Transcript Praktisk konkursbehandling ved Sunnmøre tingrett v

Praktisk konkursbehandling ved Sunnmøre tingrett
v/Kjetil Gjøen, fagansvarlig dommer ved Sunnmøre tingrett
Generelt om domstolenes rolle i bobehandling
Sunnmøre tingrett bruker anbefalingene fra Konkursrådet aktivt, og praksisen skal i stor
grad være i tråd med disse.
Det stilles i dag høye krav til domstolene i forhold til resultat og effektivitet. Ved
bobehandling ivaretar domstolene både forvaltningsmessige oppgaver og driver
dømmende virksomhet.
I konkurssaker er det viktig at domstolene ivaretar
• Rettssikkerhet
• Kontradiksjon
• Kontroll
• Tvisteløsning
• Offentlighet
I den senere tid har kravet til habilitet hos dommerne blitt strengere. Dette må dommerne
være særlige bevisste ved bobehandling. De må forsøke å unngå å ta for mange avgjørelser
i konkursbehandlingen da dette kan gjøre dem inhabile i tvister som kommer opp senere.
Innberetningene er i utgangspunktet offentlige. Mens bobehandlingen foregår er det
bostyreren som har ansvar for offentliggjøringen av disse. Tre måneder etter at boet er
sluttet blir imidlertid spørsmål om offentlighet rettet mot tingretten.
Antall konkurser ved Sunnmøre tingrett gikk opp i 2009. Siden da har tallene sunket. Den
store variasjonen i antall konkurser innebærer at arbeidsmengden i tingretten varierer mye.
Ved Sunnmøre tingrett er det 6 dommere, 2 dommerfullmektiger og 11 rådgivere. Mange
oppgaver er delegert til ansvarlig saksbehandler.
Etter konkursloven § 99 har retten mulighet til å overprøve bostyreren dersom vedtak han
har fattet er
1)
i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons rett
2)
er ulovlig i andre henseender
3)
er åpenbart urimelig
Det skal imidlertid svært mye til før retten griper inn og overprøver bostyrerens vedtak.
Retningslinjer
Sunnmøre tingrett har utarbeidet skriftlige retningslinjer for bobehandling. Disse er en
forenkling av Oslo byfogdembetes retningslinjer.
Ellers følger tingretten anbefalingene som ligger på Konkursrådets nettside.
Forholdet mellom tingretten og bostyrerne
Sunnmøre tingrett har ikke noe fast utvalg av bostyrere. Det kan imidlertid være en fordel å
bruke færre bostyrere og sørge for at de som får oppdrag får så mange boer at de lærer seg
faget godt. Tingretten vil sannsynligvis snart gå over til å anvende et fast utvalg bostyrere.
Tingretten opererer ikke med fast timesats og er av den oppfatning at det avgjørende
normalt ikke er timesatsen men hvor mange timer som brukes på arbeidet. Høyere
timesats kan godtas dersom boebehandlingen krever spesiell kompetanse.
Domstolen kan unntaksvis skifte ut en bostyrer. Det kan skje hvis bostyreren
1)
er inhabil eller
2)
ikke retter seg etter pålegg fra retten
Oppnevnelse av bostyrer er en administrativ beslutning og kan ikke påklages eller påkjæres,
jf NOU 1972:20 s. 145. Retten velger den bostyreren den finner hensiktsmessig og trenger
ikke å begrunne avgjørelsen. Det stilles imidlertid krav om at rettens valg er saklig og at
retten ivaretar bostyrerens rett til kontradiksjon.
Det er viktig at bostyreren gir bobehandlingen prioritet, slik at arbeidet blir utført raskt og
er av god kvalitet. Sunnmøre tingrett synes de aller fleste gjør en god jobb. Det hender
imidlertid at bobehandlingen drar ut i tid. Hvis bostyreren har for mye å gjøre, setter retten
pris på om vedkommende opplyser om dette ved oppnevningen og heller venter med å ta
bostyreroppdrag til han har mer kapasitet.
Innberetninger
Første skiftesamling blir avholdt 5-6 uker etter at konkurs er åpnet. Tingretten ber da om
en innberetning eller redegjørelse og om at denne blir sendt til retten to dager før
skiftesamling. Blir det inngitt en redegjørelse kan denne senere gjøres om til en ordinær
innberetning. Tingretten ønsker deretter å motta en kort redegjørelse hver 3. måned i
tillegg til en årsinnberetning.
Innberetningene er i utgangspunktet offentlige. Det er derfor viktig at bostyreren ikke tar
med irrelevante opplysninger om skyldnerens personlige forhold i innberetningen.
Bostyreren har taushetsplikt etter konkursloven § 160. Etter denne bestemmelsen skal
bostyrerne «i den utstrekning det er forenelig med bobehandlingen bevare taushet om det
de under utførelsen av sine verv har fått kjennskap til om skyldnerens personlige forhold».
Konkursloven § 120 som pålegger bostyrerne å inkludere opplysninger om skyldneren i
innberetningen, går imidlertid foran konkursloven § 160.
Tingrettens instruksjons og kontrollmyndighet
Tingretten får ofte henvendelse fra personer som klager på bostyrerens oppførsel.
Tingretten kan i grovere tilfeller overprøve bostyrerens vedtak. Hvis disse er i strid med
tredjepersons rett, må tingretten gjøre dette på eget initiativ.
Konkursloven § 99 må forstås i sammenheng med bostyreres oppgave i konkursloven § 85
og tingrettens oppgaver etter konkursloven § 145. Tingretten har muligheten til å blande
seg inn i det meste, men bør ikke i første omgang stå for forvaltningsprosessen.
Konkursinstituttet i fremtiden
Bør domstolene fortsatt ha ansvaret for konkursbehandlingen?
Domstolene har god kompetanse på feltet og ivaretar rettsikkerheten godt. Det kan være
en fordel om dommerne spesialiserer seg og får tillagt egne fagfelt.
Konkursloven er uoversiktlig og inneholder altfor mange perifere bestemmelser som gjør at
den er vanskelig å forstå.
Det har tidligere vært diskutert om andre enn advokater burde være bostyrere. Advokatene
er imidlertid de som har best kompetanse på feltet, og det fungerer godt å bruke advokater
som bostyrere. I små ukompliserte boer uten midler kan det muligens være fornuftig å
åpne for at andre kan være bostyrere.
Det er ofte frustrasjon blant bostyrere over at straffbare forhold ikke blir fulgt opp. Her er
det viktig med god kommunikasjon slik at bostyrere ikke bruker mye tid på saker som
politiet uansett ikke kan følge opp.