Transcript 240609 - RettsNorge.com

BORGARTING LAGMANNSRETT
Avsagt:
24.06.2009i Borgarting lagmannsrett,
Saksnr.:
09-070245ASK-BORG104
Dommere:
Lagdommer
Mette D. Trovik
Lagdommer
Lagdommer
Sidsel B.Lindseth
Tone Aasgaard
Ankende part
Arne Trondrud
Ankemotpart
Roar Gravermoen
Advokat Trine
Buttingsrud Mathiesen
Saken gjelder sp~irsmålom inhabilitet ved kjennelse som avviser saken på grunn av
manglende innbetaling av rettsgebyr.
Ame Trondrud klaget i brev 14. januar 2009 på avholdt utleggsfonetning. Namsmannen i
Nore og Uvdal oversendte saken til Kongsberg tingreti ved brev 22. januar 2009.1 brev 2.
februar 2009 orienterte Kongsberg tingrett Trondrud om at han måtte betale gebyr
forskuddsvis innen fastsatt fist for al saken skulle kunne behandles. Det ble videre opplyst
at dersom ikke gebyret ble betalt innen fnsten, ville saken bli awisi, jf. tvisteloven 8 16-9,
jf. 16-7. Fristen for 4 betale gebyr var satt til 16. februar 2009.
I brev 12. februar 2009 skrev 'Trondrud:
Som forventet nekte^ Kongsberg tingrett å behandle habilitetsinnsigelsen herfra.
Kongsberg tingretts beslutning om å nekte behandling av min inhabilitetsinnsigeIse
ankes herved til lagmannsretten.
Som tidligere nevnt begjærer jeg alle saker stanset inntil habilitetsinnsigelsen mol
tingretten er ferdigbehandlet.
Kongsberg tingrett avsa 20. februar 2009 kjennelse med slik slutning:
Kl agen avvises.
Tingretten viste i premissene til at fristen for betaling av rettsgebyr var utlnpt uten at
betaling hadde funnet sted, samt at det ikke var s0kt om henstand med betaling og at
klagen da ble å avvise, jf. rettsgebyrloven 5 3. Kjennelsen ble avsagt av
dommerfullmektigen ved domstolen.
Tingretten uttalte om inhabilitet blant annet:
Siden klagen avvises uten realitetsbehandling finner retten ikke grum til å vurdere
spsrsmålet om habilitet nærmere.
Trondrud har rettidig anket kjennelsen. Roar Gravermoen har tatt til motmæle. Tingretten,
ved sorenskriveren, har avgitt uttalelse j saken.
Ankendepart, A m e Trondrird, bar i det vesentlige anfmt:
I Borgarting lagmannsretts kjennelse 29. mars 2007 ble sorenskriver Stein Husby kjent
inhabil. Idet Husby er sorenskriver i Kongsberg tingrett får dette til fdge at Kongsberg
tingrett er inhabil til å behandle saken. Kongsberg tingrett har som hlge av nevnte
kjennelse ikke anledning til å foreta rettshandljnger i saken, jf domstolloven 121 tredje
ledd. Kongsbergs tingretts kjennelse er en nullitet og begjæres opphevet. Det opplyses også
at årsaken til at rettsgebyr ikke er betalt, er at fakturaen for betaling er utstedt etter ordre
fra en tingrett som er inhabil til å handle i saken. Tingretten har for ~ v r i ghatt god tid til å
overfore saken fil habil tingrett. Rettsgebyret vil selvf'dgelig bli betali når ankende part
mottar en betalingsanvisning utstedt etter ordre fra en habil tingrett.
Det er nedlagt slik påstand:
Kongsberg tingretts kjennelse av 20. februar 2009 oppheves. Saken henvises til
annen habil tingrett for ny behandling.
Ankernotparten, Roar Graverrnoen, har i det vesentlige anfmt:
Selv om sorenskriver Husby ble kjent inhabil i en konkret sak, kan ikke Kongsberg tingrett
derved vEse inhabil til å behandle en ordinær klage over avholdt utleggsforretning. Under
enhver omstendighet medftarer dette ikke fiitak for å innbetale rettsgebyr for å få behandlet
klagen. Det vises for ovng til at det som anfsres også har vært anfart overfor Hnyesierett i
forhold til å fa opphevet dommen både ved Kongsberg tingrett og Borgarting lagmannsrett.
Disse ankene f ~ r i eikke frem.
Lagmannsretten bemerker:
Tingretten har ikke særskilt drsflet inhabilitetsspmsm~leti sin kjennelse. Det er imidlertid
vist til at retten ikke finner grum til å vurdere sp~rsmåletom habilitet nærmere da klagen
avvises uten realitetsbehandling. Lagmannsretten antar at tingretten med dette har lagt til
grunn at den uansett vil være habil hva Gelder behandlingen av spmsmålet om avvisning
på grum av manglende innbetaling av gebyr.
Etter domstolloven 4 108 er en dommer inhabil når "andre sseregne omstendigheter
foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans upartiskhet"' At det også er grunn til
å tro at vedkommende dommer faktisk vil opptre partisk, er ikke noe vilkår elter loven. Det
er den virkning de aktuelle omstendigheter Iiar på partenes og omverdenens tillit til
vedkommende dommer, som er avgjorende. Et motsetningsforhold mellom en dommer og
vedkommende part eller prosessfullmektig er ogsa en omstendighet som etter loven kan
medfare inhabilitet, selv om dette bare rent unntaksvis skal kunne skje, jf B&n:
Domstolloven, s. 311-312 og de avgimelser det er vist til der. En part eller
prosessfullmektig skal ikke kunne foranledige at en dommer fratrer ved å fremsette kritikk
mot dommeren og dennes handlinger - generelt eller konkret.
Lagmannsretten vurderte spmsmålet om inhabilitet for sorenskriveren i Kongsberg tingrett
i kjennelse 29. mars 2007. Lagmannsretten vurderte dette blant i forhold til uttalelser
sorenskriveren kom med i et brev 14. oktober 2004 til Tilsynsutvalget for dommere i
anledning av en klage Trondrud hadde retten mot ham. La~nannsrettenuttalte blant annet:
I 2004 ble jeg (Herman) tildelt kr
10.000,- i rettergangsbot for å ha reist
innsigelse mot Husbys habilitet. I og
med denne kjennelsen var Husby nå
dømt to ganger inhabil i samme
sakskompleks
Dette har vært Sorenskriver Stein Husbys syn i alle år, også før jeg ble tildelt
norgeshistoriens største rettergangsbot for å ha reist innsigelse mot en dommers
habilitet, en innsigelse som åpenbart var godt begrunnet. Rettergangsboten er altså
et justismord, signert Nils Erik Lie, eller GaleLie som han også blir omtalt
I dette brevet er det, etter en redegjoreke for kontakten mellom Trondrud og
tingetten i tiden fia 1994/95, blant annet uttalt:
Jeg finner grunn til i presisere at kontorets erfaring med Trondmd er at det
faktum han presenterer ikke er i samsvar med virkeligheten.
Noe senere i brevet uttales det:
Linjen med uriktige anfsrslerisjikannrsebeskyldninger ble senere fulgt godt opp
av advokatfullmektig Berge.
Dette er standard
svada fra den kanten.
Mine/Trondruds
anførsler har alltid
vært godt begrunnet.
Husbys svada har
derimot alltid stått
alene, uten
dokumentasjon
Disse uttalelsene kan vanskelig leses annerledes enn at sorenskriveren gir uttrykk for
at Trondmd generelt ikke er til å stole på. Lagmannsretten finner uttalelsene
uheldige, og anser det ikke tvilsomt at en part som har fatt en slik karakleristikk, med
gmnn vil kunne trekke i tvil beviswrderinger og konklusjoner i saker hvor hans egen
forklaring er en del av bevisbildet. At advokater må tåle negative uttalelser om sin
sakfarsel, herunder også skarp kritikk, er på det rene: jf. b1.a. Hayesteretts
kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt. 3005 side 172. Terskelen må imidlertid ligge
adskilljg lavere når det gjelder generelle uttalelser om parters troverdighet. Den part
som i generelle ord lag er beskrevet som utroverdig av en dommer på grunnlag av
vedkommende tingetts kontors erfaring med ham, slik som i den foreliggende sak,
må etter lagmannsrettens syn kunne motsette seg at den samme dommer behandler
saker hvor troverdigheten av den forklaring den samme part gir, vil kunne være et
tema. Lagmannsretten har etter delte kommet til at det foreligger særlige
omstendigheter som er egnet til å skape tvil om sorenskriver Husbys uhildethet, og at
han derfor bm vike sete i saken.
le
Lagmannsretten kan ikke se at det etter dette er opplysninger som tilsier at forholdet nå
skal vurderes annerledes. Sorenskriveren har uttalt seg i anledning angjeldende anke i brev
27. april 2009 til lagmannsretten. Brevet etterlater etter lagmannsrettens syn det inntrykk at
sorenskriveren fremdeles mener Trondrud generelt ikke er til å stole pa. Lagmannsretten
anser det klart at en part sorenskriveren har gitt uttrykk for generelt ikke er til å stole på,
med grunn vil kunne trekke i tvil bevisvurderinger og konklusjoner i avgjarelser som
senere treffes av denne dommeren. Parten n-iåi stor grad kunne motsette seg at dommeren
tar rettslige avgjmelser i saker der han er part. Inhabiliteten kan ikke avgrenses til
realitetsbehandling av saken. Sorenskriverens inhabilitet vil normalt også gjelde
avgjmelser av mer prosessuell karakter, og iallfall gjelder dette der avejorehen ender med
at saken avvises.
Lagmannsretten fimer således at sorenskriver Huseby var å anse som inhabil hva gjelder
awisningskjennel sen.
Er domstolens formann eller den tingrettsdommer som har tilsyn med dommerfullmektigen
ugild, er også dommerfullmektigen utelukket med mindre partene samtykker i at
dommerfullmektigen ikke viker sete, jf. tvisteloven 4 109. Det foreligger her ikke
samtykke.
Dommerfullinektigen som har avsagt kjennelsen, er således å anse som inhabil. Tingrettens
kjennelse blir etter dette å oppheve, jf. tvisteloven 4 29-21 andre ledd bokstav a),
jf. $ 29-23 tredje ledd.
Lagmannsretten f mer at den videre behandling av saken b0r foretas ved en annen
domstol, jf. tvisteloven $ 29-23 tredje ledd andre punktum. Saken blir å overf~retil
Halljngdal tingrett. Ved valget av domstol er det lagt vekt på geografisk nærhet.
Kjennelsen er enstemmig.
Hallingdal var like inhabil.
Saken endte til slutt opp i
Drammen
SLUTNING
I . Tingrettens kjennelse oppheves.
2. Den videre behandling av saken foretas ved Hallingdal tingrett.
-.
. .
.
Mette D. Trovik
.. .
.... . .
.
.
Sidsel B. Lindseth
Tone Aasgaard