Transcript 2013-09-04-anke

1
Oslo tingrett
Postboks 8023 Dep
0030 Oslo
UTFYLLENDE ANKE
TIL
BORGARTING LAGMANNSRETT
Sak nr: 11-073251TVI-OTI R/08
Ankende part: Villmarksleiren ANS
Turid Heidi Dammann
Movassbakken 3, 0891 Oslo
Prosessfullmektig:
Ingen
Ankemotpart: Rein Dammann
Sørkedalen 824, 0758 Oslo
Prosessfullmektig:
Advokat Morten Broch Poulson
v/ advokatfullmektig Svein Steinfeldt Jervell
DALAN Advokatfirma DA
PB 1214 Vika
Saken gjelder: Utløsning av selskapsandel i ansvarlig selskap mellom to tidligere ektefeller,
fastsettelse av gjeld, erstatnings- og vederlagskrav.
***
PROSESSUELT:
Turid Heidi Dammann er i dag 29. august 2013 blitt kjent med at tingretten samme dag har sendt
saken over til Borgarting lagmannsrett. Derfor sendes dette skriv nå inn i den tilstand det er i. Det tas
forbehold om nødvendige rettelser. Formålet er primært å gi substans til anførsel i brev av 27. august
2013 om at tingrettens dom ikke har slik kvalitet som må kreves i relasjon til EMK artikkel 6, hvilket
nødvendiggjør adgang til anke.
Oslo Tingrett avsa den 2. april 2013 dom i saken. Dommen ble forkynt Turid Heidi Dammann den xxx.
Det er inngitt fristavbrytende anke den 10. mai 2013.
Ankemotparten anket over saksomkostningsfordelingen den 5. mai 2013. Tilsvar til denne anken ble
inngitt den 6.6.2013. Samtidig ble det fra denne side bedt om utsatt frist for utfyllende anke over
saksbehandling og bevisvurdering. Det ble satt frist til 14. juni 2013.
I prosesskrift av 3.7.2013 ble det bedt om utsettelse til tre uker etter at Rein Dammann har utlevert
selskapets eiendeler, herunder selskapets korrespondanse og kundeavtaler. Det ble provosert
besvart når, hvor og hvordan overlevering kan skje. Jf tingrettens dom i punkt 2 i motsøksmålet.
Turid Heidi Dammann har i tiden etter at dommen falt ikke hatt bistand av noen prosessfullmektig.
Turid Heidi Dammann mener at hennes prosessfullmektig i tingretten har mishandlet saken, og er
dypt fortvilet over den mangelfulle bevisførsel og prosedyre.
2
Turid Heidi Dammann har ikke økonomisk mulighet til å betale for advokattjenester, og søkte om fri
sakførsel. Dette er avslått. Advokat Austlid, som har påtatt seg å føre Turid Heidi Dammanns side i
anken over sakskostnader, ønsker ikke å føre hennes anke. Han var heller ikke involvert i den
fristavbrytende anke.
Etter bistand fra ADHD-foreningen ved Marianne Oftedal, har Turid Heidi Dammann fått oppnevnt en
hjelpeverge, Per Chr Frich. Han tiltrådte funksjonen 4. juli 2013, men dro på ferie etter et innledende
møte, og var ikke tilgjengelig før medio august. Det er avtalt at det skal utarbeides en klage over
avslagene fra fylkesmannen på fri sakførsel både for tingretten og lagmannsretten og både for
ektefelleskiftet og de øvrige saker.
I nytt møte etter ferien avtalte ADHD-forenignen å søke etter advokatbistand til Turid Heidi
Dammann, og i dag 23. august er det meldt interesse fra Advokatfirmaet Wiersholm. Dette vil bli
avklart i løpet av neste uke (uke 34).
Den 15. august innga ankemotparten tilsvar til anken med påstand om avvisning.
Mandag den 19. august ba Turid Heidi Dammann Oslo Tingrett om veiledning til få satt opp en
utfyllende anke. Hun fikk da time hos dommer Geir Grindhaug torsdag den 22. august.
Torsdag den 22. august erklærte Geir Grindhaug at Oslo Tingrett nektet å gi slik veiledning.
Turid Heidi Dammann har ikke kognitive forutsetninger til å kunne fremlegge sin sak på en måte som
kan gi forsvarlig grunnlag for rettsbehandling, i hvert fall ikke uten en betydelig innsats fra den
rettsinstans som skal ta i mot slik fremleggelse.
Etter dette, søker Enrique Perez-Terron, uten juridisk faglig bakgrunn, med dette å bistå Turid Heidi
Dammann igjen. Jeg har ikke kapasitet til å følge opp som en prosessfullmektig, men søker med dette
å avhjelpe det som synes å være en akutt situasjon av rettsløshet.
Brudd på den europeiske konvensjon om menneskerettigheter, artikkel 6
I møte med tingrettsdommer Geir Grindhaug den 22. august ble Turid Heidi Dammann nektet
veiledning til fremleggelse av utvidet anke. Nektelsen ble gitt muntlig. Etter det Turid Heidi
Dammanns ledsager Enrique Perez-Terron kunne oppfatte, ble det henvist til forarbeider til
tvisteloven, eller muligens en kommentarutgave av tvisteloven, der det skulle fremgå to
begrensninger i tingrettens veiledningsplikt. For det første skulle veiledning ikke kunne gis gjentatte
ganger. Geir Grindhaug viste til at det allerede var gitt veiledning ved inngivelse av den
fristavbrytende anke. For det andre skulle det være slik at det ikke kunne gis veiledning dersom
saken var omfattende. Geir Grindhaug viste til at de påstandspunkter som var anket bestod av åtte
avgjørelsespunkter, og i tillegg kom nå et niende avgjørelsespunkt ettersom motparten har inngitt
tilsvar til den fristavbrytende anke, og krevet at anken ble avvist da den angivelig ikke oppfylte lovens
formkrav.
Det påpekes at denne side ikke har bistand av en profesjonell prosessfullmektig. Turid Heidi
Dammann har ikke midler til å betale for slik bistand, fri sakførsel er avslått, og avslaget er i ferd med
å påklages. Det bes om at retten ikke legger for strenge formkrav på anken, men i stedet yter den
nødvendige rettledning, slik at sakens utfall ikke bestemmes av ankerens økonomi. Det hevdes at det
ville være i strid med den Europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 6, dersom Turid Heidi
3
Dammanns anke skulle bli nektet realitetsbehandling. Det vil fremgå av fremstillingen nedenfor at
behandlingen i første instans ikke kan sies å oppfylle konvensjonens krav til rettferdig rettergang, og
at Turid Heidi Dammann må ha krav på å få prøvet denne anførsel for en rettferdig domstol.
Det vises til domsuttalelser fra den Europeiske menneskrettsdomstol (EMD) der økonomisk bistand
til sakførsel må gis der hvor prosessuelle krav og hindere gjør dette nødvendig for at tilgangen til
domstolene skal være reell og effektiv.
Det vises til EMDs dom av 9. oktober 1979 i saken "Airey v. Ireland", der det heter;
" whilst Article 6 (1) guarantees to litigants an effective right of access to the courts for the
determination of their ‘civil rights and obligations,’ it leaves to the state a free choice of the means to
be used towards this end. The institution of a legal aid scheme—which Ireland now envisages in
family law—constitutes one of those means but there are others such as, for example, a
simplification of procedure. In any event, it is not the Court’s function to indicate, let alone dictate,
which measures should be taken; all that the Convention requires is that an individual should enjoy
his effective right of access to the courts in conditions not at variance with Article 6 (1).
(Vår fremheving)
"... Article 6 (1) may sometimes compel the state to provide for the assistance of a lawyer when such
assistance proves indispensable for an effective access to court either because legal representation is
rendered compulsory, as is done by the domestic law of certain Contracting States for various types of
litigation, or by reason of the complexity of the procedure or of the case."
(Vår fremheving)
Blant momenter som EMD fant relevante kan også nevnes sakens utspring i en ekteskapskonflikt som
medfører følelsesmessig involvering, hvilket kunne påvirke klagerens evne til å fremstille saken for
retten etter de krav som stilles til en rettslig fremstilling.
Det anføres at all den stund Turid Heidi Dammann ikke er tilkjent noen sakførsel, og helt mangler
midler til å finansiere dette, må retten, om ikke den europeiske konvensjon om menneskerettigheter
(EMK), artikkel 6, skal bli brutt, legge slik til rette for at Turid Heidi Dammann kan ha reell og effektiv
mulighet til å fremme saken, enten ved at retten lemper på formkrav eller gir slik veiledning som
Turid Heidi Dammann, hensyntatt hennes kognitive handikapp, har reell og effektiv mulighet til å
følge.
EMD skal ha fremholdt at EMKs artikkel 6 ikke nødvendigvis tilsier at det skal være helt generell rett
til anke i sivile saker, men at den totale prosessen må ha en tilstrekkelig kvalitet. Ankeadgang kan
åpenbart være et middel til å oppnå slik kvalitet. Det vil nedenfor påpekes slike feil i tingrettens dom
som er uforenlig med en tilstrekkelig kvalitet. Det følger da at dersom ankemulighet ikke er effektivt
tilgjengelig for Turid Heidi Dammann, så vil EMKs artikkel 6 likevel være brutt.
Brudd på veiledningsplikten
Det anføres også at den rettshandling som det søkes veiledning til er en fortsettelse av den
rettshandling som det ble gitt veiledning til den 10.05.2013. Det er således ikke tale om en
selvstendig rettshandling.
4
Det vises til tvistelovens § 12-1 (2) angir at parter uten prosessfullmektig kan inngi anke muntlig ved
personlig oppmøte i retten. Dette må da også gjelde en utfyllende anke, dersom den er underlagt i
det vesentlige de samme formkrav som anken.
Det anføres at dersom den fristavbrytende anke skulle ha slike mangler at det kan lede til avvisning
av anken, så må retten gi nødvendig veiledning til fullføring. Dette taler også for at det ikke utgjør en
gjentatt bistand.
Hva angår at veiledningen ikke kan være omfattende, anføres at dette ikke fremgår av lovteksten.
Det bestrides at dette kan være noe lovgiver har lagt til grunn i den endelige lovteksten. Det ville
stride mot hele lovens ånd og formål å legge inn en slik begrensning. Det vil uansett medføre brudd
på EMK artikkel 6, som redegjort for ovenfor.
Det minnes om at lov om menneskerettigheter skal ha forrang foran andre lover.
Tvistelovens § 11-5 (7) angir at veiledning skal gis på en måte som ikke svekker tilliten til at den er
upartisk. Men allerede den omstendighet at bistanden gis av en annen tingrettsdommer enn den
som administrerer saken utgjør et vern mot at administrator skulle bli for involvert på én side. Dertil
kommer at det dreier seg om en anke til lagmannsretten, altså en annen domstol enn den som skal gi
bistand. Det kan da ikke være troverdig at det ikke skulle være mulig å gi den nødvendige bistand.
Retten må uansett veie dette hensyn mot tvistelovens øvrige bestemmelser, herunder § 11-5(1)
første punktum og § 11-5(3), så vel som hensynet til Turid Heidi Dammanns rettssikkerhet og det
forhold at fylkesmannen så langt har avskåret rettshjelp.
Dommen beskylder Turid Heidi Dammann for kriminelle forhold
Det fremgår av dommen at retten "er overbevist" om Turid Heidi Dammanns deltakelse i
skatteunndragelse. Retten har også forutsatt at Turid Heidi Dammann har innrettet seg for å motta
pensjon hun ikke ville ha vært berettiget til om fullstendig informasjon var gitt til myndighetene.
Det anføres at Turid Heidi Dammann da har et særlig tungtveiende behov for å få dette prøvet på
nytt.
Ankeren har ikke hatt noen effektiv mulighet
Jeg vil til slutt i denne sammenheng foregripe den mulige innvending at Turid Heidi Dammann skulle
ha hatt tilstrekkelig bistand fra meg, eller endog at hun skulle ha klart å gjøre mer selv.
Turid Heidi Dammann har betydelige kognitive handikapp, og er i mange henseender å betrakte som
en funksjonell analfabet. Dette drøftes i større detalj nedenfor, og har også vært et tema i tingretten.
Det anføres at jeg, Enrique Perez-Terron, har funnet det ytterst utfordrende å dekonstruere den
argumentasjon Turid Heidi Dammann står over for, så vel i motpartens anførsler som i den
foreliggende dom. Jeg har følt meg fullstendig maktstjålet og stum, overfor en virkelighetsoppfatning
så fjern og absurd i forhold til de fremlagte kjensgjerninger, at en knapt vet hvor en skal begynne. Jeg
har nå kjent Turid Heidi Dammann i tre år; de samtaler jeg har hatt med mennesker som har kjent
henne siden barndommen, har fullstendig bekreftet så vel det som Turid Heidi Dammann har fortalt
meg om sin bakgrunn, så vel som en fullstendig innforståtthet hos disse vitnene, med de
begrensninger som Turid Heidi Dammanns kognitive og psykiske handikapp legger.
5
Jeg kan ikke annet enn å stille meg fullstendig uforstående til de observasjoner som dommer Gard i
dommen synes å mene han har gjort av Turid Heidi Dammanns "opptreden i saken", i skarp strid med
vitnesbyrd i retten fra vitnene psykolog Odd Runar Gulbrandsen og forsker og professor i
nevropsykologi Merete Glenne Øye.
Jeg kan derfor ikke annet enn å anføre på det innstendigste at det for meg er helt åpenbart og
utvilsomt at Turid Heidi Dammann er fullstendig avskåret fra å fremme sin sak på en meningsfull og
effektiv måte, uten omfattende bistand.
Turid Heidi Dammann har heller ikke kunnet få tilstrekkelig bistand hos meg. Uansett hva retten
måtte mene om mine muligheter til å bistå Turid Heidi Dammann i tilstrekkelig grad, så er ikke dette
verken noen plikt som retten kan pålegge meg, eller noe som jeg har hatt mulighet til å forene med
ivaretakelse av mine egne behov. Det er uansett ikke noe som Turid Heidi Dammann kan bebreides
for at hun ikke har fått.
Om oppfyllelse av lovens krav til en anke
Ankemotparten har anført at den fristavbrytende anke ikke oppfyller lovens krav og påstår at anken
avvises.
Det bestrides at den fristavbrytende anke ikke skulle tilfredsstille lovens krav. Anken angir feilene i
tingrettens avgjørelse så langt som dette er mulig for Turid Heidi Dammann, gitt hennes evner. Turid
Heidi Dammann har ingen mulighet til å strukturere stoff av noe omfang. Turid Heidi Dammann fikk
time hos dommerfullmektig Jon Sverdrup Efjestad sent på ettermiddagen, og det var helt klart at det
ikke forelå noe tilbud om en slik bistand til utformingen som kunne utgjøre en strukturering av alle
de anførsler Turid Heidi Dammann hadde.
Likevel inneholder anken de momenter som er angitt i tvistelovens § 29-9 (3), litra a-g.
Bevisene vil bestå i ny fremleggelse av de samme bevis som for tingretten, med en større utdypning
av hvordan de er å forstå. Dertil kommer en tilstrekkelig utspørring av vitner som ikke fikk
tilstrekkelig tid. Dette er ankemotparten kjent med i og med begjæringen om reassumering.
I tillegg vil det bli ført ytterligere vitner for å utdype hvordan maktrelasjonen mellom partene
fungerte i praksis, og det vil bli utarbeidet en revisorrapport som vil bekrefte regnskapsmessige
forhold.
Det påpekes at anketidspunktet ikke utgjør siste frist for å anmelde bevistilbud, det er jo normalt å
oppdage eller utarbeide nye bevis under saksforberedelsen. Derfor kan det ikke være noen
avgjørende mangel at bevisene ikke er uttrykkelig nevnt.
Litra i og j kunne ikke angis meningsfullt på det daværende tidspunkt.
SAKSBEHANDLINGEN
Tidsnød
Tidsnøden gir anledning til to anførsler om saksbehandlingsfeil. For det første har rettens
administrator ikke fulgt tvistelovens § 9-13 (2) siste punktum, da motparten i særlig utstrekning gikk
ut over sin tid. Dernest skulle rettens administrator ha forstått at han ikke evnet å ta til seg innholdet
ved en slik forsert fremstilling.
6
Hovedforhandlingene ble sterkt preget av tidsnød. Allerede første dag åpnet dommer Torjus Gard
saken med å uttale at han lenge hadde vært bekymret for om det var satt av tilstrekkelig tid til saken.
Partenes prosessfullmektiger hadde lagt frem en tidsplan, og dommeren antok derfor at tiden ville
strekke til.
Men allerede åpningen av forhandlingene overskred tidsplanen. Rein Dammanns prosessfullmektigs
innledningsforedrag begynte 10 minutter etter skjema og varte 50 minutter lenger enn avtalt. Turid
Heidi Dammanns prosessfullmektigs foredrag overskred tidsplanen med 53 minutter. Imidlertid må
dette sees i sammenheng med de stadige avbrytelser. Det pekes særlig på at da Turid Heidi
Dammanns prosessfullmektig nevnte at vitnet Enrique Perez-Terron, som hadde studert regnskapene,
skulle gjennomgå sine funn, medgikk det hele tolv minutter til dommerens erklæring av at han ikke
var glad i at vitner prosederer.
Også Rein Dammanns forklaring tok lenger tid enn det som var oppsatt i planen. Han var satt opp
med to timer, men brukte to timer og 46 minutter.
Turid Heidi Dammann var satt opp med kun 1,5 timer til sin egentlige partsforklaring, og 30 minutter
til å vise fotografier fra Villmarksleiren og annen fotografisk bevismateriale. Hun ble nektet å gå over
tiden, til tross for at det bør ha vært åpenbart at hennes forklaring ble sterkt hemmet av hun, til tross
for sine kognitive handikapp, måtte redegjøre for følelsesmessig kompliserte og sårbare forhold, på
en meget summarisk måte. Det var også helt klart at Turid Heidi Dammann ved tidens utløp fortsatt
hadde mange fotografier igjen å vise, og at hennes påpekninger av hva bildene dokumenterte, ble
redusert til rene stikkord.
Vitnet Enrique Perez-Terron skulle etter tidsplanen begynne sin forklaring 12:40-15:30, to timer og
femti minutter. Da han slapp til var det 13 minutter igjen av dagen. Retten avviste å motta de
informasjoner vitnet fremla, og krevde å få en skriftlig redegjørelse. Vitnet tilbød seg å skrive tallene
opp på tavlen. Retten avviste dette med at den ikke kunne ta tavlen med seg. (Det var også en
"flipover", retten hadde kunne tatt med seg arkene fra den.) Dermed gikk i realiteten disse
minuttene også tapt.
I løpet av forhandlingene tok Turid Heidi Dammann opp med dommeren i retten at tiden var alt for
knapp til forsvarlig vitneførsel, og hun ba om at det måtte ordnes mer tid.
Det er ikke korrekt slik det er ført i rettsboken at Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig gjorde
dette. Det er også villedende når rettsboken sier at begjæringen om mer tid ble frafalt. Retten spurte
Turid Heidi Dammann om hun ønsket en stansning. Turid Heidi Dammann måtte spørre hva det var,
og fikk forklart, at dersom retten skulle finne å innvilge dette, så ville retten bli hevet og innkalt til
nye forhandlinger, kanskje om noen måneder. Det fremkom at dette kunne innebære at hele saken
måtte tas forfra, med nye innledningsforedrag og partsforklaringer, osv.
Turid Heidi Dammann gjentok flere ganger at det hun ønsket var flere timer til de pågående
forhandlingene, eventuelt en snarlig fortsettelse.
Turid Heidi Dammann ba om ti minutter til å drøfte dette med sin prosessfullmektig, men retten
nektet. I løpet av dette, forhold Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig seg i det vesentlige helt
taus.
7
Det anføres prinsipalt at sakens mangelfulle opplysning som følge av tidsnød, utgjør en
saksbehandlingsfeil.
Det vil bli påvist i samband med anførsler nedenfor om feil ved bevisvurderingen at denne tidsnød
må sterkt ha bidratt til at retten i realiteten ikke har fått med seg hva denne sides anførsler bestod i
Motparten har også anført at Turid Heidi Dammann kom for sent dag to og dag tre. Det riktige er dag
tre og fire. Dag tre gikk 35 minutter tapt etter at hennes bil gled av veien og måtte få hjelp til å
trekkes tilbake. Dag fire var det fem minutter. Dag fire skulle vi imidlertid ikke vitne, så i relasjon til
spørsmålet om vi fikk for liten tid til å presentere vår sak, er det irrelevant at vi kom 5 minutter for
sent. Da vi ankom var også vitnet Peter Straumann allerede i gang med sin forklaring.
Urimelig krav til forutseenhet
Det må påpekes at Turid Heidi Dammann fikk en langt større bevisbyrde enn motparten. Det må også
påpekes at Rein Dammann i svært liten utstrekning hadde bidratt til å opplyse saken før
hovedforhandling ved at han i liten utstrekning hadde besvart provokasjoner. Han var kjent med
Turid Heidi Dammanns fremstilling av saken siden tilsvaret og motsøksmålet av 14. juni 2011,
herunder særlig utførlig fremstilt i "hjelpeskrivet". Likevel fikk ikke denne side vite noe vesentlig om
hvordan han stilte seg til de faktiske anførslene før i prosesskrivet av 28. januar 2013. Selv da var
svarene mangelfulle:
Som et eksempel kan anføre at Turid Heidi Dammann hadde anført at et stort antall regnskapsbilag
viste utgifter som måtte være selskapet uvedkommende. Rein Dammann benektet dette i
prosesskrivet og hevdet at det allerede var redegjort for dette(!) Imidlertid innrømmet han og vitnet
Amundsen under rettssaken at Turid Heidi Dammanns fremstilling hadde vært riktig. I prosesskrivet
28 januar anførte Rein Dammann endog at de virksomhetsfremmede utgiftsbilagene ikke skulle ha
medført at midler gikk ut av selskapet. Dette var ikke riktig all den stund han vitterlig hadde kreditert
sin privatkonto i regnskapet med utgiftenes beløp, hvilket reduserer selskapets balanse tilsvarende.
Dette medførte et stort arbeid for Turid Heidi Dammanns hjelpere som måtte granske alle spor på
nytt i tilfelle det skulle vært oversett en korreksjon eller tilbakeføring. Det medførte også at Turid
Heidi Dammanns side måtte forberede seg særlig på å møte en hvilken som helst overraskelse på
dette punkt under hovedforhandlingen.
Tilsvarende var det fra Turid Heidi Dammanns side anført at den sterke reduksjonen i ekteparets
formue i perioden 1998-2001 utgjorde en illojal svekkelse av det senere delingsgrunnlaget, og påviste
i detalj hvordan formuen i følge selvangivelser var redusert år for år, og hvordan reduksjonene ikke
kunne forklares med investeringer i Villmarksleiren. I prosesskrivet av 28.1.2013 ble dette kun møtt
med at de forsvunne midlene var gått med "i den generelle familieøkonomien." Det handlet om årlig
550.000 til 750.000 kroner utover det normale livsopphold. Gitt at Turid Heidi Dammann søkte å føre
vitnebevis for at familien hadde levd under en særlig streng nøysomhet og nøkternhet, og at Rein
Dammann alltid hadde påpekt at de hadde dårlig økonomi, fremstår det som usannsynlig at ikke Rein
Dammann skulle kunne huske noe mer konkret enn dette.
Summen av disse forhold har gjort at Turid Heidi Dammanns bevisbyrde ble langt mer omfattende
enn det som med rimelighet kunne forutses. Denne side finner det urimelig at man på det tidspunkt
at antall dager i retten skal avtales, skal måtte ta høyde for at absolutt ingen del av
påstandsgrunnlaget vil vise seg å være omforent. Da antall rettsdager ble besluttet var saken ikke
8
kommet tilstrekkelig langt i saksforberedelsen til at Turid Heidi Dammann eller prosessfullmektig
kunne vite at 4 dager ikke ble tilstrekkelig. Det vises også til at retten lenge hadde vært bekymret for
om antall dager var tilstrekkelig. Retten burde da tidlig ha tatt opp dette med prosessfullmektigene,
og omberammet.
En rekke av anførslene nedenfor om feil ved bevisvurderingen, må også antas å henge sammen med
at faktum og bevis ikke ble forsvarlig belyst på grunn av den alt for stramme tiden. Det synes dermed
klart at tidsnøden har fått følger for domsresultatet, jf tvisteloven § 29-21 første ledd
Manglende oppfølgin av ubesvarte provokasjoner
Det anføres at rettens manglende oppfølgning av Heidi Dammanns provokasjoner er en
saksbehandlingsfeil. Retten oppfylte ikke sin plikt til aktiv saksforberedelse.
I provokasjon 7, prosesskriv av 14.1.2013, ble det bedt om en forklaring på hvorfor Turid Heidi
Dammann i 2005 ikke fikk de 60.000,- i lønn/arbeidsgodtgjørelse, som hun hadde krevet, jf
regnskapsbilag og Rein Dammanns notat om telefonsamtale. Dette er ikke berørt verken i
motpartens prosesskriv eller i dommen.
Krav ikke behandlet
Tingretten har ikke nevnt med ett ord i dommen, mitt krav om erstatning for tapt inntekt som følge
av at Rein Dammann umuliggjorde fortsatt drift. Det vises til hjelpeskrivet som var vedlagt tilsvaret
og motsøksmålet av 10.mai 2011, punkt 5.1, gjengitt på side 554 i faktisk utdrag til tingretten.
Kravets poster summerte til kr. 933.000,-. Det anføres at dette er en saksbehandlingsfeil.
Mangelfulle domsgrunner
Tingrettens dom er på en rekke punkter mangelfull ved at det ikke er mulig å lese ut av dommen
hvilken bevisvurdering den bygger på. Det konkluderes i strid med andre fremlagte bevis, uten at
disse andre bevis over hodet er nevnt i dommen.
Dette gjelder ikke minst der hvor retten har kommet til at Turid Heidi Dammanns kognitive
handikapp ikke har hatt noen betydning. Retten skrev for eksempel "Det er anført at Turid Heidi
Dammann har en ADHD diagnose og en posttraumatisk stresslidelse som gir henne et handicap når
det gjelder tallforståelse og teoretisk tilnærming. Hennes opptreden i forbindelse med saken tyder
likevel ikke på at det har hatt noen betydning.
Turid Heidi Dammanns handikap og underleggende posisjon i forhold til Rein Dammann ble belyst av
flere vitner og var et viktig bevistema fordi det var nødvendig for å forstå de reelle forholdene hva
gjelder de fleste øvrige påstandsgrunnlag. Likevel er dette helt overfladisk kommentert på denne
måten.
BEVISVURDERINGEN
Sentralt i den bevisvurderingen som er gjort i tingrettens dom, synes å stå at retten har valgt ikke å
tro det mest sentrale forhold som Turid Heidi Dammann har søkt å beskrive.
9
Krav til bevisstyrke
Motparten har anført at Turid Heidi Dammanns bevisbyrde må være høyere ettersom hennes
anførsler innebærer straffbare forhold på Rein Dammanns hånd. Imidlertid har Rein Dammann i
løpet av forhandlingene innrømmet flere av disse forhold.
Rettens konklusjoner har gjort Turid Heidi Dammann delaktig i straffbare forhold. Det kan ikke sees
at retten har innsett at også Turid Heidi Dammann må ha krav på at det legges en streng norm på
bevisbyrden i slike spørsmål.
Tingretten nevner ikke motpartens anførsel om krav til bevisstyrke i sin drøftelse av saken. Dette er
også en saksbehandlingsfeil, da det ikke er mulig å lese ut av dommen om retten har lagt til grunn en
norm om sannsynlighetsovervekt, eller en strengere norm.
Ankemotparten selv i sitt påstandsgrunnlag forutsatt at Turid Heidi Dammann skulle ha vært delaktig
i flere av disse straffbare forholdene, og det later til at det er dette retten også har kommet til. Dertil
skulle Turid Heidi Dammann, dersom ankemotpartens påstandsgrunnlag hadde vært riktig, ha
mottatt mer i uførepensjon enn hun var berettiget til. Dette betyr at Turid Heidi Dammann er
beskyldt for trygdemisbruk, og retten synes også her å ha lagt dette til grunn. Dermed må det samme
prinsippet gjøres gjeldende den andre veien, at også Turid Heidi Dammanns rettssikkerhet må tilsi at
beviskravet for disse anførslene må være høyere.
Rein Dammann innrømmet både unnlatelse av å bokføre kontantsalg, så vel som utgiftsføring av
selskapet uvedkommende utgifter, herunder Amundsens private terrasse, og uregulert bygging av en
hytte på annen manns grunn i Nordmarka. Dette er noe som normalt får stor vekt også i de rene
straffesaker. Tingretten har valgt å tro på Rein Dammanns implikasjon av Turid Heidi Dammann, uten
at det kan sees nevnt ett eneste bevis av betydning. Det er en saksbehandlingsfeil at det ikke lar seg
lese ut av dommen hvordan retten har funnet dette bevist, ut over ytterst vage henvisninger til
"Turid Heidi Dammanns handlemåte i saken", og lignende. Det er også en saksbehandlingsfeil at det
ikke fremgår av dommen om retten har anvendt en sannsynlighetsovervekt eller en strengere
bevisnorm når den har funnet å legge til grunn at Turid Heidi Dammann skal ha vært delaktig i hva
som i realiteten utgjør både skatteunndragelse og trygdemisbruk.
Turid Heidi Dammanns handikapp
Vitnet psykolog Odd Runar Gulbrandsen innledet sin forklaring med at Turid Heidi Dammann prmært
hadde en omfattende angstproblematikk. Vitnet Enrique Perez-Terron søkte også å beskrive Turid
Heidi Dammanns arbeid med denne problematikk og den utvikling han hadde sett hos henne.
Likevel er ordet "angst" ikke til stede i tingrettens dom. Det eneste er leddet "i angstskapende og
stressende situasjoner", som ikke beskriver Turid Heidi Dammann sin problematikk men kun
situasjoner der hennes sekundære problemer skulle ha gjort seg gjeldende, se dommens side 3,
avsnittet som begynner "Turid Heidi Dammann har diagnosen".
Det er intet i tingrettens dom som røper at tingretten har forstått den rette sammenheng i Turid
Heidi Dammanns problemer. Tingretten innleder gjengivelsen av Turid Heidi Dammanns
påstandsgrunnlag med en referanse til Turid Heidi Dammanns angivelige "ønske om å leve i pakt med
naturen." Dette er dessverre en floskel som ikke kommer fra Turid Heidi Dammann. Turid Heidi
Dammann behøvde slett ikke starte en villmarksleir for å "leve i pakt med naturen" om det var det
hun ønsket. Den rette sammenheng er at Turid Heidi Dammann hadde observert at hennes
10
angstlidelse ikke gjorde seg gjeldende når hun var i naturen. Dette åpnet for den mulighet at hun
kunne komme i arbeid og av trygd, ved å starte en villmarksleir og utvikle konsepter basert på sine
erfaringer fra blant annet reisene i Grønnland og Alaska da hun var ung.
Rettens gjengivelse av Gulbrandsens forklaring inneholder også denne passus: "... Gulbrandsen har
forklart at Turid Heidi Dammann også har en avhengighetslidelse idet hun er avhengig av en annen
person som hun kan lene seg på."
Dette vitner ikke om noen forståelse som egner seg til å bygge slutninger på. Turid Heidi Dammann
er ikke avhengig av å lene seg på noen, mer enn andre. Men hun har utviklet en idylliserende,
symbiose-søkende og avhengig personlighetstype. Dette gjør at hun er særlig utsatt for å la seg
manipulere av andre. Dette må sees i sammenheng med det som vitnet Eva Gilde, som i sin skriftlige
redegjørelse som ble vedlagt begjæringen om reassumering: "...Det virket også som du var redd Rein.
Du turde ikke si ham imot, og sa ofte at jeg er gift med ham og derfor må jeg stole på han. Og ting
som jeg så, ble overhørt, da du ikke kunne bære det. (...) Du fant deg i alt Rein sa. Jeg prøvde å få
deg til å reise kjærringa gang på gang, men du torde ikke." (Min utheving).
Mitt eget vitnesbyrd ble også amputert på dette området.
Også Therese Graff skulle vitne om Turid Heidi Dammanns angstproblematikk. Før jeg engasjerte meg
i å bistå henne fra sommeren 2010, hadde Heidi måttet tilkalle Therese Graff når hun fikk mail fra
Rein Dammann. Også jeg har sett henne stå helt stiv av skrekk et stykke ut i rommet og pekte på
datamaskinen etter at hun hadde oppdaget en ny e-post fra Rein Dammann.
Dommen inneholder ingen referanser til de voldstrusler som har latt seg dokumentere. Turid Heidi
Dammann har to ganger politianmeldt Rein Dammann for truende fremferd og tekstmeldinger, hver
gang på venners tilskyndelse. Therese Graff vitnet om dette. Turid Heidi Dammann hadde også ringt
vitnet Heidi Samuelsen etter en voldsepisode. Men Turid Heidi Dammanns vanskeligheter begynte
ikke der. Rein Dammann slo henne allerede da hun gikk gravid med det andre barnet. Etter dette ble
hun "snill" når hun været fare.
Det anføres videre at Turid Heidi Dammann oppleves som en funksjonell analfabet. Dette omfatter
ikke så meget den umiddelbare evnen til å lese, ord for ord. Det gjelder primært evnen til å ta til seg
innholdet i tekster. Dette er også gjenspeilet i det kunnskapsnivå om verden som kommer til uttrykk.
Likevel må det understrekes at Turid Heidi Dammann har gjennomgått en formidabel utvikling i løpet
av de tre siste årene. Dette er bør ikke overraske noen. Turid Heidi Dammann fikk stilt ADHDdiagnosen i 2007. Da først fikk hun medisiner som kunne hjelpe henne til å gjenvinne noe av den
strukturerende funksjon som er så svekket i denne lidelsen. Men når prosessen er startet, er veien
frem svært lang. Man skal avlære uhensiktmessige mestringsstrategier og unngåelsesstrategier en
har utviklet gjennom et langt liv, og oppdage og utvikle nye mestringsteknikker som nå er blitt mulige.
Jeg kunne ha vitnet nærmere om dette dersom det var tid, og dersom retten ønsket å høre dette.
Likevel er det helt misforstått å tolke alle disse underliggende utfordringene for Turid Heidi
Dammann som at hun skulle vært mentalt tilbakestående.
Tingretten skrev på side 14 i dommen, annet avsnitt: "Det er anført at Turid Heidi Dammann har en
ADHD diagnose og en posttraumatisk stresslidelse som gir henne et handicap når det gjelder
tallforståelse og teoretisk tilnærming. Hennes opptreden i forbindelse med saken tyder likevel ikke på
11
at det har hatt noen betydning. Gjennom sin aktive deltagelse i driften av Villmarksleiren må hun ha
fått en forståelse av de økonomiske sider av virksomheten selv om det var en viss arbeidsfordeling
mellom partene."
Dette har tingretten skrevet i tilknytning til kravet om vederlag for de forsvunne to millioner kroner i
årene 1999 til 2001, altså under oppstarten av selskapet.
Det er vanskelig å se hva retten her mener. Det er uforståelig hva det siktes til med uttrykket "hennes
opptreden i forbindelse med saken." Det er også uforståelig hvilken konkrete innsikt retten mener at
Turid Heidi Dammann må ha fått gjennom sin "aktive deltakelse."
Jeg har vært med på seks arrangementer i leiren etter at Rein Dammann trakk seg ut. Turid Heidi
Dammann har et fantastisk grep om alt det praktiske. Men jeg kan ikke se hvordan hun skulle kunne
få innsikt i kostnadsbildet, eller inntektsbildet, i den daglige drift.
Langt mindre kan jeg da se hvordan denne deltakelse skulle gitt henne den innsikt som var nødvendig
for å forutse hvor mye som ville gå med av midlene fra salget av boligen i Stjerneveien, til oppstarten
av leiren. Selv Rein Dammann har ikke hatt oversikt over støttemidlene selskapet fikk. I en oversikt
Rein Dammann laget i 2006, er det kun gjort rede for ca. 660.000,-, mens jeg har funnet godt over
900.000,-. Utgiftene omfattet slike ting som å anlegge en halv kilometer med ny skogsbilvei,
planering og fylling av deler av leirområdet, innkjøp og nedgraving av septikktank, sying av teltduk til
wigwam etter formen på reisverket, og mange andre ting. Dette er ting som ligger langt utenfor de
flestes erfaringsverden, Det må være få mennesker i landet som kan ha noen særlig klar forestilling
om hva slike ting koster. Det er uforståelig hvorfor tingretten har kommet til at Turid Heidi Dammann
må ha fått en slik forståelse av de økonomiske sider av virksomheten, som er relevant for
påstandspunktet om vederlag.
Uansett så trodde ikke Turid Heidi Dammann at midlene ble brukt opp i leiren. Hun trodde de
fortsatt hadde pengene og at Rein trakk av disse pengene når han betalte regninger. Hun var derfor
meget forbauset da hun ble fortalt, mange år senere, at det var tatt opp en rekke lån både i leiren og
privat. Da fikk hun også å vite at pengene var brukt i leiren. Ettersom dette var flere år senere, er det
urimelig å vente at THD skulle ha visst med sikkerhet at dette ikke kunne være riktig. Først etter at
jeg hadde gjennomgått regnskapene ble det klart at midlene fra salget av Stjerneveien i minimal grad
var medgått til det som hadde vært formålet med salget.
Det bør huskes at selv når to biter i puslespillet er for hånden hver for seg, er det ikke gitt at en ser
sammenhengen. En vet ikke alltid å stille de riktige spørsmålene. Jeg visste i utgangspunktet ikke om
salget av Stjerneveien. Jeg så ikke spor av de pengene i regnskapet, men visste ikke at de skulle ha
vært der. Turid Heidi Dammann visste ikke at jeg ikke så spor av disse pengene, og tenkte ikke uten
videre på å spørre etter dem. Dette har vært et meget stort puslespill med svært mange biter.
Likevel er det langt viktigere å forstå at Turid Heidi Dammann har levd i en absurd verden, full av
selvmotsigelser som det var farlig å stille spørsmålstegn ved. Turid Heidi Dammann var vant til, fra
barnsben, at det var meget hun ikke forstod som andre forstod. Hun var vant til at hennes nærmeste
ble flaue over henne eller irriterte på henne. Derfor ringte ikke alarmklokkene når Rein Dammann sa
ting som var vanskelig å forene med hva hun ellers visste eller trodde. Hun aksepterte den
12
grunnleggende premiss, at Rein Dammann, i likhet med hans far, var en profet for den høye moral så
vel som for ivaretakelsen av miljø og fremtid.
Tingrettens henvisning til Turid Heidi Dammanns "opptreden i forbindelse med saken" er vanskelig å
gi et konkret innhold, men synes under enhver omstendighet å knytte seg til forhold som ligger 12 år
senere i tid enn det som er bakgrunnen for påstandspunktet. Dette tyder på at tingretten ikke har
forstått den utvikling som Turid Heidi Dammann har gjennomgått etter at hun begynte å få medisiner
for sin ADHD-lidelse.
Jeg mangler dessverre et godt ord eller uttrykk som på en konsis måte utrykker den situasjon som
Turid Heidi Dammann befant seg i helt frem til høsten 2009, og som hun sakte og gradvis har
arbediet seg ut av siden. Jeg ber da om forståelse for at jeg bruker flere ord, og dertil går omveien
om referanser til kjente fenomener i vår samtid.
Det er vel kjent at mange kvinner som blir slått går tilbake til sine overgripere. Dette setter
hjelpeapparatet i en vanskelig situasjon. Samtidig peker dette mot en virkelighet som også tingretten
må ta inn over seg: angst har stor makt, og den fungerer ikke slik vi helst ville forestille oss.
Det er også vel kjent at da en bankraner tok tre bankansatte som gisler i Norrmalmstorg i Stockholm i
1973, syntes gislene å ha større tillit til overgriperen enn til politiet, og da ikke på grunn av noen
åpenbare uansvarlighet fra politiets side.
Turid Heidi Dammann har vært i en situasjon der hun ikke har hatt "råd til" å trekke de naturlige
konklusjoner. Hun har i stedet i det aller lengste trodd dogmatisk på Rein Dammanns ord og
påstander, også når hun samtidig var meget frustrert over hvordan han behandlet henne og over alt
det som hun opplevde som urimelig. Selv i lang tid etter at den regelmessige kontakten mellom
partene ble redusert etter hendelsene høsten 2009 og vinteren 2010, fortsatte Turid Heidi Dammann
å vise en kombinasjon av stor angst for Rein Dammann, hans sinne og hva han kunne gjøre, samtidig
som hun fortsatte å unnskylde og forsvare ham, og dertil glemme alle problemer og "smelte" dersom
hun fant så meget som ett forsonlig ord i en ny eller eldre e-post. Å komme ut av et slikt psykisk
fangenskap tar åpenbart lang tid.
Det er for meg en fullstendig klar progresjon i den utvikling som fremkommer i Turid Heidi
Dammanns historie. Leirens aktivitet tok seg opp for alvor i årene 2003 -2005. At det – i følge Rein
Dammanns svar til henne – likevel ikke var mulig for Turid Heidi Dammann å gjøre noen uttak, var
forunderlig, men Turid Heidi Dammann slo seg likevel til tåls. Den tanke at Rein Dammann skulle
aktivt lyve for henne og føre henne bak lyset, krysset henne ikke – eller hun kunne ikke, med Eve
Gildes ord, "bære det". Likevel må en viss frustrasjon har arbeidet i henne. Turid Heidi Dammann har
fortalt om en samtale med Tore Holtskog, en kjent bedriftsrådgiver, som bekreftet Rein Dammanns
påstand om at det tok lang tid å etablere driftsoverskudd i en bedrift. Likevel må det ha vært et
uttrykk for denne utviklingen da hun i 2005 fikk høre av Rein Dammann at jo, det var noe overskudd,
men ikke nok til at hun kunne få lønn, for da ville hun miste trygden og da ville de ikke klare seg. Da
ville selskapet bli lagt ned. Turid Heidi Dammann fikk rede på at hun kunne tjene opp til
Folketrygdens grunnbeløp – kr. 60.699,- – før hennes trygd ble avkortet. Da krevde hun dette. Hun
hadde også fått høre om pensjonspoeng, og var frustrert over at hun aldri kom i gang med å tjene
opp pensjonspoeng. I mine samtaler med Turid Heidi Dammann har dette med pensjonspoengene
hver gang vært et særlig sårt punkt.
13
Det er fremlagt dokumentasjon på at Turid Heidi Dammann ringte regnskapsfører Watterud og
krevde at hun skulle ha kr. 60.000,- i "lønn". Rettere sagt, det er et brev i regnskapet som Rein
Dammann har skrevet, der han refererer til denne samtalen og bekrefter at hun skal ha 60.000,-.
Det fremgår helt klart av brevets tone at en slik direkte kontakt mellom Turid Heidi Dammann og
regnskapsfører ikke var hverdagskost. Dersom Turid Heidi Dammann og Rein Dammann hadde hatt
et likeverdig forhold, ville brevet vært fullstendig overflødig.
Det er også underlig at Rein Dammann gir det hele en ny vri. Rein Dammann skriver i brevet at Turid
Heidi Dammann har arbeidet for kun 45.000,- men vil etter hvert arbeide opp mot grensen på
60.000,-. En må undres på om Rein Dammann la vekt på å holde regnskapsfører i uvitenhet om Turid
Heidi Dammanns omfattende arbeidsinnsats i leiren.
Det er intet som tyder på at Turid Heidi Dammann selv har sagt at hun kun skulle ha 45.000,- i første
omgang.
Det er heller intet som tyder på at Turid Heidi Dammann forstod at det ville ligge utenfor
regnskapsbyråets oppdrag og funksjon å utføre en slik overføring. Det er derimot fullstendig i
overensstemmelse med det kompetanse- og forståelsesnivå jeg har opplevd hos henne fem år
senere, at hun ikke forstod det. Regelsystemer er ikke Turid Heidi Dammanns sterke side.
Slike forhold er overhodet ikke sett av retten. Retten har lagt til grunn at hun har hatt innsikt i dette,
og det er en feil angivelse av faktum, altså en feil ved bevisbedømmelsen.
Uansett ble beløpet aldri overført til noen konto. I regnskapet ble beløpet helt enkelt reversert. Det
er provosert gitt en forklaring på hvorfor. Det er aldri kommet noe svar. Under rettssaken skulle
Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig også be regnskapsfører om en forklaring på hvorfor Turid
Heidi Dammanns selvangivelse ble utarbeidet med en oppført arbeidsgodtgjørelse på 59900, mens
dette ikke er gjenspeilet i selskapets regnskap.
I løpet av 2005 betalte Turid Heidi Dammann innkjøp til leiren over sin egen bankkonto, for over
40.000,-. Turid Heidi Dammann har sannsynliggjort for meg at hun ytterligere gjorde kontante
innkjøp av egne penger, slik at hennes investering i selskapet var på over 80.000,-. I regnskapet er alt
dette ført på Rein Dammanns privatkonto. Det eksisterer ikke noen privatkonto for Turid Heidi
Dammann i regnskapet. Det er altså han som da har anledning til å føre disse pengene ut av
selskapet. Slik gikk det også, beløpet er overført til Rein Dammanns bankkonti, heri inkludert den
såkalte "felleskonto", eller 603-konto.
Rein Dammann har aldri gitt noen forklaring på dette. Generelt har han anført at inntekt ble satt på
ham for at hun ikke skulle få avkortning i trygd, men at hun har hatt full tilgang til pengene i hans
bankkonto gjennom det bankkortet som hun disponerte. Han har ikke gitt noen grunn til at det aldri
gikk penger tilbake til Turid Heidi Dammanns konto. Hun kunne jo ta ut det som hun hadde lagt inn i
selskapet. Hvorfor ble det ikke bokført at det var hun som hadde betalt?
Jeg finner at tingretten har valgt å tro veldig mye på Rein Dammanns forklaring. Situasjonen setter
Turid Heidi Dammann i en særlig rettsløshet. Ja, retten har valgt å tro Reins forklaring på dette og
mange andre punkter. Men det er intet fysisk fremlagt bevis, heller ikke noe vitnebevis som
garanterer at Turid Heidi Dammanns historie er uriktig. Da må det være mulig å forestille seg et lite
14
øyeblikk at hennes historie også kunne være sann. Dersom den er sann, har hun hatt svært liten
mulighet til å forsvare seg.
Dersom Rein Dammanns historie var sann, så hadde han mulighet for å innrette seg mer transparent,
slik at det var mulig for andre å se hva som skjedde med midlene. Han var ikke funksjonell analfabet.
Han kunne ha satt de beløp hun skulle ha på hennes konto. Dersom det var meningen at hun skulle
overføre hennes egne midler til ham, kunne han ha bedt henne overføre midlene til hans konto. Eller
de kunne ha gjort en skriftlig avtale. Eller Rein Dammann hadde kunnet be Turid Heidi Dammann om
å sende en skriftlig melding til regnskapsfører om at hun ikke ville ha en egen privatkonto i
regnskapet, men ønsket alle hennes innskudd skulle føres på Rein Dammanns privatkonto. Han
kunne også ha fått henne til å sende inn skriftlig samtykke til at hennes del av selskapets overskudd
skulle godskrives Rein Dammanns konto i regnskapet.
På den annen side, dersom Turid Heidi Dammanns historie er riktig, så er det vanskelig å se hva mer
Turid Heidi Dammann kunne gjort for å forsvare seg, hensett til hennes reelle situasjon. Det blir
forståelig hvorfor Turid Heidi Dammann, etter å ha funnet ut at hun kunne tjene 1G uten avkortning i
trygd, ringte regnskapsfører. I følge Turid Heidi Dammann var det vanskelig å snakke med Rein
Dammann. Da hun innvendte at hun kunne tjene penger uten avkortning i trygden skal Rein
Dammann ha svart at da visste han ikke hva hun gjorde med pengene. Dette skal ha provosert henne
så meget at hun ringte forretningsfører.
Dersom Turid Heidi Dammann var fornøyd med å få penger gjennom Rein Dammanns bankkonto,
hvorfor ringte hun da regnskapsfører?
Det anføres at det er ganske vanlig å ville ha sine penger. Det at Turid Heidi Dammann ringte
forretningsfører om de 60.000,- tyder på at også Turid Heidi Dammann kan ha ønsket kunne
disponere sine penger på sin egen konto. Det anføres at det er faktisk uvanlig at man, særlig midt i en
skilsmisse eller separasjon, vil ha alle pengene i en felles pott, uten noen mekanisme som kan holde
orden på hvor mye hver har brukt og hvor mye de har igjen. Det anføres at det er så uvanlig at det
har sannsynligheten mot seg. Derfor har tingretten vurdert bevisene feil når den åpenbart har gått ut
fra at Turid Heidi Dammann har vær fornøyd med å ha sine penger på en felleskonto.
Under enhver omstendighet fremgår det ikke klart noe sted i dommen hva retten egentlig har funnet
ut om disse 60.000,-. De er nevnt i saksøkers anførsler, og ikke nevnt igjen. Jeg antar dette må være
en saksbehandlingsfeil. Dette skulle ha vært et av underpunktene i påstanden om erstatning for
illojale disposisjoner.
I november av 2005 fikk Turid Heidi Dammann vite på mail at Rein Dammann hadde tatt ut
separasjon og kjøpt et hus til seg selv. I januar 2006 kjøpte Turid Heidi Dammann også et hus til seg
selv, med innflytting i februar. Turid Heidi Dammann hadde fortsatt litt igjen av sin arv. Derfor
oppstod ikke noen akutt situasjon som tvang frem at hun purret på de 60.000 hun hadde krevet.
Turid Heidi Dammann har alvorlig ADHD, og hadde på den tiden ikke medisiner. En virkning av ADHD
er at en har vanskelig for å følge opp ting. Det krever en stor anspennelse å holde fokus på en
oppgave eller et problem over tid. Det er umulig å holde fokus på flere oppgaver. Da Turid Heidi
Dammann skulle separeres fikk hun meget å tenke på. Det å finne et sted å bo, fikk prioritet. De
60.000,- fikk vente. De forsvant jo ikke, ettersom hun hadde dem til gode i selskapet – trodde hun.
15
Ut over våren spurte Turid Heidi Dammann igjen etter sin andel av selskapets inntekter. Men i stedet
for inntekter, har Turid Heidi Dammann fortalt at hun ble skremt til å tro at selskapet var i alvorlige
vanskeligheter våren 2006, og de måtte låne penger til selskapet. I Turid Heidi Dammanns logikk, er
det at de måtte låne penger til selskapet, et bevis på at det ikke var penger i selskapet. Det kan
tenkes at retten har en annen logikk, men jeg kan i det minste bevitne at jeg oppfatter Turid Heidi
Dammann som troverdig når hun fortsatt sier at hun oppfatter det slik.
Uansett så viser det forhold at Turid Heidi Dammann nå nektet å gjøre innkjøp til leiren som før, men
i stedet betalte inn en rund sum over bank, og skrev "lån" i meldingsfeltet, og samtidig krevde at Rein
Dammann skulle yte et like stort lån, et nytt trinn i progresjonen i Turid Heidi Dammanns utvikling.
Det viser videre at hun ikke helt hadde den samme underdanige holdningen. Men det var ennå en
lang vei å gå før hun var i stand til å tenke den tanke at han kunne direkte svindle henne.
Det er vanskelig å vite hvor denne fremstillingen av Turid Heidi Dammanns utvikling bør avsluttes.
Den stoppet ikke i 2006. Men før jeg går over til andre temaer må det påpekes at en slik utvikling
ikke er rettlinjet. Alle som har erfaring om slike ting vet at episoder som da Turid Heidi Dammann
ringte regnskapsfører, ikke behøver å være uttrykk for nivået av selvtillit og mestring. Om angsten
slipper taket en dag, og trass eller frimodighet bryter frem, så kan angsten komme tilbake med renter
neste dag. Slike episoder er i blant snarere forvarsler om en utvikling som er underveis.
Overdreven skepsis
Retten avbrøt foredraget til Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig i 12 minutter fordi retten
fryktet at vitnet Enrique Perez-Terron skulle "prosedere", se avsnitt ovenfor munder overskriften
"tidsnød".
At retten fryktet at vitnet bedrive prosedyre, ble aldri konkret begrunnet, og en er dermed henvist til
spekulasjon over hva bakgrunnen kan ha vært. Det er da nærliggende å vise til det "hjelpeskriv" som
daværende prosessfullmektig Heidi Bache-Wiig vedla tilsvar og motanke. Dette hjelpeskriv var i
utgangspunktet skrevet av meg, vitnet Enrique Perez-Terron, som ledd i å fremlegge saken for
advokaten. Av denne grunn inneholdt skrivet en rekke momenter av "prosederende" karakter,
herunder utsagn om at det måtte få betydning for spørsmål om foreldelse, at Turid Heidi Dammann
ikke var kommet til kunnskap om mange forhold før meget nylig. (Nylig i relasjon til tidspunktet da
dokumentet ble skrevet.) Dokumentet var således ikke ment å fremlegges som et hjelpeskriv for
retten; forfatteren visste ikke at det ville bli fremlagt slik, og, ettersom forfatteren ikke har juridisk
utdannelse, hadde han ingen kunnskap om formkrav til hjelpedokumenter.
Disse forhold sett i sammenheng med det øvrige, etterlater et inntrykk av at dommer Torjus Gard har
mottatt vitnemål fra Enrique Perez-Terron med en helt overdreven skepsis. Sett i lys av de feil ved
bevisvurderingen som vil bli belyst nedenfor, må det reises alvorlig spørsmål om dommeren har
maktet å opprettholde den nødvendige objektivitet i saken.
De forsvunne felles midler
Tingretten skrev på side 13 i dommen:
16
"Det gjennomførte skiftet må anses å omfatte også oppgjøret for salget av boligeiendommen
i Stjerneveien i 1998-99. Det er ikke uenighet om at salgssummen dels finansierte ny bolig i
Ivar Aasens vei på Fjellhamar og investering i Villmarksleiren ANS. Skifteavtalen synes dermed
også å omfatte verdier som påstås har forsvunnet i perioden 1998-2001 og som utgjør
vederlagskravet på kr. 2 061 000."
Det er ikke riktig at oppgjøret av salgsprovenyet fra eiendommen i Ivar Aasens vei omfatter verdier
som påstås forsvunnet i perioden 1998-2001, og som utgjør vederlagskravet på kr. 2.061.000.
Påvisningen av at disse midlene forsvant, bestod nettopp i å vise at de ikke inngikk i finansieringen av
verken Villmarksleiren eller den nye bolig.
Brorparten av formuesreduksjonen skjedde før boligen i Ivar Aasens vei ble kjøpt. Det er uforståelig
hvordan retten kan tro at disse midlene magisk gjenoppstår ved kjøpet av boligen eller senere.
Familiens samlede netto formue etter selvangivelsen, inklusive verdier i selskapet, og med tillegg av
reell markedsverdi av bolig utover skattetakst, var:
pr 1.1.1998
pr 1.1.2002
Differanse
4 498 573
1 984 760
2 513 993
Denne formuesreduksjon kan heller ikke forklares med investeringer i selskapet. Selv når det tas
høyde for underskudd i driften fremkommer et meget stort forbruk.
Samlede inntekter begge parter per selvangivelser
– Regnskapsfeil, inntekt satt for høyt år 2000
– Underskudd i selskapet tre av de fire årene
Disponibelt (inklusive til betaling av skatt)
1 058 255
119 068
352 466
586 721
Totalt forbrukt over fire år (2,5 mill + 586')
Forbrukt per år
3 100 714
775 178
Det anføres at tingretten har bedømt faktum feil. Det anføres også at at den har beskrevet for dårlig
hvordan den har kommet frem til sin bedømmelse, slik at det er vanskelig å forstå hva som har gått
galt her. Dette utgjør en saksbehandlingsfeil.
Det er nærliggende å tro at tingrettens bedømmelse bunner i en grunnleggende misforståelse av
Turid Heidi Dammanns anførsler. Det er vanskelig å si noe helt konkret og sikkert om dette, men det
synes overveiende sannsynlig at dette også er et resultat av den store tidsnød.
Ingen skifteavtale
Tingretten har valgt å tro på Rein Dammanns forklaring om at diskusjonen om skiftet "gjenoppstod"
som følge av Turid Heidi Dammanns misnøye. Det anføres at retten har vurdert faktum og beviser feil.
Retten har sett bort fra alle tegn og fremlagte bevis på at det har vært umulig for Turid Heidi
Dammann å nå frem med sin misnøye verken før eller senere.
Det anføres at Rein Dammanns oppgave over partenes mellomværende i 2006 og 2007, gjengitt i
faktisk utdrag side 245, viser dette. Vitnet Enrique Perez-Terron forklarte om denne listen at den er
17
grovt misvisende, men denne del av vitnemålet ble avskåret. Det anføres at denne listen i
kombinasjon med de opplysninger som begrunner kritikken av den, demonstrerer at det var umulig
for Turid Heidi Dammann å forhandle med Rein Dammann. Dokumentet fremstår som et forsøk på å
svindle Turid Heidi Dammann.
Tingretten har ikke tatt høyde for at Turid Heidi Dammann aldri fikk innsyn i boets verdier. Det har
vært umulig for Turid Heidi Dammann å få innsyn i Rein Dammanns bankkonti. Hun ba advokat
Stenvaag om bistand til dette i 2009, og fikk etter noen dager til svar banken avslo dette. Selv den
såkalte 603-konto som i følge Rein Dammann skulle ha vært en "felleskonto", har Turid Heidi
Dammann aldri hatt innsyn i før Rein Dammann omsider ga fullmakt til innsyn i mai 2011. Tingretten
har muligens ikke fått med seg at selv om Turid Heidi Dammann hadde et bankkort som hun kunne
bruke til å gjøre innkjøp til leiren, så hadde hun like vel ikke rett til å få kontoutdrag eller annen
informasjon.
Det vises til kvittering fra bankautomat av 30. desember 2006 som viste at Rein Dammann på det
tidspunkt hadde store beløp på den angjeldende konto. Av Rein Dammanns selvangivelse fremgår
det at han dagen etter hadde tømt denne konto. Selvangivelsen viser kun et beløp som stemmer
med saldo på den andre av hans konti som Turid Heidi Dammann fikk innsyn i i 2011. Dette viser at
hans selvangivelser ikke gir noe tilfredsstillende grunnlag for å bedømme boet.
Tingretten har heller ikke tatt høyde for at Rein Dammann konsekvent har nektet Turid Heidi
Dammann adgang til den hytta han bygget i Nordmarka, til dels for det felles selskaps midler. Det
anføres at det må være uholdbart at en part skal kunne holde formuesgjenstander skjult under et
skifteoppgjør. Dette er uforenlig med rettssikkerhet for Turid Heidi Dammann.
Tingretten har ikke tatt høyde for at boet og selskapet er innvevet i hverandre. Rein Dammann har
selv anført at brakker som ble tatt i bruk i driften av leiren, men hadde tilhørt familien før selskapets
stiftelse, ikke skulle ha vært en del av selskapet. Dette innebærer at det for Rein Dammann selv
fortsatt var verdier i boet som ikke var fordelt ettersom det åpenbart ikke forelå noen konkludent
adferd som kunne avgjøre hvem som hadde fått hvilken brakke.
Retten har ikke tatt høyde for at Rein Dammann til denne dag har motstått alle oppfordringer til å
utlevere selskapets eiendeler. Han har konsekvent unnlatt å gi Turid Heidi Dammann tilgang til det
epost-arkiv som befant seg på selskapets datamaskin, i strid med selskapsloven, og i strid med den
avtale han selv inngikk på advokat Stenvaags kontor. Det anføres at disse og tallrike andre forhold til
fulle demonstrerer umuligheten av å komme til en normal avtaleinngåelse på akseptable og
jevnbyrdige forutsetninger.
Tingretten har vist til to e-poster som skulle underbygge tingrettens bedømmelse av faktum på dette
punkt. Det anføres at disse to e-poster ikke på noen måte viser dette.
Tingretten har vist til Eidsivating lagmannsretts dom av 13.2.2013 i sak 12-130039ASD-ELAG. Det
anføres at denne dommen ingenlunde kan sammenlignes. I saken for Eidsivating var det ingen som
holdt tilbake informasjon. Det var heller ingen som hadde slike kognitive handikapp som Turid Heidi
Dammann. Det var heller ingen anførsel om illojal svekkelse av delingsgrunnlaget.
Tingretten skrev på side 13 "Det hører med til bildet at partene var enige om å drive Villmarksleiren
ANS videre sammen som før til tross for separasjonen." En slik opplysning vil normalt tolkes som at
18
partene var vel forlikte og innstilt på å samarbeide. Selv om det ikke er sagt uttrykkelig synes retten å
mene at dette taler for at partene raskt ble forlikte om delingen av boet. Det anføres at dette er en
helt uriktig tolkning på mange plan. At partene valgte å drive videre har sammenheng med at leiren
hadde meget stor betydning for hver i sær av partene, om enn av forskjellige grunner. Særlig Turid
Heidi Dammann var i en tvangssituasjon i så henseende. Hun hadde ingen mulighet for finne et annet
arbeid. For begge parter hadde leiren stor betydning for deres identitet.
At Turid Heidi Dammann skulle ha frafalt krav om enkeltgjenstander er ikke riktig.
Foreldelse bestrides
Det gjøres gjeldende at foreldelseslovens § 10 får anvendelse, da Turid Heidi Dammann ikke kom til
nødvendig kunnskap om selskapets økonomi, og derfor ikke hadde noe kunnskapsmessig grunnlag
for å gjøre gjeldende noe krav, før vinteren 2011. Det er uklart om det her er på sin plass å anføre
vurdering av faktum eller å anføre uriktig lovanvendelse. Det fremgår ikke klart av dommen om
retten har ansett at Turid Heidi Dammann hadde den nødvendige kunnskap for å kunne fremsette
krav om vederlag.
Feil bedømmelse av kjennskap til skatteunndragelse
Tingretten skrev at den var overbevist om at begge parter kjente til kontantsalget. Det er ikke klart
hvorfor retten tror dette. Rein Dammanns nærmeste venner – etter det jeg kan huske i hvert fall en
av dem – hevdet at de skulle ha snakket om det så Turid Heidi Dammann hørte det. Dette er ikke
spesielt troverdig. En manglende forståelse av Turid Heidi Dammanns situasjon og forutsetninger kan
vel ha medvirket til tingrettens konklusjon på dette punktet.
Uansett anføres at faktum er uriktig bedømt også på dette punkt.
Turid Heidi Dammann har fått anledning til å føre de beviser hun ønsket å føre i dette spørsmålet.
Dersom hun hadde visst om og vært delaktig i denne skatteundragelse, var det ingen grunn til at hun
skulle behøve å la advokat Stenvaag forespørre regnskapsbyrået om hvordan kontantsalget var
bokført. Hennes venninner som forsøkte seg på regnskapet før jeg kom inn i bildet, var frustrerte
over at alkoholboken ikke lot seg tyde meningsfullt, og i fakturaene var det mange "se vedlegg" der
vedlegget manglet.
Da sammenhengen kom for en dag, var Turdi Heidi Dammanns fullstendig fortvilet.
Turid Heidi Dammann ønsket å føre flere vitner på hennes reaksjon da hun fikk vite at
kontantomsetningen ikke hadde vært bokført. En så vidt sterk reaksjon i så lang tid, som hun da
hadde, lar seg i praksis ikke agere som skuespill. Nettopp Turid Heidi Dammanns ADHD-lidelse taler
også mot at hun skulle kunne gjennomføre en slik fingert reaksjon over så lang tid.
Rein Dammanns venner hadde ingen spesiell fordel av at Rein Dammann snøt på skatten. Vennene
hadde neppe provisjon av skattebesparelsen. Det er ikke uten videre sannsynlig at Rein Dammann
har spredt det vidt og bredt at han snøt på skatten. Det var ikke kontantsalget i seg selv som var
ulovlig, det var den manglende bokføring. Det er ingen spesiell grunn til at kameratene hans skulle
visst om bokføringen, langt mindre kommentert den. At det ikke var et kassaapparat, om det skulle
ha vært bakgrunnen, kan henføres til at salget kunne ha kommet inn under reglene for ambulerende
19
salg. Tingretten bør ha fått et inntrykk av en kulturelle avgrunnen mellom disse vennene og Turid
Heidi Dammann. De har lite til felles, og Turid Heidi Dammann hadde liten grunn til å gi akt på
detaljer i deres innbyrdes samtaler. Om hun skulle ha overhørt ord som "spare skatt" eller lignende
ville det ikke uten videre vært nok til å opplyse henne om at hele salget var svart. Skulle hun ha hørt
tale om svart salg, ville det ikke vært nok til å overkomme hennes overbevisning om at Rein var
hederlig, uansett hvilke vanskeligheter hun hadde opplevd med ham. Det kan bli behov for å belyse
nærmere Rein Dammanns evne til og vane å fremstille seg selv i et skinnhellig lys.
Tingretten bør se at Turid Heidi Dammann her beskyldes for delaktighet i straffbare forhold. Da bør
det kreves bedre bevis. Retten har ikke gjort rede for hva den bygger på, og vi er henvist til å gjette
og svare etter evne på grunnlag av gjetninger. Jeg antar det er en saksbehandlingsfeil.
Rein Dammann har åpenbart ikke sett noen mulighet til å vri seg unna bevisene for at det fant sted et
svart salg, og har da foretrukket å innrømme sin egen del. Tingretten burde da se hans økonomiske
insentiv til trekke Turid Heidi Dammann inn i det. Rein Dammanns nærmeste venner hadde så like
forklaringer, at det må være meget sannsynlig at de var likt instruert.
Feil bedømmelse av delingen av provenyet av svart salg
Tingretten skrev om det svarte salget: "Retten er overbevist om at begge partene kjente til dette. Det
er ikke ført bevis for at denne omsetningen bare har kommet Rein Dammann til gode."
I dette spørsmålet har tingretten valgt å praktisere "skyldig inntil det motsatte er bevist" overfor
Turid Heidi Dammann. For Rein Dammanns del er ikke dette en like aktuell problemstilling all den
stund han har innrømmet forholdet.
Tingretten krever her av Turid Heidi Dammann at hun beviser at hun ikke har mottatt noe proveny
fra kontantsalget. Retten bør være klar over at det meget sjelden vil være mulig å føre direkte bevis
for at noe ikke har skjedd. Bevis må da være indirekte, og krever en viss oppmerksomhet og
konsentrasjon hos retten for å oppfatte de nødvendige detaljer.
Vi viser til drøftelsen av hvorvidt Turid Heidi Dammann nøt godt av de midler som ble satt på Rein
Dammanns 603-konto. Det vises til behandlingen av de 60.000,- som Turid Heidi Dammann ønsket å
ta ut som "lønn" i 2005. I denne saken vrimler det av indikasjoner på at Rein Dammann gjorde som
det passet ham, og at det sjelden passet ham å dele noe som helst.
Tiden tillater ikke at jeg sjekker alle referanser her. Etter det jeg i skrivende stund husker har Rein
Dammann påberopt seg en e-post som bevis på Turid Heidi Dammanns deltakelse, og likeledes en
linje i hans økonomiske oppstilling, faktisk utdrag side 245. Det anføres at disse dokumentene ikke
beviser det som det påstås at de beviser.
Turid Heidi Dammann har ikke hatt fordel av 603-kontoen.
Turid Heidi Dammann har anført at hun ikke har fått ca 119.000,- som er bokført og debitert hennes
privatkonto i regnskapet i Villmarksleiren i 2006 og 2007. Størstedelen av disse pengene ble overført
til Rein Dammanns bankkonto 1644.01.49603. Rein Dammann hevder at disse pengene er kommet
Turid Heidi Dammann til gode ved at hun besatt et bankkort som gjorde det mulig for henne å betale
innkjøp fra denne konto.
20
Tingretten har feilaktig skrevet i dommen at det dreiet seg om 49 550. Dette er kun summen av noen
eksempler som ble dokumentert i prosesskriv av 3.12.2012.
Turid Heidi Dammann anførte at det var funnet regnskapsposter for til sammen ca. 119.000,-, hvorav
den største var på kr. 48.741,68.
Dette tyder sterkt på at det gikk for fort under hovedforhandlingene.
Tingretten skrev også "Bankutskrifter viser at hun har benyttet denne muligheten til både private
formål og selskapsformål."
Det bestrides at bankutskriftene viser dette.
Rein Dammann har vist til kontobevegelser i 2003, 2004, 2006 og 2007. Jeg tolker dette dit hen at
kontobevegelsene i 2003 og 2004 skal være eksempler på at Turid Heidi Dammann skal ha hatt
tilgang til sin del av overskuddet i driften av selskapet i tiden frem til separasjonen i november 2005.
Det er da tale om kr. 179.000 i 2003, 201.000 i 2004, og 255.000 i 2005.
Det er til dels vanskelig å forstå at retten har tatt seriøst Rein Dammanns anførsler om at Turid Heidi
Dammann har disponert denne kontoen til private formål.
Det omstridte beløp er på mange hundre tusen kroner i året under ekteskapet, og på rundt 119.000 i
2006 og begynnelsen av 2007. I år 2003 burde vi sett at Turid Heidi Dammann belastet denne
kontoen med nær 15.000 kroner i måneden. I år 2004 burde det vært belastninger for 16-17.000, og i
2005 for over 20.000 kroner per måned.
De poster Rein viste til utgjorde om lag kr. 1-2000 per år, og flere av dem gjelder innkjøp som finnes i
selskapets regnskap.
Det skal her drøftes tre eksempler.
Et hovedargument for at det skulle ha vært Turid Heidi Dammann som stod bak de anførte postene
var i flere tilfeller at bruksstedet hadde en adresse "på Grefsen" og lignende, altså angivelig nær
Turid Heidi Dammanns bolig på Movann.
1. En av dem lå på Kringsjå. I følge Google Maps er det bare 24 minutter med bil fra Movassbakken.
Turid Heidi Dammann bor i skogkanten ved Movann; vil hun en tur i skogen går hun bak garasjen
og inn i skogen. Sognsvann et populært utfartsområde, og enhver som har sosial omgang kan
komme til å dra dit i en sosial sammenheng. Dette kan like gjerne Rein Dammann ha gjort som
Turid Heidi Dammann.
2. Det vises til innkjøpet på Esso Grefsen, en bensinstasjon som Turid Heidi Dammann aldri har
besøkt. Den ligger langs ringveien, som Rein Dammann trafikkerer jevnlig på vei til sin kamerat
vitnet Jens Amundsen og på vei til deres felles hytte i Nordmarka. Adkomsten er fra Storokrysset
langs vestgående påkjøringsrampe til ringveien.
Stasjonen ligger ubekvemt til i forhold til Turid Heidi Dammanns kjøreruter. Skal hun vestover,
kjører hun ned Maridalsveien og vestover i Tåsen-tunellen. Ved behov kan hun da fylle ved Esso
på Sogn. Skal hun østover, er det ikke naturlig å benytte en bensinstasjon på vestgående side av
ringveien. Det er to bensinstasjoner like ved, langs østgående side. Forøvrig fyller Turid Heidi
21
Dammann i hovedsak ved Statoil-stasjoner hvor hun får rabatt på sitt Obos-kort, og hvor hun har
abonnement på fri kaffe. Det er en Statoil ved Storosenteret.
Det var på den tiden også en Shell-stasjon i Kjelsåsveien ca. nr. 138, som er langt nærmere Turid
Heidi Dammanns bolig, som hun passerer dersom hun velger å kjøre Grefsenveien til eller fra
Storo.
3. En annen av disse posteringene som Rein Dammann viser til gjelder et innkjøp gjort i en
forretning som hovedsakelig selger dameting. Det anføres at også menn kjøper dameting i
presang på julaften. For alt vi vet kan det ha vært en julepresang til Turid Heidi Dammann.
4. En av kortbelastningene kommer nærmere Turid Heidi Dammanns bolig, den gjelder innkjøp hos
Rema 1000 på Kjelsås den 6. februar 2007 klokken 20:52, for kr. 365,50. Imidlertid ligger
kvitteringen i regnskapet. Innkjøpt gjaldt et stort antall olivenfargede kubbelys. Turid Heidi
Dammann kjøper slike ting når anledningen byr seg, for det er ofte vanskelig å finne ting i riktige
farger når arrangement er nær forestående.
Det er nødvendig å se nærmere på bevisførselen i et bredere perspektiv. Det er nærmest flaut å
måtte belære en presumptivt erfaren dommer i Oslo Tingrett det mest elementære om bevisstyrke.
Over alle disse årene er det gjort så vidt mange kontobevegelser og innkjøp over denne konto, at det
ville være en statistisk usannsynlighet om det ikke var noen poster som hadde potensial for å tolkes
som innkjøp gjort av Turid Heidi Dammann til private formål.
En statistisk korrekt vurdering krever at det påvises transaksjoner signifikant (såkalt 2 sigma) utover
det som måtte ventes å fremkomme ved rene tilfeldigheter og sammentreff slik som de som nettopp
er redegjort for. Hva som måtte ventes, kan være vanskelig å tallfeste, men det fremgår av
ovenstående eksempler at mulighetene er legio. Dette må gjenspeiles i vurderingen.
Først ved et slikt signifikant antall tilfeller, kunne det tales om en sannsynliggjøring av at Turid Heidi
Dammann overhodet har handlet til private formål på denne konto. Men i den sammenhengen som
her drøftes, gjelder spørsmålet om Turid Heidi Dammann har fått mange hundre tusen kroner over
denne konto. Da er det heller ikke tilstrekkelig å påvise noen få handler utover det som utgjør
statistisk støy. Da må det påvises vesentlige beløp. I 2005 skulle Heidi Dammanns andel av
overskuddet utgjøre om lag kroner 250.000,-, Dette utgjør kroner ca 20.000,- per måned.
Den bevisvurdering retten har gjort i dette tilfelle etterlater et inntrykk av at retten har en farlig svak
evne til kvantitativ vurdering. I en funksjon der så mange menneskeskjebner kan ødelegges ved en
uriktig vurdering fremstår det som uforsvarlig i vårt samfunn at det ikke kvalitetssikres en langt
høyere evne til noe som er så sentralt i så mange saker.
Det er påfallende at tingretten trekker en såpass bombastisk konklusjon på et så sviktende grunnlag.
I virkeligheten har de nevnte bevis ytterligere svakheter som det ikke er tid til å drøfte i denne
omgang. Samtidig har tingretten vært bemerkelsesverdig uvillig til å se Turid Heidi Dammanns
situasjon.
Usannheter bekrefter THDs fremstilling
I det følgende anføres en liste over bevismomenter som tingretten ikke har tillagt den vekt de
fortjener. Turid Heidi Dammanns anførsel om å være ført bak lyset på så mange måter og over så
lang tid, må sees i lys av dette. Det anføres at de nedenstående momenter viser trekk og
22
handlemåter ved Rein Dammann som er meget sjeldne i den generelle befolkningen, og denne
sjeldenhet, ved bruk av Bayes teorem, leder til en sannsynlighetsovervekt for Turid Heidi Dammanns
saksfremstilling. Dette vil bli utdypet nærmere i et senere skriv, av hensyn til tidspresset for dette
prosesskrivet.
Nektelse av innsyn, villedende om e-post
Det er også dokumentert at Rein Dammann innskrenket Turid Heidi Dammanns innsyn i bedriften
ved konsekvent å nekte å gi tilgang til selskapets e-post, korrespondanse og kundeavtaler. Senere har
Rein Dammann hevdet at det ikke eksister noe kundearkiv. Men i januar 2010 inngikk Rein Dammann
på advokat Stenvaags kontor avtale om overlevering av backup av selskapets e-postarkiv. Det må da
formodes at det eksisterte et e-postarkiv. Likevel avlyste Rein Dammann gjentatte ganger avtalen om
å la den datakyndige komme og ta backup, slik det var avtalt. Til slutt erklærte han at han likevel ikke
ville avgi slik backup.
I anledning forberedelsene til tingrettsbehandlingen, ble det provosert fremlagt e-postarkiv,
korrespondanse, kundeavtaler, osv. Dette ble ikke gjort. I stedet ble det hevdet at Turid Heidi
Dammann allerede hadde tilgang til en "e-postadresse". Det er beskrevet gjentatte ganger i
prosesskriv både for tingretten og i ankesaken hvorfor dette er en meningsløshet. E-posten lagres
ikke på en adresse. Den lagres i selskapets datamaskin som Rein Dammann besitter. At Turid Heidi
Dammann var i stand til å motta enkelte løpende e-poster fra ca. medio 2008, kan ikke frita Rein
Dammann fra å overlevere både de eldre e-postene, og de som Turid Heidi Dammann ikke har kopi
av. Rein Dammann har aldri svart på krav om ikke-elektronisk korrespondanse. Det er ikke troverdig
at det ikke skulle eksistere et eneste brev på papir. Det er heller ikke troverdig at det ikke skulle
eksistere en eneste bindende skriftlig kundeavtale, jf tilbudenes angivelse om dette.
Det synes meget påfallende at Rein Dammann velger å ta belastningen på sin troverdighet med å
fortsette å nekte overlevering.
Innsyn i påstått felleskonto ble avgrenset til kun en måned
Da Rein Dammann sommeren 2011 samtykket i å gi fullmakt til Turid Heidi Dammann til å innhente
bankutskrifter fra den angivelige "felleskonto", 603-kontoen, satte han en begrensning i fullmakten,
slik at den kun var gyldig fra 20. mai 2011 til 24. juni 2011, altså i en måned og fire dager. Det viste
seg svært vanskelig å få banken til å honorere denne fullmakten innen den utløp.
Det er underlig sett i lys av at det angivelig skulle være en felleskonto. Det er da nærliggende å tenke
at Rein Dammann kan ha fryktet hvilke oppdagelser dette innsynet kunne lede til, og håpet at den
korte tiden skulle medføre praktiske problemer slik at deler av innsynet i praksis falt bort.
Ukantet plank til kr. 400/løpemeter
I stevningen anførte Rein Dammann en verdi på kr. 50.000,- hva han kalte "sammenleggbare benker
og bord til 120 personer." (Stevningens side 3.) Det vises til fotografi på side 28 i hjelpeskrivet, side
563 i faktisk utdrag. Det er ikke bestridt i saken at fotografiet viser det som Rein Dammann siktet til i
sin verdsettelse. Fotografiet viser en stabel med om lag 25 ukantede planker, samlet om lag 2,5
kubikkmeter, samt om lag 12 helt enkle bukker. Det har vært noe flere bord og benker den gangen
dette ble tatt i bruk til å dekke til for ca 100 personer i år 2001. Bordene er fullstendig ubehandlede,
og har derfor forfalt betydelig gjennom de 9 årene utendørs lagring, fra 2001 til Rein Dammanns
uttreden i 2010. Det er umiddelbart innlysende at det som vises på fotografiet ikke kan være verd
23
mer enn en tusenlapp eller to. (Konstruksjonsvirke 48x198 mm selges i dag for kr. 29,- per løpemeter,
eller ca. 7600 for 2,5 kubikkmeter. Plankene i leiren er bredere enn slikt konstruksjonsvirke, men
ukantede og uten garantier for bæreevne – kvistfrihet ol.) Rein Dammann er snekker, og må vite at
han har satt verdien minst ti ganger for høyt.
Fiktivt "spesiallaget bygg for toaletter og vaskeplass"
I stevningen er angitt at Villmarksleiren eide to brakker som var bygget sammen til "ett spesiallaget
bygg for toaletter og vaskeplass + et kjøkkenlager." Det er ikke riktig at det er eller har vært noe som
helst form for toalett i denne eller noen annen brakke – nærmeste toalett er en utedo om lag hundre
meter før lagerbrakkene, eller kundetoalettet – en toseters utedo om lag 75 meter nedenfor
brakkene, nær selve leiren; og "vaskeplassen" er uten vann og uten avløp. Det er således en grovt
misvisende beskrivelse. Dette ble dokumentert ved fotografier. Dersom retten ikke fikk med seg
dette, bekrefter det at tempoet ble presset uforsvarlig høyt.
"Selvgående" bedrift uten faste ansatte – 17-timers arbeidsdag
I stevningen krevde Rein Dammann at det skulle beregnes en goodwill-verdi for selskapet ved å ta
utgangspunkt i et gjennomsnittlig årsoverskudd før utbetaling av arbeidsgodtgjørelse på ca.
kr 410.000,-, og multiplisere dette med fire. I denne sides anke til Borgarting Lagmannsrett over
oppfriskningsspørsmålet, ble det påpekt at fraværsdommen var avsagt med urette fordi
rettsanvendelsen var feil, fordi denne beregningsmåten er helt feil. Valget av beregningsmodell er en
del av rettsanvendelsen.
I sitt anketilsvar i oppfriskningssaken søkte saksøkersiden å opprettholde resultatet av sin beregning
av goodwill, ved å tilby alternative beregningsmodeller. I denne sammenhengen ble det da anført
(side 2, punkt 2.2):
"Ankemotpart har i stevningen anført at selskapet genererte en gjennomsnittlig
normalavkastning til eierne på kr. 410 279,- og var selvgående uten deltakernes personlige
innsats eller inntjeningsevner"
I det neste avsnitt, annet punktum, heter det:
"Påstandsgrunnlaget har sammenheng med at virksomheten opererte uten 'faste ansatte'."
Et tenkende menneske bør bli forundret over at det skulle være mulig å ha et lite selskap som uten
nevneverdig netto kapital, genererer brukbare overskudd uten vesentlig innsats fra eierne og uten
faste ansatte.
(Hadde påstandsgrunnlaget vært presisert slik allerede i stevningen, ville denne siden kunnet
påberope også at påstandsgrunnlaget var åpenbart uriktig, jfr tvisteloven § 16-10.)
Under saksforberedelsen fremla denne siden en timeliste som Rein Dammann har ført. Se vedlegg til
prosesskrift av 13. januar 2013, faktisk utdrag side 523 og utover.) Der gjør Rein Dammann rede for
sin tidsbruk i perioden 23/11-2005 til 20/9-2006, altså en periode på 10 måneder. På nest siste side
har han selv summert timene frem til og med 11/9, og kommer til 816,75 timer for seg selv. På siste
side er det ytterligere 65,5 timer. Summen blir da 882,25 timer. Dette er godt over et halvt årsverk på
10 måneder, og da er ennå ikke Turid Heidi Dammanns innsats medregnet.
24
For Turid Heidi Dammann har Rein ført 222,25 timer. I e-posten der denne timelisten var vedlagt,
oppfordret han henne til å føre sine egne timer; han hadde kun ført noen timer han mente han visste
om. Turid Heidi Dammann mener hennes innsats var ikke mindre enn hans, dette burde fremgå av
listen over hennes arbeidsoppgaver. Uansett har Rein Dammann ført 1104,5 timer til sammen for de
to deltakerne for en periode på 10 måneder.
For å anslå innsatsen over et helt år, må det gjøres tre korreksjoner.
1. I dagene 6-17. juni 2006 var arrangementer med gjester i 10 av 11 dager. Det vises til
kalenderen på side 461 i faktisk utdrag. Disse arrangement gjenspeiles ikke direkte i
timelisten, se faktisk utdrag side 532. Det nevnes kun "Div. forberedelser arr." den 17/6 og
"Div. opphopning etter alle arr." den 18/6.
Man ser i timelisten at arrangementsdager medfører mange timer. Arrangement
"Elvebakken" den 21-22 august (faktisk utdrag side 534) er ført med til sammen 24 timers
innsats per dag for de to eierne. Arrangementet den 5/9 (på samme side) er ført med til
sammen 28 timer på én dag. Arrangementet 9/9 (samme side) er ført med til sammen 27,5
timer. Det er derfor rimelig å estimere en korreksjon på minst 200 timer (20 timer per
arrangementsdag) for disse ti arrangementsdagene.
2. For å finne et tall som gjelder et helt år, kan det gjøres et anslag for de neste to månedene,
perioden 21/9 til 22/11 2006.
De medregnede 10 måneder har 29 arrangementsdager og 1304,5 timer, inklusive 200 timer
ekstra i juni. Det svarer noenlunde til 40 timer per arrangementsdag, når innsalg,
forberedelser og etterarbeid medregnes. Det er fem arrangementer, men det er også innsalg
av ytterligere fem arrangementer i desember. Det må da kunne regnes minst 5*40=200 timer
i denne perioden.
3. Turid Heidi Dammanns timer må kompletteres. Uten slik komplettering er vi kommet til
1504,5 timer (0,88 årsverk) medregnet punkt 1 og 2 ovenfor. Dersom Turid Heidi Dammann
tillegges like mange timer som Rein Dammann, blir summen 2164 timer eller 1,27 årsverk.
Det vil også fremgå av timelisten at arbeidstiden er ubekvem. Det er mange lange økter. Dette
avlønnes vanligvis med beregning av overtid. Dermed utgjør dette i realiteten rundt 1,5 årsverk.
Etter at oppfriskning ble gitt, har Rein Dammann gått bort fra at bedriften skulle være selvgående, og
anslått den samlede arbeidsmengde til en verdi av kr. 250.000,-. Etter vanlig industriarbeiderlønn
svarer dette til knapt over 50% stilling. Det fremgår av dette at Rein Dammann og hans
prosessfullmektig klart forstod sammenhengen mellom arbeidsinnsats og goodwill. Dersom de skulle
ha vært forvirret om denne sammenhengen da stevningen ble innlevert, så har de visst bedre senest
da sammenhengen ble forklart i anken over oppfriskningsspørsmålet.
Det fremgår da at Rein Dammann har søkt å kreve Turid Heidi Dammann urettmessig for havparten
av en fiktiv goodwill-verdi. Han har opprettholdt kravet om en fraværsdom som verdsatte denne
goodwill til fire ganger 410.000, altså 1,64 millioner, når han visste at beløpet 410.000 måtte minst
reduseres med 250.000,- og goodwillberegningen dermed med minst én million; i realiteten må ham
ha visst at det ikke var noen goodwill over hodet.
25
Villedende om leirens tilstand
Det ble bekreftet av minst tre vitner at Villmarksleiren er i sterkt behov for opprustning, at de
sentrale driftsmidlene er i en tilstand av totalt forfall. Det laveste beløp som ble antydet av vitnet
Peter Straumann basert på en sterkt forenklet driftsmodell, var 250.000,- En driftsmodell basert på
tidligere driftsform krever i følge de øvrige vitner om lag én million kroner i investeringer. Det er ikke
troverdig at Rein Dammann ikke skulle ha visst dette meget vel. Også tingretten forstod på grunnlag
av fotografier at de fysiske verdier i leiren er ikke eksisterende. Hans beregning av selskapets verdi
fremstår som en villedning av retten.
Uriktig om vitnet Anna Kruses billettkjøp
I anledning krav om utsettelse, hevdet Rein Dammann i prosesskriv av 10.10.2012, nederst på side 3
som følger:
"Hertil har Rein Dammann allerede forskuttert flybilletter for Anna Kruse til den 6. november 2012"
Imidlertid tok Turid Heidi Dammann kontakt med Anna Kruse per telefon, og som beskrevet i
prosesskrift av 10.10.2012 fra Turid Heidi Dammanns prosessfullmektig Østberg:
"Ved kontakt med Anna kruse opplyste hun at Rein Dammann hadde ringt henne den 9.10 og gitt
beskjed om at saken kanskje ble utsatt. Kruse har ikke kjøpt noen flybillett enda. Hun har heller ikke
fått penger forskuttert, avtalen er i følge Kruse at hun måtte legge ut selv."
Rein Dammann har ikke bestridt dette.
Tingretten har misforstått regnskapet.
Tingretten skrev nederst på side 10 i dommen "Da var overskuddet på kr. 98 218 før lønn..."
Resultatet var et underskudd på kr 98 218, ikke et overskudd. Dette tyder igjen at ting gikk for fort,
for jeg vitnet om dette og det burde ha gått klart nok frem av hele fremstillingen at det ikke var noen
inntektsbringende aktivitet i leiren overhodet i hele perioden. Det ville jo heller ikke vært mulig før
Rein Dammann trådte ut. Han motsatte seg enhver aktivitet, sa opp forsikringer, tømte bankkonti
fortløpende hver gang det kom noe inn, osv. Det er uforståelig hvordan tingretten forestiller seg at
det skal oppstå et overskudd under slike forhold.
Tingretten har også oversett at Rein Dammann har en gjeldspost i regnskapet på 29.000,- etter at
årets privatkonto var motregnet. Dette kommer i tillegg til hans andel av selskapets negative
egenkapital. Imidlertid har han senere betalt 11.000 til utleier av leirområdet. Etter dette var hans
gjeld til selskapet kr. 18.000,-.
Tingretten har oversett hovedpunktene i erstatningskravet
Det viktigste kravet var erstatning for tapt inntekt ved at drift ble umuliggjort. Det vises til punkt 5,
side 18 og følgende i "hjelpeskrivet", side 554 i faktisk utdrag. Her inntas en oppdatert beregning
med nyere regnskapstall.
2009 Normal inntjening
Faktisk resultat
Differanse
Heidis andel
2010 før reins uttreden, 7 måneder
410 000
146 000
264 000
132 000
26
Normal inntjening
Faktisk resultat
Differanse
Heidis andel
239 167
-98 218
337 385
168 692
2010 etter Reins uttreden, 5 måneder, 205000 per år
Normal inntjening
85 416
Faktisk resultat
-46 412
Heidis tap
131 829
2011 Normal inntjening
Faktisk resultat
Heidis tap
205 000
-137 094
342 094
2012 Normal inntjening
Faktisk resultat
Heidis tap
205 000
-150 784
355 784
Sum tap før avkortning i pensjon og før skatt
Anslått avkortning i pensjon
Sum tap etter avkortning i pensjon før skatt
Skatt av den tapte inntekt, anslått 30%
Sum tap etter avkortning og skatt
1 130 399
305 903
824 496
247 349
577 147
Tingretten har også oversett de fleste andre punkter i erstatningskravet.
1) Ikke bokført Turid Heidi Dammanns investeringer, utlegg, og andre rettmessige krav.
a) Initielle lån fra moren, driftsmidler innkjøpt av faren. I utgangspunktet 560.000, men hvis tvil
foreslås beløpet 280.000 som Rein Dammann satte på sin selvangivelse.
b) Bilgodtgjørelser for bruk av Heidi Dammanns og hennes foreldres biler, samt kontorleie bobil.
Feil godskrevet
Ikke bokført
1998
40 610
1999
14 720
2000
9 493
2001 (netto differanse)
24 910
2002 (netto differanse)
22 600
2003-06 bobil, bilgodtgjørelse
57 600
2003-06 bobil, kontorleie
72 000
SUM
64 823
177 110
Bobilen var spesial-bestilt for å dekke behov i leiren. Den kostet tett oppunder 500.000 og
inneholdt kontorfasiliteter som ellers ikke var mulig i leiren, kombinert med 4-hjulsdrift. Det
bør derfor regnes en moderat kontorleie for bruken av denne bilen i tillegg til normal bilgodtgjørelse. Resultatet av denne bokføringen er heller ikke urimelig: Da Heidi ble separert og
kjøpe boligen i Movassbakken og måtte tilrettelegge den, ble hun nødt til å selge bobilen.
Den gikk for 375.000,-. Verdifallet var altså nær 125.000. Dertil kommer drivstoff og andre
driftutgifter. Vi har satt opp "kontorleie" 2000/mnd fra sept. 2003 til sept 2006, i alt
kr. 72.000,-; og bilgodtgjørelse 6000km/år à kr. 3,20, i alt 57.600,-. Disse to postene er til
sammen 129.600,-. Bruken var overveiende for leiren, og det er ikke urimelig at selskapet
belastes med den største delen av de reelle utgiftene.
c) Innkjøp og andre utlegg gjort av THD for egne midler, herunder Rent-A-Wreck
27
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
SUM
2)
3)
4)
5)
6)
Feil godskrevet
24 644
26 830
Regnskap ikke gjennomgått
Regnskap ikke gjennomgått
Regnskap ikke gjennomgått
20 039
54 741
80 128
206 382
Ikke bokført
36000+5600
(RentAWreck+bensin)
41 600
d) Turid Heidi Dammanns andel av overskudd
Uriktig godskriving av lagerleie i boligen i Ivar Aasens vei:
4000/mnd fra mai 2001 tom desember 2002, 20 mnd, 80.000,-.
5000/mnd fra jan 2003 tom mai 2006, 41 mnd: 205.000,-; Sum 285000. Herav 25000 etter
separasjon.
Manglende bokføring av Rein Dammanns private bruk av selskapets bil. Ved korrekt bokføring
skulle en andel av driftsutgifter og avskrivninger vært ført som et uttak på RDs hånd, og
utgiftskonto skulle vært redusert tilsvarende. Dette ville øket overskuddet, og halvparten av
denne økningen skulle da blitt kreditert THD.
Sum avskrivning, drivstoff, vedlikehold, avgifter, forsikring; årene 2002-2007: kr.187.680,-. Med
70% privat kjøring, jf regneark side 463 i faktisk utdrag: kr. 131.000
Uriktig bokføring av uttak 2006-2007: 119.000,Bokføring av uvedkommende utgifter: 32.000,-.
Overskudd ikke kreditert THD i perioden 1997-2005. Netto overskudd etter fratrekk av tap de
første årene, er 799.737 for hele perioden. THDs andel er 399.869,-.
Imidlertid medfører punktene 1 og 3 ovenfor at overskuddet er beregnet feil. Det må gjøres
fradrag for 177 110 i punkt 1b, og 41 600 i punkt 1c, mens det må gjøres tillegg av kr. 285 i punkt
3. Punkt 8 nedenfor medfører også et tillegg av kr. 220.000 i denne perioden. Da blir nettooverskuddet i perioden lik kr. 1.011.027,-. Av dette er THDs halvdel kr. 505.514,-. Dette
nettooverskuddet ville gitt THD en skattbar inntekt på ca. 195.000,- i 2004 og 310.000 i 2005.
Pensjonen ville da blitt avkortet med 81.733 i 2004 og 149.581 i 2005. Nettotapet før skatt blir da
kr. 273686,-. Med en anslått marginalskatt på rundt 30%, blir tapet etter skatt kr. 191 580,-, da
inkludert heri den del av punkt 8 nedenfor som gjelder årene 2003-2005.
Rest kr. 250 869,-.
7) Overskudd uriktig delt i 2006: 109.000,-. Avkortning: 85 210. Netto tap: 23 790,8) Kontantsalg 110 000,- per år ikke bokført. Ville gitt høyere overskudd, og halvparten ville vært
godskrevet THD. Antar årene 2003 til 2008, ut fra omsetningstallene, altså 6 år, 330 000,- til THD.
Av dette er halvparten medtatt i beregningen i punkt 6, slik at virkning på THDs pensjon kunne
sees i sammenheng med dette. For den delen som gjelder årene 2006-2008, antydes et tap etter
avkortning av pensjon og etter skatt på ca 46.200,-. Det tas forbehold om ytterligere funn og om
forbedringer av beregningene.
28
Påstand
1. Rein Dammann dømmes til å betale til Villmarkleiren ANS kr. 82285,2. Rein Dammann dømmes til å betale til Turid Heidi Dammann erstatninger etter rettens skjønn
oppad begrenset til 1.900.000 – en million ni hundre tusen – 0/00 kroner.
3. Rein Dammann dømmes til å betale til Turid Heidi Dammann et vederlag etter rettens skjønn
oppad begrenset til 950.000 – ni hundre og femti tusen – 0/00 kroner
4. Rein Dammann dømmes til å utlevere til Villmarksleiren ANS ved Turid Heidi Dammann alle
selskapets eiendeler, herunder nøkler til leirområdet og brakkene, soveposer, trekopper,
oppgaveplansjer og beskrivelser, verktøy kjøpt utgiftsført i Villmarksleiren ANS eller overtatt etter
Turid Heidi Dammanns avdøde far Bjørn Hovmork, fryser, kjøleskap, regnskapspermer,
bankutskrifter, kundereskontro, korrespondanse, avtaler og kontrakter, datamaskiner, printere,
backuputstyr og fotoutstyr utgiftsført i Villmarksleiren ANS, og også arkivdata som måtte være
tilgjengelig på annet datautstyr. Dersom arkivdata, herunder e-postarkiv, datamaler, tekstfiler,
regneark og lignende ikke lenger finnes eller ikke overleveres, skal det for dette betales i erstatning
5. Rein Dammann dømmes til å betale til Turid Heidi Dammann sakens omkostninger.
---------------Oslo, 4. september 2013
Turid Heidi Dammann (underskrift)