Transcript Del. 11 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra

Del. 11 om Kåre Palmer Holm
En sann kriminalhistorie fra virkeligheten
Tor Erik Hansen, Sola Historielag
Kåre Palmer Holm står nå for retten og skal ikke bare dømmes for innbruddet på postkontoret
på Sola, men også flere andre ting. Men mange av disse er svært små saker, men får han en
rettferdig behandling? Det er tydelig at politiet og påtalemyndigheten skal TA Holm.
Stavanger Aftenblad 16.12.1959 Kåre Palmer Holm ble dømt etter alle
tiltalepunktene
Det går et lettelsens drag over skapsprengeren Kåre Palmer da sorenskriver Kåre Høyland i
går ettermiddag leste dommen over ham for hans meritter i sommer:
-
Tre års fengsel. Altså hadde retten ikke tatt hensyn til statsadvokatens påstand om tre
års forvaring i tillegg til fengselsstraffen.
Fra de tre årene går 54 dager som Holm har sittet i varetekt. Holm ble også dømt til å betale
Postverket en erstatning å 60 000 kroner for de pengene fra Sola-skapsprengingen, som ikke
er kommet til rette.
Det ble ikke dømt saksomskostninger. Holm forlangte betenkningstid.
Kåre Holm ble dømt etter alle tiltalens punkter, bortsett fra at retten ikke karakteriserte
innbruddet i hytta på Bråstein som grovt.
Når det gjelder Finnøy skapsprengingen la retten særlig vekt på at innbruddet var foregått ved
sprengning.
I skjerpende retning ble det lagt vekt på Holms tidligere forgåelser og at tyveriene var foregått
før han begynte soningen av dommen for skapsprengingen i Randaberg.
Retten la videre ikke vekt på Holms forklaring at han hadde somlet vekk utbyttet fra Sola. Det
var ikke noe særlig å peke på i formidlende retning.
HOLM ER FAGMAN
Det er på det rene at det ble gjort forsøk på skapsprenging i Finnøy Sparebank og at Holm og
han som eide båten, som ble benyttet, var på Finnøy den natten skapaprengingen bIe foretatt,
sa statstdvokat Erling Oftedal bl.a. i sin prosedyre.
Holm og båteieren skylder på hverandre. Når bare Holm er tiltalt er det fordi jeg ikke tør si at
Holms forklaring er rett. Båteierens kan være rett. Det er vel mulig at de har vært sammen,
men Holm må i alle tilfelle ha vært med. Han har ikke reist til Finnøy og vært den passive.
Holm er fagmann på dette området.
Den som foretok skapsprengingen har også på forhånd, vært i besittelse av sprengstoffet, og
Holm hadde adgang til å skaffe seg det. Båteieren var ikke forberedt på turen, han ringte hjem
til sin kone før de drog fra byen for å fortelle at han ikke kom hjem.
Holm har også innrømmet skapsprengingen på Finnøy overfor politiet, sier statadvokaten, og
Holm han selv fortalt det til en som står ham nær at det var han som var på Finnøy.
Hvem som var hovedmannen er likegyldig, men det må videre på det rene at Holm var med.
Skapsprengingen i Sola en ukes tid etter kaster og lys over begivenheten på Finnøy. Det var
Holm som var ute etter pengene , ikke den andre.
Statsadvokaten kom inn på de andre grove tyveriene og sa om de som ble foretatt på Hundvåg
bl.a. at den fremgangsmåten og situasjonen ellers viser at det er Holm som har vært på ferde.
Det er ingen ting som tyder på at han har vært sammen med noen. Om å stjele den snekka,
han flyktet i har det kanskje vært to, men Holm må ha vært medvirker.
IKKE SPOR AV HOLMS AVTRYKK
Det var ikke fingeravtrykk noe sted, og det viser at det er en dreven kar som har vært på ferde.
Og når det ikke er noen spor - er det faktisk talt det samme som avtrykkene« etter Holm, sa
statsadvokaten.
Holm fikk 18 måneder og skal sitte et år for skapsprengingene i Sola og Randaberg i fjor.
Det vil si en »gasje« pt. 88 000 kr. året. Denne gangen har han stjålet om lag 60 000 kroner.
Skal man kunne gjøre seg noe håp om en straff av betydning må den være så hard at det ikke
svarer seg å være forbryter. Utenom straffen bør Holm også ilegges forvaring for å komme
opp i en straff som kan virke avskrekkende, sa statsadvokaten.
OM Å GJØRE EN SKJELM URETT
Det må føres bevis for det som er beskrevet i tiltalen, og retten skal utelukkende ta hensyn til
bevisene. Så sier statsadvokaten at det ikke finnes bevis etter Holm - men at det skal bevises
at Holm er skyldig.
Det minner om det gamle ord at man kan gjøre en skjelm urett, sa Holms forsvarer,
o.r.sakfører Arne Rossnes, innledningsvis i sin prosedyre. Hvilke beviser har man fra Finnøy?
sa Rossnes. - Bare båteierens, og han ga et meget utiltalende og lite tillitvekkende inntrykk.
Vi kan jo godt tenke oss vevet på båten innover. Mannen hadde sett flere i båten enn de to.
- Hva byr retten for det!
- Holm sier at de skulle til Aubøsund og båteieren at de hadde etlet seg til Tau. Så
havnet de på Finnøy, der båteieren gikk i land. Det er ikke funnet spor i banken, og det
foreligger ikke bevis for at det er Holm som har gjort det.
MAN MÅ STOLE PÅ HOLMS FORKLARINGER
Forsvareren går forholdsvis kort over hendingene i Sola, men sier om det som skjedde på
Hundvåg at man må stole på Holm når han forklarer seg om dette. Det er ikke så underlig at
han fikk hjelp til å ro seg over og til å komme inn i fabrikken. I tiden etter rømningen hadde
han en service som er sjelden. Til og med kretturene var på hans side. Husker dere fenriken og
sporhunden som ble jaget av kyrne mens hunden nesten snuste på skosålene til Holm? Han
har mange venner. Vi må stole på Holms ord, og han har jo ikke plikt til å bevise at han ikke
har gjort noe av det han er tiltalt for. Det er påtalemyndighetens oppgave å skaffe bevisene.
Rossnes forsto det slik at sikringsspørsmålet sto i forbindelse med at han ikke kunne skaffe
pengene fra Sola tilbake. Når sikringen glapp - takket være de medisinske sakkyndige, som
kom til at Holm ikke hadde varig svekkede eller mangelfullt utviklede sjelsevner, så kommer
statsadvokaten med et nytt spøkelse: forvaring. Men det er jo det samme som sikring. Det kan
ikke være annet enn gjengjeldelsestonen statsadvokaten her slår inn på.
Forsvareren la ned påstand om at Holm skulle frifinnes for tiltalepunktene som gjelder Finnøy
og Hundvåg, og at han for øvrig måtte anses på mildeste måte. Påstanden om forvaring må
heller ikke tas til følge, sa Rossnes.
MISTET 30 PROSENT BLOD
Den tiltalte fikk til slutt ordet, og sa at han ennå ikke var overbevist om at det virkelig var på
Finnøy han hadde vært med båten den natten. Han trodde det var på Aubøsund. Holm
kommer også inn på den tilstanden han var i etter båtturen sørover Jæren, da han mistet 30
prosent blod, etter det legene hadde sagt. Han, framholdt også at statsadvokaten hadde sagt til
ham at hvis han ikke kom med pengene så skulle det skaffes tilveie sakkyndige for å få ham
sikret.
Holm forteller at han fikk 30 dagers forlenget straffetid for rømningen etter tre-fire uker i
isolasjon slapp han ut fra isolasjonen, men 14 dagers tid etter fikk han beskjed fra politimester
Lea om at han skulle i isolasjon igjen. Og nå har han sittet i isolasjon i fem måneder, sier han.
Det er en hard påkjenning.
RESTEN AV VITNENE
Da saken tok til igjen i går formiddag, sto det ni vitner igjen å avhøre. Og det ble særlig vitnet
om det som foregikk på Hundvåg.
Et av vitnene forteller bl.a. at han en kveld i juli hadde sett to menn komme til Hundvåg i en
robåt. Formannen på hermetikkfabrikken der Holm holdt til på loftet et par dager, mens det
var full drift på fabrikken, forteller om det man saknet etter oppholdet. Alt var kommet til
rette igjen, og det var ikke ødelagt noe. Det var nokså lett å komme seg inn i fabrikken, for
hoveddøren var ikke så vanskelig å få opp. Vitnet holdt det for usannsyn!ig at de på fabrikken
som hadde nøkler hadde låst Holm inn. En politibetjent som var på åstedsbefaring sier at det
ikke var noe som tydet på at det hadde vært to i fabrikken.
Som vitne ble også ført mannen som eide den stjålne båten, som hadde fått skader for 2200
kroner.
Han som eide kolornialforretningen forteller at tyveriet hos ham først ble oppdaget en
måneds tid etterpå at det var begått - da politiet kom på dørene med varene.
En lensmannsbetjent i Hetland forteller at det noen dager før Holm drog avgårde i snekka, var
kommet en robåt til Bangarvågen og at den ble hentet neste dag av en fiskebåt.
Del. 12 om Kåre Palmer Holm
En sann kriminalhistorie fra virkeligheten
Tor Erik Hansen, Sola Historielag
Dere trodde vel det var slutt med historien om Kåre Palmer Holm, men nei han dukker opp
igjen. Har har sittet inne og sonet straffen sin, men det tar ikke lang tid etter at han kom ut, før
vi hører om han igjen.
28.2.1963 Kåre Palmer Holm i søkelyse i forbindelse med Vestfold-tjuveri
Rettssaken mot ham innledet i Larvik
En dirk, et fotavtrykk etter en gummistøvel og et par motorsykkelbriller er stort sett de
funnene som etterforskerne hadde gjort i forbindelse med pengetyveriet fra Norges
Statsbaners, Lågendalsrutens kontorer i Svarstad i Vestfold natt til den 28. august i fjor. På et
nokså tidlig tidspunkt kom den 40 år gamle Kåre Palmer Holm fra Stavanger i søkelyset. Han
vil blant annet være kjent for tyveriet av omlag 60 000 kroner fra Sola postkontor i 1959. Han
ble løslatt den 20. januar i fjor, etter å ha sonet dommen på tre års fengsel som han fikk for
dette tyveriet.
Det var klarlagt at Palmer Holm hadde vært i Svarstad bare noen timer før innbruddet i
Lågendalsrutens kontorer var blitt begått. Etter at han var blitt pågrepet i Langesund noen
dager senere, ble han ganske snart mistenkt for tyveriet. I går formiddag ble han framstilt i
Larviks herredsrett, tiltalt for grovt tyveri av om lag 12 500 kroner. På spørsmål fra
administrator, sorenskriver H. Th. Knudtzon nektet han enhver befatning med tyveriet. Han
har imidlertid innrømmet å ha vært i Svarstad på det tidspunkt, da han var blitt sett tidligere
på kvelden.
- Jeg vil avgi forklaring for retten for jeg har ikke noe å skjule, sa Palmer Holm
innledningsvis. Han forklarte at han arbeidet på sin mors eiendom en tid etter at han var blitt
løslatt, men fant å ville reise fra Stavanger da han var blitt mistenkt for innbrudd som han ikke
hadde begått. Det var den 12. august i fjor at han utstyrte seg med en moped og reiste mot
Oslo. Planen var, sa han, å fortsette reisen til Sverige der han hadde en del kjente fra sin
skoletid der. I Oslo hadde han tatt inn hos en familie han kjente og var blitt boende der noen
dager før han dro videre med en racerbåt han hadde kjøpt for 2500 kroner.
Tiltalte går svært detaljert fram i sin forklaring. Av og til vakler han litt, og somme tider er det
litt vanskelig å følge tråden. Når administrator bryter inn og vil høre nærmere om enkelte
episoder, bruker tiltalte en masse ord og prøver å avlede oppmerksomheten fra akkurat det
han blir spurt om. Han snakker godt for seg og bruker hendene for å understreke hva han
mener.
Han hadde en god del penger med seg da han reiste fra Stavanger. Han oppgir det til om lag
22 000 kroner, og de stammer fra det tyveriet han gjorde på Sola Postkontor. Han hadde gjemt
pengen på tre forekjellige steder i et steingjerde på Jæren. I Oslo hadde han vekslet inn
flesteparten av pengene i andre sedler, og da det såkalte Grønlandsranet ble begått den
23.august, fant han det fornuftigst å fordufte for å unngå å bli mistenkt. Det ville forøvrig
være vanskelig å forklare hvor han hadde så mange penger fra, som han hadde på seg.
Kåre Palmer Holm hadde tatt med seg mopeden ombord da han dro fra Oslo med racerbåten.
Han hadde omsider kommet seg til Langvika på Tjøme. Under dette oppholdet hadde han
gjort en utflukt. Fra Tønsberg hadde han tatt veien til Hvittingfoss, forbi Sem og havnet i
Svarstad, der han skulle fiske. På gjestgiveriet der hadde han drukket kaffe og mens han satt
der dro han kjensel på en kar fra Botsfengselet. Denne mannen hadde vært i sammen med en
dame og et lite barn. Og da ekteparet forlot gjestgiveriet hadde de gått mot en bil tydelig
beruset og kjørt av sted med konen ved rattet. Tiltalte på sin side hadde kjørt videre mot
Siljan. På dette tidspunkt antyder han således at det må være ”karen” fra Botsfengselet som
har foretatt ranet som han selv er mistenkt for.
Aktor, politimester Severin Bredahl ved Larvik Politikammner var interresert i å vite hvem
den nevnte karen er. Tiltalte svarer at hvis aktor kjente til ”botsens justis” ville heller ikke
han våge å oppgi så mye som fornavnet på vedkommende.
Det blir en god del spørsmål i forbindelse med den dirken som var funnet på åstedet. Tiltalte
vedkjenner seg ikke dette funnet. Forsvareren bryter inn og spør hva slags redskap tiltalte
tidligere har benyttet ved innbruddene han har begått.
Ligger ingen dirk til rette, så bruker jeg dynamitt. På Sola brukte jeg et brenneapparat, svarte
tiltalte.
Om bord i racerbåten ble det funnet tilsammen 14 dirker etter at tiltalte var blitt pågrepet,
hvorav tre hadde samme skjefte som dirken som var blitt funnet å åstedet. Det var etter en noe
uvanlig oppførsel mens tiltalte oppholdt seg i Stavern at politiet i Larvik kom på spor etter
den mistenkte. Han hadde blant annet tatt drosje til Larvik et par ganger og der kjøpt en
reiseradio og en del kostbart fiskeutstyr og et par flasker brennevin av fineste sort på
Vinmonopolet. Han opplyser selv at hadde brukt om lag 2000 kroner på turen fra Oslo til
Langesund, der han dagen etter at han hadde forlatt Stavern var blitt pågrepet. Han hadde
igjen mellom 10 000 og 10 500 kroner.
Tiltalte som møtte med overrettsakfører Ivar Hesselberg, som offentlig oppnevnt forsvarer,
kom inn i rettssalen med et par mapper under armen. De inneholdt notater som han hadde
gjort under varetektsarresten i Larvik kretsfengsel.
Det var innkalt i alt 18 vitner til straffesaken mot Kåre Palmer Holm. En del vitner var
imidlertidig blitt frafalt. Likevel gikk hele gårsdagen med til saksfremstillingen og til avhør av
en del av vitnene. Etter at de resterende vitner er avhørt når saken fortsetter i formiddag, vil
aktor politimester Bredahl, slippe til med prosedyren. Det er ventet at herredsretten vil
ferdigbehandle saken i løpet av dagen.