Innledning - enkeltforfølgning vs fellesforfølgning

Download Report

Transcript Innledning - enkeltforfølgning vs fellesforfølgning

Pengekrav og konkurs
– Dag 2
JUS102 – Kontrakts- og selskapsrett
NMBU 18. mars 2014 – ved advokat Hanne Storstein
[email protected]
Rekapitulasjon - Fremstillingen
1. Oversikt - fellestemaer
2. Pengekrav
3. Enkeltforfølgning mm
4. Konkurs
5. Konkurskriminalitet
6. Avslutning
2
3. Enkeltforfølgning mm
3.1 Generelt om enkeltforfølgning og fellesforfølgning
3.2 Enkeltforfølgning
3.3 Utlegg
3
3.1 Generelt om enkeltforfølgning og
fellesforfølgning
Enkeltforfølgning
av pengekrav
Kreditor
(Fordringshaver)
Debitor
(Skyldner)
-Dividendekrav
-Motregning
Fellesforfølgning
Konkursbo
(bostyrer)
Evt restkrav
4
• Enkeltforfølgning
-
Def. når hver kreditor inndriver sitt krav separat
Hensiktsmessig når skyldneren er i stand til å dekke all gjeld
Resultat – utleggspant og utleggstrekk
Realisasjon (anvisning til innkreving)
Tvangsfullbyrdelsesloven 26. juni 1992 nr 86
(namsmyndighetene)
- Tvisteloven 17. juni 2005 nr 90 (tingretten)
5
• Fellesforfølgning
- Def. kreditorene opptrer i fellesskap og beslaglegger
skyldnerens samlede aktiva; generalbeslag
- Hensiktsmessig når skyldneren ikke kan dekke alle
kreditorenes krav
- Sikrer kreditorene lik dekning
• Motvirker forskjellsbehandling (forfordeling) av enkeltkreditorer
- Få klarhet i skyldnerens økonomiske situasjon
- Hensynet til skyldneren
- Typer
• Gjeldsordninger (Private gjeldsoppgjør, gjeldsordning for
privatpersoner og offentlige gjeldsforhandlinger)
• Konkurs (dekningsloven og konkursloven) og skifte av insolvent
dødsbo (skifteloven)
6
• Kort om ulike typer gjeldsforhandlinger
- Private gjeldsoppgjør - avtale
- Gjeldsordning for privatpersoner – gjeldsordningsloven 17. juli
1992 nr 99
- Offentlige gjeldsforhandlinger – konkursloven 8. juni 1984 nr 58
første del
• Hva kan en prosess resultere i?
-
Refinansiering
Betalingsutsettelse
Akkordoppgjør
Dividendeutbetaling
7
3.1 Enkeltforfølgning
• Den som har et pengekrav som ikke innfris pga
manglende betalingsevne eller –vilje hos skyldner, kan
innkassere kravet egenhendig eller ved hjelp av
inkassator eller bruke tvangsmidler til å få betaling
• Tvangsinndrivelse
8
• Skillet mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag
• Alminnelig tvangsgrunnlag
 typisk dom (inkl forliksrådet), vedtatt forelegg, voldgiftsdom.
• Særskilt tvangsgrunnlag
 eksigibelt gjeldsbrev (dvs med vedtagelse av inndrivelse uten
søksmål, jf tvfbl. § 7-2, avtale om salgspant, jf. tvfbl § 9-2,
pantobligasjon, jf tvfbl § 10-2, ubetalt faktura, jf tvfbl.§ 7-2 –
svært praktisk
9
3.2 Utlegg
• Namsmyndighetene (politiet)
• Krav om varsel til skyldner – tvangsfullbyrdelsesloven
§ 4-18 (kombinert utlegg/forliksklage: også varsel om
søksmål tvisteloven § 5-2)
• Minimum 14 dagers betalingsfrist
• Forsinkelsesrenter og kontraktsrenter
• Ikke foreldet
10
• Namsmann (politiet) er mottaker av tvangsbegjæringer
• Skyldner må varsles først, jf tvfbl.§ 4-18
• Skjema for tvangsbegjæring (utlegg), varsel og
generell info finnes på politiet.no
11
• Skyldneren vil bli varslet om utleggsforretningen
• Namsmannens forretning
• Registrering av heftelse i offentlig registre
• Klage
• Intet til utlegg – insolvens presumsjon konkursloven
§ 63, grunnlag for å begjære konkurs
12
4. Konkurs
4.1 Innledning
4.2 Betingelsene for å åpne konkurs
4.3 Konkursbehandlingen
4.4 Beslagsretten i forhold til debitor
4.5 Omstøtelse
13
4.1 Innledning
• Bakgrunn
- Historikk
- Hvor vanlig er konkurs? Litt statistikk
- Offentlige kreditorer
• Formål
- Skaffe til veie penger – alt omgjøres i penger - som fordeles på
kreditorene
- Sikre kreditorene lik dekning (motvirke forfordeling)
14
SSBs hjemmesider: http://www.ssb.no/konkurs
15
• Andre hensyn
- Stanse virksomhet som leder til tap - drift for kreditors regning
er samfunnsskadelig
- Allmennpreventive hensyn
- Mistanke om økonomisk kriminalitet
- Mistanke om unndragelse av midler
- Renovasjon
- Hensynet til skyldneren (ordnede former)
16
4.2 Betingelsene for å åpne konkurs
• Hvis skyldneren er insolvent skal det åpnes konkurs i
hans bo – konkursloven § 60
• Insolvensbegrepet – konkursloven § 61
 Illikviditet – konkursloven § 61, 1.punktum
• Dvs. ikke i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de
forfaller (betalingsudyktig)
• Unntak «forbigående betalingsudyktighet»
 Insuffisiens - konkursloven § 61, 2.punktum
• Dvs. mindre eiendeler enn gjeld (underbalanse)
• Reiser spørsmål om verdivurderinger
17
 Tidspunktet for insolvensvurderingen er når retten behandler
konkursåpningen
 Verdivurderingen
• Eiendeler:
- Verdsettes til det som kreditorene kan forvente å få ut av
eiendelen i skyldnerens situasjon hvis det hadde vært en
enkeltforfølgning.
- Tas ikke med: utleggsfrie formuesgoder, skjulte eiendeler, evt
omstøtelsessaker.
- Kan vurderes å tas med: eiendeler i utlandet.
• Gjeld:
- Forfalt gjeld skal tas med og uforfalt gjeld skal også tas med, jf
regnskapsprinsippene.
- Betingede fordringer (dvs noe må skje før gjelden aktualiseres):
vurdere om det er sannsynlig at betingelsen kommer til å inntre.
- Omstridt gjeld: er det sannsynlig at gjelden eksisterer eller ikke.
18
• Hvem kan slås konkurs?
 Fysiske personer
- Herunder enkeltpersonforetak
 Juridiske personer
- Selskaper med begrenset ansvar – AS, ASA m.fl
- Selskaper med ubegrenset ansvar – ANS, DA, KS, m.fl.
- Ideelle organisasjoner – foreninger, stiftelser
- Lag – samvirkelag, borettslag, boligbyggelag
- NUF?
 Ikke
- stille selskaper
- tingsrettslige sameier
- Offentlige organer
19
• Kreditor begjærer konkurs
- Offentlige kreditorer, private kreditorer (f.eks. bank, leverandør
mm), lønnstakere
- Kreditor med betryggende pant (sikkerhet) for sin fordring kan
ikke begjære konkurs
• Bevisbyrde og presumsjonsregler
- Det er den som begjærer konkurs som i utgangspunktet må
bevise at debitor er insolvent
- Rekvirentansvaret
20
- Presumsjoner for at debitor er insolvent (snudd bevisbyrde):
 Skyldnerens erkjennelse – konkursloven § 62
 «intet til utlegg» – konkursloven § 62
 Konkursvarsel – konkursloven § 63
a) Påkrav – forfalt og uomtvistede krav («klart»)
b) Etter 4 uker
c) Betalingsoppfordring med 2 ukers betalingsfrist forkynnes
d) Konkursbegjæring innen 2 uker etter betalingsfristens utløp
- Skjema på Konkursrådets hjemmesider
21
• Debitor gjør oppbud
- Hva er oppbudsplikt?
- Når inntrer oppbudsplikten?
 Straffeloven § 284
 Straffeloven § 282
- Hvem påligger oppbudsplikten/ skal underskrive
oppbudsbegjæringen?
 AS – styret, jf aksjeloven § 6-18
 ANS – selskapsmøtet, jf selskapsloven § 2-12
- Innholdet i oppbudsbegjæringen – konkursloven § 66
22
• Konkursåpning i andre tilfeller
 Mislykket gjeldsordning
 Grovt mislighold av gjeldsforhandling eller tvangsakkord
 Tvangsavvikling av selskaper behandles etter
konkurslovgivningen på samme måte som konkursbo
• Hvordan kan debitor avverge konkurs?
 Begjæring om offentlig gjeldsforhandling – konkursloven § 16
 Underhåndsakkord kan stenge
 Individuell avtale med kreditor
 Tilby betaling?
 Tilby sikkerhet?
 Bestride kravets eksistens
23
• Fristdagen i konkurs
 Dekningsloven § 1-2
 Den dagen da konkursbegjæringen kom inn til retten
24
4.3 Konkursbehandlingen
• Fra åpning av konkurs avsagt til konkursbehandlingen
avsluttet, jf konkursloven § 74
• Roller
 Debitor (skyldner) – konkursloven § 100 urådig, plikter i §§ 80
m.fl.
 Bostyrer – konkursloven §§ 77, 80 og 85
 Borevisor – konkursloven §§ 77 og 90
 Skiftesamlingen – konkursloven § 92 flg.
 Tingretten – konkursloven §§ 72, 77, 78, 99 m.fl.
 Politimyndighetene – konkursloven § 80
25
 Kreditorer – kreditorutvalg og bostyre - konkursloven § 83.
Dekningsloven kap 6. gjør forskjell på kreditorene og prioriteten
av kreditorenes krav
 Kontraktsparter – skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser
stansningsrett - dekningsloven § 7-2, jf kjl. §§ 10 og 61
motregning – dekningsloven kap 8
konkursboets inntrederett i kontrakter – dekningsloven kap 7
26
Boets utlodning
(beregning av
fordeling –
dividende) og
Boets avslutning
(vanligvis innstilling
uten dividende)
Konkurskarantene
Konkursbehandling
– konkursåpning
- Konkursbeslag
- Oppnevning av
Realisering av
Fordringsan
Begjæring bostyrer
aktiva,
meldelser
Redegjørelse
om konkurs
Sikring av aktiva/
undersøkelser,
(innberetning)
Skiftesamling
- fristdagen
umiddelbare tiltak
omstøtelser
Anmeldelse
og etterforskning
Steg/fase
Rolle/hvem
- Debitor selv
(oppbud)
- Kreditor
- Lønnstaker
Byfogd/
Kreditorer
tingretten Borevisor
Bostyrer i samarbeid med
debitor, panthavere,
Bostyrer
borevisor o.a.
(advokat)
Bostyrer Byfogd/
tingretten
Politiet/
Økokrim
27
• Hva skjer med skyldneren og restgjelden etter
konkurs?
- Selskap – avvikles.
• Selskap med begrenset ansvar – aksjeselskap: Det finnes da ingen
til å svare for restgjelden, heller ikke selskapets styre eller eiere –
med mindre det foreligger særskilt ansvarsgrunnlag i avtale (f.eks.
kausjon) eller erstatningsansvar (f.eks. styreansvar).
• Selskap med ubegrenset ansvar – ANS eller DA:
selskapsdeltakerne fortsatt ansvarlige for restgjelden.
- Privatperson, personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak
• Forblir ansvarlig for restgjelden
• Kan søke kreditorene om ettergivelse
• Leder ofte til søknad om tvungen gjeldsordning
28