Transcript Udirs presentasjoner av sensorskolering, underveis

Nasjonal satsing på
Vurdering for læring
8. og 9. april
5. samling for pulje 3
Mål for samlingen er at
deltakerne skal
• få inspirasjon og ideer til videreføring av
satsingen lokalt
• få inspirasjon og ideer til hvordan man
praktisk kan jobbe med prinsippene for
god underveisvurdering
• få inspirasjon og tips til spredning av
erfaringer og kompetanse
Praksisfortellinger
Fra barne- og ungdomstrinnet:
1.Hannestad barneskole
2.Sund ungdomsskole
Problemstillinger til
gruppearbeidet
• Hva er deres planer for videreføring av
arbeidet høsten 2013?
• Hva mener dere er spesielt viktig å
legge vekt på i det videre arbeidet?
Oversikt over grupperom
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gr. 1 - grupperom 1
Gr. 2 - grupperom 2
Gr. 3 - grupperom 3
Gr. 4 - grupperom 4
Gr. 5 - grupperom 5
Gr. 6 - grupperom 6
Gr. 7 - grupperom 7
Gr. 8 - rom Aker
Gr. 9 - rom Aker
•
•
•
•
•
•
•
Gr. 10 - rom Aker
Gr. 11 - rom Filipstad
Gr. 12 - rom Filipstad
Gr. 13 - rom Filipstad
Gr. 14 - rom Bjørvika
Gr. 15 - rom Bjørvika
Gr. 16 - Lounge
«Viktige veivisere for videre utvikling av
praksis på skole- og skoleeiernivå.»
v/ Torbjørn Lund
Om tolkningsfellesskap og eksamen
Tips for å skape en god vurderingskultur
• Vi skal ha rettferdig
sensur og
standpunktvurdering!
• Rettferdig vurdering
krever at vi utvikler
tolkingsfellesskap
• Tolkingsfellesskap
krever drøfting og
samarbeid
Sissel Skillinghaug
Hva skal styre vurderingen?
• Forskrift til opplæringsloven, kap 3.
– Grunnlaget for vurdering i fag
– Karakterbeskrivelsene
– Standpunktkarakterer
– Eksamen
• Eksamensveiledningen (gjelder kun til sentralt
gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips)
• Faglig profesjonelt skjønn (som kommer fra
hodet)
• Tolkningsfellesskapet
Hvordan jobber vi med
tolkningsfellesskap til eksamen?
• Sensorskolering!
– Kurs i sentrale føringer for å vurdere til
eksamen
– Lese og vurdere et utvalg besvarelser
– Drøfte seg frem til en enighet om hvilken
karakter den enkelte besvarelse skal ha
– Begrunne vurderingen med utgangspunkt i
kompetansemålene i læreplanen og
kjennetegnene i vurderingsveiledningen
• Lojalitet til tolkningsfellesskapet!
Hva er et tolkningsfellesskap?
• Enighet om hva som kjennetegner de ulike
karakterene i de ulike fagene, på tvers av:
–
–
–
–
Kolleger
Skoler
Kommuner
I hele landet
• Hva kjennetegner en toer?
• Hva skiller tre og fire?
• Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?
Hva sier statistikken?
•
•
•
•
Gjennomsnittskarakter
Karakterfordeling
Antall klager
Hvor mange klager får medhold?
Eksamen er sluttvurdering
• Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til
elevene ved avslutninga av opplæringa i faget
• Hvordan finne elevens kompetanse i faget?
– Vanskegrad
– Kan alle, uansett nivå, klare noe?
– Har det vært mulig å vise høy kompetanse?
Positiv vurdering!
• Let etter hva eleven kan, ikke hva de
ikke kan (trekke)
Dere kan gjøre det samme lokalt!
Bli sensor!
• Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering
• Det er rimelig sammenliknet med andre
kompetansehevingstiltak
• Den enkelte sensor får betalt
Tre om å være sensor:
• Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter
gode kollegaer, er rein bonus!
• Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet
i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får
svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering.
• Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å
møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik
vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.
Sammenhengen mellom
underveis- og sluttvurdering
• Forutsetningen for en god sammenheng
mellom underveisvurdering og
standpunktvurdering er at det jobbes
systematisk med underveisvurdering i
løpet av opplæringen, og at læreren følger
med på elevenes faglige progresjon
§ 3-2
• Underveisvurderingen og
sluttvurderingen skal ses i sammenheng
– hva vil det si?
1. Arbeide med «the end in mind»
2. Gjennomsiktighet i
vurderingspraksisen
3. Følge med på eleven utvikling
1. Arbeide med «the end in
mind»
Vurderingens ulike tidsspenn
• Det korte (f.eks. hver dag:
detaljene, mål for timen/uka)
• Det mellomlange (f.eks. noen
uker: emnene, mål for en periode)
• Det lange (f.eks. halvårlig, årlig,
de samlete kompetansemålene)
(jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)
Konsekvenser for praksis
• Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene
allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant
annet om å være tydelig på hva som kjennetegner
kompetansen som kreves for å få de ulike
standpunktkarakterene og hva som vurderes til
eksamen
• I det korte og mellomlange tidsspennet vil
måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte
mål være gjenstand for vurdering. Det lange
tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i
faget ift kompetansemålene i læreplanene for fag
Karakterer underveis og til slutt
• Karakterer underveis sier noe om måloppnåelse på
• ferdigheter på et begrenset område?
• ett kompetansemål?
• flere kompetansemål?
• de samlete kompetansemålene?
• hva som er forventet på tidspunktet (relative
karakterer – det skal være mulig å få 6 på 8. trinn)
• Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen) skal uttrykke den
samlete kompetansen etter endt opplæring på 10. trinn
•
Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har
nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf §3-13)
Mulige tilnærminger
• Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan
kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer
– med andre lærere
– med elevene
• Bevisst forhold til ulike tidsspenn
– planlegge opplæringen med de ulike tidsspennene i
tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i
det daglige vurderingsarbeidet
• Justere opplæringen underveis
– navigere mot kompetanse i faget på gitt nivå
2. Gjennomsiktighet i
vurderingspraksisen
Fire prinsipper for god
underveisvurdering
1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva
som forventes av dem (§3-1)
2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller
dem om kvaliteten på arbeidet eller
prestasjonen (§§3-11 og 3-13)
3. Elevene skal få råd om hvordan de kan
forbedre seg (§§3-11 og 3-13)
4. Elevene skal være involvert i eget
læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget
arbeid og egen faglig utvikling (§3-12)
Mulige tilnærminger
– Være tydelig på hva som er målet med opplæringen og
hva som vektlegges i vurderingen
• hvor elevene skal, med eksempler på hva som er en god
prestasjon, f eks gode besvarelser eller produkter (mål)
• og hva som gjør dem gode (kriterier)
– Tilbakemeldinger på arbeid, prøver og oppgaver som gir
elevene
• beskrivende informasjon om hvor de står i faget
• og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende
tilbakemeldinger)
– La elever vurdere egne prestasjoner
– Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og
feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe
dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis)
3. Følge med på elevens
utvikling
Mulige tilnærminger
• Jobbe systematisk med underveisvurdering, og
sørge for at informasjon om elevenes kompetanse
og utvikling gir retning for planlegging og
gjennomføring av opplæringen
• Dette krever at lærere innhenter, analyserer og
bruker vurderingsinformasjon med det formål å se:
– hvor eleven er i sin læring
– hvor eleven skal
– hvordan eleven best kan nå sine mål
• Ta i bruk ulike vurderingsformer for at elevene kan
vise sin kompetanse
Oppsummering
Underveisvurdering
Vurdering for læring
Vurdering av og for læring
Tidspunkt
Formål
Eksempel
på
vurderings
former
Eksempel
på arena for
tilbake
melding
Den daglige vurderingen (det
korte tidsspennet)
Oppsummerende vurderinger
underveis
(det mellomlange tidsspennet)
- skal følges opp med veiledning
Sluttvurdering
Vurdering av læring
Etter endt opplæring på 10 trinn
og i videregående opplæring
(det lange tidsspennet)
Fremme læring, gi grunnlag Informasjon om kompetanse, skal Informasjon om kompetansenivå
for tilpasset opplæring (TPO)
brukes som grunnlag for videre
ved slutten av opplæringen
og bidra til å øke kompetanse
læring/TPO og bidra til å øke
kompetanse
Muntlige og/eller skriftlige
tilbakemeldinger, direkte
knyttet til den
læringsaktiviteten eleven
jobber med
Arbeider og oppgaver,
observasjoner, dialog, prøver
etter en opplæringsperiode (inkl
ukeprøver), nasjonale prøver,
kartleggingsprøver, tentamen etc
Standpunktvurdering, eksamen,
fag- og svenneprøve,
kompetanseprøve
Daglig kommunikasjon mellom
Oppsummerende
lærer og elev og mellom
periodevurderinger med eller
elever, refleksjon over egen
uten karakter, halvårsvurdering,
læring (egenvurdering)
halvårlig samtale med elev og evt
foreldre,
Standpunktkarakter og
eksamenskarakter på vitnemål,
karakter til fag- og svenneprøve
på fag-/svennebrev,
kompetansebevis
Velkommen til dag 2
Oppsummering av underveisrapporter pulje 3
Mal for skoleeiers underveisrapport
•
•
•
•
Status for mål
Organisering, roller og ansvar
Vurderingspraksis og vurdering for læring
Lærende nettverk, kompetansebygging og
erfaringsspredning
• Utfordringer på skoleeiernivå og skolenivå
• Annet
• Råd til Fylkesmannen og Udir
Hovedtendenser
• Deltakere på alle nivå involvert
• Stort sett alle lærere på deltakerskolene aktivt med
• Systematisk erfaringsdeling og refleksjon med
kolleger i nettverk
• Endringer i opplærings- og vurderingspraksis
• Store variasjoner i måten kompetanseutvikling blir
organisert på
• Svært ulik vurderingskompetanse blant lærere,
skoler og skoleeiere
I større grad
•
•
•
•
•
•
•
Tolkningsfellesskap og begrepsforståelse
Aktiv bruk av læreplaner og lokale planer
Større variasjon i bruk av vurderingsformer
Prosessorienterte prøver
Egenvurdering, kameratvurdering, læringspar
Forankring hos skoleeier
Skolens ledelse deltar i ressursgrupper
Noen rapporterte endringer av praksis
Vurderingskultur
• Vi-tenkning, avklarte forventninger og krav, økt
læringstrykk, vurdering for læring i fellestida
• Utvidet begrepsapparat, tydelige læringsmål,
tolkningsfellesskap
• Økt fokus på pedagogikk; praksis, samtaler og refleksjon
over praksis, felles språk og felles forståelse
• Satsingen ført til mer erfaringsdeling på tvers av og
internt på skolene
• Aktiv bruk av læreplan for fag, ser sammenheng mellom
mål og vurdering
• Vurdering for læring en del av lokale læreplaner og
utviklingsplaner
Noen rapporterte endringer av praksis
Vurderingspraksis
• Færre skriftlige prøver, mer prosessorienterte prøver,
flere samtaler med elevene og åpne spørsmål
• Fokus på vurdering uten karakterer på ungdomstrinn
• Undervisningsøkter har fått bedre struktur
• Dreining fra å gjøre til å lære, periodeplan er endret til
læringsplan og elever deltar aktivt i måldiskusjoner
• Større variasjon i bruk av vurderingsformer
• Elevene er mer bevisst på at det eksisterer ulike
vurderingsformer
• Elever etterspør læringsmål og kriterier
Noen rapporterte endringer av
praksis forts
• Mer egenvurdering, kameratvurdering, læringspar,
læringspartnere
• Forbedret elevsamtale, bruker maler for samtaler
• Bedre kvalitet på læringsmålene, mer bevisst bruk av
kriterier og kjennetegn
• Elevene mer involvert i kriteriearbeidet
• Elevene kommuniserer om mål og læringsstoff
• Økt bruk av samarbeidsoppgaver
• Muntlige tilbakemeldinger gis mer fortløpende
Kompetansebygging og
erfaringsspredning
• De fleste skoleeierne har
nettverkssamlinger for ressursgruppene
og kompetanseheving på skolene
• Disse samlingene fortsetter utover
satsingsperioden
• Skoleeier etablerer opplegg for nettverk
og samarbeid
Utfordringer
• Å flette vfl inn i annet utviklingsarbeid
• Skoleeier må ta ansvar for at skoleledelsen prioriterer
arbeidet med vfl og at ressursgruppene fortsetter
• Rektor har en vesentlig rolle
• Tiden det tar å utvikle felles forståelse og forankring
• Veien fra kompetansemål til læringsmål og
elevinvolvering er krevende
• Lærere med ulik kompetanse, vanskelig å ”treffe” på
samlinger. Krevende å få alle engasjerte og
utviklingsvillige.
• Kompetanseheving fra høgskolene har varierende
kvalitet
Tegn på læring og utvikling
Sluttrapportering 11.09.2013
Anne Husby
Hovedtemaer i sluttrapport
• Organisering og lokal forankring
• Status for mål
• Vurderingspraksis og vurdering for læring
–
–
–
–
–
beskrive endringer i praksis og hva ev endringer går ut på
ev andre tegn på utvikling/endringer i satsingen
beskrive hva som har viktig for å oppnå disse endringene
oppfølging av Elevundersøkelsen (nytt punkt)
skoleeiers/skolenes betraktninger om kompetanseheving og ev.
endring i underveisvurdering har fått konsekvenser for
standpunktvurderingspraksis (nytt punkt)
Hovedtemaer i sluttrapporten forts.
• Kompetansebygging
- hvordan opplegg for kompetansebygging har
fungert
- samarbeid med eksternt fagmiljø
- erfaringer med lærende nettverk
- om modellen med ressurspersoner
- erfaringer med direktoratets rolle i satsingen
Hovedtemaer i sluttrapport forts.
Erfaringsspredning og videreføring av VFL
• områder skoleeier skal arbeide videre med?
• prosesser skoleeier og skoler har planlagt for
videreføring
• planer for spredning til skoler som ikke har deltatt i
satsingen
• planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens
erfaringer og kompetanse videre (nytt punkt)
Utfordringer
Annet
Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet
Tegn på aktivitet eller læring?
• Satsingen i seg selv (gjennomføring)
– hvordan er satsingen gjennomført?
• Hva har satsingen ført til?
– endret kultur – hva er tegn på det?
– endret praksis – hva er tegn på det? Hva går
endringene ut på?
Om rapportskriving
• Vær konkret i beskrivelsen av endring og
strategier
– hva går endringene ut på?
– hvordan «vet» dere at det har skjedd endring?
– har ev. endringer i praksis fått konsekvenser
for organiseringen på ulike nivå? I så fall hva
slags?
– på hvilken måte har satsingen møtt motstand?
– hvilke strategier er valgt ift å møte motstand?
Om rapportskriving forts.
• Bruk av kilder/henvisninger
– bruk av flere kilder som tegn på utvikling, kan gi
et mer pålitelig og riktig bilde
– mulige eksempler på kilder:
• praksisfortellinger og vurderingsopplegg som har
fungert bra (hva, hvordan og hvorfor – hva har vi lært)
• videoopptak av elever og lærere
• spørreundersøkelser/intervju, Elevundersøkelsen
• ekstern vurdering
Arbeidet med sluttrapporten
• Skriv både for dere selv og oss
• Viktig med felles prosesser i forkant av
rapporten
• Skoleeiere: Kan få økt innsikt i hva skoler har
oppnådd og erfart
• Skoler: Felles refleksjon over hva som er
oppnådd og eksempler på utvikling
• Viktig grunnlag for å planlegge veien videre
Del erfaringer og historier
• Ta gjerne kontakt med oss i Udir:
– praksisfortellinger eller videoopptak til
inspirasjon
– planer og verktøy som har vært nyttige
– noe dere savner på nettsiden?
– send e-post til: [email protected]