Transcript Det har jeg aldri sagt

DAGENS NÆRINGSLIV mandag 5. august 2013
DEBATT
3
n ­IKKE­GJENNOMFØRT.­For­
å­styrke­rettssikkerheten­
bestemte­Stortinget­i­2005­at­
lyd-­eller­videoopptak­av­
forklaringer­skal­gjøres­også­i­
Norge.­Foto: Jarl Fr. Erichsen,
NTB Scanpix
Det har jeg aldri sagt!
Daglig lyves og glemmes det i norske rettssaler. Likevel stritter norske dommere mot
Stortingets pålegg om lydopptak. En mellomstor norsk bedrifts erfaringer fra tingretten viser
hvor ille domstolenes praksis kan være, skriver advokat Kristian Foss.
Innlegg
Jus
M
ennesker er ikke fullkomne. En av våre
mange svakheter er
hukommelsen. Minnene våre
endrer seg over tid, enten vi vil
eller ei. Hull fylles igjen, informasjon fra andre kilder sniker
seg inn og blir egne minner.
Minnet tilpasses ubevisst
verden slik vi ønsker å se den.
Dette må domstoler over hele
verden leve med. I tillegg må
domstolene takle de rene
løgnene, som også florerer. Det
er ikke alltid lett å snakke helt
sant når det kan koste deg dyrt.
I alle moderne rettsstater
avhjelpes disse menneskelige
svakhetene ved å dokumentere
hva som blir sagt i retten. I foregangslandet Norge dokumenteres derimot forklaringer i
retten sjeldent. «Det er et
inntrykk at utenlandske
domstolsjurister – dommere og
advokater – som blir introdusert for den norske ordningen,
har problemer med å forstå at
vårt system kan være
forsvarlig» står det i forarbeidene til tvisteloven.
For å styrke rettssikkerheten
bestemte derfor Stortinget i
2005 at lyd- eller videoopptak
av forklaringer skal gjøres også
i Norge. Sivilombudsmannen
har kritisert manglende gjennomføring av vedtaket. FN har
kritisert land som ikke gjør
lydopptak i retten. Men norske
domstoler stritter imot.
VIL­HA­
OPPTAK.­­
Kristian­Foss.
Jeg skal ikke her gå inn i
debatten om hvorfor Justisdepartementet på åtte år ikke har
fått slikt utstyr på plass i norske
domstoler. I stedet skal jeg
fortelle om hvordan en mellomstor norsk bedrift ble møtt av
tingretten da den ba om
lydopptak i en sak der store
interesser sto på spill. Saken
gjaldt brudd på konkurranseklausuler og illojalitet i forhold
til en aksjekjøpsavtale.
I slike saker er det ofte
vanskelig å bevise alt med dokumenter. Derfor blir muntlige
forklaringer viktige. Tilsammen
skulle åtte personer avhøres
over åtte timer.
For å sikre forklaringene, ba
bedriften tingretten om å få
gjøre lydopptak, slik loven
krever. Etter én purring fikk vi
til svar at retten ikke ønsket at
opptak skulle gjøres, fordi
domstolen ikke hadde opptaksutstyr. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at tingretten
ikke hadde vært borti opptak
før, og ikke ønsket at det skulle
tas. Konfrontert med lovens
skal-regel lovet dommeren
likevel å diskutere spørsmålet
en gang til med kollegaene sine.
Etter ytterligere noen telefon-
Epost: [email protected]­Telefaks: 22­00­11­10
Ho­ved­inn­legg/kro­nikk:­Maks 4500 tegn
inklusive mellomrom Un­der­inn­legg/re­plikk:­
Maks 1500 tegn (ca. 250 ord)
Legg ved portrettfoto
n Alt
samtaler hvor retten ikke kunne
oppgi hjemmel for nektelsen,
fikk vi til slutt svar fra sorenskriveren selv. Han hadde
funnet frem til en regel i
domstolloven paragraf 133 som
gir dommeren rett til å vise ut
personer «som forstyrrer
forhandlingen». Retten mente
at lydopptak besørget av den
ene partens advokat ville skape
uro i en sak som retten nå
mente var «betent».
Med andre ord ville gjennomføring av lovens hovedregel om
opptak være så forstyrrende at
opptak måtte nektes – på
forhånd.
Det viste seg at
tingretten ikke
hadde vært borti
opptak før
FleRe Innlegg
Side 22–24
Mandag
LEDELSE
dn.no
22
debatt@
Tirsdag
KREDITT
Onsdag
FINANS
Lov tom g»
«forsknin
Torsdag I
ØKONOM
Fredag GI
TEKNOLO
INNLEGG
Jus
Gotsor Petter
-profess i Dagens
G. Det er
chalk kan 3. august
ERERIN
sliv
nheng
n INVOLV
Næring
nes
samme
nnlig
firestjer
tere,
eiderve
en positiv
oss om
medarb
fortelle for hvitsnippforbry
hvorfor
mellom organisatoriskeo:
og
fengsler å forklare oss e ikke
sjonsfot
ledelse
er. Illustra
og prøver slike domfelt i det
resultat
ox
han mener llsbehandles»
Colourb
bør «forskje vesen.
fritt for
fengsels
norske et er kjemisk
lovgivInnlegg
et av fengsels han først
innhold bygger på at disse
og
lsningen, en tese om at
forskjel
å
setter oppmener de bør
e
deretter
domfelt positivt, for
les
det.
behand
ntere moter nok en annen.
argume heten
s av
Virkelig i Norge regulere
e
Straffen og soningsforholføringsven,
jennom
straffelo
straffeg
dene av
mener
loven. eller annen grunn isk
Av en
ler at økonom
annen
domsto
norske
verre enn
d,
litet er som innbrud
krimina
kaolitet
rier, narkoti
type krimina
, bedrage
rk – og
tyverier
vi
elser, skadeve ngsforvertred
punkt kan r råstoff
En førstega vil
mengde
vårt utgangs
tildels vold. kategorien eller
ere store
denne
er.
produs
bryter i få betinget straffden alterng på
ngsiske resultat
t
nisator asjoners rangeri
billig. har spredt bosetnimye
dersom
normal
selskaikke over-i
nsstraff
Organis de 100 beste
Norge smønster. Siden
s
ssamfun
straffen
avgjøre
utmark
ikke sone
næring
listen over for i USA tredjeskog og di, eller
native fengsels
å og
begår
jobbe
år, og derfor
fra hav,
To
FORSKNINGEN
pene å
råstoff har lav bulkver må
kelser.
i ferd med
net. En som vil
stiger ett
rt,
logi er
r
en
overhod
handel,
av to undersøs av en spørreu
iotekno
.
område lang transpo nær
fengsel
etene for
eiderne
el innside fengselsAlex Edmans job satisfacmedarb
et
eksemp
deler avgjøre
åpne muligh type bioøko- ikke tålervidereforedles
for
,
n Hvem:
som
between
ions
lse hvor
t
få ubeting
The link
dersøke 57 påstander
råder og
ny og effektiv næringsliv
råstoffe
derimot 14 dager og oppover
,
with implicat
n Hva:
overtresjonsom At vi har velfunat norsk globale
firm value, responsibility.
svarer på tillit til ledelsen (for
produk
straff fra
ene,
lite alvorlig
tion and
nomi. For fram i den
dler
ssteder.
ent
UKTER.
e social
omhan
selve jobben
landing samfunn i distrikt
uaktet hvor
DIPROD
ant og
for corporat
y of Managem s.
er det
må vi kunne vi
skal vinne
lser av
n HØYVER
2012,
en, sjømatAcadem
ransen, biomasse, og
oppleve at den interess
gerende fordel for oss. og på
delsen er.
skal sones, r
n Hvor:
26, nr. 4,
industri
skogkonkur
til
el
jon
ives, vol.
Prosess landbruk og i
ere billig
Når straffenr som regulere en
eksemp ) og forholdet
er en storogså spesialiserte
i innovas
elen
n,
Perspect
til varige nye
produs
ledende
llene
Er man
re tungt
kriterie
næringe
Vi har
morsom Den siste tredjed
utvikles
Den
hovedro
r verdens
1–19.
må investeng.
ndersøær.
og kan
rtrinn. Norge vil noen man blir innkalt.foreligger en
bruk spiller
Økt etterkollege av en spørreu ets
ransefo
det
visse område
hvor
jon
eller
omien.
og forskniindustrien, sjømatnk
s
konkur
råstoff
gjentasett
ger
som
er.
eller
sliv
bioøkon ny bruk av
var
avgjøre
en i Innovas
gjengan
mot selskap hva
rer
resultat gode
Prosess
gelsesog
k og skogbru oseg,
satsing
dømt til
gi et næringteknobioråva og
Fiskeslo
atoriske
spørsel
landbru
kelse rettet omhandler annet
til å lønne rne.
klar unndraeller man er
het
bruk av
organis like godt væremer
llene i bioøkon
ringen,
som
også kunne ere råstoff,
problemvil man
re
av
kan komme
for blant og ta
kan mer større lønnsom
forfatte
inledelse
hovedro
gelsesfa to års fengsel,
Det kan som fører til
på som siden.
artikkel
av
og
spiller
ene gjør
kan kombin ap på tvers
er som
er
skriver Cathrin Olsen
aft for prosess
bidra til
selskap e, lytte til, takke
ny bruk
kunnsk
ngsråd
mer enn bli innkalt til anstalt
få år
nnlig ledelse
resultat
skogeiransekr
Hvis
mien.
å
rsel og lønne
logi og
forskni de har
t
lojale
eiderve
Foto: Linn
konkur For bonden, som
å inspirer medarbeidere.interrenser.
det er
normal sikkerhetsnivå. kan
sikt klare
til å
avfall for ettertraktet
og Norges
Økt etterspø
medarb motiverte og
for at
n.
sine
sektorg
visst at
ng og
kan vi på
æringa
og råvane før støttespillere
dustrie
kan komme
vare på funnene har flere
med høyt vilkår er oppfylt,
forskni
i har lenge sammenheng
Kanskje særnorsk
igjen mer
sjømatn t, kan fortjebedrifte
Den
råstoff for industrien
fengsel
Nå er det
ved
satse på
eidere.
Disse
eren og
sjoner.
tradisjo
en
ensinav
ikke disse
på avfallet seg med.
s til lukket
kunnet
e–
en positivmedarbeidermedarb begrensningen imiderer råstoffe
implika det ikke er
seg bådesentene. Den store
utvikle
penger
jon
g.
som følge
etsregim
produs
arin» ingredi
råstoff
man innkalle
for å kvitte
var
Denne
det å
el er
i essante e er nok at
ng er nå
mellom og ulike former
større
sikkerh
øke både
Om
reprodu
«agrom
rt
- utviklinlanserte Innovas
ien møter
betalte
e forskni en god måte
er.
nesten
fordi en
få år siden
viktigst
ing mellom
el Bastøy.
er
på bioøkogodt eksemp
med lavere
I vår
t.
ledelse
tidliger
pris og
resultat
t på
eidere og
nelle industr Senest illustre
dustri?
For bare på som et problem
øer. Et
eksemp sedelighet eller
satsing
Ved å
aget som kan
vennlig
lprohøyere
blir utnytteomien
å legge
inger.
medarb
noen motsetn
atoriske eiderrer
fagmilj
som for
sett
. Nå er
Norge sin
rt studie. nregiona
er,
nerings
lertid ivaretat
utfordr
på sine
ard. Grunnl
til å
aksjonæ
dømt for ingen
varsel om på Tofte,
ustrien både
fiskeslo
for organis
bioøkon
publise
nal- og Navarsete
del av råvaren
Borrega av store selskap
man er
i
gjør
ler på medarbkalt
s ta vareta vare på sine
utvikle nok også
nomi. Bioraffi
gi tilskudd ter,
en nylig blant annet samme
n Kommu
med Södras efabrikken bruker
. Mindre avfall i fiskeind
handel
(også er
å
Eksemp
eiderne
Skal vi
et skal
ktet råstoff dyrefôr.
nister
r Liv Signe
bygd opp varige fortrinn r kan
produk
innside
ledelse
naturlig være høy.
medarb
tvert imot.
impliog det
ned cellulos t største
ministe
og kystmi
det ettertra medisin og Bergen gramm teknologi, skunnskap
dom vil
land- forskjell.
og studere mellom
vennlig
sert HR)
ten
raskt, må
gi
asjonen
desider
kter fra
– snarere interessant
gi Norge
i
ikk,
.
for
erte bedrifte lokoelsesba
trening
utvikle og marked
en lengre
hengen
jonstak
ge kan
Norges r og biprodu
til en
(Sp), fiskeri- ansen (Ap),
kosmet
ing
forplikt t satsing på
lastning
k
lse av organis
En annen aksjemarkedet av
ll, sørvest t
Trygve
Berg-H
Har man t bli innkalt
eller nyetablr av den jobben
r- innovas fra det offentliom
nettver tilby risikoav
s avkastn
i
oppleve
av tømme
er at
Lisbeth matminister
I Austevo re etabler
verdien
men
n utstrak
enn
komme
fordele
opp
asjonen
Kina er
Alex
strien.
kasjon
å
e har gjort.
og
man normal nstalt,
urderer Hvis dette
g
og kunnemet skal lette økono- Innsats utvikling
(Sp)
ut fra
organis
tre gründe a og bygd
rskeren plasser
treindu dene, USA og seg i den dra
jonsanbruksedriften vært flinke til
erhetsa
underv
har
utviklin
av
derfra
Vedum
og
USA
ld
kapital. bør toppmotiv-b har vi
ring
høysikk
- raskere et får innovas
et Biomeg
gi større
ert ut
arbeids
Program
EU-lan posisjonere
viser finansfo
etene i
Slagsvo
n involve rne
selskap med 24 ansatte ing.
å
ingen og de store investe
er.
s at gode
av
muligh
I Norge
såkalt human i Norge, erte
mende
Norske
sluses etterhv
sialiser
ng markedalene.
Edman bedre resultat
av
asjoner
utnytte har verdensferd med
tilfelle
n
gjentaomien.
n vedkom
en bedrift er i årlig omsetn
medarbeide
til at
svaret
på
også er i norske børsnot
. Vi
skape og
kerhet
hvorda med tanke på
nde kombin kopiere,
gjort i forskni
misk utbytte
fører til viser at i periode erte
en
nye bioøkon må bidra del i
patent
ljøer i
ering som
nomien
s
n jobbsik
100 million
som er
Eneståe vanskelige å
heter
ledelsen fungere som
rekrutt til ferdigoljeøko kompetansemi På
n har tatt som er enzyvurdere unndragelse. en
s
Studien hadde børsnot100
får ta
ringene
er
og
e
myndig
er
.
vårt
selektiv
sitt
n
Bedrifte
til
år.
de
2011
fortrinn
slivet
selskap til aksjemarkedet er i
ledende
ringene
tar hensyn
ger
gelse og er nå engang is – at
mrådet brukes i dag
inei senere
heter, forsker
1984 til på listen over for i
næring
t
umsnæ
srettet,
.
kjerneo
ikke bare også holdnin
i oljeraff
er
gen.
å produmotvek kortsiktige endringmer
Og det
petrole
– heldigv
fremtid
Når myndig
logi. Det
protein
selskap
utviklin spunktet for effektivt
ene å jobbeprosent
måte som
jerning for det som
mtekno lle høyverdig ll peker
heter, men ransedyktig
sliv satser
heller være
fokus på
samme biologiske råvarer is
kjennsg
næring
Utgang se billig og et.
bærebeste selskap 2,3 og 3,8 enn
rser og
høyverd
n et konkur
å fremsti rne i Austevo
Norge
som dømme «hvitsnippforer
aksjeku langsiktig og
ing
mellom
okumen
rier, kan foredles til
de
jon
vå
nye
USA
kaller
av
sere biomas virke begrens
tidsregl
ikke
Gründe
og
lk
fordrer
lønnsni e arbeids
årlig avkastn re
dt og
kan
å true gjeldsd
opptatt
får vi både
spaltes
viktig Innovas
Gotscha (selv om han
høyere
ging
nlignba lere for
brattlen
i Norge
vekst. Dettegode og trygge
tap ved
ter. Slik
r»
ikke har
n fleksibl
på hvor
ut av råvat
samme
vårt er lange og vekstkraftig
produk
tig planleg
brytelse definert det), å rømme
tjene
Landet
e
tid å tilby å satse på
tene tilbake.
ter og mer
rådet ledere. andre er. Ved å kontrol
n langsik
en rekke
gs har fremme urådighar store
vintren
ved
imidler
produk Vi kan faktisk
len at
helt har tradisjon fra de
r HR-om
av
selskap avkastning og
Naphau om forfalsket
karrig, kort. Men vi store
iegen- arbeidsplasser nnlig ledelse.
våre.
når
innenfo rekruttering lig mer
lang
e
at
på i artikke
n
ter
er
en
rene
industr
og
noen
er
og
tidliger
siteres
sanstal
åder
snettopp
sesonge
eiderve
påstand ring. Dette
e at
n intern
sannsyn
r. Med
som jeg
fordi
havomr
g
heller ikke e
medarb
fra fengsel
et, skyldes
en
andre selskap disse funnen eior ved
og rike utmarksareale
hetserlæ han framsatte Han
dømt, og
Det er høystå være medar- aogrupp
tilsier
Haugan
jeg oppdagsom jeg og Naphau
, profess
medarb
først er som høyrisik elser.
ende
skaper
n var
et
skog- og
Kuvaas len BI
else fikk og et pant
påstand
s
denne slettet. l
motiver suksessfulle organis
te og lojale
bedre
forbryt
samme
n Bård
selskap
vurdere
ring
asjoner
i
den forbind
motiver bare leverer som vi
på nye uansett –
sutvietablere
shøysko
han ønsketmeg med søksmå – til
på
organis
i
beider
etserklæ
tanke
var
re
skulle
de
nok
Handel
er,
ikke
eiendom
slike
dette
en
og
urådigh
dere
g. Den
er tinglyst om”.
har truet – fornuftig
ha medheldigvis skal
orgae–
sjoner, ressurser å investe kan
ring og en.
uelle resultat
basert på fra Naphau jeg og
Etter å
kseiend
innsatt
Og
også bedre
på 25 million
individ
Derfor
løff
rev
men valgte et forlik.
landbru
feil.
prosess
finne finansie
har mer
alle andre uelt. Det skalre
erklæfør, men
eidere.
klingsb 2011 undersk
av
elsesi denne pantedokument Naphaugs helt objektivt
vet fra
rten
slutt å inngå for denne fortsatt som
s individ
utgaven
april
et ledd
ikke NWC
sine medarb
at forplikt
vurdere noen brukes strenge t.
Dette er denne transpo skar 29.
revet og
Verdier
slå fast årsak til gode
g selv og alvorlig er
g den siste Urådighetsbetalt 225.000 han altså er
Gjeldsb 7. april 2011. millivi ikke
ikke
eidet
Naphau
alen.
Mer
hevder
av Naphau
e enn påkreve
ikke for
11.
HR er en
Det var
eidsavt
fremfor
at samarb et at
ringen forfalsket. Hvemsum
skriver.
erøvels
er datert fondet til 4,2
av 07.06.20
samarb
gjorde
t basert
er
slik DN skriver: ”Men
frihetsb
av
derfor
ngen er
var
at den å betale en slik
advoka
g som men at jeg oppdag
taksert overført til samme
erklæri
eidet brøt grunn av
det at DNmillionlånet, trakk get
n Elden,
Naphau
at det ikke
seg,
villige til dokumenter?
Christia
oner ble instruks fra tnere,
g visste
å
Dette samarb
hvert på
n John
å skaffe seg helt fra oppdra
Naphau bygge ut på eien- var
n etter
viste seg
r fordi
for falske
fond ettersamarbeidspar
på
samme fondet også
Haugan
, så
to månede en
mulig å hans siden denog at
var i orden
og hans
n
dette. Dasannsynlig svindelmeg
etter knappeselskapet var
Haugan
oppslag
en
dag. Alt
domme restriksjoner
n Stig
til DNs
samme
ug
gt
ktet.
fra
være en Naphaug å gjøre t
t med avgang han mente
eg viser 22. juli (side 6)
underla
e
fått avslagtidligere.
pantedo
DN: ”Napha
Parallel
dette tidspun
en-lån
forsøkt ukk og ble despera
et felles han hadde
skriver
”bløff”.
Haugan
mandag
mulig
dette
«Spetal len
et
også
på
antikviVidere utviklet
rterte
n.
t kun
unna
syndeb
nen
transpo til kunst- og n (71).”
artikke
med tittelen
periode
til til å trekke seg
kommu seg at formåle
et
og Haugan
i denne
. I denne en
kapital
etter
Børrese foreviste
kument
rosjekt
til bonde»
lt som jeg det
eidet
ler Kalle
Det
et Det å reise mest mulig“bløffen”
byggep
fremsti
samarb
tetssam direkte usant.
oppdag
var
blir jeg Isolert sett tar
Men dette da Naphaug
saken som
Den omtalte
Dette
t
r.
t
enter i
te
svindle men artikkelen jeg
I fondet.
opphør n hadde overtat
ligger dokum ville bli utbetal
kroner.
kumed ro, på en del faktaimøtegå.
lånet
at Børrese 4,8 millioner
r
viser at
på
rt av pantedo
bomme må få lov til å lovet
pantet
rev til tredje-e å
ved transpo
føler jeg riktig at jeg ble til
gjeldsb
ment og hadde som oppgav
Det er å skaffe penger er i
for
part. Jeg
t
50.000
på 4,8 million
ble utlever
NWC. Pantet
gs eiendom
Naphau
slo er
og fiske
norsk
Tre, halm bli viktige for er i den
som kan
bli vinn
råvarer liv. Norge kan ver statsrånærings konomien, skri te, Lisbeth
nye bioø Signe Navarse Slagsvold
dene Liv nsen og Trygve
Berg-Ha
um.
Ved
INNLEGGliv
Nærings
LEDELSE
BÅRD
KUVAAS
INNLEGG
DN
gjestekommentar
om miljø
Kristian Foss, advokat i Gille
advokater DA
n
stoff i avisen i elektronisk form,
også gjennom samarbeidspartnere.
n Redaksjonen forbeholder seg
retten til å forkorte innsendte
manuskripter.
23
Lørdag ING
FORSKN
etning
noen mots
og
ikke er
r at det medarbeidere ere
ning vise
– snar
Ny forsk godt vare på sines interesser
onærene
det å ta
mellom sørge for aksj
samtidig .
tvert imot
Innlegg
For å komme retten i møte
tilbød bedriften seg å leie inn en
uavhengig tredjepart for å gjøre
opptaket under rettens instruksjonsmyndighet. Da ville retten
utvilsomt ha opptaksutstyr
«tilgjengelig» slik loven
uttrykker det. Igjen nektet retten
opptak. Lagmannsretten rettet
heller ikke feilen etter anke.
Konsekvensen av rettens
sterke motstand mot lydopptak
ble et sirkus. I stedet for å ta opp
forklaringer sammenhengende
gjorde vi som tingretten hadde
henvist oss til i sitt avslag; krevet
bruddstykker av forklaringene
nedtegnet av dommeren. Flere
ganger oppsto det høylytt diskusjon og munnhuggeri om hva
stoff som leveres til Dagens
Næringsliv, må produseres i
henhold til Vær varsom-plakaten.
n Dagens Næringsliv betinger
seg retten til å lagre og utgi alt
som nettopp var blitt sagt.
Man trenger ikke å være
vitnepsykolog for å forstå at
disse avbruddene var helt
ødeleggende for utspørringen.
sser
beidspla
T
Gode aravkastning
Flyten forsvant. Hvert ord
DEBAnsTer
BI
gir økt
ja
Vinners omi
ble veiet på gullvekt. Og
i ny økon
tiden gikk.
Både parter og advokater
B
blir desillusjonerte av å se
hvordan domstolen suverent
V
setter seg over lovens klare
påbud om opptak. Når vi
l av DN
Faktafei
møtes i lagmannsretten er det
J
bare å starte med blanke ark,
og fortelle en ny og enda bedre
historie, slik man har hatt for
vane å gjøre i Norge.
Hva kan så ligge bak sorengode arbeidsplasser
skriverens solkongeaktige
beslutning, utover trangsynt
gir økt avkastning
egenrådighet? Kan det være
Bård Kuvaas
frykten for selv å få egen
dommeradferd ettergått?
Forarbeidene til loven nevner Vinnersjanser i ny
nettopp den nyopprettede
økonomi
klage- og disiplinærordningen
Liv Signe Navarsete (Sp),
for dommere som en av mange
Lisbeth Berg-Hansen (Ap) og
begrunnelser for at lyd- eller
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
videoopptak skal gjøres.
Det er ikke tilfeldig at forarlovtom «forskning»
beidene til tvisteloven spesielt
John Christian Elden
påpeker at lydopptak av forklaringene skal skje. Med opptak
Faktafeil av Dn
kan de glemske hjelpes og
Stig Haugan
løgnerne avsløres. Det er ikke
tilfeldig at loven krever opptak
Mye å lære av britiske
for å bringe norsk rettspleie opp
skoler
på internasjonalt nivå. Men det
Janne Haaland Matlary
er tilfeldig om du får saken din
opp for en domstol som ønsker
Rasjonelt å tenke nytt
å etterleve loven.
Rasmus Hansson
Debattinnlegg honoreres ikke.
De­batt­an­svar­lig:
Anna Werenskjold,
tlf. 458 86 538
[email protected]