Transcript dom fra Hammerfest tingrett

HAMMERFEST TINGRETT
-----DOM --- --Avsagt:
09.06.2010
Saksnr:
10-041436MED-HAFE
Rettens leder:
Dommerfullmektig
Den offentlige påtalemyndighet
Andreas Bernt
Politiadvokat Thomas Eliassen Darell
mot
Einar Erlend ANS
Johan Martin Meløysund
Advokat Børre Hansen
Advokat Børre Hansen
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM
Johan Martin Meløysund, er født 30.05.1946 og bor i Engavågen.
Ved ikke forelegg utferdiget av politimesteren i Vestfinnmark 7. mai 2009 er han satt
under tiltale ved Hammerfest tingrett for overtredelse av
Saltvannsfiskeloven § 53 første ledd første straffalternativ jf § 9 jf forskrift av
26. juli 1993 om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy § 11 jf § 2 nr 1 og § 3
første ledd bokstav f
for som ansvarlig på fartøy over 21 meter største lengde ved fiske og fangst å ha
unnlatt å føre fangstdagbok
Grunnlag:
Mandag 8. september 2008 med båten N-45-ME 'Einar Erlend', på fiskefeltet
Runningen i NØS førte skipper Johan Meløysund inn i fangstdagboka at det var
fanget 155 000kg sei, noe som var en underrapportering på 15 446kg eller 9,06% i
forhold til levert mengde sei. Verdien på den underrapportterte mengde var kr
46.338,-.
Ved ikke vedtatt inndragningsforelegg utferdiget av politimesteren i Vestfinnmark 7. mai
2009 ble det rettet krav om inndragning mot rederiet Einar Erlend ANS. Begrunnelsen var
ovennevnte overtredelse av rederiets skipper. Inndragningskravet ble oversendt til
behandling ved Hammerfest tingrett sammen med det ikke vedtatte forelegget.
Hovedforhandling ble holdt 9. juni 2010. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter
tiltalebeslutningen. Tiltalte møtte også på vegne av rederiet, hvor han er styreleder.
Rederiet bestred at det var grunnlag for inndragning.
Retten mottok forklaring fra tre vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår
av rettsboken.
Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til bot på
12 000 kroner. Aktor la også ned påstand om at rederiet Einar Erlend dømmes til å tåle
inndragning av 46 000 kroner. Videre nedla aktor påstand om at det idømmes
sakskostnader etter rettens skjønn.
Forsvarer nedla påstand om at tiltalte og rederiet frifinnes og tilkjennes saksomkostninger,
subsidiært at de anses på mildeste måte.
-2-
10-041436MED-HAFE
Rettens vurdering
I. Skyldspørsmålet
Mandag 8. september 2008 fisket fartøyet «Einar Erlend», N-45-ME, på Runningen ut for
Finnmarkskysten. Skipper på fartøyet var Johan Meløysund. I løpet av ettermiddagen
gjorde fartøyet tre hal med not. I fangstdagboken har skipperen skrevet at det på halene ble
tatt henholdsvis 10 000 kg, 65 000 kg og 80 000 kg sei. Til sammen er det ført 155 000 kg
sei tatt på denne turen.
Tingretten legger til grunn at skipperen snakket med vitnet Olsen på Breivikbotn
Fiskeindustri, og fikk solgt fangsten. Han fikk også opplyst at av Olsen Fiskeridirektoratets
kontrollører var på stedet.
Ved innkomst til Breivikbotn ble fartøyet kontrollert. Det ble deretter klart at fartøyet i
følge sluttseddel hadde 170 446 kg sei om bord. Det utgjør et avvik mellom fangstagboken
og faktisk fanget fisk på 15 446 kg, eller 9,06%. Denne delen av faktum er det full enighet
om.
På overtredelsestidspunktet gjaldt saltvannsfiskeloven. Den er nå erstattet av
havressursloven, men straffebestemmelsen i havressursloven er strengere. Det er derfor
ingen mildere straffebestemmelse som kommer til anvendelse. Med hjemmel i
saltvannsfiskeloven § 9 var det gitt forskrift om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy,
FOR-1993-07-26-772 (oppgaveforskriften). Det er utvilsomt at «Einar Erlend» skulle føre
fangstdagbok. Etter oppgaveforskriften skal fangstdagboken etter § 3 annet ledd bokstav f
inneholde dagens fangst. Tiltalte førte dagens fangst, men ikke korrekt. Han har derfor
objektivt overtrådt bestemmelse gitt med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 9.
Etter saltvannsfiskeloven § 53 første ledd første punktum straffes den som forsettlig eller
uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Spørsmålet er om
feiltakseringen var uaktsom.
I rettspraksis er det lagt til grunn en svært streng norm for fiskeskipperes aktsomhet i
forbindelse med feilføring av fangstdagbøker. Retten viser til den forholdsvis strenge
aktsomhetsnorm som Høyesterett har gitt anvisning på i Rt-1993-1347, samt til
Høyesteretts anvisninger om vurderingstemaet knyttet til aktsomhet i Rt-1994-1607:
«… Det pekes her på viktigheten av at de opplysninger fangstdagboken gir om oppfisket
kvantum til enhver tid er korrekte, og det understrekes at skipperen har ansvaret for at det blir
etablert rutiner som sikrer at rundfiskmengden i det enkelte hal blir fastslått med størst mulig
visshet. Det er opp mot disse krav at domfeltes aktsomhet i den foreliggende sak må
bedømmes.» (understreket her)
-3-
10-041436MED-HAFE
Skipperen har altså ansvaret for at det blir etablert rutiner som sikrer at fangstmengden blir
fastslått med størst mulig visshet, noe som innebærer at han må ha gjort det en dyktig og
aktsom fiskeskipper ville gjort i samme situasjon for å få taksert fangsten med størst mulig
visshet. Det er en rikholdig rettspraksis knyttet til aktsomhetsnormen. Tingretten nøyer seg
med å oppsummere at det skal svært mye til for at en skipper skal frifinnes for uaktsom
overtredelse av de aktuelle bestemmelsene dersom fangstdagboken er gal. Kriteriet «størst
mulig visshet» er strengt, særlig når det er kombinert med at skipperens ansvar omfatter at
«det blir etablert rutiner» som skal sikre dette. Tingretten nøyer seg med å henvise til
samme tingretts dom av 30. oktober 2010 (THAFE-2009-130042) hvor det er inntatt
referanser til en lang rekke avgjørelser om temaet.
Skipperen har forklart at hans mengdeangivelse ble gjort ved en samlet bruk av tre
metoder. For det første anslo han mengden av fangsten visuelt da den ble tatt opp på siden
av båten. Dette er en måte å anslå fangst på som er erfaringsbasert. Tingretten tilføyer at
dette alene selvsagt ikke ville vært en tilstrekkelig rutine for taksering. For det andre brukte
han stoppeklokke og tok tiden på hvor lang tid det tok å suge opp fisken fra nota. Og for
det tredje baserte han seg på en metode der fisken ble fylt i tanker med vann. Den
vannmengden som ble fortrengt av fisken ble deretter målt, og ut i fra dette regnet han ut
hvor mye fisk som var i det enkelte hal.
Tiltalte har ingen forklaring på hvorfor det likevel ble et avvik mellom ført fangst og
faktisk fangst, utover at det ikke er en eksakt vitenskap å fastslå mengden fisk i et hal –
fordi en rekke faktorer kan påvirke resultatet.
Forsvarer har sterk fremhevet at avviket kun er på 9,06%, og at dette er under den
uoffisielle 10-prosentregelen som Fiskeridirektoratet praktiserer. Aktor har på sin side
fremhevet at det her er tale om en feiltaksering på 15 tonn sei, noe som vil utgjøre om lag
20 m3 med fisk.
Tingretten tilføyer for det første at den såkalte 10-prosentregelen ikke har noen selvstendig
betydning. Det er likevel åpenbart at det lettere vil være uaktsomt dersom skipperen ved
takseringen tar feil med 50 prosent av mengden enn 5 prosent. På den annen side har heller
ikke mengden fisk noen selvstendig betydning. På samme måte er det imidlertid klart at
feiltaksering av svært små mengder fisk ofte vil kunne være aktsom, selv om det kan
utgjøre et stort prosentmessig utslag.
Samlet sett finner retten at tiltalte har opptrådt tilstrekkelig aktsomt ved taksering av
fangsten. Selv om aktsomhetskravet er svært strengt, er det ikke tale om et objektivt ansvar
for skipperen. Det ligger en realitet i aktsomhetskravet. Ved vurderingen har tingretten
spesielt vektlagt at skipperen brukte tre ulike metoder for å anslå fangstmengden, hvorav
bruken av fortrengt vann i tankene må være ansett som en spesielt godt egnet rutine for å
anslå fangstmengde når den utføres aktsomt og samvittighetsfullt. Det er ikke holdepunkter
-4-
10-041436MED-HAFE
for å si at det ikke ble gjort i denne saken. Det er derfor ikke påvist at skipperen hadde
utilstrekkelige rutiner eller på annen måte var uaktsom. At avviket ikke var større enn 9,06
prosent taler også for at det kan anslås feil mengde, uten at det likevel er uaktsomt. Retten
har tatt hensyn til at det isolert sett dreide seg om et stort avvik regnet i vekt og volum,
men dette er likevel ikke tilstrekkelig til å si at det gale anslaget var uaktsomt. Etter dette
skal Johan Martin Meløysund frifinnes.
II. Inndragning – Einar Erlend ANS
Påtalemyndigheten har med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 54 rettet krav om inndragning
mot rederiet Einar Erlend ANS. Slik inndragning forutsetter at det konstateres en
overtredelse av lovens bestemmelser. Retten ikke funnet at tiltalte har begått noen slik
overtredelse. Rederiet Einar Erlend ANS skal derfor frifinnes for kravet om inndragning.
III. Sakskostnader
Straffeforfølgingen er endt med frifinnelse, og etter straffeprosessloven § 438 skal de
siktede tilkjennes erstatning av staten for nødvendige utgifter til å forsvare seg.
Unntaksbestemmelsen samme sted er ikke aktuell. Betalingen til forsvareren erstattes ikke
med et større beløp enn forsvareren ville blitt tilkjent om han var oppnevnt som offentlig
forsvarer, jf. § 438 første ledd annet punktum. Advokat Børre Hansen har vært privat
forsvarer for Johan Meløysund og Einar Erlend ANS. Han bekreftet at hans salær vil
overskride det som ville fulgt etter stykkprisforskriften. Nødvendig utgifter i form av
timeforbruk skal dermed erstattes etter bestemmelsene der.
Hovedforhandlingen i saken varte så vidt over 3,5 timer. Etter stykkprisforskriften § 7
annet ledd erstattes forsvarers bistand i hovedforhandling i tingretten som overstiger 3,5
timer med 2,25 ganger den offentlige salærsats. Det betales salær for hver påbegynte time.
Selv om advokat Hansen har representert to klienter, ville dette bare betales med én
stykkpris, jfr. § 2 tredje ledd. Forsvareren har på vegne av sine klienter ikke begjært
opphevelse av bostedsforbeholdet ved en eventuell dekning av sakskostnader, eller
dekning av reiseutgifter.
De tiltalte har krav på erstatning for juridisk bistand i av privat forsvarer i
overensstemmelse med dette. Det betyr at det som erstattes er 4 x 2,25 x den offentlige
salærsats på 890 kroner, det vil si 8 010 kroner. Forsvarer har anslått at arbeidet kan deles
med en halvdel på hver klient, det vil si 4 005 kroner for hver klient. Det legges også til
grunn. Johan Meløysund har dessuten krav på dekning av mva, slik at han skal ha erstattet
5 006,25 kroner.
-5-
10-041436MED-HAFE
SLUTNING
1. Johan Martin Meløysund, født 30.05.1946, frifinnes.
2. Einar Erlend ANS, organisasjonsnummer 883 194 462, frifinnes.
3. Staten plikter å erstatte Johan Martin Meløysund sakens kostnader med 5 006,25 –
femtusenogseks/femogtyve – kroner, jfr. straffeprosessloven § 438.
4. Staten plikter å erstatte Einar Erlend ANS sakens kostnader med 4 005 –
firetusenogfem – kroner, jfr. straffeprosessloven § 438.
****
Frammøteforkynning
Domfelte er innkalt til frammøteforkynning på Meløy.
Sted:
Meløy lensmannkontor
Dag:
mandag
Dato:
14. juni 2010
Klokkeslett:
kl. 12.00
Retten hevet
Andreas Bernt
-6-
10-041436MED-HAFE
-7-
10-041436MED-HAFE
RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN
Anke over tingrettens dom
Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to
uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny
behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven § 3.
Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet.
Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over
feil ved saksbehandlingen.
Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder
en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten
finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I
saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap
av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det.
Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt
forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere.
I ankeerklæringen må nevnes:
- den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den
omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon
- om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet,
lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge
- når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes
- om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven §
3
Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven § 3, må det angis:
- om den gjelder hele avgjørelsen
- det resultat som kreves
- de feil som gjøres gjeldende
- den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
- de bevis som vil bli ført
Videre bør nevnes:
- nye bevis som påberopes
- den endring som ønskes
- ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på
Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for
påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken
for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe
deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten,
påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen.
Begjæring om ny behandling i tingretten
Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på
nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig
fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes
frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt.
Fengselsstraff
Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg
til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen.
Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en
prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være
fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for
-8-
10-041436MED-HAFE
begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at
straff helt eller delvis skal fullbyrdes.
Samfunnsstraff
Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller
andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i frihet i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan
også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen
skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke
utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes.
Bot
Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller
annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones.
-9-
10-041436MED-HAFE