderinga skal ein gi
løpande i opplæringa som rettleiing til
eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring,
utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag
for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering
kan ein gi både med og utan karakter.
Sluttvurderinga skal gi informasjon
om nivået til eleven ved avslutninga av
opplæringa i faget.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-2. Formålet med vurdering
Formålet med vurdering i fag er å
fremje læring og uttrykkje kompetansen til
eleven, lærlingen og lærekandidaten ved
slutten av opplæringa i faget. Vurderinga
skal gi god tilbakemelding og rettleiing til
elevane, lærlingane og lærekandidatane.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-2. Formålet med vurdering forts.
Undervegsvurdering skal brukast
som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag
for tilpassa opplæring og bidra til at
eleven, lærlingen eller lærekandidaten
betrar kompetansen sin i fag.
Sluttvurderinga skal gi informasjon
om måloppnåinga til eleven, lærlingen og
lærekandidaten ved avslutninga av
opplæringa i faget.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-2. Formålet med vurdering forts.
Formålet med vurdering i orden og i åtferd
er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven,
skape eit godt psykososialt miljø og gi
informasjon om eleven sin orden og åtferd.
Undervegsvurdering og sluttvurdering skal
sjåast i samanheng for å betre opplæringa til
eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Forskrift til opplæringslova
Ny per 1.8.07
§ 4-5. Vurdering utan karakter i fag
Foreslått endret fom 1.8.09 – § 3-3
+ nytt kap II, §§ 3-11 til 3-16
I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering
utan karakter i form av ei beskrivande vurdering
av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten
står i forhold til kompetansemåla i faga i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på
at dei på beste måte skal kunne nå desse måla.
Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleiing
i samsvar med den opplæringsplanen som er
utarbeidd for dei, jf. § 6-37 tredje ledd og
opplæringslova § 5-5 første ledd. Det skal kunne
dokumenterast at vurdering er gitt.
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal
kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som
ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter
skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart
halvår gjennomføre ein samtale med eleven,
lærlingen eller lærekandidaten.
Forskrift til opplæringslova
Ny per 1.8.07
§ 4-5a. Dialog om anna utvikling
Blir ikke endret fom
1.8.09 – bare ny § 3-8
Læraren skal jamnleg ha dialog med
eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i
opplæringslova, generell del og prinsipp for
opplæringa i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet.
§ 1-2. Formålet med opplæringa
…..
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til
fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege
utvikling.
…..
Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp
under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
og lærekandidaten.
Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar,
mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag alternativ A
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i
læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet.
I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den
enkelte, fråvær eller andre forhold knytte til ordenen og
åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn.
I faget kroppsøving skal det i vurderinga leggjast vekt på både
oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven.
Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg
grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten
eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort
fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg.
Særleg stort fråvær kan føre til at grunnlaget for
halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter
manglar.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag alternativ B
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i
læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet.
I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte,
fråvær eller andre forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven,
lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal
det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både
oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. I vidaregåande
opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn i
vurderinga i faget kroppsøving.
Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for
å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter §
3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre
særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Særleg stort fråvær
kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter manglar.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-11 Undervegsvurdering
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i
læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra
til at eleven, lærlingen og lærekandidaten betrar
kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga
skal gis løpande og systematisk og kan vere både
munnleg og skriftleg.
Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt
informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og
lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte
på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om
korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten kan auke
kompetansen sin i faget.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-11 Undervegsvurdering forts.
Læraren eller instruktøren skal som ein del av
undervegsvurderinga éin gong kvart halvår gjennomføre
ein samtale med eleven, lærlingen og lærekandidaten
om utviklinga i forhold til kompetansemåla i faget. For
elevar skal også orden og åtferd vurderast i denne
samtalen.
Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande
utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova §§ 5-1 og 5-4.
Lærekandidatar og elevar med individuell
opplæringsplan skal i tillegg ha vurdering og rettleiing i
samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd
for dei, jf. Opplæringslova § 5-5 første ledd.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-12 Eigenvurdering
Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og
lærekandidaten skal vere ein del av undervegsvurderinga.
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i
vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga
fagleg utvikling, jf. opplæringslova §§ 2-3 og 3-4.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga
Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få
halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd
dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart
halvår.
Det skal dokumenterast skriftleg at undervegsvurdering
er gitt, jf. §§ 3-11 til 3-15. Det er skoleeigaren som avgjer
krava til form, omfang og innhald i dokumentasjonen utover
det som går fram av føresegnene her.
Hvordan skal skolen oppfylle
dokumentasjonskravet?
• Dokumentasjon etter FOR § 4-5 (ny 3-16) må være en del av
skolen sitt internkontroll-/kvalitetssystem (jf. AML § 5 og OPL
§ 9a-4)
• Internkontrollsystem er systematiske tiltak som skal sikre og
dokumentere at aktivitetene blir utøvet i samsvar med krav
fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske
tiltakene skal være skildret i administrative
prosedyrer.
• Opplæringslova § 13-10 og privatskolelova § 5-2
pålegger skolene å ha et forsvarlig system for
vurdering av om kravene i opplæringsloven og
forskriftene til loven blir oppfylt
• Et internkontroll-/kvalitetssystem kombinert med
tilleggsmoduler til de skoleadministrative systemene og
systematisk bruk av LMS-er vil kunne oppfylle de kravene
loven stiller
Eksempel på et kvalitetssystem ansvarsfordeling
Veileder fra
Utdanningsdirektoratet og KS
http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3136
Eksempel på sjekkliste fra UDIR/KS
Tema
Innholdet i opplæringen
og tilpasset opplæring
med videre
Kontrollområde
Innholdet i opplæringen
omfanget av opplæringen
Tilpasset opplæring for alle
Retten til spesialundervisning
Samiskopplæring
Tegnspråkopplæring
Punktskiftsopplæring
Læremidler og utstyr
Organisering i grupper og krav om
kontaktlærer
Vurdering i skolen
Elevvurdering med videre
Skolebasert vurdering med videre
Kvalitetsutv.
Opplæringsloven
Forskrifter
oppl § 1-2, § 3-1, § 3-3, § 1-3, §§ 1-10 og
§ 3-4
1-11, §§ 24-2 til
24-12,
Læreplanverket for
Kunnskapsløftet
oppl § 3-1, § 3-2, § 3-3 §§ 1-4 til 1-7 og
§ 1-12,
Læreplanverket for
Kunnskapsløftet
oppl § 1-2, § 3-3
§ 11-12,
Læreplanverket til
Kunnskapsløftet
§ 4-2, § 5-1, §§ 5-3 til
5-6
oppl §6-1,§ 6-3, § 6-4
kap. 7
oppl § 3-9
§ 1-3
oppl § 3-10
§ 1-3
oppl § 9-3, § 9-4
kap. 17
oppl § 8-2
oppl § 3-4
oppl § 14-1
oppl § 13-10, § 14-1
kap. 4 og 5
§ 2-1, § 2-2
§ 2-3, § 2-4
Annet
Sjekkliste for Akademiet vgs Bergen
Kvalitetssystem - elevvurdering
Akademiet videregående skole Bergen - sjekkliste forsvarlig system etter PSL § 5-2 - elevvurdering
Aktivitet
Lover
Forskrifter
Ansvar
FtP kap. 4
Rektor
2 Skolen orienterer elevene om ordningen med
klagerett på sluttvurderingen
Oppll § 13-10 FtP kap. 5
Rektor
3 Faglærer gir oversikt over
kompetansemålene i sitt fag og kommer med
forslag på kjennetegn på måloppnåelse.
Fokuset i Kunnskapsløftet er på hvordan
eleven bruker kunnskapene sine i møte med
en kompleks utfordring eller oppgave.
Prskol § 2-3
FtP kap. 4
Faglærer
4 Faglærer diskuterer kjennetegnene på
Prskol § 2-3
måloppnåelse med elevene for å komme fram
til hva hun/han skal legge vekt på når hun/han
skal sette den enkelte karakteren.
FtP kap. 4
Faglærer/
elevene
5 Faglærer legger fram sitt forslag til opplegg for Prskol § 2-3
underveisvurdering for elevene.
Terminkarakterene, rettledning til disse og
elevsamtalene er sentrale elementer i
underveisvurderingen. Elevene medvirker med
sine synspunkt. Underveisvurderingen skal
fremme læring og danne grunnlag for tilpasset
opplæring.
FtP kap. 4
Faglærer/
elevene
1 Skolen orienterer elevene om Kunnskapsløftet Prskol § 2-3
sin ordning med underveisvurdering og
Prskol § 7-2
sluttvurdering i fagene
Prskol § 7-2
Utført
dato
Kontr. Merknad
dato
Kvalitetssystem - elevvurdering
Akademiet videregående skole Bergen - sjekkliste forsvarlig system etter PSL § 5-2 - elevvurdering
Aktivitet
Lover
Forskrifter
Ansvar
6 Det skal legges til rette for at elevene skal
Prskol § 2-3
gjøre god egenvurdering. Her spør faglærer
hvordan eleven selv vurderer arbeidet sitt.
Denne egenvurderingen skal ta utgangspunkt i
de kjennetegnene på måloppnåelse som
elevene og faglærer har blitt enige om.
Egenvurderingen skal også inneholde
karakterer.
FtP kap. 4
Faglærer/
elevene
7 Faglærer orienterer elevene om at de sels har Prskol § 2-3
ansvar for å ta kontakt om de skulle ha behov
for mer informasjon/rettledning. Aktuelle
problemstillinger kan være hvordan en ligger
an karaktermessig i faget og /eller hva som
skal til for eventuelt å forbedre seg eller for å
holde på den karakteren en ligger an til i
øyeblikket.
FtP kap. 4
Faglærer/
elevene
8 Faglærer kan rettlede alle elevene i samlet
klasse eller enkeltvis. Rettleding er viktig i
Kunnskapsløftet - den peker på veien videre hva en kan gjøre for å bli bedre
Prskol § 2-3
FtP kap. 4
Faglærer
9 Faglærer legger jevnlig egne notater,
karakterer og eventuelle kommentarer, inn i
vurderingsmodulen i Skolearena. Dette for
dokumentasjon i tilfelle eleven skulle klage på
sluttkarakteren i faget. Notatene blir med
dette gjort tilgjengelig for eleven
Prskol § 2-3
FtP kap. 4
Faglærer
10 Faglærer setter sluttkarakter.
Prskol § 2-3
FtP kap. 4
Faglærer
Utført
dato
Kontr. Merknad
dato
Informasjon til elever og
foresatte på skolens hjemmeside
(Eksempel fra FORUS vgs)
Kobling av planer, prøver ol. mot
læreplanmål i LMSet
Hvordan dokumentere overfor
elever og foresatte?
SkoleArena
Hvordan dokumentere overfor
elever og foresatte? forts.
IST Analyse
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 – § 3-3 +
nye kap II og III, §§ 3-11 til 3-19
§ 4-6. Vurdering med karakter
Elevar skal, i tillegg til vurdering utan
karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og
i åtferd. Kva for fag som skal ha vurdering med
karakter, er fastsett i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet. Elevane skal ha
terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle
desse faga. I tillegg får dei eksamenskarakterar
i fag der dei blir trekte ut til eksamen.
Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen
eleven har oppnådd på det tidspunktet da
karakteren blir fastsett.
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom 1.8.09 – § 3-3 +
nye kap II og III, §§ 3-11 til 3-19
§ 4-6. Vurdering med karakter (forts.)
……Terminkarakterar skal supplerast med
grunngiving og rettleiing. Det same gjeld
når det blir gitt vurdering med karakter på
prøver og anna arbeid undervegs i
opplæringa.
Standpunktkarakterar er karakterar som
blir gitt ved slutten av opplæringa på kvart
årstrinn i fag der det i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet er fastsett nasjonale
kompetansemål på årstrinnet i faget,
og i prosjekt til fordjuping.
Standpunktkarakterane skal gi
informasjon om den kompetansen
eleven har oppnådd i faget. Standpunktkarakterar er enkeltvedtak som det kan
klagast på, jf. kapittel 5.
Foreslått endret fom 1.8.09 – § 3-3 +
nye kap II og III, §§ 3-11 til 3-19
Forskrift til opplæringslova
§ 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag
Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er
kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er
fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen
eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga,
og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet.
Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje
trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal
ikkje inngå i fagvurderinga.
Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve og
kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad
den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i
læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i.
Stort fråvær, same kva grunnen er, kan føre til
at grunnlaget for å gi vurdering med
standpunktkarakter manglar.
Kan det det dersom eleven kan
vise at hun/han har oppnådd
kompetanse i faget? Neppe
Hva innebærer endringen i
§ 4-6 og 4-7? (og forslag til ny forskrift)
• At skillet mellom fagkarakter og vurdering av
”dei andre måla” blir enda klarere
Uten karakter
•Eleven viser liten innsats
Med karakter
• utvikle ferdigheiter i
individuelle idrettar og
lagidrettar (LP i Kroppsøving Vg1)
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar
Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga
og skal beskrive kompetansen til eleven i forhold til
kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ho
skal også gi rettleiing om korleis eleven kan betre
kompetansen sin i faget.
Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom
heile grunnopplæringa.
Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering både
utan og med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi
uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som
er forventa på tidspunktet for vurderinga.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar forts.
…..I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast
midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved
slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir
avslutta, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering
gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I
fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering
med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget
ikkje blir avslutta, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører
halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i
tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be
om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-17 Sluttvurdering i fag
Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til
eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av
opplæringa i fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. § 3-3.
Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og
eksamenskarakterar.
Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag/sveineprøve og kompetanseprøve.
Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter
reglane i kapittel 5.
Eksamen er særskilt regulert i §§ 3-24 til 3-36. For fag/sveineprøven og kompetanseprøva gjeld særskilde reglar, sjå
§§ 3-47 til3-67.
…….
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-18 Standpunktkarakterar i fag
Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet,
og som skal førast på vitnemålet. I fellesfag i vidaregåande
opplæring der det er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet
at berre standpunktkarakteren på høgaste nivå kjem på
vitnemålet, jf. § 3-45, er vurderinga på lågare nivå å rekne som
halvårsvurdering med karakter, jf. § 3-13.
Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt
vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i
faget, jf. § 3-2. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin
i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Rettstryggleiken
skal sikrast ved at eleven blir gjort kjend med kva det er lagt vekt
på i fastsetjinga av hennar eller han sine standpunktkarakterar.
Utdanningsdirektoratet sier dette
om underveisvurdering (publisert 18.12.07)
• Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev
informasjon om elevens faglige progresjon.
Underveisvurdering med karakter (også
terminkarakter) har på samme måte som
underveisvurdering uten karakter som formål å
fremme læring og utvikling. Karakterer skal derfor
suppleres med begrunnelse og veiledning om
hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer
underveis i opplæringen skal settes på grunnlag av
den kompetansen eleven har oppnådd på det
tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er
forventet på dette tidspunktet (§§ 3-7, 4-7).
http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3173
Utdanningsdirektoratet sier
dette om sluttvurdering
Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til
fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til
kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på
sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette
standpunktkarakter (§ 5-1)
Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har
oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4).
Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere
terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens
kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren
fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7).
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i
forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette
betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt
på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens
kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere
elevens samlede kompetanse i faget.
Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag.
Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens
faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd
ved avslutningen av opplæringen
http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3173
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet
Siv Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08
Underveisvurdering og forholdet til standpunkt
For å understreke noen sentrale – men ikke nye – prinsipper, er begrepene
underveisvurdering og sluttvurdering innført. Underveisvurdering skal fremme
læring og bidra til at eleven blir bedre i faget. Gjennom underveisvurdering,
både med og uten karakter, skal læreren veilede eleven i læringsprosessen, jf.
§§ 4-4 til 4-6. Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved
avslutningen av opplæringen i faget. Underveisvurdering skal altså være rettet
mot læringsprosessen, mens sluttvurdering (standpunkt) skal være rettet mot
læringsresultatet.
Det er ikke lenger en direkte kobling mellom terminkarakterer og standpunkt.
Det står rett og slett at ”standpunktkarakteren skal gi informasjon om den
kompetansen eleven har oppnådd i faget” jf. § 4-6. Den nye forskriften gir med
andre ord større faglig handlingsrom til den læreren som setter standpunkt.
Dette innebærer at læreren i større grad kan legge vekt på elevens faglige
utvikling og ikke er like bundet av terminkarakterene som før. Elevene skal på
samme måte som tidligere ha muligheten til å utvikle sin kompetanse gjennom
hele opplæringsløpet. Dette er i tråd med hvordan mange lærere også tidligere
har praktisert standpunktsettingen.
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____16957.aspx
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet
Siv Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08 forts.
Fravær og vurdering
Det står i forskriften at fravær – samme hvilken grunn – kan føre til at
grunnlaget for å sette termin- eller standpunktkarakter mangler. Hvis læreren er
usikker på om han/hun har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens faglige
utvikling og kompetanse, må læreren varsle eleven om dette så tidlig som
mulig, jf. forskriftene §§ 4-7 og 4-10 om varsling. Dersom man på et faglig
grunnlag kan sette termin- eller standpunktkarakter til tross for stort fravær,
skal man gjøre det. Det er ikke fraværet i seg selv som er avgjørende, men at
fraværet gjør det umulig å vurdere elevens faglige nivå. Det er et viktig skille
mellom det å si at stort fravær (automatisk) vil føre til at man ikke får karakter,
og det å informere om at stort fravær kan gjøre det vanskelig å sette termin- og
standpunktkarakter.
Hvis læreren har grunnlag for vurdering, er det elevens faglige nivå som skal
vurderes. Sluttvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget,
og det er viktig at utenforliggende momenter ikke trekkes inn. Orden, atferd,
innsats og fremmøte skal ikke trekkes inn i vurderingen (unntaket er dersom
innsats er en del av kompetansemålene i læreplanen for faget). Vurdering skal
ikke brukes som et sanksjonsmiddel, jf. forskriften § 4-7.
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet
Siv Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08 forts.
Kravet til dokumentasjon ved underveisvurdering
Et annet tema som direktoratet får mange henvendelser om er kravet til
dokumentasjon i vurderingsarbeidet. Forskriften krever at alle elever skal ha
vurdering uten karakter og det skal kunne dokumenteres at dette er gitt.
Skolen eller skoleeier må selv vurdere hvor omfattende dokumentasjonen
skal være og hva den skal inneholde.
Karakterer underveis skal alltid suppleres med begrunnelse og veiledning. Det
gis ingen føringer for om begrunnelsene og veiledningene skal være skriftlige.
Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet
Siv Hilde Lindstrøm i Utdanning.no 9.5.08 forts.
Dokumentasjonskrav i forhold til klage på standpunktkarakter
En standpunktkarakter er å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven –
som elevene kan påklage. Dokumentasjon er viktig ved en eventuell klage. Det
kan bare klages på sluttvurdering (for eksempel standpunktkarakter,
eksamenskarakter og karakter til fag- og svenneprøve). Det kan også klages på
vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, jf. forskriften § 5-1. I forhold til klage
på standpunktkarakter, kan det klages på om denne er fastsatt i tråd med
gjeldende bestemmelser for karakterfastsettelse.
Kravet til dokumentasjon i forhold til standpunktvurdering i fag er knyttet til
elevens rett til å kreve en begrunnelse for karakteren i forbindelse med en klage,
jf. forskriften § 5-7. Dersom begrunnelsen for karakteren avdekker at karakteren
er satt på feil grunnlag (for eksempel at orden, atferd, innsats, fravær el har vært
en del av grunnlaget for karakteren), vil elevens klage kunne bli tatt til følge.
Formelt sett er det ikke i strid med forskriften å basere en standpunktkarakter på
ikke-dokumenterte erfaringer, men læreren må i forbindelse med en eventuell
klage kunne beskrive hvilken kompetanse han/hun mener at eleven har oppnådd
ved slutten av opplæringen. Det vil for de fleste lærere være praktisk å ha noe
dokumentasjon som viser elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i
faget dersom en begrunnelse for standpunktkarakteren blir etterspurt.
Noen eksempler på feile
begrunnelser for karakterer
Eksempel Vg1 samfunnsfag
Eksempel 2 – Kari
Eksempel 3 – Trine
Eksempel 1 – Per
• Jobber ikke i det hele
• Er borte fra undervisningen
• Jobber jevnt hele året,
tatt. Får ikke karakter til
store deler av året, men er
men sliter litt med å
jul. På siste prøve før
interessert i faget, er aktiv
henge med i starten. Får
ungdomspolitiker og følger
2 til jul. På siste prøve før karakter-setting får hun
derimot
5
pga
flaks
med
godt med. Hun kommer på
karaktersetting får han 5.
lesingene til prøven..
siste prøven og får 6.
Læreren sier at han kan
Læreren sier at hun ikke
Læreren sier at hun ikke får
ikke få mer enn 3 fordi
får mer enn 2 fordi hun
karakter fordi hun ikke har
prøven til jul var større
ikke har hatt andre
hatt andre prøver og vært
og omfattet flere mål.
prøver.
mye borte.
Dersom oppdelingen av
vurderingen i kompetansemålene i faget i ”før og etter
jul” ikke er avtalt med
foreldre/-foresatte, vil
denne begrunnel-sen neppe
være juridisk hold-bar. I
tillegg er det viktig å merke
seg St. m 16: ”Prøver alene
er ikke tilstrekkelig for å
sikre god individvurdering”.
Eleven vil trolig få medhold
ved klage.
Feil begrunnelse.
Karakteren begrunnes ikke i
oppnådd kompetanse, men
i mangel på deltakelse.
Denne begrun-nelsen vil
neppe være juridisk
holdbar. Eleven vil trolig
medhold ved en evt. klage.
Her burde lærer tilby
eleven å vise sin
kompetanse ved slutten av
opplæringen.
Feil begrunnelse. Karakteren
begrunnes ikke i oppnådd
kompetanse, men i mangel på
deltakelse. Denne begrunnelsen
vil neppe være juridisk holdbar.
Kompetansen til denne eleven
tilsier trolig karakteren 6, men
Trine har ikke automatisk rett
på vurdering i de kompetansemålene som etter avtale er
vurdert tidligere har . Regelen
om stort fravære i § 4-7 vil
trolig ikke kunne brukes her.
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret
fom 1.8.09 – § 3-4
4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar
…..
Nytt per 1.8.07
Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet:
a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget.
c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget.
d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.
e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.
f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.
I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga
bestått/ikkje bestått. Kva fag dette gjeld, er fastsatt
i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren
bestått skal vurderinga minst tilsvare karakteren 2.
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
3-4. Karakterar i fag
…..Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet:
a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget.
c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget.
d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.
e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.
f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.
I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6.
Departementet kan i spesielle tilfelle fastsetje ei anna grense for bestått i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fag med karakteren 1 i standpunkt er
bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersom
eksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen.
Forskrift til opplæringslova
Foreslått endret fom
1.8.09 – Ny § 3-7
§ 4-10. Varsling
Dersom det er tvil om ein elev på grunn av
stort fråvær eller av andre særlege grunnar
kan få terminkarakter eller standpunktkarakter
i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare
Denne formuleringen
for at eleven kan få standpunktkarakteren
unnslapp korrekturen. Vil bli
Nokså god eller Lite god i orden ellerendret
i åtferd,
i forbindelse med
revisjonfå
av forskriften
må eleven og foreldra eller dei føresette
skriftleg varsel. Varslet skal givast utan
ugrunna opphald, slik at betre innsats kan
gjere at termin- eller fagkarakter kan setjast,
eller at betre orden eller åtferd kan påverke
karakteren.
Les ”karakteren i orden og atferd”
Forslag til ny forskrift til
opplæringslova
§ 3-7. Varsling
Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil
om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er
grunnlag for fastsetjing av karakter. Årsaka til manglande
grunnlag kan vere stort fråvær eller andre særlege grunnar.
Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det
er fare for at eleven kan få standpunkt-karakteren nokså god
(Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd.
Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi
eleven høve til å sikre at det finst grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven
høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd.
Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast.
Prinsipper for opplæringen elevmedvirkning
• Skolen og lærebedriften skal legge til
rette for at elevene får erfaring med
ulike former for deltakelse og
medvirkning
• Elevmedvirkning innebærer deltakelse i
beslutninger som gjelder egen og
gruppens læring.
• Elevene skal kunne delta i planlegging,
gjennomføring og vurdering av
opplæringen innenfor rammen av lov og
forskrift herunder læreplanverket.
Prinsipper for opplæringen –
tilpasset opplæring og
likeverdige muligheter
• Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal
kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve
gleden ved å mestre og nå sine mål.
• Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte
utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan
mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det
gjelder også elever med særlige vansker eller
særlige evner og talenter på ulike områder.
• Tilpasset opplæring for den enkelte elev
kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff,
arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i
organisering av og intensitet i opplæringen.
• Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike
læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til
nasjonalt fastsatte kompetansemål
Prinsipper for opplæringen - læreres
og instruktørers kompetanse og rolle
• Som tydelige ledere skal lærere og instruktører
skape forståelse for formålene med opplæringen
og framstå som dyktige og engasjerte formidlere
og veiledere.
• De skal arbeide for at elevene utvikler interesse
for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette
krever klare forventninger til innsats og
deltakelse i læringsarbeidet.
• Skolen og lærebedriften skal være lærende
organisasjoner og legge til rette for at lærerne
kan lære av hverandre gjennom samarbeid om
planlegging, gjennomføring og vurdering av
opplæringen.
• Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og
fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant
annet gjennom kompetanseutvikling, herunder
deltakelse i utviklingsarbeid.
Læreplaner - et kort tilbakeblikk
Fagplanene før R94
Klare og
spesifikke
fagmål
Beskrivelse av
formålet med
faget
Pensum
Læreplaner - et kort tilbakeblikk
Læreplanene i R94
Målstyring
• vurdere
Åpne og
generelle mål
• anvende
Faget satt i
perspektiv
• kjenne til
Taksonomi (Bloom)
Ansvar for egen
læring
Læreplanene for Kunnskapsløftet
Kompetansemål
-å kunne mestre
De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene
- å kunne
uttrykke seg
muntlig
- å kunne
uttrykke seg
skriftlig
- å kunne
lese
- å kunne
regne
- å kunne bruke
digitale verktøy
Hva kjennetegner nye læreplaner?
• Tydelige kompetansemål - fra aktivitet og
prosess til læringsutbytte
• Større lokal frihet i valg av lærestoff,
arbeidsmåter og organisering for bedre å
ivareta prinsippet om
tilpasset opplæring
• Grunnleggende
ferdigheter prioriteres
• Progresjon og sammenheng i opplæringen
Ingen kategorisering
• Læreplanene for fag har ingen kategorisering av
kompetansemålene (kunnskaper, ferdigheter og
holdninger) og er ikke skrevet ut fra et
taksonomisk system – f. eks. Bloom
Kompetansemål
Fra St.meld. nr. 30
(2003-2004) Kultur for
læring
Kompetanse er
• ”evnen til å mestre en
kompleks utfordring
eller utføre en
kompleks aktivitet eller
oppgave”
Kompetanse er mer enn kunnskap…
• Begrepet kompetanse brukes av og til synonymt
med kunnskap, men ofte også ofte i kombinasjonen
med evner og motivasjon.
Aristoteles skiller mellom å vite/kunne (episteme), ha
dyktighet (techne), og å ha klokskap (fronesis). Den første
type for kunnskap behøver man for å forstå hvordan verden er
oppbygd og hvordan den fungerer. Dette er den vitenskapelige
kunnskapens oppgave. Man trenger en annen type kunnskap
for å lage, skape og produsere, og dette kaller man den
produktive kunnskapen. En tredje type kunnskap anvender
man for å utvikle skjønn, visdom og klokskap for å kunne leve
som etiske mennesker og demokratisk samfunnsborgere.
Kunnskap må aktiveres…
Vi bør i større grad ta inn
over oss at verdiskaping,
enten den måles i
lønnsomhet eller fornøyde
borgere, først og fremst
avhenger av hva man gjør
med kunnskap, ikke hva
slags kunnskap man har
(Kompetanseberetningen for Norge
(KD)).
Vurderingskriterier i St.m.nr.30
• Kvalitetsutvalget foreslo at det skulle utarbeides
kompetansebaserte vurderingskriterier for alle
læreplaner.
• Departementet mener at det er
kompetansemålene i læreplanene for fag som
skal styre innholdet i opplæringen, og slik kunne
legges til grunn for vurdering av elevenes og
lærlingenes grad av måloppnåelse. Målene i
læreplanene for fag må være utformet slik at
elevene vurderes ut fra disse.
• Det vil derfor være nødvendig at det både på
lokalt nivå og i forbindelse med nasjonale prøver
utvikles vurderingsstandarder eller – kriterier.
Kjennetegn på måloppnåelse
(vurderingskriterier)
• Kjennetegn på
læring/måloppnåelse
beskriver kvaliteten på
elevenes mestring i lys
av måloppnåelse
Hvem skal bestemme hva som er
god/dårlig kvalitet på måloppnåelse?
Dvs hva som er en god/dårlig faglig
prestasjon i norsk skole?
Kjennetegn på måloppnåelse
• Utdanningsdirektoratet har arbeidet med forslag til kjennetegn
på måloppnåelse i noen fellesfag
• Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til
Utdanningsdirektoratet januar 2007:
– I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys av
Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om:
– Å planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike
modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med
kompetansemål.
Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre tiltak som samlet sett skal
bidra til
– Et klarere regelverk
– Økt vurderingskompetanse på alle nivåer
– En mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis
– Et bedre system for dokumentasjon av underveis- og
sluttvurdering av elevene (omfatter også lærlinger,
voksne og andre lærende)
Kompetansemål og kjennetegn –
hva er forskjellen?
• Kompetansemål – det eleven skal mestre etter
endt opplæring på ulike årstrinn
• Kjennetegn – en beskrivelse av kvaliteten på
det eleven mestrer ift kompetansemålene
NB! Kjennetegn kan ikke erstatte
kompetansemål
Lokalt læreplanarbeid
1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i
yrkesfag
• Lage kompetansemål
• Tolke kompetansemålene
• Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold
• Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse
(vurderingskriterier)
2. 4. 7. 10. trinn + videregående opplæring
• Tolke sentralt gitte kompetansemål
• Fylle kompetansemål med innhold og
evt. lage lokale delmål
• Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse
(vurderingskriterier)
Hva gjør mange galt?
Situasjonen i grunnopplæringen
(iflg. undersøkelser, tilbakemeldinger mv. – sett fra UDIR og KD)
• Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig
de det ikke avholdes eksamen i
• Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og
hva de faktisk kan
• Elevene kjenner i liten grad til målene for
opplæringen og hva det legges vekt på i
vurderingen
• Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten
grad retningslinjer for hva en god faglig
prestasjon faktisk er
Elevundersøkelsen 2008
Elevundersøkelsen 2008
Elevundersøkelsen 2008
Elevundersøkelsen 2008
2007
Elevundersøkelsen 2008
2007
Elevundersøkelsen 2008
2007
St.meld. nr. 16 (2006-2007)
…og ingen sto igjen
Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering:
• Uklart regelverk
• Manglende vurderingskompetanse i skole og LU
• Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i
skolen
• Lite dokumentert kunnskap om individvurdering
Prøver alene er ikke tilstrekkelig
for å sikre god individvurdering
Les Stortingsmelding nr. 16 (20062007)
… og ingen sto igjen
Tidlig innsats for livslang læring
bl a side 79!
”Muntlige” fag – et eksempel på
feiltolking av regler
• Et fag er ikke ”muntlig” selv om
eksamensformen er muntlig.
• Noen fag har kompetansemål som krever
at eleven snakker
• Noen fag har en karakter i skriftlig og en i
muntlig.
• Muntligkarakteren skal vise måloppnåelse
i de kompetansemålene som krever
muntlig aktivitet
Det fins derfor ikke ”muntlige fag”!
Noen eksempler på feile måter å lage
kjennetegn på måloppnåelse på
Noen bruker vurderingskriterier som er
kjennetegn både på atferd og læring
Eksempel fra en skole:
Forskriften bruker ikke ”grad av”
måloppnåelse bare måloppnåelse –
nå er ”måloppnåelse” tatt bort
Læreplanmål i norsk - muntlige
mål
Under middels
lav grad av
måloppnåelse
Middels grad av Over middels måloppnåelse
høy grad av
måloppnåelse
Mestre ulike muntlige roller i
gruppesamtaler, foredrag,
dramatiseringer, presentasjoner og
framføringer som aktør og tilhører
Bruke relevante og saklige
argumenter i diskusjoner og vise
åpenhet for andres argumentasjon
Kombinere muntlige, skriftlige,
visuelle og auditive uttrykksformer i
framføringer og presentasjoner
Deltar lite,
særlig i større
grupper. Nytter
sjelden annet
enn muntlig
presentasjonsform og er
manusbundet.
Deltar, men sliter
litt med å
uttrykke seg
saklig og klart.
Er noe bundet i
presentasjonsformen og er
begrenset
kreativ.
Er lydhør, aktiv,
saklig og verbalt
dyktig i
samtaler,
kreativ og fri i
presenta-sjoner
Kriteriene som er merket med rødt er eksempler på kriterier som enten bare
beskriver atferd eller både atferd og læring.
Flere eksempler på kriterier som er
kjennetegn både på atferd og læring
Merk at begrepet måloppnåelse” nå
er tatt bort fra karakterbeskrivelsene
Eksempel fra en skole:
Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag –
karakteren 6:
• Er svært aktiv i timen
• Viser meget stor interesse for faget
• Deltar svært ofte i diskusjoner
• Har egne meninger og viser stor grad av
refleksjon
• Har evne til å stille kritiske spørsmål og se
sammenhenger
• osv
Lager skolen vurderingskriterier som
beskriver kompetanse, og ikke
mangel på kompetanse?
Eksempel fra samme skole
Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag –
karakteren 1:
• Er passiv eller saboterer timen
• Viser ingen faglig interesse
• Uttrykker lite relevant kunnskap
Hva KAN denne eleven?
Flere eksempler - norskfaget
Læreplanmål:
• Bruke et bredt register av språklige virkemidler i
egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på
bokmål og nynorsk
Beskrivelse av under middels - lav grad av
måloppnåelse
• Eleven nytter et enkelt og ordfattig språk. I
tillegg begås det en rekke formalfeil.
Men det er bra at en tenker!
Så hva mener UDIR?
Hvordan skape en vurderingskultur?
• God vurderingspraksis og
vurderingskultur kan ikke vedtas.
Derfor er det viktig at et klart
regelverk og mer kompetanse følges
opp av systematisk arbeid med
vurdering i skoler og lærebedrifter og
blant skoleeiere. En lik
vurderingspraksis er avgjørende for at
elevene skal få faglig relevante,
motiverende, og ikke minst rettferdige
tilbakemeldinger både underveis i
opplæringen og til slutt.
Eks-Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale på fagseminar og boklansering om
elevvurdering i regi av Elevorganisasjonen og Universitetsforlaget
Hva er en god vurderingskultur
Professor Kari Smith definerer vurderingskultur som:
• En forståelse i organisasjonen og blant deltakerne at
vurdering er nødvendig for å ivareta og bedre kvaliteten
på aktiviteten
• En kontinuerlig prosess, ikke en engangsaktivitet
• En prosess som finner sted på alle organisasjonens
nivåer
• En prosess som er helhetlig, gruppevis og individuell
• En prosess som består av ekstern-, intern- med- og
egenvurdering
• En prosess der informasjonen blir brukt til endring og
planlegging
En vurderingskultur skaper trygghet, ikke negativ spenning og angst
Utdanningsdirektoratets definisjon
av vurderingskultur
• Hvordan skolen oppfatter og praktiserer
vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet
mot og hvordan skolen bruker resultatene.
Hva er vurdering?
• Assessment (som regel oversatt med vurdering)
– innsamlingsprosessen av dokumentasjon og
”bevis”
• Evaluation (også ofte oversatt med vurdering) –
prosessen som legger verdi til dokumentasjonen
dvs. gi en bedømming
• Grading (karaktersetting) – å oversette
bedømmelsen til en bokstav eller et tall
Vurdering av og for læring
Assessment for learning
is the process of seeking and interpreting evidence
for use by learners and their teachers to decide
where the learners are in their learning, where they
needto go and how best to get there.
The Assessment Reform Group, UK
Vurdering av og for læring
Vurdering for læring Assessment for learning
http://www.qca.org.uk/qca_4334.aspx
Løpende vurdering som skal
– rettlede eleven.
– fremme læring,
– utvikle kompetansen til eleven
– gi grunnlag for tilpasset opplæring.
Underveisvurdering kan gis både med og uten karakter
Vurdering av læring Assessment of learning
Sluttvurdering som skal
– gi informasjon om nivået (kompetansen) til eleven
ved avslutningen av opplæringen i faget
Sluttvurdering skal gis med karakter, men kan i tillegg gis
uten
Underveis- og sluttvurdering
• Husk å presisere skillet mellom underveisvurdering og
sluttvurdering for elevene. All vurdering fra august til mai
er i utgangpunktet underveisvurdering. Sluttvurderingen
vil bli foretatt i juni.
• Oppfordre elevene til å komme på prøver. Det viktigste de
gjør er å vise hva de ikke kan slik at vi kan hjelpe dem å
bli bedre på dette.
• Husk også at elevene skal ha anledning til å foreta
egenvurdering.
• I noen fag kan det hende at det er mest hensiktsmessig å
gjennomføre ”sluttvurdering” i noen kompetansemål før
juni. Dette MÅ i så fall avtales med elevene. Både
tidspunkt og kjennetegn på måloppnåelse. Eksempel på en
slik sluttvurdering før juni kan være særemne i norsk.
Hva kjennetegner vurdering for læring?
Professor Sigmund Lieberg sier dettte
Norm- og standardbasert vurdering
• I Norge har vi et standard-/kriteriebasert
vurderingsprinsipp som er nedfelt i
styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen
står i forhold til kompetansemålene)
• I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30
(2003-2005) på at av hensyn til
konkurranseaspektet ved søking til utdanning på
høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et
element av normering ved fastsettelse av
karakterer
• Meldingen slår fast (s. 40) at når nye læreplaner
med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en
standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved
eksamenskarakterene
Norm-/gruppebasert vurdering
• Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan
de andre elevene har gjort det
• sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse,
dvs hvor god er egentlig en middels
prestasjon?
Beklager Kari. Svaret ditt
var glimrende, men 5erne
og 6erne er brukt opp
GAUSS
Standard-/kriteriebasert vurdering
Prestasjonen verdsettes i forhold til faste
faglige standarder
-sier noe om kvaliteten på
kompetansen som kreves for
å oppnå de ulike
karakterene
Osv.
Osv.
Osv.
Osv.
For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse:
For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse:
Vurdering av kompetanse
• Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som
det man gjør og får til i møte med utfordringen
• Eksamen må så langt som mulig gjenspeile den
komplekse virkeligheten som læreplanmålene
uttrykker
• Mål for fagkompetanse som skal kunne nås, men
med ulik måloppnåelse
• Ikke lenger vurdering av elevenes ”helhetlige
kompetanse”
• Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd
kompetanse være?
Nye karakterbeskrivelser
I arbeidet med de nye karakterbeskrivelsene
som trådte i kraft 1.8.2007 hadde UDIR
følgende krav fra KD:
• Positiv beskrivelse av kompetanse - ikke mangel
på kompetanse – også på de laveste karakterene
• Beskrivelsene må være i tråd med
kompetansebegrepet i Læreplanverket for
Kunnskapsløftet, dvs beskrive mestring av
fagkompetanse – ikke egenskaper ved
eleven/lærlingen
Departementet vil
• Gjennomgå
regelverket om
individvurdering
• Styrke lærernes
kompetanse i
vurdering
• Prøve ut ulike
virkemidler for
vurdering, blant
annet felles
kjennetegn for å
vurdere elevenes
faglige utbytte
• Prioritere forskning
om vurdering i
norsk skole
Utdanningsdirektoratet vil
• Gjennom prosjektet ”Bedre
vurderingspraksis” vil
Utdanningsdirektoratet utvikle
ulike verktøy og
veiledningsmateriell som kan
stilles til disposisjon for skolene.
Dette skal ikke være flere prøver
og tester, men verktøy som skal
inspirere og støtte det lokale
vurderingsarbeidet
http://skolenettet.no/templates/Page.aspx?id=44735&scope=Sco
peLaerAns&epslanguage=NO
Hensikten med felles kjennetegn
på nasjonalt nivå
• bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå
• være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og
lokale kriterier for vurdering
• styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved
at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger
• bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig
vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor
• sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til
slutt i opplæringsløpet
• fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i
vurdering for elever, lærere og foresatte
Utfordringer i arbeidet med
felles kjennetegn
• Hvordan bør nasjonalt gitte kjennetegn på
måloppnåelse formuleres for at det skal gi
mening å drøfte dem og utvikle egne kriterier
på lokalt nivå?
• Hva kjennetegner passe åpne og likevel
presise kjennetegn som gir nasjonal retning,
men ikke hemmer den lokale handlefriheten?
Hva sier forskerne
• Konkret og spesifisert tilbakemelding gir mulighet til både
å se status i en læringsprosess og til å få tydelige
anvisning om hvor veien går videre, og dermed å gi lærer
og elev et felles språk å bruke underveis i
læringsprosessen og i sluttvurderingen av
læringsresultater. Den faglige vurderingen vil da inngå
som en integrert del av opplæringen og gi bedre grunnlag
for å følge opp eleven med tanke på å forbedre
læringsprosessen.
• Kompetansemål og vurdering av måloppnåelse ut fra
ulike kompetansenivåer vil på en helt annen måte enn
den eksisterende vurderingspraksis kunne gi faglig
vurderinger som virker læringsfremmende og vil
dessuten fungere som et grunnlag for tilpasset
opplæring.
Kjennetegn på
måloppnåelse – noen råd
Lag kjennetegn til hele kompetansemål
– verb og innhold samlet
Eksempel:
Kompetansemål etter Vg1 i norsk
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise
åpenhet for andres argumentasjon
Vurderingskriterier bare til ”vise åpenhet” kan lett bli
kjennetegn på atferd, ikke på læring for eksempel Eleven
avbryter ikke og virker åpen…
Men hva KAN eleven?
Ikke lag kjennetegn til alle
kompetansemålene på alle nivå – da
”dør du” – slå sammen relaterte mål
I samfunnsfag er det 35
kompetansemål etter Vg1. I
hvert av disse er det minst to
”bestillingsverb” Dersom
dette skal deles inn i kriterier
i 6 nivåer får vi til sammen
minst 35 x 2 x 6 = 420 ulike
kriterier som vi skal gi
karakterer etter. Vil du glede
deg til å gi veiledning i
forbindelse med
karaktersetting da?
Bli enig med elevene om hva de
ulike kompetansemålene betyr
• Læringsutbyttet er
forskjellen mellom
forventet INPUT og
målt OUTPUT
• Forventet
læringsutbytte må ses
i sammenheng med
den tidsressursen en
har til rådighet
• Husk at karakteren
skal gjenspeile
oppnådd kompetanse
Og husk – dette er en prosess….
Selv kompetansemiljøene er
kanskje ikke gode nok?
To kompetansemål fra matematikk 4. trinn :
• ”utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon
og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og
på papiret”
• ”bruke den vesle multiplikasjonstabellen og
gjennomføre multiplikasjon og divisjon i
praktiske situasjonar”
Kommuniserer dette med
målgruppen?
Lav måloppnåelse
Høy måloppnåelse
utføre addisjon, subtraksjon utnytte tallforståelse og
og multiplikasjon i
sammenheng mellom
beregninger med enkle tall addisjon, subtraksjon,
multiplikasjon og divisjon i
beregninger
Fra veiledningsheftet til prosjektet
”Bedre vurderingspraksis
Et forsøk på et system
Eksempel (fra Økonomistyring):
• føre og avslutte regnskap for ulike
forretningstilfeller i handels- og
servicebedrifter og foreta årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar med gjeldende
regelverk
Ramme 140 årstimer
Tid til dette målet ca. 25 timer
– utgjør 18 % av rammen
NB! Min
vurdering ut fra
formålet med
faget og min
fagkunnskap
Diskuterer
med
elevene
Blir enige
Et forsøk på en beskrivelse av
kjennetegn som kommuniserer?
Eksempel (fra Økonomistyring):
• føre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handelsog servicebedrifter og foreta årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar
med gjeldende regelverk
Svært god
kompetanse
Karakteren 5 og 6
Føre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handelsog servicebedrifter og foreta årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar
med gjeldende regelverk
God kompetanse
Karakteren 3 og 4
Føre og avslutte regnskap for de mest sentrale
forretningstilfellene i handels- og servicebedrifter og foreta de
mest sentrale årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar med gjeldende
regelverk
Noe kompetanse
Karakteren 2
Føre og avslutte regnskap for noen få sentrale forretningstilfeller
i handels- og servicebedrifter og foreta noen få
årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk
*) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen i forslaget til eksempeloppgaver for sentralt gitt eksamen i LK06
Eller er dette bedre?
Eksempel (fra Økonomistyring):
• føre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handelsog servicebedrifter og foreta årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar
med gjeldende regelverk
Svært god
kompetanse
Karakteren 5 og 6
God kompetanse
Karakteren 3 og 4
Noe kompetanse
Karakteren 2
Eleven viser svært god eller meget god kompetanse i faget. Dette innebærer blant
annet at eleven

kan beskrive og gjøre rede for sentrale begreper innen faget og se
sammenhenger mellom begrepene

kan foreta aktuelle økonomiske beregninger og kan foreta faglige vurderinger
der oppgaven krever det

kan bruke digitale hjelpemidler på hensiktsmessig måte og vurdere bruken,
noe som blant annet innebærer sikker og kritisk bruk av økonomiske modeller.
Eleven viser god eller nokså god kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet
at eleven

i noen grad kan gjøre rede for og beskrive sentrale begreper innen faget og se
sammenhenger mellom noen begreper

kan foreta noen aktuelle økonomiske beregninger og i noen grad foreta faglige
vurderinger der oppgaven krever det

kan bruke digitale verktøy og hjelpemidler på hensiktsmessig måte
Eleven viser lav kompetanse i faget. Dette innebærer blant annet at eleven

kan beskrive noen få sentrale begreper innen faget

kan foreta noen få aktuelle økonomiske beregninger og i liten grad foreta
faglige vurderinger der oppgaven krever det

i liten grad kan bruke digitale verktøy og hjelpemidler
*) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen for sentralt gitt eksamen V2009
Et forsøk på et eksempel i byggfag?
Eks. på beskrivelse av kjennetegn i
forbindelse med en oppgave
Klasse:
Fag:
Oppgave:
2SSSSSa
Markedsføring og salg
Lag en presentasjon for en markedsplan
for Smieprodukter AS. Presentasjonen
skal inneholde notater. Dere kan jobbe
enkeltvis eller i grupper. Dere skal
presentere for klassen fredag 25.1 i 3 til
5. time. Tilbakemelding og rettledning
og vil skje muntlig umiddelbart etter
presentasjonen.
Frist:
Fredag 25.1, kl. 0955.. Levering og
presentasjon etter fristen godtas kun
ved sykdom med sykemelding.
Kompetansemål: - lage og presentere en markedsplan for
en virksomhet
Eks. på beskrivelse av kjennetegn i
forbindelse med en oppgave forts.
Beskrivelse:
Å lage en
markedsplan
innebærer en rekke
aktiviteter. I
arbeidet vil en være
innom mange andre
områder og
kompetansemål i
programfaget. En
måte å arbeide med
en markedsplan på
er å gjennomføre
følgende aktiviteter:
Eks. på beskrivelse av kjennetegn i
forbindelse med en oppgave forts.
Kjennetegn på måloppnåelse:
Er dette godt nok?
Læreplanmål
lage og
presentere
en markedsplan for en
virksomhet
Forskrift til opplæringslova § 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar
Låg kompetanse
Nokså god eller god
Mykje god eller framifrå
Karakteren 2
kompetanse
kompetanse
Karakterene 3 og 4
Karakterene 5 og 6
Må ha mye hjelp og
Må ha noe hjelp og
Viser stor grad av selvstendighet i
veiledning i arbeidet. veiledning i arbeidet,
arbeidet. Veiledningen blir i
Er i liten grad i stand
men viser en del
hovedsak brukt for å sjekke ut at
til å vise selvstendig
selvstendig
nivået er høyt nok og for å
fagkompetanse.
fagkompetanse. På
diskutere faglige utfordringer.
Dette kommer blant
oppfølgingsspørsmål til
Viser svært god fagkompetansen
annet fram ved at
fagstoffet viser eleven at blant annet ved å trekke inn
eleven på spørsmål
hun/han har skaffet seg
aktuelle forhold fra media som
til presentasjonen i
en del fagkompetanse.
virker inn på bedriftens eksterne
liten grad kan svare
Presentasjonen bærer i
rammebetingelser.
på spørsmål til
liten grad preg av lesing
oppfølgingsspørsmål til fagstoffet
fagstoffet.
fra lysbildene. God bruk
viser eleven at hun/han har svært
Presentasjonen
av egne notater til
god fagkompetanse og evne til å
bærer preg av lesing bildene.
trekke inn andre forhold..
fra lysbildene. Det er
Presentasjonen bærer i svært liten
i liten grad egne
grad preg av lesing fra lysbildene.
notater til bildene.
God bruk av egne notater til
bildene.
Eks. på beskrivelse av kjennetegn i
forbindelse med en oppgave forts.
Det forventes at du er i stand til trekke inn fagstoff fra de læreplanmålene vi har
vært gjennom hittil i år, der det er relevant. De målene vi har vært gjennom er:
Fra markedsføring og salg:
• gjøre rede for produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus, og bruk av
ulike konkurransemidler i salg av varer og tjenester
• gjøre rede for kjøperatferden i ulike markeder
• vurdere betydningen av ekstern, intern og interaktiv markedsføring for å
fremme salg
Fra økonomi og administrasjon:
• beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og
institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av
prisendringer
• lage resultat- og likviditetsbudsjetter med nødvendige periodiseringer
• føre regnskap, fakturere og beregne lønnskostnader
• bruke avvik mellom budsjett og regnskap som styringsredskap og
beslutningsgrunnlag for drift og investering
• avslutte og analysere enkle resultat- og balanseregnskaper for å vurdere hva
som påvirker bedriftens lønnsomhet, likviditet og finansiering
• sikre leveransen gjennom alle ledd i verdikjeden fra tjeneste og
produktutvikling til måling av kvalitet
• vurdere ledelse, samarbeid og bedriftskultur i ulike organisasjonsformer
Dokumentasjon i SkoleArena
Et forslag til en ”kokebok”
1. Les formålet med faget og tolk i lys av formålsparagrafen i
opplæringsloven (§ 1-2) og din egen fagkompetanse
2. Les kompetansemålene og lag et forslag til beskrivelse av
kjennetegn på måloppnåelse på 3 nivå, 2, 3-4 og 5-6. Slå
gjerne sammen mål. Gi kompetansemålene/grupper av
kompetansemål vekt ut fra din faglige forståelse av
målene og ut fra din tolking av formålet med faget.
3. Ta med forslaget i klassen og drøft det med elevene. Foreta
evt. justeringer og avtal "endelige" kjennetegn på
måloppnåelse med klassen. Bruk kjennetegnene når du gir
karakter på prøver, arbeid mv. Det kan være lurt å drøfte
kjennetegnene flere ganger i løpet av skoleåret og evt.
justere teksten, ambisjonsnivået mv.
Et forslag til en ”kokebok”
forts.
Dette blir mer problematisk
med forslaget til ny forskrift
4. Avtal hvordan vurdering vil foregå i ditt fag med klassen.
I tilfelle det i ditt fag er vanskelig å teste alle kompetansemålene i
slutten av terminen eller året, MÅ du avtale når på året de ulike
målene blir vurdert.
NB! For at en slik praksis ikke skal stride mot §§ 4-6 og 4-7 forskriften,
MÅ du fortelle elevene at har mulighet til å vise kompetansen sin i de
målene som har blitt testet/vurdert i i løpet av året ved slutten av
opplæringen dersom de mener at de har en høyere kompetanse enn på
tidspunktet for testingen.
Samtidig må elevene få klar beskjed om at dersom de ved slutten av
opplæringen viser en lavere kompetanse enn på det tidspunktet de ble
testet/vurdert, så vil det medføre en lavere karakter i disse
kompetansemålene. Det vil dermed alltid være en viss risiko ved å be
om en vurdering på slutten i mål som etter avtale har blitt vurdert
tidligere.
Iflg § 3-18 i forslaget til ny forskrift skal eleven ”ha
høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil
standpunktkarakteren er fastsett”
Et forslag til en ”kokebok”
forts.
Dette blir mer problematisk
med forslaget til ny forskrift
4. fortsatt.
Presiser for klassen at fravær fra en avtalt vurderingssituasjon (prøve,
test, presentasjon, samtale mv.) vil kunne medføre at en ikke vil kunne
oppnå karakteren 6 i faget fordi en da vil stå igjen med vurdering i
f.eks. 30 av 40 kompetansemål. Dersom disse 30 målene er gitt 60 %
vekt, vil en elev som får 6 i 30 av 40 mål, men som ikke har fått
vurdering i de resterende 10 målene maksimalt kunne få 6 x 60 % =
3,6 det vil si 4 i standpunktkarakter med mindre eleven krever å få vise
kompetansen sin på slutten og da viser kompetanse til 6 i de 10
målene vedkommende mangler vurdering i.
Iflg § 3-18 i forslaget til ny forskrift skal eleven ”ha høve til å forbetre
kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett”
5. Bruk ordens- og evt. atferdskarakterene mer aktivt.
Ordensreglementet er til for å følges. Følg opp i SkoleArena. Les
reglene i § 4-9 i forskriften, slik at du er trygg på du ikke går ut
over disse. Det er videre viktig å presisere at manglende
deltakelse på en prøve uten grunn er et brudd på ordensreglene
og på opplæringslovens § 3-4, 2. ledd, og vil dermed kunne
føre til nedsatt ordenskarakter.
Husk! Vurdering betyr mye for eleven!
•
•
•
•
Maktmiddel
Bygge opp/ødelegge
Selvbilde
Utvalg til høyere studier
Viktig del av lærernes oppdrag
Gi faglige tilbakemeldinger som er relevante,
konkrete, motiverende, læringsfremmende og
mest mulig rettferdige
Det handler om elevenes rettssikkerhet og mulighet for læring
Eksamen
• Læreplan for Kunnskapsløftet
fastsetter eksamenstype
• Forskrift til opplæringslova setter
rammer for hvordan eksamen skal
være
• To hovedtyper eksamen:
– Sentralt gitt eksamen
– Lokalt gitt eksamen
Tall og fakta om eksamen V07
4. mai
Eksamensperiode
Avgangsprøva i grunnskolen
60 000 eksaminander
8 fagnemnder
35 nemndmedlemmer
21 oppgavesett
1200 sensorer
8. juni
Avgangsprøva, grunnskoleopplæring for voksne
1 500 eksaminander
4 fagnemnder
12 nemndmedlemmer
5 oppgavesett
26 sensorer
Sentralt gitt eksamen videregående opplæring (inkl. tverrfaglige
teoriprøver for praksiskandidater og lærlinger utenom ordinært løp)
Sentralt gitt eksamen
• 170 000 avlagte eksamener
• 200 fagnemnder
• 500 nemndmedlemmer
• 389 ulike oppgavesett
(av 540 mulige fag)
• 1500 sensorer
Tverrfaglige teoriprøver
• 7000 eksaminander
• 115 fagnemnder
• 280 nemndmedlemmer
• 120 oppgavesett
Lokal sensur
Tall og fakta om eksamen H06
• 341 eksamener (fagkoder) (389 V2006)
• 34 260 eksaminander (7 500 YF, 700 TF, resten AF)
13. nov
Eksamensperiode
3
•
•
•
på topp:
Norsk: 7 915
Matematikk: 6 132
Engelsk: 3 784
3
•
•
•
på bunn:
Skogbruk: 1
Taksidermist: 1
Latin: 1
3
•
•
•
8. des
på topp ikke europeiske språk:
Urdu: 269
Punjabi: 172
Kurdisk: 143 (3 ulike dialekter)
På siden:
• Ambulansefag: 136
• Afrikanske språk: 219
• Asiatiske språk: 1 215
Utfasing av R94 – innfasing av LK06
(FOR kap. 24)
R94
2006
LK06
2007
2008
2010
Siste
eksamen
i R94
Rollefordelingen i forskriften
•
•
•
•
•
Fastsette ordninger (hjelpemidler, antall eksamener mv) for sentralt gitt
eksamen
(delegert fra KD)
Fastsetter datoer for sentralt gitt eksamen
Gir regler og frister for oppmelding og trekk
Utarbeider sentralt gitte eksamensoppgaver
Ansvar for sensur ved sentralt gitt eksamen (delegert til fylkesmennene)
Skoleeier
•
•
•
Skolen
•
•
Har ansvar for å trekke elevene til eksamen
Har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av
sentralt gitt eksamen
Har hele ansvaret for lokalt gitt eksamen
Melder opp elevene til eksamen
Har ”i praksis” ansvaret for den praktiske
gjennomføringen av eksamen
Hvordan skal eksamen være?
Eksamen
Foreslått endret fom
1.8.09 – Ny § 3-24
§ 4-15. Generelle føresegner
Eksamen skal vere i samsvar med Læreplanverket for
Kunnskapsløftet. Læreplanen i det enkelte faget fastset
om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere
eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal
trekkjast for elevar, om eksamensforma er skriftleg,
munnleg eller praktisk eller kombinasjonar av desse
formene, og om eksamen skal vere lokal eller sentral.
Departementet fastset kor mange eksamenar det skal
vere på kvart årstrinn innanfor kvart utdanningsprogram
Delegert
til programområde.
eller
Utdanningsdirektoratet
……
Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten
kan få vist både breidd og djupn i kompetansen sin i
faget. Eksamenskarakteren skal gi uttrykk for den
individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem
fram på eksamen.
…….
Forslag til ny forskrift: Hvordan
skal eksamen være?
Eksamen
§ 3-24. Generelle føresegner
Eksamen skal vere i samsvar med Læreplanverket for
Kunnskapsløftet. Læreplanen i det enkelte faget fastset om
og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere eksamen i
faget. Det er òg fastsett i læreplanen for fag om eleven skal
opp til eksamen i faget, eller om elevar kan trekkjast ut, kva
slags eksamensform som skal nyttast, og om eksamen skal
vere lokalt gitt eller sentralt gitt. Departementet fastset kor
mange eksamenar det skal vere på 10. årstrinnet og på
kvart årstrinn innanfor utdanningsprogramma eller
programområda i vidaregåande opplæring.
Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten
kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren
skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for
kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram
på eksamen.
…….
Hjelpemidler
Foreslått endret fom
1.8.09 – Ny § 3-30
§ 4-23. Hjelpemiddel til eksamen
Eksamen kan organiserast med eller utan
hjelpemiddel. Departementet fastset kva for
hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved
sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen
bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel
som skal tillatast.
Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og
relevante for eksamen og ikkje svekkje
grunnlaget for å vurdere elevens eller
privatistens eigen kompetanse.
Forlsag til ny forskrift:
Hjelpemidler
§ 3-30. Hjelpemiddel til eksamen
Eksamenen kan organiserast med eller utan
hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset kva for
hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt
gitt eksamen.
Ved lokalt gitt eksamen fastset skoleeigaren kva
hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne
hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å
vurdere kompetansen til eleven eller privatisten.
digitale ferdigheter?
Eks-Kunnskapsministeren uttalte
Brev fra KD til UDIR 26. april 2007
Departementet ber om at Utdanningsdirektoratet legger til grunn
for sitt videre arbeid at en ved eksamener i grunnopplæringen kan
inkludere spørsmålsstillinger som tester digital kompetanse i alle
fag i Kunnskapsløftet der slike kompetansemål er beskrevet i
læreplanen. Under hensyntagen til dette, bes direktoratet om å
gjøre følgende:
1. Innen november 2007 å utarbeide og sende ut
eksempeloppgaver som også prøver digitale kunnskaper
2. Gjennomføre eksamen i grunnskolen og i videregående
opplæring i Kunnskapsløftet som måler digital kompetanse
med bruk av digitale verktøy allerede fra våren 2008 i
utvalgte fag. Hvilke fag dette dreier seg om offentliggjøres
samtidig med uttrekket til eksamen.
3. Til eksamen 2009 å utvide antall fag fra 2008 hvor digital
kompetanse med bruk av digitale verktøy skal måles.
4. Arbeidet med å løse problemer forbundet med sikkerhet og
"fusk" må prioriteres.
Sentralt gitt eksamen i Kunnskapsløftet
Utdanningsdirektoratet går inn for følgende ordninger for de
studieforberedende utdanningsprogrammene
Modell 1 – Alle hjelpemidler er
tillatt. Unntak er Internett og andre
verktøy som tillater kommunikasjon.
For norsk og fremmedspråkene er
heller ikke oversettelsesprogrammer
tillatt.
Modell 1 kan være både med og uten
forberedelsestid.
Modell 2 – Todelt eksamen
Del 1 – Skrivesaker, passer, linjal og
vinkelmåler er tillatt.
Del 2 – Alle hjelpemidler er tillatt,
med unntak av Internett eller andre
verktøy som tillater kommunikasjon.
En forberedelsesdel er aktuell dersom den kan gi elevene et felles
utgangspunkt for den aktuelle eksamen og gi dem bedre mulighet til å vise
bredde og dybde i sin kompetanse på eksamensdagen. Forberedelsestiden er
da begrenset til 1 dag på skolen.
Elevene skal ikke ha anledning til å
kommunisere på eksamensdagen
Utfordringer ved valgt løsning
Stasjonære PC-er
• Her vil ordningen være lett å gjennomføre på
skolene
Bærbare PC-er eid av skolen
•
Her vil det være en del logistiske utfordringer i
forbindelse med å stenge for trådløs netttilgang
og blåtann
Bærbare PC-er eid av elevene
• Utfordringene knytter seg her til manglende
mulighet til å konfigurere PC-ene pga at skolen
ikke automatisk har tilgang. Mulig løsning: Logge
trafikk og opplyse elevene om at forsøk på
kommunikasjon er å betrakte som fusk.
Utdanningsdirektoratet har tiltro til at skoleeierne finner tjenlige løsninger
som tilfredsstiller kravene til at elevene ikke skal kommunisere
Andre utfordringer
• Hvordan måle elevenes fagkompetanse?
–
–
–
–
Ferdigheter (ikke minst digitale ferdigheter)
Fagkompetanse (også faglig digital kompetanse?)
Taksonomi
Formulering av oppgaver
• Hjelpemidler
– Alle hjelpemidler
Hvordan
hjelpe elevene til ikke å gå
seg bort?
– Digital læringsbok?
– Infrastruktur og nett
– Forberedelsedel – bruk?
– Mapper?
Lokalt gitt eksamen
Foreslått endret fom
1.8.09 – Ny § 3-29
§ 4-19. Lokalt gitt eksamen
• Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle
lokale eksamenar. Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag
til eksamensoppgåver.
• Eksamen kan organiserast i to delar, der første delen er ei
førebuing og andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen
kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i
vurderingsgrunnlaget. Fylkeskommunen kan likevel
bestemme at eksamen skal organiserast slik at den første
delen blir vurdert og inngår i karakteren til eksamen. Dersom
det er tvil om karakteren, skal ein leggje mest vekt på den
andre delen.
• Rammene for eksamen eksamensdagen skal vere
a) skriftleg eksamen - inntil 5 timar
b) munnleg eksamen - inntil 30 minutt pr. elev eller privatist
c) munnleg-praktisk eksamen - inntil 45 minutt pr. elev eller
privatist
d) praktisk eksamen - inntil 5 timar
Forslag til ny forskrift:
Lokalt gitt eksamen
§ 3-29. Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar.
Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver.
Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før
eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.
Eksamen kan organiserast i to delar der den første delen er ei førebuing og den
andre er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt
ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget.
Rammene for eksamenen på eksamensdagen skal vere:
a) skriftleg eksamen – inntil 5 timar
b) munnleg eksamen – inntil 30 minutt per elev eller privatist
c) munnleg-praktisk eksamen – inntil 45 minutt per elev eller privatist
d) praktisk eksamen – inntil 5 timar
Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Den eine
sensoren skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven.
Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om
karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Som sensor ved lokalt gitt eksamen i
programfag i yrkesfaglege utdanningsprogram kan det også oppnemnast ein
fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet.
Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator.
Sensorane avgjer i samarbeid med skolen kva eleven skal eksaminerast i.
Hvordan gjennomføre praktisk eksamen
I Kunnskapsløftet er praktisk eksamen fastsatt som
eksamensordning for fag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram og for noen fag i studieforberedende
utdanningsprogram.
• kan betegnes som en rammeeksamen.
• vil kunne omfatte flere ulike metoder som er nødvendige og
hensiktsmessige for å prøve kandidatens grad av måloppnåelse i
kompetansemålene i de ulike fagene.
• skal ta utgangspunkt i eller være knyttet til en kompleks
arbeidsoppgave. Graden av muntlighet,
dialog/vurderingssamtaler med sensor i begynnelsen, underveis
og til slutt, og grad av skriftlighet vil kunne variere fra fag til fag.
Vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram skal elevene gjennomføres
en lokalt gitt tverrfaglig praktisk eksamen. Med begrepet
tverrfaglig menes at eksamen skal prøve kompetansemål
fra alle felles programfag i den aktuelle læreplanen.
Vurdering av eksamensbesvarelser
• Eksamenskarakteren skal altså i følge forskriften
”gi uttrykk for den individuelle kompetansen til
kvar elev slik denne kjem fram på eksamen”
• Ifølge OPL og forskrift til OPL og Læreplanverket
for Kunnskapsløftet skal eleven ikke bare være
kjent med grunnlaget for vurdering på forhånd,
men også ha deltatt og bidratt til å beskrive
kjennetegnene på måloppnåelse som skal legges
til grunn for vurderingen
LK06 innebærer derfor en endring
av eksamen fra……
Men…?
Hvilken paragraf i
regnskapsloven omhandler
miljørapportering?
Til…
Eleven har vært med på
å lage vurderingskriteriene og evt. også
vært med på bestemme
oppgaveformen.
Eleven utfordres i en
situasjon der
kompetanse (mestring)
prøves og vurderes
Utfordringen, aktiviteten eller oppgaven
skal være kompleks
Eleven blir vurdert
iht til kriterier/kjennetegn på
måloppnåelse
hun/han selv har
vært med å lage.
Eksempel fra
Oslo kommune
Kravene fra skoleeier
• I god tid før eksamen skal faglærer drøfte med
elevene hvilken eksamensform som velges
(individuell eksamen, par- eller gruppeeksamen).
• Eksamen skal ha tilknytning til temaet/oppgaven som
elevene har jobbet med under forberedelsesdelen.
• Arbeidet eleven gjør i forberedelsestiden skal være
elevstyrt og problembasert.
• Eleven skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil løse
oppgaven som er gitt og hvilket kompetansenivå han eller
hun har ambisjoner om å nå.
• Det er viktig at elevene forholder seg kritisk og reflektert
både til oppgaven og kompetansen de har tilegnet seg
gjennom opplæringa i faget, slik at de på best mulig måte
får vist hva de kan.
Eksempel fra
Oslo kommune
Kravene fra skoleeier
forts.
• Uavhengig av lengde på forberedelsestid
må eksamensoppgaven utformes slik at
alle elevene får mulighet til å vise hva de kan.
• Det er en forutsetning at oppgaven utfordrer elevens
kompetanse til å bruke kunnskaper og vise forståelse
og selvstendighet i behandlingen av stoffet og ikke
bare prøver elevenes evne til å reprodusere
kunnskap.
• Det er derfor særlig viktig at oppgaven åpner for en
problematiserende og drøftende tilnærming.
Eksempel fra
Oslo kommune
Kravene fra skoleeier
forts.
• Vurderingskriterier skal oppgis i eksamensoppgaver
ved alle muntlige,
muntlig-praktiske og praktiske eksamener.
• Kriteriene må være tydelige og relatert til det som blir
prøvd ved eksamen.
• Faglig krav må ses i sammenheng med lengde på
forberedelsestid, bruk av hjelpemiddel og utforming
av oppgaven.
Eksempel fra
Oslo kommune
Kravene fra skoleeier
forts.
• Eksaminator og sensor har et ansvar for å skape en
så positiv atmosfære som mulig under prøven. Dette
er viktig for å sikre at eleven får vist sin kompetanse.
• Ved lang forberedelsesdel til muntlig eller muntlig-praktisk
eksamen vil det være naturlig å legge opp til en todelt eksamen,
der elevene får en fastsatt tid til en presentasjon etterfulgt av en
faglig samtale mellom elevene, faglærer og sensor.
• Elevene skal på forhånd vite hvor lang tid de har til rådighet til
presentasjon, og de bør ikke bli avbrutt under presentasjonen.
• Elevens presentasjon på eksamen bør ikke ta mer enn halve
eksamenstiden, slik at det er tid til en faglig samtale etterpå.
Formålet med samtalen er å sikre at karakteren blir satt på basis
av den individuelle kompetansen til hver elev slik den kommer
frem på eksamen.
• Elevene skal på forhånd vite hvordan eksamen er tenkt
organisert.
Eksempel fra
Oslo kommune
Kravene fra skoleeier
forts.
Hvis skolene ønsker å utarbeide egen mal
for fagrapport må disse områdene være
med i rapporten:
•
•
•
•
•
•
læreplanens kompetansemål
tema/emner
lærestoff
arbeidsmåter
vurderingsformer
vurderingskriterier
til slutt
….å lære eller ikke lære….
Lykke til!