Transcript Planbeskrivelse - Statens vegvesen

DETALJREGULERINGSPLAN
Prosjekt: E6 Alta Vest
Parsell 1: Storsandnes - Langnesbukta
Kommune: Alta kommune
Region nord
Bodø, R.vegktr
Januar 2014
Plan til høring
Innhold
1 Sammendrag ............................................................................................................................ 2
2 Innledning................................................................................................................................ 4
3 Hva er en detaljregulering ....................................................................................................... 5
4 Bakgrunn for planforslaget...................................................................................................... 8
4.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering, E6 Storsandnes - Langnesbukta........... 12
4.3 Målsettinger for utbyggingen ......................................................................................... 12
4.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning .................................................. 12
4.5 Rammer og premisser for planarbeidet .......................................................................... 13
5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ............................................................... 14
5.1 Beliggenhet ..................................................................................................................... 14
5.2 Dagens – og tilstøtende arealbruk .................................................................................. 14
5.3 Trafikkforhold ................................................................................................................ 16
5.5 Landskapsbilde ............................................................................................................... 17
5.6 Nærmiljø/friluftsliv ......................................................................................................... 17
5.7 Naturmangfold ................................................................................................................ 17
5.8 Kulturmiljø ..................................................................................................................... 17
5.9 Naturressurser ................................................................................................................. 18
5.10 Andre naturforhold ....................................................................................................... 18
5.11 Andre forhold ............................................................................................................... 19
6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering ............................................................................. 22
6.1 Generelt om planforslaget .............................................................................................. 22
6.2 Tekniske forutsetninger .................................................................................................. 22
6.3 Vedtatt kommunedelplan ................................................................................................ 24
6.4 Nærmere beskrivelse av planstrekningen ....................................................................... 24
7 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger ........................................................... 31
7.1 Framkommelighet ........................................................................................................... 31
7.2 Samfunnsmessige forhold............................................................................................... 31
7.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering ................................................................... 31
7.4 Naboer ............................................................................................................................ 32
7.5 Byggegrenser .................................................................................................................. 32
7.6 Gang- og sykkeltrafikk ................................................................................................... 32
7.7 Kollektivtrafikk .............................................................................................................. 32
7.8 Landskap ......................................................................................................................... 33
7.9 Nærmiljø/friluftsliv ......................................................................................................... 33
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
7.10 Naturmangfold. Forholdene til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven ...................... 33
7.11 Kulturmiljø ................................................................................................................... 35
7.12 Naturressurser ............................................................................................................... 35
7.13 Støy og vibrasjoner ....................................................................................................... 36
7.14 Massehåndtering ........................................................................................................... 37
7.15 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse .............................................................. 41
8 Konsekvensutredning ............................................................................................................ 45
8.1 Konsekvenser av aktiviteten for utskipingsområdet Gjermundby ................................. 46
8.2 Konsekvenser av aktiviteten for utskipingsområdet Langnes ........................................ 47
8.3 Samlet vurdering av steindeponiets konsekvenser for dyreliv i Altafjorden .................. 48
8.4 Oppsummering og konklusjon........................................................................................ 48
9 Gjennomføring av forslag til plan ......................................................................................... 50
9.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen ....... 50
9.2 Anleggsstrategi ............................................................................................................... 51
10 Sammendrag av innspill/merknader .................................................................................... 51
11 Grunnerverv ........................................................................................................................ 52
12 Vedlegg ............................................................................................................................... 54
1.
Forslag til plankart ........................................................................................................ 54
2.
Forslag til bestemmelser ................................................................................................ 54
3.
Illustrasjonshefte ........................................................................................................... 54
4.
Andre dokumenter: ........................................................................................................ 54
1
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
1 Sammendrag
Prosjekt E6 Alta vest som strekker seg fra Storsandnes til Hjemmeluft er delt inn i 7
delstrekninger/planparseller. Dette forslaget til detaljreguleringsplan omhandler parsell 1
Storsandnes – Langnesbukta.
E6 er hovedforbindelsen mellom Troms og Finnmark. Hele planområdet ligger i Alta
kommune, og vegen har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 600 kjøretøy med en
tungtrafikkandel på ca. 20 %.
Hovedutfordringen på denne strekningen er at dagens veg er smal og har lav veg- og
vedlikeholdsstandard, dårlig geometri, bæreevneproblemer på grunn av varierende
grunnforhold, samt fartsbegrensninger som følge av en del randbebyggelse. I tillegg ligger
dagens veg på delstrekningen Storsandnes - Isnestoften i sidebratt fjellterreng med fare for
både snøskred og steinsprang.
Detaljreguleringen bygger på kommunedelplan vedtatt av Alta kommune september 2012.
Vedtaket betinger alternativet med tunnel mellom Storsandnes og Langnesbukta.
Kommunedelplanen ble utarbeidet med konsekvensutredning.
Planprogrammet for detaljreguleringen ble vedtatt av Alta kommune i oktober 2013.
Statens vegvesen ser det som meget viktig å ha en forutsigbar løsning mht. deponering av
overskuddsmasser i nærområdet til veganlegget. For å sikre en helhetlig løsning er det
regulert inn landdeponi i tidligere massetak i Ulvsvåg, samt utredet lokaliseringssted for
sjødeponi i Altafjorden.
Lokaliseringssted for deponering av overskuddsmasser i sjø ble ikke sluttbehandlet i
kommunedelplanen, men med føring om at dette skulle utredes i reguleringsplanfasen. Dette
utløste krav om konsekvensutredning for utskipningsstedene og selve deponiet. I samråd med
fiskerimyndighetene og Alta kommune har vi utredet sjødeponi i Altafjorden.
Hovedkonklusjonen i konsekvensutredningen er at sjødeponiet m/ tilhørende
utskipningssteder ikke vil ha nevneverdige negative konsekvenser. Vi viser for øvrig til
konsekvensutredningen, se egen rapport.
Alternativ bruk av tunnelmassene har også vært et tema i planprosessen. I stedet for å dumpe
steinmassene i et sjødeponi langt ute i Altafjorden, har Alta kommune ivret for at massene
utnyttes til et samfunnsnyttig formål, og foreslår at massene benyttes til forlengelse av Alta
lufthavn. Statens vegvesen stiller seg positivt til denne løsningen, men det forutsetter at
området er planavklart og at en finansiering for tilleggstransport av steinmassene er på plass.
Planstrekningen utgjør i lengde ca. 4800 m, og av dette utgjør tunnelen mellom 3370 og 3410
m. (avhengig av hvilket alternativ som velges). Avkjørsel til Isnestoften skjer via vegkryss
som etableres i Langnesbukta. Den nye E6 traseen med tunnel gir en innkorting ift. dagens E6
på ca. 4,2 km. Delstrekningen av gammel E6 fra Storsandnes og fram til snuplass på
Isnestoften forutsettes lagt ned som offentlig veg og stenges.
Det legges opp til at planstrekningen skal utbedres til full vegnormalstandard. Det skal bygges
ny veg med høy framkommelighet og sikkerhet, noe som vil gi lavere transport- og
2
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
ulykkeskostnader. Prosjektet bidrar til fjerning av flaskehalser, samtidig som en forsøker å
minimalisere inngrep i natur og landskap.
Prosjektet ligger inne i forslag til handlingsprogram til NTP 2014-2017 med antydet oppstart i
2016, og med en totalramme for perioden pålydende 655 mill. kr. Sett opp mot optimal
anleggsstrategi i prosjektet kan det være aktuelt med oppstart allerede i 2015, og det legges
derfor opp til en videre planframdrift som muliggjør en slik forsert oppstart.
3
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
2 Innledning
Statens vegvesen har i samarbeid med Alta kommune startet detaljregulering av E6 Alta Vest,
Storsandnes – Alta, parsell 1- Storsandnes – Langnesbukta.
Detaljreguleringen bygger på kommunedelplan vedtatt av Alta kommune september 2012.
Vedtaket betinger vegløsning med lang tunnel mellom Storsandnes og Langnesbukta, og av
planvedtaket framgår en rekke føringer for hva som skal detaljeres i reguleringsplanen.
Kommunedelplanen ble utarbeidet med konsekvensutredning
En vesentlig del av reguleringen vil omfatte områder for å sikre en helhetlig løsning for
deponering av overskuddsmasser fra veganlegget. Statens vegvesen ser det som meget viktig
å ha en forutsigbar løsning mht. deponering i nærområdet til anlegget, og forutsetter at
lokaliseringssted for sjødeponi avklares gjennom detaljreguleringen.
I kommunedelplanprosessen ble sjødeponi i Langfjorden like utenfor Storsandnes utredet. På
grunn av oppdretts- og fiskeriinteresser i tilknytning til lokaliseringen, ble vi i samråd med
Fiskeridirektoratet enige om å skrinlegge denne lokaliteten.
Som alternativ lokalitet for sjødeponi ble det enighet om å vurdere områder i Altafjorden, og
fra Fiskeridirektoratet var det spesielt sjøområdet mellom Fornes (Talvik) og Isnestoften som
ble trukket fram som et egnet område. Det ble videre konkludert med at nytt lokaliseringssted
for sjødeponi skal konsekvensutredes i reguleringsplanprosessen.
De tema som skal konsekvensutredes er:
Naturmiljø
Temaet naturmiljø omhandler bl.a. naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs
og planters levegrunnlag.
Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine
forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse.
Dumping av masser i Altafjorden, som er en nasjonal laksefjord, vil kunne ha konsekvenser
for naturmiljøet. I samråd med Alta kommune og Fiskeridirektoratet er vi enige om at tema
naturmiljø skal utredes.
Det skal redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i
§§ 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp.
Naturressurser
Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og
ferskvann, vilt (økonomisk utnyttelse), vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet
omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser
Konsekvenser for fiskeriinteresser og akvakultur er en del av konsekvensutredningen.
4
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
3 Hva er en detaljregulering
Formålet med en reguleringsplan er å fastsette i detalj hvordan arealet innenfor
planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller
nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell
ekspropriasjon av grunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en
konsekvensutredning.
Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan
inneholde ett eller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg
eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen en
tekstlig planbeskrivelse.
I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny
behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget.
Reguleringskartet er normalt tatt inn bakerst i planheftet. I tillegg lages et illustrasjonshefte
med supplerende tegninger.
Behandling av reguleringsplan Normalt planlegger Statens vegvesen etter pbl 3-7 jf § 12-8 Dette gir Statens vegvesen
mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandling i kommunestyret.
Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at
grunneiere, og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et
planforslag som legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute
gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter
sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til
å vedta en reguleringsplan.
Dersom planen omfatter konsekvensutredning, skal det utarbeides er planprogram som legges
ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet (normalt
kommunen) etter merknadsbehandling. Det utarbeides så et planforslag med
konsekvensutredning. Planforslaget med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn,
merknadsbehandling og eventuelt endring av planen foretas før planforslaget oversender
kommunen for sluttbehandling. Planmyndigheten (kommunen) skal ved behandlingen ta
hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne.
Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser
ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke
fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning.
Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de
endringer i planen som kreves.
Kommunen kunngjør planvedtaket.
Klage på vedtatt reguleringsplan
Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl § 12-12
Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen.
5
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Reguleringsplanforslaget består av følgende deler:
Teksthefte, planforslag til høring i A4 format datert januar 2014. Tekstheftet inneholder
planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser og reguleringsplankart.
6
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Illustrasjonshefte i A3 format datert januar 2014. Illustrasjonsheftet inneholder normalprofil,
plan- og profiltegninger.
Planforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn i perioden: 29.01.2014 – 12.03.2014
Og vil være tilgjengelig på følgende steder:





Alta kommune, Rådhuset, Sandfallveien 1, 9506 Alta
Internett: www.alta.kommune.no
Statens vegvesen, Region nord, Alta kontorsted, Betongveien 9, 9515 Alta
Statens vegvesen, Prosjektkontor E6 Alta Vest, Kåfjord, 9518 Alta
Internett: www.vegvesen.no
Frist for å komme med merknader er satt til: 12.03.2014
Merknader, skal være skriftlige, sendes:
Statens vegvesen
Region nord
Postboks 1430
8002 Bodø
e-post: [email protected]
Etter høringsfristens utløp blir innkomne høringsuttalelser til planforslaget behandlet av
Statens vegvesen.
Planforslaget vil deretter oversendes Alta kommune for videre behandling og endelig vedtak.
Spørsmål kan rettes til:
Statens vegvesen Region nord:
Svein Bjørgo Larsen, tlf: 75552941, eller e-post: [email protected]
Planarbeidet har vært organisert slik:
Prosjekteier/oppdragsgiver: Prosjekt E6 Alta Vest, v/ Kåre Furstrand
Statens vegvesen:
Kåre Furstrand- prosjektansvarlig
Svein Bjørgo Larsen - prosessleder
Bjørn Eriksen – vegplanlegger, plan og prosjektering
Øyvind Skeie Hellum – geotekniker, geo og lab
Trond Jøran Nilsen- ingeniørgeolog , geo og lab
Gjermund Alfonsson Urset – grunnerverv, erverv og eiendom
Alta kommune: Reidar Olsen
7
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
4 Bakgrunn for planforslaget
Tidligere planlegging /grunnlag
Siden 80- tallet er det utført omfattende planlegging på store deler av strekningen Storsandnes
– Hjemmeluft. På grunn av andre prioriteringer og manglende bevilgninger til fylket har
planleggingen i perioder stoppet opp.
På 90 tallet ble flere av kommunedelplanene ferdigstilt og vedtatt. Tilstøtende strekning, til
dette prosjektet, mot Troms ble ferdigstilt og åpnet i 1993.
I 2003 ble det utarbeidet en strekningsvis utredning (situasjonsbeskrivelse) for hele
planstrekningen, med hovedvekt på å få avklart krav til utredningsplikt og planprosesser,
prioritert utbyggingsstrategi, vegstandard osv.
Denne utredningen ble presentert som et «planprogram» , og ble sendt ut til utvalgte
sektormyndigheter for uttalelse. Seinere ble utredningen med innkomne uttalelser drøftet med
vegdirektoratet og Alta kommune og det ble lagt føringer for videre planprosesser og
utbyggingsstrategi.
Prosjekt E6 Alta Vest ble tidlig i planfasen delt inn i syv parseller, og hver enkelt parsell er så
langt håndtert som egne planprosjekt. I anleggsfasen er det lagt opp til etappevis utbygging,
med antatt ferdigstillelse av hele prosjektet i 2017. Prosjektet ligger i sin helhet i Alta
kommune.
Nr. Strekning/parsell
1
Storsandnes –
Langnesbukta
2
3
Langnesbukt – Jansnes
Jansnes–Halselv (Talvik)
4/5
Halselv – Sandelv
Sandelv - Møllnes
Status per desember 2013
Kommunedelplan vedtatt 2012
Reguleringsplan under fullføring. Planvedtak
forventes tidlig 2014. Anleggsstart forventes i 2015,
eventuelt 2016.
Ferdigbygd og offentlig åpnet oktober 2008
Kommunedelplan mai 1996. Reguleringsplan
godkjent 24.okober 2005. Anleggsstart i 2010.
Storelva – Halselv inkl. Talviktunellen åpnet i 2013.
Fortsatt gjenstår ombygging gjennomsentrum av
Talvik, delstrekning, Jansnes – Storelva.
Reguleringsplan for begge parsellene vedtatt mai
2012. Anleggsstart på første delstrekning Halselv –
Melsvik desember 2013.
For delstrekning Melsvik – Storvikeidet forutsettes
anleggsstart mars 2014.
Delstrekning Storvikeidet – Møllenes fases inn med
anleggstart i 2015.
8
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
6/7
Møllnes – Kvenvik
Kvenvik – Hjemmeluft
Kommunedelplan mai 1996. Reguleringsplan vedtatt
30. april 2007. Forberedende arbeider startet opp i
2010. Anleggsstart i 2011, og offesiell åpning av hele
strekningen 20. desember 2013.
9
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Oversikt E6 Alta vest
10
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Planområdet
Planområdet strekker seg fra Storsandnes i ytre del av Langfjorden til Langnesbukta.
Kart over planområdet inklusive delområder og influensområder
Ytterst i Langfjorden passerer dagens veg til Alta Isnestoften, og herfra dreier veglinja
innover Altafjorden. Planområdet ligger i sin helhet i Alta kommune. Landskapet fra
Storsandnes og fram mot Isnestoften er dominert av sidebratt fjellterreng med fare for både
snøras og steinsprang. Gjennom Isnestoften og videre mot Langnesbukta flater landskapet ut
og terrenget blir mer kupert.
Planområdet omfatter flere delområder:
 Tunnel med tilknytning til dagens E6 på begge sider.
 Nytt kryss med avkjørsel til Isnestoften
 Massedeponi i Ulvsvåg, mellomlagrings og utskipningsområder på Langnes og
Gjermundby samt massedeponi i sjø utenfor Langnes
 Snuplass på Isnestoften
11
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt

Snuplass på gammel E6 Storsandnes.
4.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering, E6 Storsandnes - Langnesbukta
Strekningen mellom Troms grense og Alta utgjør ca. 80 km. Denne strekningen er eneste
vegforbindelse mellom Finnmark og landet for øvrig.
Første del av denne strekningen, fra Troms grense til Storsandnes, ble bygd om til
stamvegstandard i 1993. Strekningen E6 Alta vest utgjør de siste 49 km fra Storsandnes til
Alta. Dagens veg er smal og har lav veg- og vedlikeholdsstandard, dårlig geometri,
bæreevneproblemer på grunn av varierende grunnforhold, samt fartsbegrensninger som følge
av en del randbebyggelse.
Alta er den av byene i Finnmark som har opplevd stor vekst de siste 15 - 20 år, og
det er bred politisk enighet om at stamvegen sørfra bygges om helt inn til Alta.
4.3 Målsettinger for utbyggingen
Det legges opp til at denne strekningen skal utbedres og ombygges til full vegnormalstandard.
Det skal bygges ny veg med høy framkommelighet og sikkerhet, noe som vil gi lavere
transport- og ulykkeskostnader. Prosjektet skal videre bidra til fjerning av flaskehalser,
samtidig som en forsøker å minimalisere inngrep i natur og landskap.
4.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning
Detaljreguleringen bygger på kommunedelplan vedtatt av Alta kommune september 2012.
Vedtaket betinger vegløsning med lang tunnel mellom Storsandnes og Langnesbukta.
Kommunedelplanen ble utarbeidet med konsekvensutredning
En vesentlig del av reguleringen vil omfatte områder for å sikre en helhetlig løsning for
deponering av overskuddsmasser fra veganlegget. Statens vegvesen ser det som meget viktig
å ha en forutsigbar løsning mht. deponering i nærområdet til anlegget, og forutsetter at
lokaliseringssted for sjødeponi avklares gjennom detaljreguleringen.
I kommunedelplanprosessen ble sjødeponi i Langfjorden like utenfor Storsandnes utredet. På
grunn av oppdretts- og fiskeriinteresser i tilknytning til lokaliseringen, ble vi i samråd med
Fiskeridirektoratet enige om å skrinlegge denne lokaliteten.
Som alternativ lokalitet for sjødeponi ble det enighet om å vurdere områder i Altafjorden, og
fra Fiskeridirektoratet var det spesielt sjøområdet mellom Fornes (Talvik) og Isnestoften som
ble trukket fram som et egnet område. Det ble videre konkludert med at nytt lokaliseringssted
for sjødeponi skulle utredes i reguleringsplanprosessen.
Med bakgrunn i ovennevnte forhold vil deponering av overskuddsmasser i Altafjorden
(sjødeponi) være det sentrale temaet som skal konsekvensutredes for denne
detaljreguleringsplanen.
Detaljreguleringen er derfor vurdert etter §§ 3 og 4 i Forskrift om konsekvensutredninger.
Tiltaket kan komme i konflikt med forskriftens § 4 b) som omhandler:
 Trussel mot direkte truede eller sårbare arter og deres leveområder eller mot andre
områder som er særlig viktige for biologisk mangfold
Kommunen har derfor avgjort at detaljreguleringsplanen skal behandles etter forskrift om
konsekvensutredning.
12
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
4.5 Rammer og premisser for planarbeidet
Nasjonal transportplan 2014 - 2023
Prosjektet E6 Alta vest er i sin helhet prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan for perioden 2014 2023. Prosjektet er sist omtalt i forslag til Handlingsprogrammet for 2014-2017
Forslag til handlingsprogram 2014 – 2017 (2023)
Rute 8b E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger
Prosjektet ligger inne i forslag til handlingsprogram til NTP 2014-2017 med antydet oppstart i
2016, og med en totalramme for perioden på 655 mill. kr. Sett opp mot optimal
anleggsstrategi i prosjektet kan det være aktuelt med oppstart allerede i 2015, og det legges
derfor opp til en videre framdrift som muliggjør en slik forsert oppstart.
13
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet
5.1 Beliggenhet
Planområdet ligger nord for Alta, og omfatter ombygging av dagens E6 på deler av
strekningen Troms grense og Alta.
Oversiktskart over planområdet
5.2 Dagens – og tilstøtende arealbruk
Kommuneplanens arealdel, vedtatt 2011, angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, samt
rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke
hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene.
14
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Utsnitt av kommuneplanens arealdel.
Tegnforklaring: Oransje farge = Område for fritidsbebyggelse m/ plankrav
Område med oransje prikker = LNF- områder for spredt bebyggelse
Lysgrønn = LNF- områder uten bestemmelser om spredt bebyggelse
Rødt område på Isnestoften = Uspesifisert byggeområde med/ krav til
reguleringsplan
15
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Kommunedelplan
Isnestoften
Storsandnes
Langnesbukta
Kartutsnitt fra eksisterende kommunedelplan
Kommunedelplan for parsell 1 Alta vest Storsandnes – Langnesbukta med tilhørende
konsekvensutredning, ble vedtatt i Alta kommunestyre den 17.9.2012. Kommunedelplanen
ble vedtatt med alternativ lang tunnel. Sammen med tilhørende bestemmelser legger den
grunnlaget og føringer for detaljreguleringsplanen som nå skal utarbeides.
5.3 Trafikkforhold
Strekningen har en trafikkmengde på 580 - 600 kjøretøy/døgn, hvor tungtrafikken utgjør ca.
20 %. På grunn av turisttrafikken i sommerhalvåret er det stor variasjon i ÅDT på årsbasis.
Trafikken er en blanding av lokal- og fjerntrafikk, men fjerntrafikken representerer den
absolutt største andelen.
16
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
På dagens vegstrekning har det i perioden 1999-20013 vært registrert kun 2 ulykker. Siste
ulykke var dessverre en dødsulykke 1. desember 2013, kollisjon mellom personbil og
brøytebil like etter Storsandnes. Den andre ulykken var uten større personskader. Det er
imidlertid mange påkjørsler av beitende rein i sommerhalvåret. Påkjørsler av dyr kan føre til
alvorlige skader.
Skoleelevene sokner til skolen i Talvik. Lange avstander og spredt bebyggelse langs
strekningen medfører at elevene må kjøres til skolen i buss.
Det eksisterende utsalgsstedet som reindriftnæringen har på Isnestoften er rettet mot
trafikanter langs E6. Salgsstedet ligger i dag ugunstig til, og representerer et
trafikksikkerhetsproblem ved inn- og ut kjøring.
5.5 Landskapsbilde
Overordnede landskapstrekk
Planområdet i sin helhet inngår i Landskapsregion 38 Kystbygdene i Finnmark i Nasjonalt
referansesystem for landskap (NIJOS v/ Oskar Puschmann).
5.6 Nærmiljø/friluftsliv
For lokalbefolkningen (både fastboende og fritidsbefolkning) har områdene betydning som
friluftslivsområder. Folk bruker både sjøområdene rundt og fjellområdene på
Langneshalvøya. Fjorden er viktig for mange på vår og sommers tid, mens fjellet er viktig på
senvinter, vår, og også om sommeren for en del brukere. I forhold til friluftsliv er korte turer i
nærmiljøet den mest vanlige aktiviteten. Området har i hovedsak en lokal betydning for de
som har fritidseiendommer i området.
5.7 Naturmangfold
Området ute ved Isnestoften er et viktig viltområde med verdi primært som hekkeområde for
sjøfugl. På innsiden av Langnesholmen er det registrert to verdifulle naturtypelokaliteter i
samme område som viltområdet. Begge disse er vurdert som viktig. Isnestoften beskrives som
naturbeitemark. På grunn av hovedsakelig fattig berggrunn i området er det lite som peker i
retning av forekomster av svært viktige naturtypelokaliteter i influensområdet. Berggrunnen
består av diorittisk til granittisk gneis i mesteparten av området, mens østre delen av
influensområdet består av metasandstein og skifer. I følge NGI (2010) er hovedbergartene i
området metaarkose, granatglimmerskifer og amfibolittisk gneis. Verken berggrunn eller
løsmasser tyder på at området er spesielt biologisk rikt. Områdene vil derfor ha middels til lav
næringsstatus. Samlet sett vurderes området å ha fra lav til middels verdi som naturmiljø.
5.8 Kulturmiljø
Området rundt Isnestoften, Klubben og Langnesbukt har vært et sentralt område for bosetning
helt tilbake til eldre steinalder. Det er registrert en rekke kulturminner i området; tufter fra
steinalder og jernalder, en gårdshaug fra middelalder, nausttufter og gammetufter, trolig fra
middelalder og frem til nyere tid. Mange av kulturminnene kan settes inn i en samisk
kontekst. Innenfor planområdet ligger også Ailegaschokka, et samisk hellig fjell.
Hellige fjell finnes i alle samiske områder. Ailegaschokka var brukt som sommerbeite for
reinen. I dag står en hovedsender for radio og fjernsyn på toppen av fjellet, et inngrep som er
synlig og dominerende i terrenget. Etablering av hovedsender og veg frem til denne anses
17
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
lokalt å være uheldig for reindriften i området. Fjellet har et flatt platå som var attraktivt for
reinen før anlegget ble etablert. Fjellet har status som hellig, og er et automatisk freda
kulturminne med stor verdi. Det har vært bosetting på Isnestoften siden eldre steinalder.
Gjenstandsfunn og registrerte tufter viser at bosettingen har vært opprettholdt gjennom yngre
steinalder og trolig også gjennom tidlig metalltid. Det er flere spor etter samisk
bosetning/aktivitet. På Langnesholmen er det registrert flere tufter av Karlebotn-type fra
yngre steinalder. Her er også funnet løsblokker med helleristninger og hellegroper.
Langnesholmen var før 1600-tallet bebodd av sjøsamer. Rundt 1610 etablerte de første
nordmenn seg i området rundt Isnestoften. Både Isnestoften og Langnesholmen er kulturmiljø
med svært stor tidsdybde med en mer eller mindre kontinuerlig bosetning fra eldre steinalder
og frem til i dag. Sammensetningen av ulike typer kulturminner illustrerer variasjonen i
bosetningshistorien i Nord-Norge på en svært god måte. Det er registrert kulturminner på
Klubben, Gjermundby og Langnes. Gjenstandsfunn som kan knyttes til yngre steinalder ble
funnet ved bygging av E6 ved Langnes. Også i dette kulturmiljøet etablerte den norske
bosetningen seg først på 1600-tallet, før dette var bosetningen samisk. Det er her registrert en
rekke fornminner, og det har vært aktivitet her siden yngre steinalder. Mye av de registrerte
fornminnene er fjernet, noe som har redusert kvaliteten på kulturmiljøet. Det definerte
kulturmiljøet er vurdert å ha middels verdi.
Mellom Elvenes og Saraset er det registrert en lokalitet med en sikker og en mulig gammetuft.
Gammetuften er et automatisk freda kulturminne, og har i seg selv stor verdi.
5.9 Naturressurser
Det går trekkleier for rein ved Isnestoften over til Langnesholmen, og parallelt med E6
innover fjordene både øst av og vest av Isnestoften. Basert på eksisterende trekklei og status
som vår- og sommerbeite vurderes området til middels verdi for reindriften.
Skogen i influensområdet er i hovedsak løvskog, mesteparten er uproduktiv. Dominans av
bjørkeskog (manglene barskog) og i hovedsak lav bonitet gjør at mesteparten av
influensområdet får lav verdi for skogbruket. Middels bonitet i områdene rundt Storsandnes
hever denne verdien noe, men samlet sett er verdien liten.
Det er en del dyrket mark i området ved Langnes mellom eksisterende E6 og Altafjorden.
Områdene innover Langfjorden konsentrert til Storsandnes har en del mindre jordbruksareal,
som i all hovedsak er overflatedyrkede arealer. Ut fra fordeling av jordbruksarealer og bruk i
drift, er områdene fra og med Isnestoften til og med Langnes de mest verdifulle for
jordbruket. Områdene vest av Isnestoften innover Langfjorden vurderes å ha liten verdi.
Fra Isnestoften til Altenes er Altafjorden benevnt som ”laksefjord”. I Langfjorden finnes
enkelte oppdrettsanlegg, samt gytefelt flere steder ute i Langfjorden. Det finnes også
fiskeplass for aktive og passive redskap både i Langfjorden og Altafjorden. Ut fra
registreringene i Fiskeridirektoratets kartbase, hvor det er registrert både gyteområder,
områder for passiv og aktiv fangst, samt oppdrettsanlegg i Langfjorden.
5.10 Andre naturforhold
Berggrunnen i området er dominert av grunnfjell. Langs traséen finner man løsmasser av
typen forvitrings- og skredmateriale, marine sedimenter og tynt morenedekke. Det finnes flere
små vann/tjern fra om lag 200 m.o.h. i området ved fjellene Lákkonjárga og Helligfjellet.
Disse vannkildene dreneres av elver og bekker, som renner ned fjellsidene til utløpet i
Langfjorden i vest og mot Altafjorden i øst. Det finnes totalt 15 fjellbrønner langs
eksisterende trasé. Grunnvannet forekommer på sprekker i fjellet. På strekningen
Storsandnes-Langnesbukt finner man kommunalt vannverk ved Isnestoften og ett mindre
18
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
privat anlegg ved Storsandnes. Nord for vestre påhugg renner en bekk ned mot Storsandnes,
som ved siden av tilsig fra fjellsiden er viktig for vannforsyningen her.
5.11 Andre forhold
Deponering/anvendelse av massene til utbyggingsformål knyttet til forlengelse av
rullebanen ved Alta lufthavn.
Arbeidet med utarbeidelse av ny reguleringsplan (områdeplan) for Bukta industri- og
kommunikasjonsområde ble igangsatt høsten 2011. Gjennom denne planprosessen er det
avdekket et ønske om å få utredet og avklart mulighetene for forlengelse av rullebanen
ved Alta lufthavn. Alta kommune har fattet vedtak om at en eventuell utvidelse av
rullebanen delvis kan gjennomføres ved å utnytte overskuddsmasser fra E6 parsell 1.
Som et innspill til reguleringsplanen har Avinor laget en egen utredning datert 11.
november 2012, knyttet til arealbehov ved en eventuell rullebaneforlengelse. Av
utredningen, hvor flere alternativer er vurdert, framgår følgende:
 Størst total forbedring oppnås dersom rullebanen forlenges med 100-200 m mot
vest.
 Kostnadene for det mest aktuelle tiltaket ligger i størrelsesorden 155 – 280 mill. kr.

Massebehovet antas å ligge i størrelsesorden 525.000 m3 – 1.100.000 m3
(maksimal overskuddsmengde fra veganlegget E6 parsell1 er rundt 450.000 m3)
Nødvendig lovgrunnlag knyttet til nødvendige tillatelser til gjennomføring av tiltaket,
herunder masseutfylling i sjø forutsettes avklart av Alta kommune som del av den
pågående reguleringsplanprosessen.
19
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Kartutsnitt som viser planområdets avgrensning(stiplet strek) samt område for mulig forlengelse av
rullebane mot vest (skravert)
Fremdriftsmessig vil planprosessene som vegvesenet har for detaljreguleringen av parsell
1, og Alta kommune har for «Områdeplan for Bukta» være tilnærmet sammenfallende.
Statens vegvesen ser nytten av å ha en god dialog underveis, samt gjennom dette legge
grunnlag for samordning i den grad dette er forenlig med vegvesenets forutsetninger for å
gjennomføre vegprosjektet.
Alta kommune ser alternativet som en ønsket løsning. Statens vegvesen oppfatter ikke
alternativet som et reelt alternativ, men mer som en videreføring av alternativ med
deponering i Altafjorden. Vurderinger av samfunnsnytten ved å benytte overskuddsmasser
fra vegprosjektet bør etter vår mening utredes som del av områdeplanen i Bukta.
Statens vegvesen ser nytten av å benytte massene til utvidelse av flyplassen i Alta, men i
prosjektsammenheng er vi svært opptatt av å ha forutsigbare forhold knyttet til
gjennomføringen av veganlegget. Dette betyr at vegvesenet er avhengig av å få på plass
deponiløsning i sjø lokalisert i nærområdet til veganlegget. Sjødeponi som tidligere
beskrevet vil sikre vegvesenet backup-løsninger, dersom andre løsninger skulle strande av
forskjellige årsaker, og gi oss den fleksibilitet som vi er avhengig av.
Transportavstanden fra vegvesenets angitte deponilokalitet og til utvidelsesområdet i
tilknytning til Alta lufthavn er ca. 18 km.
20
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Kartutsnitt som viser avstand mellom planlagt deponisted i Altafjorden og Alta Lufthavn
21
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering
6.1 Generelt om planforslaget
Planen skal sikre areal til utbedring av vegen, og sikre adkomst til eiendommene langs vegen.
I tillegg er detaljerte løsninger for veg og tunell tatt med så langt dette har vært mulig. Mange
av detaljene må avklares i den videre prosjekteringen på byggeplannivå. Reguleringsplanen
har bestemmelser som sikrer at ulike forhold ivaretas i de framtidige prosesser. For nærmere
detaljer til planforslaget viser vi til planheftet og illustrasjonsplanen.
6.2 Tekniske forutsetninger
Vegstandard
Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming, 018 Vegbygging, 021 Vegtunneler og
andre relevante vegnormaler skal legges til grunn for vegutformingen.
Ny veg skal bygges etter dimensjoneringsklasse H2 som gjelder for nasjonale hovedveger
med ÅDT 0- 4000. H2 vegbredde 8,5 m. Vegen dimensjoneres for fartsgrense 80 km/t.
Dimensjoneringsparametere og normalprofil for H2 veger er vist i tabell nedenfor.
Nasjonal hovedveg. Dimensjoneringsklasse: H2, ÅDT 0-4000.
Parameter
Håndbok 017
Dimensjonerende hastighet ny veg
80 km/t
Vegbredde
8,50 m
Min. horisontalkurveradius
R=250
Stoppsiktlengde for R=250
115 m
Dagens veg knyttes til ny veg i Langnesbukt med dimensjoneringsklasse Sa3, med fartsgrense
80 km/t. Antatt trafikkmengde er ÅDT 100 kjt.
Dimensjoneringsparametere er vist i tabellen under.
Samleveg. Dimensjoneringsklasse: Sa3.
Parameter
Håndbok 017
Fartsgrense
80 km/t
Total vegbredde
7,50 m
Feltbredde/kjørefelt
3,0 m
Skulder
0,50 m
22
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Tunnel
Tunellen bygges i tunnelklasse B – T9,5, med tunnelprofil 9.5.. Dimensjonerings-parametere
framgår av tabell.
Tunellklasse: B – T9,5
Parameter
Dimensjonerende hastighet ny veg
Tunellbredde
Feltbredde/kjørefelt
Skulder
HB 017
80 km/t
9,50 m
3,5 m
0,25 m
Bankett
Min. horisontalkurveradius
Stoppsiktlengde
Kryssavstand utenfor portal: 2 x stoppsikt
1,0 m
R=250
127
254 m
Tunnelprofil T9,5
23
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Gang- og sykkelveger
Planforslaget legger opp til at gang- og sykkeltrafikken skal gå gjennom tunellen. Det er sendt
søknad til vegdirektoratet om fravik fra vegnormalene for dette. Gang- og sykkeltrafikken er
minimal på strekningen. Dagens veg rundt Isnestoften er rasfarlig, og utgjør derfor en
trafikksikkerhetsfare for myke trafikanter. Derfor tas det sikte på at søknaden om å trafikkere
gjennom tunnelen innvilges på lik linje med dispensasjon gitt for Kråknestunnelen og
Storvikatunnelen på henholdsvis parsell 4 og parsell 5.
Fravik fra vegnormal
Det vil bli søkt om fravik fra vegnormalen for gang-sykkeltrafikk i tunnelen. Etter at
planarbeidet har kommet i gang har det kommet revidert håndbok med skjerpede krav for
stoppsikt fra tunnelåpning. Dette har medført at det også her må søkes om fravik for
avstandskravet til stoppsikt for etablering av nytt kryss i Langnesbukta ut til Isnestoften.
6.3 Vedtatt kommunedelplan
I vedtatt kommunedelplan for strekningen er det regulert inn en rasvoll på Storsandnes. Denne
rasvollen er ikke videreført i reguleringsplanen pga. at det ikke er behov for sikring av E6 på
denne strekningen. Tunnelpåhugget er flyttet og dagens E6 på strekningen blir lagt ned.
6.4 Nærmere beskrivelse av planstrekningen
Strekningsvis gjennomgang.
24
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Planstrekningen starter rett etter dagens avkjørsel til Storsandnes. Dagens E6 følges i ca.
700m før vegen bøyer av og går inn i tunell. På oversiden av vegen er det regulert inn et
område for etablering av rasvoll.
Tunellens lengde vil bli ca. 3,4 km.
På Langnesbukt - siden skal det bygges vegkryss / avkjørsel for påkobling av dagens E6 til
Isnestoften. I det aktuelle området hvor avkjøringen skal plasseres er det svært dårlige
grunnforhold, og dette gir store utfordringer med å finne en akseptabel løsning som rent
anleggsmessig lar seg gjennomføre. Plasseringen av vegkrysset / avkjørselen skal i henhold til
våre vegnormaler ligge i en gitt avstand fra portalåpningen, som utgjør to ganger
stoppsiktkravet. Kravet ble nettopp endret som følge av revisjon av håndbok 018, og den
aktuelle avstanden ble øket fra 230 m til 254 m.
Med bakgrunn i topografi, mulige påhuggsalternativer samt geotekniske forhold har vi
utarbeidet to alternative løsninger for plasseringen av vegkrysset / avkjørselen. Ingen av de to
løsningene innfrir kravet til avstand mellom portal og kryss/avkjøring, og dette betyr at det må
søkes om fravik fra vegnormalene.
I tillegg er det i samråd med kraftlaget regulert inn en trase for framføring av strøm fra
eksisterende høgspentlinje ned til tunnelportalen.
25
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Alternativ 1; Avkjøringsløsning til Isnestoften
Alternativ 1
I dette alternativet er tunnelportalens avslutning lagt til profil 4300, og avkjørselen til
Isnestoften er plassert i profil 4520. Kompliserte geotekniske forhold medfører betydelig
masseutskifting for å få etablert krysset på fast grunn, som videre gir seg utslag i inngrep på
eiendommen og nærføring ift. huset som ligger på nedsiden av dagens E6. Avkjørselen til
eiendommen må også legges noe om. Avstand mellom portal og avkjøring er 220 m.
Alternativ2; Avkjørselsløsning til Isnestoften
Alternativ 2
26
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
I dette alternativet er tunnelportalen avsluttet i profil 4260, og med avkjøring i profil 4490,
som gir en avstand på 230 m. Her er vertikallinja på ny E6 hevet i forhold til alternativ 1 som
gir grunnlag for å flytte tunnelpåhugget lenger inn i fjellet. Krysset / avkjørselen mot
Isnestoften kan på bakgrunn av at ny E6 heves, trekkes tilsvarende nærmere tunnelpåhugget.
Dette bidrar til at de tekniske forholdene knyttet til byggingen av avkjøringsløsningen blir
vesentlig enklere. Vi unngår i stor grad de kompliserte geotekniske problemene knyttet til
masseutskiftningen som omtalt i alternativ 1. Videre blir eiendommen vesentlig mindre
berørt.
I forslaget til reguleringsplan er det lagt fram to forslag til reguleringsplaner for dette området.
I byggeplanfasen må gjennomføre supplerende undersøkelser for å komme fram til optimal
løsning, og en løsning som i størst mulig grad innfrir avstandskravet som er nedfelt i
vegnormalene
Langnesbukta
Gjermundby
På Langnes og ved Gjermundby er det regulert inn to midlertidige anleggsområder. Disse
områdene er planlagt brukt som utskipningsområder for tunellmasser til sjødeponi.
27
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
På Isnestoften er det regulert inn arealer for snuplass og parkering, da dagens E6 mellom
Isnestoften og Storsandnes foreslås nedlagt som offentlig veg, og fysisk stengt. På
Storsandnes i kryss lengst mot Isnestoften er det også regulert inn en snuplass.
28
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
En viktig del av planforslaget er et deponiområde i Altafjorden, for deponering av
tunnelmasser. Området ligger på 360 m dyp.
Ved Ulvsvåg er det regulert inn et massedeponi, i tråd med kommunedelplanen. I
bestemmelsene er det satt krav til at det skal utarbeides en egen plan for istandsetting av
deponiet i byggeplanfasen.
29
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Geofaglige forhold
Kommunedelplanen hadde som formål å avklare trasévalg, og vedtaket betinger lang tunnel
med vegtilknytninger til dagens E6 på begge sider.
I det videre arbeidet med reguleringsplanforslaget ble det tidlig gjennomført supplerende
grunnundersøkelser i tilknytning til opprinnelig tunnelpåhugg på Storsandnes. Dette avslørte
marginal overdekning, store løsmasseskjæringer og vanskelige geologiske forhold, og endte
opp med konklusjon om at påhugget burde flyttes til mer egnet sted.
Nye påhuggsalternativer som er vurdert tidlig i i reguleringsplanprosessen har ført til at
påhugg med tilstøtende veg er flyttet noe nærmere Isnestoften, og denne løsningen gir mer
optimale forhold på flere områder:
 Bergflata i påhuggsområdet er synlig i dagen, og dette gir mer forutsigbarhet for
bygging av tilstøtende veg, samt etablering av påhugget.
 Gunstigere geologiske forhold i starten av tunnelen
 Innkorting av tunnelen med ca. 350 meter
For det nye påhugget er det som nevnt gjort en del geofaglige undersøkelser, men det vil
fortsatt være behov for ytterligere suppleringer i byggeplanfasen.
Berggrunnen i området består stort sett av tre bergarter. I vestre deler er gabbro og amfibolitt
hovedbergartene. I øst dominerer en omdannet sandstein med høy skifrighet. I en
overgangssone mellom disse er det glimmerrik båndgneis.
Det er registrert syv svakhetssoner (Sone I-VII) som kan få betydning av bygging av
Toftentunnelen. For Bergskjæring 1 er det registrert tre svakhetssoner (Sone VIII-X) som kan
ha betydning for byggingen. Svakhetssonene anses ikke som spesielt kompliserte for
byggingen av prosjektert tunnel og heller ikke for etableringen av høye fjell(berg)skjæringer
utenfor tunnelen på Langnesbukt-siden. .
Med unntak av påhuggsområdene er det meget god bergoverdekning langs traseen.
Bergarter som gabbro og amfibolitt har generelt god kvalitet. Det samme gjelder til en viss
grad metasandsteinen. Likevel viser det seg at strukturene i berget ofte har like stor, om ikke
større betydning for tunneldrivingen og bergsikringen enn bergartene i seg selv.
Ved påhugget på Storsandnes er det delvis fjell i dagen. Fra påhugg i Langnesbukt er ny E6
trasé lagt på fast fjellgrunn på hele delstrekningen ute i dagen. I påhuggsområdet, avhengig av
alternativ er det registrert noe løsmasser over fjell, men allerede utførte boringer samt videre
boringer i byggeplanfasen vil gi grunnalg for endelig plassering av påhugget.. Det må
påregnes portalstøp på om lag 20 meter for hvert av påhuggene. Den planlagte tunnelen vil
kunne bygges med et moderat sikringsomfang.
For mer detaljerte opplysninger vises til egen geologisk rapport som tar for seg tunnelen samt
de høye fjellskjæringene på Langnesbuktsiden.
I forbindelse med ferdigstillelsen av ny E6 på parsell 2 Langnesbukta – Jansnes, som ble
sluttført i 2008, ble det bygd ny E6 forbi huset i Langnesbukta, og de kompliserte geotekniske
forholdene ble avdekket. Foreliggende rapporter fra den tid, samt nye boringer vil gi et
helhetlig grunnlag for å treffe nødvendige tiltak i gjennomføringsfasen.
Riggområder, midlertidige deponier og kai må det grunnundersøkes for i byggeplanfasen.
Eventuelle restriksjoner tilknyttet sprengningsarbeidene både i tunnelen og ute i dagen vil bli
avklart i byggeplanfasen for å unngå skade på byggverk og eventuelt påvirkning av
løsmasseavsetningene (sensitive leirlag) som kan komme i konflikt den nye E6 traséen.
30
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
7 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger
7.1 Framkommelighet
Framkommeligheten for trafikantene forventes å bli langt bedre enn den er i dag. I tillegg blir
vegen sikrere spesielt på vinterstid. Mellom Storsandnes og Isnestoften er det flere rasområder
som vi unngår med den nye tunnelen. I tillegg er det flere strekninger på dagens E6 med
brøyteproblemer vinterstid, brøyteproblemene er mye knyttet opp til fokksnø.
7.2 Samfunnsmessige forhold
Ny veg vil bidra til en innkorting av dagens E6 med ca. 4,2 km. Dette fører til trafikantnytte
som tidskostnader, kjøretøyets driftskostnader, næringstransportnytte og større forutsigbarhet
for framkommelighet.
7.3 Avlastet veg og forslag til omklassifisering
Dagens veg mellom Storsandnes og Isnestoften foreslås lagt ned som offentlig veg. E6 fra
Isnestoften til Langnes foreslås omklassifisert til enten fylkesveg eller kommunal veg. Vi
forventer å få inn synspunkter på dette under høringsrunden, men den endelige beslutningen
vil bli gjort senere og det vil bli fattet et eget vedtak på dette.
31
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
7.4 Naboer
Berørt bebyggelse
Ingen bebyggelse blir direkte berørt av utbyggingen. Utgraving for nødvendig masseutskifting
for vegfyllinga vil komme tett på husveggen for huset i Langnesbukta.
Vannverk Storsandnes
Eksisterende vannverk på Storsandnes vil mest sannsynlig bli berørt av tiltaket. Statens
vegvesen vil sørge for at ingen vil bli skadelidende av prosjektet. Dersom noen blir berørt vil
de få erstattet dette med tilsvarende løsning med vann av samme kvalitet.
Innløsning av bebyggelse
Ingen bygninger er foreslått innløst.
Avkjørsler og andre naboforhold
Planforslaget fører ikke til endrede avkjørselsforhold for noen boliger. Det er kun en liten
omlegging av avkjørsel til en eiendom i Langnesbukta.
Det ligger en fritidseiendom mellom Storsandnes og Isnestoften. Denne eiendommen vil
miste sin adkomst fra offentlig veg når strekningen Storsandnes – isnestoften blir fysiske
stengt som veg.
I vedtaket til kommunedelplanen er en av føringene at man skal se på konsekvensene for
vannverket på Isnestoften. Vår vurdering er at vannverket på Isnestoften ikke vil bli berørt av
tiltaket. Dette begrunnes ut fra geotekniske vurderinger og geologien i området.
7.5 Byggegrenser
Det er ikke lagt inn byggegrenser i reguleringsplanen. Byggegrense langs riksveg er 50m, jf.
Veglovens § 29. Avstanden regnes fra vegens midtlinje.
7.6 Gang- og sykkeltrafikk
Se avsnitt 6.2
7.7 Kollektivtrafikk
På Storsandnes er det etablert busstopp i dag og her blir det ingen endring. De som bor på
Isnestoften må kjøre til Langnesbukta for å komme på fjerntrafikkbusser. Planen legger opp
til av- og påstigning på område tett sør for Langnesbukta, ved eksisterende stopp-plass.
32
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Stopp-Plass Langnesbukta.
7.8 Landskap
Tiltaket vil følge terrengets hovedretning langs kystlinjen. Men økt vegbredde og «stivere»
horisontal- og vertikalkurvatur samt tunellpåhugg vil gi større eksponerte fyllinger og
skjæringer. Imidlertid vil dette landskapet kunne «tåle» fyllinger, skjæringer og påhugg
innenfor en viss begrenset høyde og størrelse fordi disse elementene innehar samme struktur
som landskapet for øvrig. I kombinasjon med dagens inngrep knyttet til eksisterende
skjæringer, fyllinger og veglinje, samt andre tekniske installasjoner vurderes sårbarheten i
forhold til nye inngrep å være middels.
I byggeplanfasen skal det utarbeides rigg- og marksikringsplan. Planen vil konkretisere og
synliggjøre naturmangfold, samt landskapsverdier. Dette vil inngå som en del av
konkurransegrunnlaget som styrer anleggsarbeidet med tanke på miljø og landskap.
7.9 Nærmiljø/friluftsliv
En omlegging av E6 mellom Storsandnes og Langnes bukt med tunell, vil gi bedre forhold for
friluftslivet i de områder der dagens E6 går. Dagens veg på denne strekningen vil i all
hovedsak bli preget av lokaltrafikk, og på strekningen Isnestoften – Storsandnes vil stenges
for trafikk.
Vår vurdering er at den planlagte omleggingen av E6 vil være positiv for friluftslivet.
7.10 Naturmangfold. Forholdene til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven§ 8 Kunnskapsgrunnlaget
Vurderingene av de miljørettslige prinsippene §§8 – 12 i naturmangfooldloven er foretatt på
bakgrunn av interne registreringer samt registreringer som foreligger på offentlige nettsider.
Disse er:
 Naturtyper ( Direktoratet for naturforvaltning, www.naturtyper.no)
 Artsdatabanken (Nasjonal database for artet, www.artsdatabanken.no)
 INON i Norge (Nasjonal database for inngrepsfrie naturområder, www.naturtyper.no)
 Alta kommune, muntlige kilder
33
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Det er ikke registrert verdifulle naturtyper, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter innenfor
planområdet.
Planområdet vil ikke påvirke inngrepsfrie naturområder. Planen vil heller ikke påvirke
verneområder eller utvalgte kulturlandskap.
Naturmangfoldloven §9 Føre- var -prinsippet
Føre-var –prinsippet er todelt:
 Første ledd sier at tilstrekkelig kunnskap skal ligge til grunn for beslutninger om
inngrep i naturmiljøet.
 Andre ledd slår fast at forvaltningen har en handlingsplikt i forhold til å reagere på
tiltak der det er risiko for alvorlig og/eller irreversibel skade på naturmangfoldet.
I forhold til størrelsen på tiltaket og de registreringer som er gjennomført anser vi at
kunnskapen som gjelder kartlagt natur som god.
Når det gjelder andre ledd har vi i konsekvensutredningen ikke kunnet påvise at det i
oppdragsområdet foreligger risiko for alvorlig og/eller irreversibel skade på naturmangfoldet.
Naturmangfoldloven §10 Økosystemtilnærming og samlet belastning
En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for.
Dette tiltaket innebærer at dagens E6 rundt Isnestoften blir erstattet med en tunell mellom
Storsandnes og Langnesbukt. E6 mellom Storsandnes og Isnestoften vil bli lagt ned så vår
vurdering er at den samlede belastningen på området og økosystemet som helhet vil bli
mindre.
Oppdragsområdet er i sin nåværende tilstand preget av naturinngrep i form av E6 og
bebyggelse. Innen oppdragsområdet vil den samlede belastningen på økosystemet bli omtrent
som før etter at tiltaket er gjennomført.
Naturmangfoldloven §11 Tiltakshavers plikt til å dekke skader ved miljøforringelse
Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som
tiltakshaver volder, dersom det ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.
Både rigg- og marksikringsplanen og Ytre miljøplan som skal utarbeides i
byggeplanprosessen omhandler miljøutfordringene i prosjektet, avbøtende tiltak for å redusere
skade på naturmangfoldet, samt hvilke områder som knyttes til de ulike prinsippene.
Naturmangfoldloven §12 Miljøforsvarlige teknikker om metoder
Tiltakshaver er forpliktet til å benytte teknikker og driftsmetoder som er mest mulig optimal i
forhold til naturmiljø, økonomiske forhold og samfunnsmessige forhold.
Vannressursloven
Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning
av vassdrag og grunnvann.
34
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Foreliggende reguleringsplan, slik vi ser det, vil i liten eller ingen grad være til nevneverdig
skade eller ulempe for allmenne interesser. Den nye vegtraseen, uten tunell, følger stort sett
samme korridor som dagens veg. Vegtraseen på Langfjordsiden ligger overveiende i
skrånende fjellterreng og krysser flere mindre bekker som har sitt utløp i Langfjorden. Disse
bekkene er i en slik størrelse at de vil krysse under ny veg med stikkrenner. Det er ingen
bruer/kulverter på planstrekningen som er relatert til vannføring.
Dimensjonering av stikkrenner, utforming av inn- og utløpssoner, samt plastrinstiltak for å
unngå erosjon vil bli avklart i byggeplanfasen.
Vi har vurdert det slik at det ikke er nødvendig med særskilt behandling etter
vannressursloven, men tilstrekkelig med behandling etter plan- og bygningsloven.
Et punkt i vedtaket til kommunedelplanen for strekningen var at detaljreguleringen måtte ta
stilling til om gjennomføring av dette planforslaget ville gå ut over drikkevannet på
Isnestoften, både når det gjelder kvalitet og mengde. Vår vurdering er at dette tiltaket ikke vil
ha noen innvirkning på det kommunale vannverket på Isnestoften.
7.11 Kulturmiljø
100 m Ø for det planlagte tiltaket er det fra før av registrert et steingjerde/innhengning. Den
har ID 8627 i Riksantikvarens sentrale kulturminnedatabase. Kulturminnelokaliteten ble
kontrollbefart, og vurderes som eldre enn 100 år samt inngå i en samisk kontekst.
Kulturminnet regnes derfor som automatisk fredet, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner
(kml.) § 4 annet ledd.
Det må under ingen omstendigheter iverksettes byggeaktiviteter eller andre tiltak som kan
ødelegge, skade, tildekke eller på andre måter skjemme kulturminnelokaliteten, jf. kml. §§ 3
og 6. Dette gjelder også sikringssonen på minimum 5 m rundt kulturminnet I dette tilfellet
mener vi imidlertid at sikringssonen i realiteten bør være rundt 100 m pga. topografien med
bergknauser i området. Bergknausen vil danne et naturlig skille mellom tiltakene og
kulturminnelokaliteten. Dette vil også sikre areal rundt kulturminnelokaliteten samt at den
ikke blir liggende helt isolert ute på Langnes i et for øvrig opparbeidet område.
7.12 Naturressurser
Jordbruk
Ingen konsekvenser for jordbruket
Skogbruk
Ingen konsekvenser for skogbruket.
Reindrift
Området er registrert som vår- og sommerbeite og det er registrert trekkleier for reinen langs
fjordene på begge sider. Det er ikke registrert flytteleier, som har spesielt vern etter
Reindriftsloven, som er i konflikt med tiltaket.
Områdene langs sjøen blir tidlig grønne og er viktige for reindriften når reinen kommer ut til
kysten fra vinterbeite.. Området på Langnes som er planlagt til midlertidig utskipningssted for
overskuddsmasser er hyppig brukt av rein om våren. I og med at det er snakk om midlertidig
35
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
bruk vil det ikke være av stor negativ innvirkning for reindriften. Reindriften ser positivt på
prosjektet og mener at når prosjektet er ferdigstilt vil det være positivt for reindriftsnæringen.
I tilknytning til kommunedelplanens vedtaket framgår det at vi skulle se på og avklare
nytt/nye utsalgssted for reindriftsnæringa. I dag har de et utsalgssted på Isnestoften, når ny
veg er bygd vil ikke dette område ha nok trafikk som grunnlag for å opprettholde
virksomheten.
Vi har vært i kontakt med lederen for det reinbeitedistriktet som har utsalg på Isnestoften. De
sier at dette har vært diskutert innad i distriktet og at det er ønske om å etablere nye
utsalgsteder på Storvikeidet i Altafjorden og på Eidsnes i Langfjorden.
Storvikeidet blir etablert som kombinert utsalgssted/rasteplass og er avklart gjennom
reguleringsplan for parsell 5 for E6 Alta Vest. Utsalgssted på Eidsnes i Langfjorden i ikke
avklart gjennom reguleringsplan. Dersom Eidsnes i Langfjorden skal kunne brukes til
utsalgssted må dette avklares med Alta kommune og Statens vegvesen. Med de krav til
infrastruktur et utsalgssted bør ha ser ikke vi at det er behov for noe utsalgsted utover det som
er etablert på Storvikeidet.
7.13 Støy og vibrasjoner
Generelt om støy
For å lette forståelsen om støyberegningene, nevnes litt generelt om støy som kan være nyttig
å vite om.
 Beregningsmessig fordobling av støy er 3dbA
 For at støyen skal oppleves som en fordobling må vi normalt opp i en økning på ca.
10dbA. Dette vil selvfølgelig variere fra person til person.
 For hver dobling av avstanden fra støykilde til beregningspunkt, vil ekvivalent
støynivå teoretisk avta med 3dbA. Pga. markdemping vil forskjellen i praksis som
regel bli større.
 Den minst hørbare forskjellen er 3dbA.
Normal støynivå i ulike situasjoner.
 Oppholdsrom (stue): ca. 40 dbA.
 Diskusjon 4-5 personer: ca. 60 dbA.
 Popkonsert: ca. 110 dbA.
 Jetfly ved avgang: ca. 125 dbA.
Kilde: Bruel og Kjær, Danmark
Trafikkstøy har et stadig skiftende lydnivå. Det er mest praktisk å beskrive støyen over en viss
tidsperiode med et tall. Et slikt mål vil være det enkleste ved beregning av støynivåer, og det
har en klar sammenheng med den subjektive forstyrrelsen. Det er funnet mest hensiktsmessig
å benytte måleenheten ekvivalentnivå for å uttrykke dette. Ekvivalentnivået beskriver således
en form for lydnivåets middelverdi i en bestemt tidsperiode. Lden er et veid ekvivalentnivå,
hvor kvels- og nattestøy er tillagt større vekt enn dagstøy.
Inngangsdata og beregningsmetodikk.
Støyberegningen er utført ved hjelp av et EDB-program kalt Novapoint STØY.
Støyberegningene foregår automatisk ut fra gitte inngangsdata. Inngangsdata er framskrevet
36
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
til 20 år etter åpningsdato. Inngangsdata som er brukt i beregningene er ÅDT(2013) lik 600,
0.6 % trafikkøkning i året, med 20 % tunge kjøretøy og fart lik 80 km/t. Beregningene er gjort
i en digital terrengmodell.
Beregningsresultater og vurdering av tiltak
Beregningsresultatene er vist på x-101 i tegningsheftet. Det er utarbeidet støysonekart for veg
i dagen. I beregningene for støysonekartet er det ikke lagt inn skjermingstiltak. Støysonekartet
viser hvordan støyen brer seg utover terrenget fra vegen. Beregningspunkt er 4m over terreng.
I henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal det ved
etablering av ny støyende virksomhet tilbys skjerming hvis støynivået ved uteplass eller
utenfor bygning med støyfølsomt bruksformål overskrider 55dbA. Ved utvidelse/endring av
virksomhet som medfører støy er innslagspunktet for når det må tilbys skjerming strengere.
Da er regelen slik at bygninger som ligger i intervallet 55-65 dbA tilbys støyskjerming hvis
det nye tiltaket medfører en merkbar økning av støyen. En merkbar økning i støyen er i
praksis >3dbA. Bygninger som har mer en 65 dbA tilbys skjerming uansett. Denne praksisen
av retningslinjene kommer til anvendelse ved utbedring av eksisterende veg.
Beregninger av støy for denne parsellen viser at ingen har krav på støydempende tiltak, se
illustrasjonshefte for støysonekart, tegning X101.
7.14 Massehåndtering
Massedeponier
På grunn av tunnelen vil det bli et betydelig masseoverskudd fra veganlegget. For
gjennomføringen av vegprosjektet er Statens vegvesen avhengig av en helhetlig
deponeringsløsning, hvor forutsigbarhet, handlefrihet og fleksibilitet er viktige premisser for
at prosjektet gjennomføres på en økonomisk forsvarlig måte.
I kommunedelplanen ble det vurdert et massedeponi i sjøen i Langfjorden, men dette ble
skrinlagt under planprosessen. Som et alternativ til Langfjorden ble deponering i Altafjorden
trukket inn som en løsning, med konklusjon om at dette skulle utredes i
detaljreguleringsplanen.
I kommunedelplanen ble det avklart bruk av nedlagt massetak i Ulsvåg som landdeponi.
Som følge av at det ikke er tilgjengelig kapasitet i aktuelle deponeringsområder på land i
akseptabel avstand til vegprosjektet, ser vi sjødeponi som eneste realistiske løsning for å
oppnå en helhetlig løsning. Vanskelig topografi og kompliserte grunnforhold er også viktige
faktorer som begrenser bruk av områder på land, og er med på å utløse behovet for sjødeponi.
Aktuelt område i Altafjorden, som vi i samråd med Fiskeridirektoratet har pekt ut som område
for lokalisering av sjødeponi, er innenfor strekningen Fornes – Isnestoften. Det er
gjennomført en konsekvensutredning for sjødeponi og utskipningsteder. Resultatet av denne
utredningen er nærmere beskrevet i kapittel 8.
Som en parallell til vegvesenets reguleringsplanlegging på parsell 1, startet Alta kommune
høsten 2011 arbeidet med utarbeidelse av ny reguleringsplan (områdeplan) for Bukta industriog kommunikasjonsområde. Denne planprosessen har avdekket et ønske om å få utredet og
37
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
avklart mulighetene for en forlengelse av rullebanen på Alta lufthavn. Alta kommune har i
den forbindelse fattet vedtak om å se nærmere på muligheten for å benytte overskuddsmasser
fra E6 parsell 1.
Som vi ser av innledningen foran, så vil deponering av overskuddsmasser fra veganlegget gi
mulighet for forskjellige alternative løsninger. For å synliggjøre de ulike alternativene på en
tydeligere måte, gir vi en utvidet beskrivelse av disse:
1. Deponering av masser på land i Ulvsvåg
Området i Ulvsvåg som er aktuelt som landdeponi, er et tidligere massetak som ble
nedlagt og avsluttet tidlig på nittitallet i forbindelse med byggingen av vegstrekningen
Troms grense – Storsandnes.
Deponiområdet er utredet og klarert i kommunedelplanen. Foreløpige vurderinger viser at
det er kapasitet til å deponere rundt 200.000- 225.000 m3, som utgjør bortimot 50 % av
tilgjengelige overskuddsmasser fra tunnelen.
Ved bruk av deponiet på Ulvsvåg er det også ønskelig med deponering av en del masser
for framtidig bruk av steinen til ulike vegformål samt rassikringsprosjekter i Langfjorden.
Behovet for landdeponi i Ulvsvåg må ses i sammenheng med driving av tunnelen fra to
sider. Transportavstanden langs dagens E6 fra tunnelpåhugg på Storsandnes og til
massetaket i Ulvsvåg er ca. 9,3 km.
Alternativet til Ulvsvåg vil være at steinmasser fra tunnelen transporteres langs E6 fra
Storsandnes til Gjermundby, og skipes ut med lekter herfra. (Se omtale alternativ 2)
Kartutsnitt som viser område for deponering av masser i Ulvsvåg
38
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
2. Deponering av masser i sjø (Altafjorden)
Forslag til lokalitet for sjødeponi i Langfjorden, like utenfor Storsandnes, ble under
kommunedelplanprosessen forkastet ut i fra oppdretts- og fiskeriinteresser. Dette skjedde i
nær dialog med Fiskeridirektoratet. I den videre dialogen med Fiskeridirektoratet kom det
inn forslag om å se på alternativ plassering av sjødeponi i Altafjorden, og ut i fra
Fiskeridirektoratets vurderinger foreslo de at sjødeponiet ble lokalisert innenfor
sjøområdet Fornes – Isnestoften. Dette alternativet ble ikke viderebehandlet i
kommunedelplanen, men det var enighet om å utrede dette videre i
detaljreguleringsplanen. (konsekvensutredning)
Innenfor det aktuelle området har Statens vegvesen vurdert et mer detaljert
lokaliseringssted. Lokaliteten er plassert et stykke ut i fjorden for å oppnå stor dybde og
tilnærmet flate bunnforhold. Ustabile grunnforhold nærmere land er også utslagsgivende
for lokalitetens plassering.
Det planlagte sjødeponiet ligger i akseptabel avstand fra tunnelpåhugget i Langnesbukta.
Utskipning av steinmassene forutsetter arealer for mellomdeponi på land, samt egnet
utskipningssted for lektertransport. I den sammenheng har vi vurdert et område ved
Gjermundby, som ligger rundt 1 km nord for påhuggsområdet i Langnesbukta, og selve
odden på Langnesbukt. Området har brukbare arealer tilgjengelig for midlertidig
deponering på land, gode grunnforhold (fjell i dagen) både på land og i strandsonen.
Transportavstanden med lekter fra tiltenkt utskipningssted ved Gjermundby og ut til
påtenkt sjødeponi vil være 2 km.
Årsaken til at det er utredet for to utskipningssteder er at dagens E6 gjennom Gjermundby
har dårlig bæreevne. Det er derfor ikke ønskelig å transportere store mengder masse på
denne strekningen. Dersom det blir aktuelt at alle tunnelmassene skal skipes til Bukta vil
det være behov for utskipningssted Gjemundby for masser fra Storsandnes siden.
Området ved Gjermundby er klarert med regionale kulturminnemyndigheter.
Langnesodden har registrert ett kulturminne ytterst og resten av området er befart av
regionale kulturminnemyndigheter og det er ikke registrert flere kulturminner.
39
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Aktuelt område for plassering av sjødeponi
40
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Klubben
Mulige utskipingssted.
Gjermundby
Langnesbukta
Detaljert kartutsnitt over mulige utskipningssteder ved Gjermundbyog Langnesodden.
3. Øvrig bruk av masser (innenfor veganleggets område)
I arbeidet med planen er det avdekket også andre mindre tiltak som vil utløse bruk av
overskuddsmasser fra veganlegget. Disse tiltakene krever mindre mengder, men tas med
for å illustrere muligheten for en viss reduksjon i det totale overskuddet.
 Internt bruk av masser i anleggsperioden (anleggsveger osv.)
 Bergartskvaliteten på tunnelmassene til overbygningsformål er ikke avklart, men vil
bli nærmere vurdert i byggeplanfasen.
7.15 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse
I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for
utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for det aktuelle planområdet.
Målet med risiko- og sårbarhetsanalyse er å vurdere ulike forhold knyttet til risiko- og
sårbarhet som har betydning for om arealet er egnet til formålet og eventuelle endringer i slike
forhold som følge av den planlagte utbyggingen. Vurderingen skal videre fungere som
41
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
grunnlag for å følge opp risiko- og sårbarhetsforhold, enten på dette plannivå
(reguleringsplan), i byggefasen, i utførelsesfasen eller i drifts og vedlikeholdsfasen.
For den aktuelle planstrekningen avløses dagens E6 med ny veg og tunell. Mange av de
risiko- og sårbarhetsforhold vi har i tilknytning til dagens E6 vil også være knyttet til den nye
vegen. Utover det vi har i dag er det spesielt tunnelen som vil utgjøre et nytt element på
planstrekningen.
Vurderte risikoforhold
ROS- vurderinger
Naturrisiko
Rasfare
Grunnforhold (kvikkleire)
Sårbare objekter/naturområder/kulturmiljøer
mm.
Automatisk fredete kulturminner
Berørte boligeiendommer
Problemstillinger/vurderinger
Planstrekningen er vurdert med hensyn til
skredfare, på Storsandnes siden er det
registrert områder der det kan være/ er
skredfare.
Steinsprang og stabilitet i høye
fjellskjæringer(h>10m) er en problemstilling
som er aktuell både i anleggsfasen og senere
i drift- og vedlikeholdsfasen. Utforming og
tiltak knyttet til uttak, etablering og sikring
av høye fjellskjæringer vil bli fulgt spesielt
opp i byggeplan og anleggsfasen.
I veglinja er det generelt gode grunnforhold.
På Langnes-siden er det en del leire i
området, og fyllingsfot i kryssområdet for
vegen mot Isnestoften må masseutskiftes til
fast lag. På grunn av leireforekomstene i
området er det viktig å ha kontroll på
rystelser fra sprenging, lokalisering av
riggområder samt transport og mellomlagring
av masser i anleggsfasen. I
byggeplanarbeidet vil vi fortsatt ha spesielt
fokus på grunnforholdene, for raskt å kunne
initiere tiltak dersom spesielle forhold skulle
dukke opp. Rigg og midlertidige
deponiområder må grunnundersøkes i
byggeplanfasen.
Problemstillinger/vurderinger
Helt ytterst på Langnes er det registrert et
automatisk fredet kulturminne. Dette er det
tatt hensyn til i planarbeidet. Vi vil informere
om aktsomhetsplikten under gjennomføring
av tiltaket.
Utgraving for nødvendig masseutskifting for
vegfyllinga vil komme tett på husveggen for
huset i Langnesbukta.
42
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Teknisk og sosial infrastruktur
Vannforsyning/ avløpsanlegg
Virksomhetsrisiko
Fare for forurensning til grunn- eller sjøvann
Kilder til støy-/støvbelastning i /ved
planområdet
Ulykke med farlig gods til/fra eller i
planområdet
Problemstillinger/vurderinger
E6 er en viktig ferdselsåre i forbindelse med
nødetatenes virksomhet. Anleggsperioden vil
kunne medføre spesielle utfordringer, og
stenging av vegen over noe lengre tid vil gi
store konsekvenser. Det må derfor være stort
fokus på å få til en anleggsstrategi som
medfører kun korte perioder med stengt veg.
Gode varslingsrutiner, god skilting, og
trafikkdirigering må legges til grunn.
Beredskapsplaner skal utarbeides i
byggeplanfasen.
Topografien i området med skrånende
terreng gir utfordringer i forhold til
nedslagsfelt for private brønner.
Vegbyggingen med sprengning kan bidra til
at eksisterende vannårer dreneres, og at
brønner tørrlegges. Dette vil bli fulgt opp i
anleggsfasen og det etableres en god dialog
med grunneiere der hvor faren for uttørking
og forurensning av eksisterende
vannforsyning kan skje. Forsyning fra ny
boret brønn kan i enkelte tilfeller være den
beste løsning teknisk/økonomisk.
Problemstillinger/vurderinger
I anleggsperioden er det viktig å unngå
unødvendige utslipp til vassdrag/sjø. For
tunellen vil det bli sendt søknad om
utslippstillatelse til Fylkesmannen i
Finnmark, slik at nødvendige krav blir
klarlagt og lagt til grunn for tunelldrivingen
og senere drifts-/vedlikeholdsfase. Utslipp vil
bli ført ut i Langfjorden og Altafjorden som
oppfattes som en god resipient.
Støy og støv i anleggsperioden som følge av
anleggsmaskiner og anleggsvirksomhet kan i
perioder gi problemer til de boliger som ligge
langs vegtraseen. Viktig at tiltak for å
minimalisere dette settes i verk, samt at det
etableres en god dialog med de berørte.
Trafikkuhell hvor tankbiler og lignende er
innblandet kan gi utslipp av olje og
kjemikalier. Risikoen for at slike uhell skal
inntreffe anses som så liten, og
konsekvensene såpass begrenset at det ikke
vil bli gjort spesielle tiltak for å unngå disse.
Dette bør uansett inngå som punkt i
beredskapsplanen som utarbeides i
43
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Høyspentlinjer
Spesielle forhold ved
utbygging/gjennomføring
Trafikkulykke ved
anleggsgjennomføring/anleggsarbeid i tunnel
Støy og rystelser ved sprenging i tunnel
byggeplanfasen, og hvor enkelte restriksjoner
i visse tilfeller kan være aktuelt.
Tiltaket kommer ikke i konflikt med
eksisterende høyspentlinjer.
Problemstillinger/vurderinger
Det vil alltid være en viss fare for
arbeidsulykker i forbindelse med vegbygging
og tunelldriving. Det er derfor svært viktig at
det utarbeides risikovurderinger i
byggeplanfasen.
Støy og rystelser vil gi visse ulemper helt i
starten. Etter at tunelldrivingen er kommet i
gang, vil ikke dette gi noen spesielle
konsekvenser.
44
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
8 Konsekvensutredning
§ 33-1 i Plan- og bygningsloven og §1 i Forskrift om konsekvensutredninger angir følgende
formål for konsekvensutredning.
«Formålet med bestemmelsene er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i
betraktning under forberedelsene av planen eller tiltaket, og når det tas stilling til om, og
eventuelt p hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.»
Det foretas en analyse av sammenhengen mellom årsak og virkning (konsekvens), tiltaket
som analyseres er definert som årsak. På figur under vises den såkalte konsekvensvifta.
Virkningen (konsekvensen) for et miljø/område framkommer ved å sammenholde
miljøet/områdets verdi og omfang av tiltaket, og varierer mellom meget stor positiv
konsekvens og meget stor negativ konsekvens.
Konsekvensvifta
Reguleringsplanforslaget for E6 Alta vest Storsandnes – Langnesbukt er utarbeidet på
bakgrunn av fastsatt planprogram, og er vurdert etter §§ 3 og 4 i Forskrift om
konsekvensutredninger. Tiltaket kan komme i konflikt med forskriftens § 4 b) som
omhandler:
 Trussel mot direkte truede eller sårbare arter og deres leveområder eller mot
andre områder som er særlig viktige for biologisk mangfold
Konsekvensutredningen foreligger i rapports form som vedlegg. I dette kapitlet er det gjengitt
et utdrag av rapporten.
Det som er utredet er konsekvensene for bruk av utskipningsområdene på Gjermundby og
Langnes, og sjødeponi i Altafjorden.
45
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
8.1 Konsekvenser av aktiviteten for utskipingsområdet Gjermundby
Det vil bli økt aktivitet i utskipingsområdet i perioden for midlertidig deponering av
steinmasser og i perioden for utskiping av massene. Ettersom området ikke er hekke- eller
beiteområde for fugl, og heller ikke brukes av andre dyr, vil ikke denne aktiviteten føre til
noen forstyrrelse for dyreliv.
Rester av stein etter mellomlagring vil bli liggende og den nåværende vegetasjonen i området
vil ødelegges. Det kan ta mange år før området eventuelt er restaurert til dagens status. Men
ettersom store deler av området allerede er utfylt vil ikke mellomlagringen endre landskapet
nevneverdig.
Som nevnt ovenfor vil det angivelig måtte bygges en form for kai på utskipingsområdet for å
klare å laste stein over på lekter. Dette vil føre til at det marine dyrelivet i fjæra i umiddelbar
nærhet vil bli borte. Ettersom det finnes områder med samme marine fauna bare noen meter
unna, er mulighetene for rekolonisering av utskipingsområdet gode og vil sannsynligvis skje
etter relativt kort tid. Det er likevel viktig å merke seg at det vil ta lang tid før området er
restaurert til naturtilstand.
Endringene i naturmiljø i utskipingsområdet vurderes som minimale og aktivitetene vil ikke
gi verken negative eller positive konsekvenser. Dette er vist med svart punkt i
konsekvensvifta.
Det svarte punktet i konsekvensvifta viser vurderingen av de antatte konsekvensene for det planlagte
utskipingsområdet ved Gjermundby.
46
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
8.2 Konsekvenser av aktiviteten for utskipingsområdet Langnes
Det vil bli økt aktivitet i utskipingsområdet i perioden for midlertidig deponering av
steinmasser og i perioden for utskiping av massene. Ettersom området ikke er hekke- eller
beiteområde for fugl, og heller ikke brukes av andre dyr, vil ikke denne aktiviteten føre til
noen forstyrrelse for dyreliv.
Som nevnt ovenfor vil det angivelig måtte bygges vei til sjøen på utskipingsområdet for å
frakte stein til en lekter.
I område vil en form for kai måtte bygges for at lekter skal kunne legge til og hente stein.
Dette vil føre til at det marine dyrelivet i fjæra i umiddelbar nærhet vil bli borte. Ettersom det
finnes områder med samme marine fauna bare noen meter unna, er mulighetene for
rekolonisering av utskipingsområdet gode og vil sannsynligvis skje etter relativt kort tid. Det
er likevel viktig å merke seg at det vil ta lang tid før området er restaurert til naturtilstand.
Rester av stein etter mellomlagring vil bli liggende og den nåværende vegetasjonen i området
vil ødelegges. Det kan ta mange år før området eventuelt er restaurert til dagens status.
Arbeidet som må gjøres for å gjøre det mulig å bruke Langneset som utskipingsområde, vil ha
noe inngripen i naturen på området, men endringene i naturmiljø i utskipingsområdet vurderes
som små. Aktivitetene vil gi en liten negativ virkning på landskapet. Dette er vist med pil på
linjen og svart punkt i konsekvensvifta.
Det svarte punktet i konsekvensvifta viser vurderingen av de antatte konsekvensene for det mulige
utskipingsområdet på Langneset.
47
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
8.3 Samlet vurdering av steindeponiets konsekvenser for dyreliv i
Altafjorden
Konsekvensene av steindumping på naturmiljø i deponiområdet vurderes samlet som litt
positivt på grunn av mulig etablering av hardbunnssubstrat som fisk og krepsdyr kan søke til
for skjulested og mat.
Det svarte punktet i konsekvensvifta viser vurderingen av de antatte konsekvensene for det
planlagte deponiområdet i Altafjorden.
8.4 Oppsummering og konklusjon
Utskipingsområdet ved Gjermundby, som allerede er berørt av menneskelige aktiviteter, har
liten verdi med hensyn på naturmiljø, både lokalt og regionalt. Mellomlagring av steinmasser
og utskiping av steinmasser vurderes derfor å ikke ha konsekvenser for området.
48
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Arbeidet som må gjøres for å gjøre det mulig å bruke Langneset som utskipingsområde, vil ha
noe inngripen i naturen på området, men endringene i naturmiljø i utskipingsområdet vurderes
som små. Aktivitetene vil gi en liten negativ virkning på landskapet.
Det er ikke registrert sårbare naturressurser ved utskipingspunktet eller på det foreslåtte
deponipunktet. Deponeringsområdet vurderes å ha liten verdi for området, med hensyn på
naturmiljø. Så lenge deponeringen foregår utenom laksens vandringer i fjorden (mai-august),
vil det ikke være negative konsekvenser av steindumpingen. Steinmassene vil senere kunne
fungere som hardbunnsområde hvor fisk og krepsdyr kan finne ly og mat. Konsekvensene av
steindumping i området vurderes derfor som litt positivt.
49
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
9 Gjennomføring av forslag til plan
9.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen
SHA i denne sammenhengen er den belastningen som påføres menneskene som deltar i
prosjektet i anleggsfasen, driftsfasen og vedlikeholdsfasen, samt publikum/brukere i byggeog driftsvedlikeholds-fasen.
Ytre miljø i denne sammenheng er den forurensningsbelastningen som en vil ha i tilknytning
til anleggsdrift og fremtidig drift og vedlikehold.
Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal
gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade, i størst mulig grad. Statens vegvesen
skal benytte produkter som gjennom bruk og eller avhending medfører minst mulig
miljøbelastning, og unngå bruk av miljøskadelige stoffer. Alt planarbeidet skal gjennomføres
innenfor krav i interne bestemmelser og krav i gjeldende lovverk/forskrifter.
Det er utført en foreløpig gjennomgang av risiko og sårbarhet, og beskrevet nødvendige tiltak
som må gjennomføres i byggeplanfasen for å risiko og konsekvenser.
Statens vegvesen vil utarbeide SHA- plan i byggeplanfasen jfr. Byggherreforskriften. SHAplanen skal danne grunnlag for de SHA krav og forutsetninger som stilles til den utførende.
Dette innarbeides i konkurransegrunnlaget.
Det skal også utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan).
Denne skal inneholde risikovurderinger, og spesielt påpeke farlige og miljøbelastende
arbeidsoperasjoner og materialer i forbindelse med bygging. Tiltak som kommer som en
direkte følge av YM-planen skal beskrives og innarbeides i konkurransegrunnlaget.
Nedenfor er en tabell med sentrale tema som det bør være fokus på i YM-plan arbeidet.
Tema
Støy
Vibrasjoner
Luftforurensning
Forurensning av jord og vann
Landskap
Nærmiljø og friluftsliv
Naturmiljø
Vassdrag og Strandsone
Kulturminne og kulturmiljø
Problemstillinger/vurderinger
50
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
Naturressurser
Energiforbruk
Materialvalg og
avfallshåndtering
9.2 Anleggsstrategi
Toftentunnelen utgjør i lengde ca 3,4 km. Med denne tunnellengden vil det være naturlig å
vurdere driving fra begge sider som den mest rasjonelle løsningen. Dette vil bidra til en
betydelig nedkorting av anleggsperioden, og dermed sikre en rask og effektiv gjennomføring
av prosjektet.
Gjennom planprosessen er det tatt høyde for at en slik anleggsstrategi vil bli valgt, og i
reguleringsplanforslaget er nødvendige planforutsetninger lagt til grunn. I denne sammenheng
nevnes landdeponi i Ulvsvåg, midlertidige mellomlager og utskipningsanlegg i tilknytning til
sjødeponi i Altafjorden. Bakgrunnen for at det opereres med to alternative
utskipningsområder, henger sammen med dårlige grunnforhold langs dagens E6 gjennom
Gjermundby. Overskuddsmasser som skal skipes ut til sjødeponiet kan på denne måten
leveres fra begge sider av tunnelen, og på den måten vil en unngå nedbrytning av dagens veg
som følge av tung anleggstrafikk.
Konsekvensene for anlegget, dersom sjødeponiet ikke kan brukes på helårsbasis, betyr at
gjennomføringen av anlegget blir vanskeligere med forlenget drivetid og økte
anleggskostnader. Dette vil i realiteten bety driving kun på én tunnelstuff i perioder. I
Langnesbukta er det ikke nok landarealer, med stabile grunnforhold, til mellomlagring av
tunnelmasser for flere måneders drift. Det knytter seg også en viss usikkerhet til bruken og
kapasiteten for lagring av masser i massetaket i Ulvsvåg.
Konsekvensutredningen har, som et føre var prinsipp, konkludert med at dumping i den tiden
laksen vandrer (mai – august) kan påvirke laksens vandring i fjorden.
Statens vegvesen ser det som meget viktig at bruk av sjødeponiet i Altafjorden kan benyttes
på helårsbasis. Fjellmassene som sprenges ut i tunnelen består i vesentlig grad av grove
fraksjoner, og inneholder minimalt med forurensning, sett bort i fra spor og rester fra
sprengstoff som er benyttet. På bakgrunn av nevnte forhold samt fjordens utstrekning, vil vi
anta at konsekvensene rundt selve dumpeområdet vil ha minimale konsekvenser for laksens
vandringer i fjorden.
Steinmassene vil senere kunne fungere som hardbunnsområde hvor fisk og krepsdyr kan finne
ly og mat. Konsekvensene av steindumping i området vurderes derfor som litt positivt.
10 Sammendrag av innspill/merknader
Se vedlegg nr. 4.
51
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
11 Grunnerverv
Vedtatt reguleringsplan er et juridisk dokument som danner grunnlag for erverv av nødvendig
grunn og rettigheter for å gjennomføre planen. Dersom det ikke oppnås frivillige avtaler, kan
grunn og rettigheter erverves ved ekspropriasjon (tvungen avståelse). Ekspropriasjon kan
vedtas av kommunen i medhold av plan og bygningslovens §16-2, eller av Statens vegvesen i
medhold av Veglovens §50. Erstatning for grunn og rettigheter ved tvungen avståelse blir
fastlagt ved rettslig skjønn.
Areal som erverves til vegformål skal normalt følge formålsgrensene i reguleringskartet. Av
ulike årsaker kan det være praktisk og nødvendig at de nye eiendomsgrensene avviker noe fra
formålsgrensene i planen. Arealbehovet kan bli mindre enn formålsgrensene viser,
eksempelvis kan skråningsutslagene bli mindre enn antatt. Eventuelt areal som ikke blir brukt
til vegformål vil ikke bli ervervet, og skal gå tilbake til opprinnelig formål.
Grunneierliste
Matrikkelnr
Navn
Adresse
Poststed
10/1
FINNMARKSEIENDOMMEN
Postboks 133
9811 VADSØ
10/30
DIGRE HILDE MARIE
HOLTENBAKKEN 8
9513 ALTA
10/30
DIGRE NINA ELISABETH
SANDAKERVEIEN 74 A
0484 OSLO
10/30
JOHANSEN TONE S DIGRE
BLÅTOPPVEIEN 7
9516 ALTA
10/32
STORMOVEIEN 1
9161 BURFJORD
1032
JOHNSEN RANDI
PETTERSEN
PEDERSEN INGEBORG
KLØVERVEIEN 7
9600 HAMMERFEST
10/32
PETTERSEN SVEIN OLAV
NORDEIDET
9132 STAKKVIK
10/32-2
STORSANDNES 43
9540 TALVIK
STORMOVEIEN 1
9161 BURFJORD
10/35
THOMASSEN ASBJØRN
NIKOLAI
JOHNSEN RANDI
PETTERSEN
PEDERSEN INGEBORG
KLØVERVEIEN 7
9600 HAMMERFEST
10/35
PETTERSEN SVEIN OLAV
NORDEIDET
9132 STAKKVIK
10/36
BENJAMINSEN RUNE
STEINFOSSVEIEN 17
9518 ALTA
10/43
JOHANSEN EILIF
KIRKEGÅRDSVEIEN 29
3616 KONGSBERG
10/43
JOHANSEN KARINE
HAKAVEIEN 15
3611 KONGSBERG
10/43
JOHANSEN MAREN
SEILDUKSGATA 33 A
0553 OSLO
10/44
PETTERSEN HARRY
ABBORVEIEN 1
1481 HAGAN
10/66
DIGRE STEINAR KRISTIAN
SKAVELØKKA 39
4818 FÆRVIK
10/99
DIGRE OTTO ALBERT
STORSANDNES 25
9540 TALVIK
10/100
DIGRE WERNER
TALVIKBUKTA 97
9540 TALVIK
10/107
IVERSEN GUNN-ELIN
SVANEVEIEN 73
9512 ALTA
10/107
IVERSEN JØRN
SVANEVEIEN 73
9512 ALTA
10/108
EIRA MARIT RAVDNA N
BREDBUKTNESVEIEN 17
9520 KAUTOKEINO
10/110
STORSANDNES 78
9540 TALVIK
10/120
KRISTIANSEN LEIF
ALBERT
PETTERSEN HARRY
ABBORVEIEN 1
1481 HAGAN
10/140
EIRA HANS OLE NILSEN
POSTBOKS 27
9525 MAZE
10/147
OLSEN ARNULF
STORSANDNES,
STORSANDNES 13
9540 TALVIK
10/35
52
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
10/156
STATENS VEGVESEN
Postboks 8142 Dep
0033 OSLO
10/156
Postboks 1403
8002 BODØ
10/159
STATENS VEGVESEN
REGION NORD
JAKOBSEN FREDRIK
9518 ALTA
10/1
FINNMARKSEIENDOMMEN
ØYTUN FOLKEHØGSKOLE,
ØYTUNVEIEN 106
Postboks 133
10/9
Postboks 1053
9503 ALTA
10/10
GRIEG SEAFOOD
FINNMARK AS
FALLSEN BERIT ANITA M
SKOKLEKROKEN 16
10/10
FALLSEN JAN FREDRIK
BROBAKKEN 16
1450
NESODDTANGEN
1397 NESØYA
10/10
FALLSEN PER HILMAR
POSTBOKS 549
9256 TROMSØ
10/10
TELEMARKSVINGEN 22
3610 KONGSBERG
MANGLEBERGVEIEN 4 D
0678 OSLO
SOLBERGSKOGEN 4
1406 SKI
10/1
FALLSEN TORBJØRN
ANDERS
FLINSKAU GUNNBJØRG
ANNE
HARALDSEN RANDI MARIE
F
FINNMARKSEIENDOMMEN
Postboks 133
9811 VADSØ
10/112
TOFTEN VELFORENING
c/o Gro Sørensen, Isnestoften
9540 TALVIK
10/10
10/10
9811 VADSØ
53
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
12 Vedlegg
1. Forslag til plankart
2. Forslag til bestemmelser
3. Illustrasjonshefte
4. Andre dokumenter:



Fastsatt planprogram
Konsekvensutredning
Meknadshefte
54
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
REGULERINGSBESTEMMELSER
FOR
Detaljreguleringsplan for E6 Storsandnes – Langnesbukta
Alta kommune
Plandato
Januar 2014
Revidert
Vedtatt
§ 1 GENERELT
§ 1.0 Formål
Detaljregulering for E6 Storsandnes - Langnesbukt skal legge til rette for bygging av ny E6,
samt sikre fremtidig arealdisponeringen rundt ny E6.
§ 1.1 Planavgrensning
Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med PlanID 20120020, sist revidert
januar 2014 i målestokk 1:2000.
§ 1.2 Planområdets arealformål og hensynssoner
Området reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven §§ 12-5 og 12-6:
- §12-5 nr. 1 Bebyggelse og anlegg
o Annen særskilt bebyggelse og anlegg
- § 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
o Veg
o Annen veggrunn tekniske anlegg
o Annen veggrunn - grøntareal
- § 12-5 nr. 5 Landbruks-, natur-, og friluftsformål samt reindrift
o LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet
næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
-
§12-5 nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag
o Kombinert formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone
§ 12-6 Hensynssoner
o Faresone, Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler)
Områdebestemmelser: Anlegg- og riggområde
§ 2 FELLESBESTEMMELSER
§ 2.0 Etter Veglovens § 29 er byggegrensen 50 m fra senterlinje riksveg. Forbudet gjelder
ikke bygninger i tilknytning til veganlegget. Unntak forekommer for eksisterende
boligbebyggelse jfr. byggegrense.
§ 2.1 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid som
55
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendes
Sametinget og Finnmark Fylkeskommune.
§ 2.2 Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging(T-1442)
skal legges til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen. Støygrensen er i
utgangspunktet
Lden = 55 dBA ved uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Retningslinjene åpner for
at støygrensen ved utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak kan økes.
For bygninger med støyfølsom bruk som, etter fastlagte skjermingstiltak langs veg, har
en støybelastning som ligger i intervallet 55 – 65 dBA og som ikke har en støyøkning på
>3 dBA tilbys ingen form for støydempende tiltak. Ved bygninger som har en økning >3
dBA og ligger i intervallet 55 – 65 dBA eller hvor støybelastningen er >65 dBA skal det
gis tilbud om skjermingstiltak. Skjermingstiltakene kan være voller, skjermer eller tiltak
på fasaden slik at det oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle
oppholds- og soverom.
§2.3 Midlertidige rigg-deponiområder tillates benyttet til all virksomhet som er nødvendig
for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring
med mer. Etter avsluttet anleggsperiode opphører midlertidige reguleringsformål og
området tilbakeføres til LNFRA.
§2.4 Veganlegget og de elementene som inngår skal gis en god terrengbehandling og
utforming. Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt
og innordnes i øvrig landskap. Vegskjæringer og – fyllinger, rigg og deponi områder
skal revegeteres og behandles på en tilfredsstillende måte.
§2.5 Det skal utarbeides en detaljert rigg- og marksikringsplan i prosjekteringsfasen som
godkjennes av byggherre.
§3 BYGG OG ANLEGGSOMRÅDE PBL § 12-5 nr. 1
§3.0 Generelt
Områder til permanente massedeponi for masser fra veganlegget. Før bruk av permanent
massedeponi skal det utarbeides en plan for bruk og istandsetting av deponiet som
godkjennes av byggherre og forelegges Alta kommune. Deponiplanen skal omhandle
hvordan man fyller opp regulert areal, volum og massetype. Planen skal illustrere
hvordan terrenget skal se ut etter endt deponering og formgis en terrengtilpasset
utforming og tildekkes med vekstmasser og revegeteres.
§ 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR PBL§ 12-5 nr.2
§ 4.0 Generelt
Formålet omfatter arealer til offentlig veg, vegkryss, stopplommer, grøft- og skråningsareal,
rekkverk og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg.
I gjennomføringsfasen tillates arealet benyttet til all virksomhet som er nødvendig for
gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring mm.
56
Planbeskrivelse - Detaljregulering for E6 Alta vest Storsandnes - Langnesbukt
§4.1 Veg 2 reguleres til privat veg og gjelder som adkomst til eiendommene gbnr 10/1 og
10/9.
§4.2 Snuplasser regulert på Isnestoften og Storsandnes skal ses på som en del av veganlegget
og skal etableres før anlegget er ferdigstillt.
§ 5 LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT PBL § 125 nr. 5
§ 5.0 Generelt
Området reguleres til LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og
gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
§5.1 Nedlagt del av E6 skal tilbakeføres til tilstøtende eiendommer.
§6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG PBL § 12-5 nr. 6
§6.0 Generelt
Området er regulert til massedeponi i sjø. Det tillates kun å deponere masser her fra det
regulerte vegprosjektet.
§ 7 OMRÅDEBESTEMMELSER
§7.0 Anlegg- og riggområde
Areal avsatt til anlegg- og riggområde kan tas i bruk til midlertidige anleggsområder,
riggområde, etc. i anleggsperioden. Dersom stiplede områder tas i bruk skal de revegeteres og
tilbakeføres til opprinnelig arealbruk. For alle områder marker #1-3 skal det utarbeides en
egen plan for hvordan områdene skal brukes og istandsettes. Disse planene skal forelegges
Alta kommune før byggearbeidene igangsettes.
§7.1
§7.2
§7.3
§7.4
§7.5
§7.6
Arealer avsatt til midlertidig deponi, rigg og anleggsområde skal inngå i rigg- og
marksikringsplanen. Planen skal forklare og illustrere hvordan arealene skal brukes og
etter endt bruk istandsettes. Områdene skal istandsettes når E6 er ferdigstilt.
Det skal i rigg og marksikringsplanen komme frem i hvilken rekkefølge man vil bruke
områdene og hvilke områder som anvendes eller ikke anvendes.
Før deponering skal vekstmasser fra området avdekkes og mellomlagres. Når E6 er
ferdig skal nytt terreng formgis, tildekkes med stedegne vekstmasser og revegeteres i
følge utarbeidet deponiplan.
Område #1 er områder satt av i tilknytning til bygging av tilkomstveger til
tunnelportaler og tunneldriften, og kan kun brukes i forbindelse med bygging av dette.
Det skal gjennomføres grunnundersøkelser før området tas i bruk.
Område #2 er satt av til mellomlagring av masser fra tunnelen for utskiping til deponi.
Det skal gjennomføres grunnundersøkelser før området tas i bruk.
Område #3 er satt av til mellomlagring av masser fra tunnelen for utskiping til deponi.
Det skal gjennomføres grunnundersøkelser før området tas i bruk.
§8 HENSYNSSONER PBL § 12-6
§ 8.0 Høyspenningsanlegg
Området reguleres til faresone høyspenningsanlegg og sikringssone.
57
Statens vegvesen
Region nord
Ressursavdelingen
Postboks 1403 8002 BODØ
Tlf: (+47 915) 02030
[email protected]
vegvesen.no
Trygt fram sammen